30. desember 2011
For noen uker siden fikk jeg spørsmål fra Aftenposten om hvilket råd jeg ville gi til de yngre. Hva har jeg lært, og hvilket råd vil jeg gi videre til kommende generasjoner? Et stort spørsmål som det kan være verdt å tenkte litt på. I alle fall måtte jeg det.
Bakgrunnen for spørsmålet er at Aftenposten skulle lage en artikkel med råd fra livserfarne kvinner og menn innen politikk, næringsliv, forskning, kunst og kultur.
Umiddelbart syntes jeg kanskje at jeg som 41 åring er litt for ung og neppe livserfaren nok til å skulle gi råd til den oppvoksende generasjon, men siden Aftenposten tydeligvis mener jeg er tørr bak ørene, bestemte jeg meg for å bidra.
Et slikt råd basert på livserfaring, kan fort bli høytidelig, preget av store ord og få et innhold som yngre aldersgrupper ikke identifiserer seg med.
Likevel fant jeg ut at jeg ville formidle det som var utgangspunktet for Stormbergs samfunnsengasjement og misjonserklæring om at Vi vil gjøre verden til et litt bedre sted. Det er riktignok store ord, men det er i alle fall ord med en klar mening.
Rådet ble derfor: Ikke tro du kan forandre verden. Vit at du kan forandre den.
Et råd, eller kanskje livssyn, preget av optimisme, ansvar og muligheter.
Dette har vært et hovedbudskap i boken Stormberger, og nå er det også formidlet videre til Aftenpostens yngre lesere.
Se også bloggposten: Debutantnerver