20. desember 2010
Det begynner å bli noen år siden jeg trodde ordentlig på nissen. Det har til tider vært en utfordring når jeg har forsøkt å være nisse hjemme for mine egne barn. Jeg mistenker dem også for å ha skjønt at nissen ikke er helt den de trodde han var. Så er spørsmålet; hvem er egentlig nissen?
Er han figuren som bare deler ut svære pakker til rike barn som hevder de har vært snille? Eller finnes det en annen nisse som står for noen verdier det er mulig å tro på, både for voksne og barn.
Et par minutter i cyberspace, drevet fram av Googles kraftige motorer fikk meg til å endre min oppfatning av julenissen radikalt. For nå vet jeg hvem nissen egentlig er.
Nissen dukket nemlig opp der jeg minst ventet det - da jeg leste meg opp om medgift, godtgjørelsen brudens familie må betale til brudgommens familie i mange områder av verden. Midt mellom artiklene om hvordan denne skikken holder familier i konstant fattigdom, dukker den originale julenissen – St. Nikolas fra Lykia opp. Sentralt i legenden om helgenen som senere er blitt omskapt til vår tids Santa Claus er nemlig en historie om – akkurat: Medgift. Blant de aller første gavene nissen noen gang delte ut var et bidrag til tre ofre for skikken med medgift.
En familiefar i byen Patara hadde tapt alle sine penger og hadde ikke råd til å betale medgiften for sine tre døtre. I sin desperasjon ville han selge dem til bordell, men julenissen ville det annerledes. Natten før den eldste av døtrene var i gifteklar alder fikk han i hemmelighet sørget for at inne hos mannen med de tre døtrene stod det en sekk med gull nok til medgift. Morgenen da den nest eldste datteren ble gifteklar hadde det igjen på mystisk vis satt inn en sekk med nok penger til medgiften.
Foto: "Abandoned Santa Suit" av fotologic. Tilgj. under C.C. License 2,0.
Så kom natten før den yngste datteren skulle giftes bort, og denne gangen var faren virkelig innstilt på å finne ut hvem han skulle takke for de livsviktige gavene. Han satte seg på vakt og ventet. Men den originale julenissen ville slett ikke ha noen ære for det han gjorde. Santa Claus klatret opp på taket og slapp sekken med gullet ned i – ja, nettopp – pipa. Og ikke nok med det: Nede i peisen hang den yngste datterens sokker til tørk, og gaven falte rett ned i strømpa. Alle tre var reddet fra bordellet.
Samtidig hadde julestrømpen, julenissesekken med gaver og julenissepipa presentert seg for aller første gang. Og ikke minst julenissen hadde gjort den formidable heltedåd å redde tre jenter fra liv som sexslaver. Plutselig finner jeg julenissen midt i blant verdens lidende mennesker.
Når Stormberg, gjennom det aktive samarbeidet vi har med Strømmestiftelsen, i dag jobber for å hjelpe mennesker som lider på grunn av undertrykkende skikker som blant annet medgift, betaler vi dem ikke ut av det. Vi jobber heller for å fjerne den grunnleggende årsaken til den menneskelige lidelsen.
I Bangladesh, der selvmord er den vanligste dødsårsaken blant jenter i tenårene, gir utdannings- og bevisstgjøringsprogrammet Shonglap jenter muligheten til selv å tjene penger og bli en ressurs for familien. Dermed finnes det ikke lenger noen grunn til at svigerforeldrene skal forlange penger for å ”ta seg av dem” når de gifter seg med sønnen deres.
Nå tror jeg på julenissen og hans prosjekt. I jula skal vi med god samvittighet ta til oss det beste den har å by på – samvær med og omsorg for de man er glad i. Gaver til store og små, lange måltider med gode samtaler og formiddager i lek med barna. Men vi skal heller ikke glemme dem den ordentlige julenissen besøkte. Mennesker som virkelig trenger noe ekstra, om det er en ensom nabo, syk tante, eller ei fattig jente som skal giftes bort i Bangladesh.
Når man gleder de som trenger det aller mest, får man også mest glede igjen selv.
God jul!
Les også bloggposten: Hemmelig jul