6. november 2010
Både før jeg selv fikk barn, og ikke minst nå etter å ha fått barn selv, har jeg lest flere artikler som oppfordrer til mer fysisk aktivitet for barn. Fordelene er mange ved å være aktiv og ute i frisk luft.
Her er de jeg har oppdaget selv, uten noe særlig forskning: barn som er småspiste spiser mer, de sovner fort og sover godt hele natten, de blir generelt mer glade og fornøyde barn. I tillegg lærer de seg å bli kreative med det de finner ute i naturen. Etter en lang dag ute synes barna det er deilig å komme inn under pleddet hjemme og kose seg med kakao, mens de forteller stolt om alt de har opplevd når de var ute. Så kommer naturligvis alle de viktige punktene som forskerne viser til i sine artikler, som at regelmessig og variert fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling av muskelstyrke og motoriske ferdigheter hos barn og unge. Argumentene er mange!
Utfordringen er at barn ikke selv kan velge, vi velger for dem. Så det er vi voksne som må bli mer aktive, og finne på aktiviteter sammen med barna. Turene trenger ikke være lange, og det trenger ikke være store flekken med skog for at det skal være spennende. Barn er ikke kravstore!
Slår en opp ”hønemor” i Wikipedia ville jeg ikke blitt overrasket over å finne bilde av meg selv der. ”Pass deg, ikke gå der, å nei det var høyt”…. De første årene var det spesielt skummelt å være mamma. Men det siste året har jeg bevisst prøvd å unngå akkurat de der frasene, og bruker dem kun når de er helt nødvendige. Da har både minstemann og jeg det enda gøyere på tur. Og det er helt utrolig å se koordinasjonen hans når han løper som en virvelvind over skogbunnen eller klatrer i trær- den er nesten er bedre enn min egen? Så skal du på tur i helgen, så er mitt turtips: la barna klatre i trærne, og hva med å klatre i et tre eller to selv?
Vi slutter ikke å leke bare fordi vi blir eldre, men vi eldes fordi vi slutter å leke. God tur!
Hege Nilsen Ekberg, webansvarlig @hegnil