24. desember 2010
Tidligere denne uken var jeg på årets siste styremøte i Vest Agder Krisesenter. Dessverre er krisesenteret nesten fullt denne julen også. Da jeg ankom krisesenteret la jeg merke til alle barnevognene som stod i yttergangen. Inngangspartiet var nærmest overfylt av vogner.
Før julehøytiden starter bor det 39 mødre og barn på senteret. I løpet av 2010 har flere hundre barn og mødre måtte søke tilflukt og beskyttelse på Vest Agder Krisesenter. De har levd med vold i nær relasjoner, og har ikke et trygt hjem å bo i.
Vest Agder Krisesenter er bare ett av omkring 50 krisesentre i Norge. Det er betryggende at det er et godt utbygd krisesentertilbud i Norge. Samtidig er det tragisk at familievold og vold i nære relasjoner er så utbredt at flere tusen barn og mødre hvert år må søke beskyttelse på et krisesenter.
happy christmas everybody by allerleirau. Tilgjengelig under CC License 2.0.
På den ene siden er det kanskje overraskende at det er slik. På den andre siden er det kanskje ikke så rart at familievold er utbredt i Norge, når man tar i betraktning av at Høyesterett så sent som i 2005 i en kjennelse åpnet for at slag og "klapsing" av barn kunne være akseptabelt. Holdningene i vår høyeste domstol, forteller noe om holdningene i samfunnet.
Etter min mening er en slik kjennelse fra Høyesterett fullstendig uakseptabel. De fleste mener at fysisk avstraffelse av voksne mennesker ikke er akseptabelt. Det burde være en like stor selvfølge at fysisk avstraffelse og vold mot barn ikke kan aksepteres. Dersom et lite barn slår en voksen, påvirker det ikke den voksnes liv. Dersom en voksen slår et lite barn, kan det påvirke barnet resten av livet.
Høyesteretts kjennelse var såpass oppsiktsvekkende at Regjeringen og Stortinget fant det nødvendig å foreta en endring og presisering i Barneloven som slo fast at all fysisk avstraffelse av barn er forbudt i Norge.
Denne endringen i Barneloven trådte i kraft 9. april 2010. I 2010! Ja, vi har nok fortsatt en vei å gå i Norge når det gjelder holdninger i forhold til vold.
Det er julaften. En dag fylt av glede og forventninger for hundretusener av nordmenn. Samtidig er det mange barn og voksne som gruer seg til julen og til julaften. Mange som ikke føler seg trygge i sitt eget hjem. Noen av de kommer nok til å bli nye brukere av et krisesenter.
Jeg er dessverre redd for at det kommer til å være mange barnevogner å se også neste gang jeg besøker krisesenteret.
Se også bloggposten: God Jul og God Rus