4. april 2009
Faktum er at land som USA og Storbritannia, ikke har penger til å finansiere stimuleringspakkene landene har fattet vedtak om. De må låne mer. De må trykke penger. Hva skjer når de ikke lenger får lånt penger?
Det har gått ett døgn siden G20-landene ble enige om å bruke 1 billiard dollar for å stimulere verdensøkonomien.
Som jeg skrev i gårsdagens blogg, så tyder den gigantiske pakken på at G20-landene ser en reell mulighet for fullstendig kollaps i finansnæringen og i verdensøkonomien.
I går var det børsfest, i dag begynner stemningen å bli mer usikker på børsene. Det blir interessant å se hvordan markedene reagerer når de begynner å gå i dybden på hvordan G20-landene skal finansiere de enorme rednings- og stimuleringspakkene.
Faktum er at land som USA og Storbritannia, ikke har penger til å finansiere stimuleringspakkene. De må låne mer. De må trykke penger.
Grow money by Alan Cleaver. Tilgjengelig under C.C 2.0 lisens.
Mange eksperter hevder at USA er teknisk konkurs. Det trykkes dollar på spreng, og den tidligere økonomiske stormakten svekkes fra dag til dag. I dag ble det offentliggjort svært svake arbeidsmarkedstall fra USA. Bare i 1. kvartal har 2,1 millioner amerikanere mistet jobben, og det er nå en ledighet i USA på mer enn 8,5%.
USA vil få store problemer med å betale tilbake den enorme statsgjelden de har påtatt seg gjennom siste års stimuleringspakker. Nye pakker vil komme, og statsgjelden vil bare øke. Eneste måte for de amerikanske myndighetene å klare å betale tilbake statsgjelden på, er trolig å på noen års sikt å la den amerikanske dollaren falle betydelig i verdi.
En kollaps i den amerikanske dollaren vil blant annet Kina tape enorme summer på. De har i dag verdens største valutareserver, og størstedelen er i amerikanske dollar. Kineserne er samtidig USAs største kreditor. Det var ikke tilfeldig at Clinton prioriterte å reise til Kina og Asia kort tid etter utenriksministerinnsettelsen. USA er avhengig av kineserne for å få finansiert stimuleringspakkene. USA er avhengig av kinesernes goodwill. Den goodwillen vil de ikke lenger ha hvis dollaren kollapser. USA vil da miste sin største lånegiver.
En kollaps av den amerikanske dollaren ligger et stykke frem i tid. Før en kollaps inntreffer, er det stor risiko for at børsene vil falle til nye bunner.
Gjennom kjøp av amerikanske statsobligasjoner og betydelige utenlandske aksjeinvesteringer, vil det norske oljefondet tape betydelig summer ved et slikt scenario. De rekordstore tapene som i fjor var i den norske oljeformuen, er for småpenger å regne når verdens børser skal gå mot nye bunner, og den amerikanske økonomien kollapser. Det aller meste av oljeformuen kan i verste fall forsvinne.
Jeg er derfor enig med førsteamanuensis i økonomisk organisering på Handelshøyskolen BI, Peder Inge Furuseth, som mener at Oljefondet, slik vi kjenner det i dag, bør legges ned så raskt som mulig. Risikoen med å investere slik som Oljefondet har investert, kan ikke forsvares i den situasjonen verden er i. La oss sikre den delen av landets oljeformue som kan sikres, før det er for sent.
Se også bloggposten: Kort hukommelse på børsene?