12. november 2009
Det produseres for mye kaffe i verden. Derfor er den fryktelig billig. Derfor har noen funnet på at de frivillig skal betale mer for kaffen, for at den slik skal bli mer rettferdig. Blir den egentlig det?
Forestill deg at elleve søramerikanske servitører, utstyrt med hver sin kaffekopp, hver eneste dag skal servere ti europeiske kaffegjester. Ettersom tilbudet er større enn etterspørselen, er det en forrykende konkurranse mellom de elleve servitørene om å skaffe seg en av gjestene hver dag. Prisene drives nedover, men hver dag er det likevel en av elleve som taper.
Tre av kaffegjestene synes synd på servitørene. Hver for seg bestemmer de seg derfor for at de skal gjøre en fast avtale med hver sin servitør. De bestemmer seg for å betale sin servitør 10% mer enn de tidligere gjorde. De tre servitørene er selvsagt veldig glade for den nye ordningen.
Regneoppgave: Hvordan er situasjonen for de åtte gjenværende servitørene blitt påvirket av disse avtalene?
Det hører i høyeste grad med til denne lille historien at flere av servitørene egentlig godt kunne tenke seg å servere et rundstykke med ost i stedet for kaffe, men dessverre. Det går ikke. Noen har bestemt at bare nordamerikanske og europeiske servitører kan servere rundstykker med ost.
Hvis du fortsatt lurer på hvorfor fattige bønder i Afrika, Asia og Sør-Amerika overproduserer kaffe, te, narkotika, sukker, tobakk og bananer - så er det altså først og fremst fordi vi i den vestlige verden har et fiffig handelsregime som effektivt forhindrer fattige bønder i fattige land fra å satse på noe mer fornuftig. "Rettferdig kaffe" kan være vel og bra for de som nyter godt av det - men hele tenkningen rundt slike handelsløsninger tilslører hva som er det egentlige problemet: Tollbarrierer og ufri konkurranse.
Fredrik Mellem, leder Oslo Arbeidersamfunn og aktiv blogger.