1. oktober 2009
Hvordan er tilstanden hos arbeidere i et land som er verdensmestere i dødsstraff, holder en 72. plass på verdens korrupsjonsliste og stadig kjenner gufset av formann Maos brutale styre? Forventningene burde ikke være skyhøye når en drar på en besøksrunde hos et utvalg av fabrikker og leverandører.
Jeg er nå vel tilbake etter en rekke fabrikkbesøk på sørøstkysten av Kina og inntrykkene fra fabrikkene sitter enda frisk i minnet. Som jeg har nevnt tidligere så er det flere ting å sette fingeren på, men helhetsinntrykket av fabrikkene er positivt. Fabrikkene har ulik størrelse og karakter, men har også en del fellestrekk som viser at de ikke reflekterer de grelle bildet mange av oss har av arbeidsforholdene i Kina.
Stemningen er hektisk, men stort sett positiv. Ofte spilles det musikk over høytaleranlegget mens symaskinene går på full pedal og de ler litt av den høye hvite mann som er innom for å se. Det klippes, sys, trykkes og pakkes i et imponerende tempo. Temperaturen er i overkant høy for en nordboer noen breddegrader syd for sitt rette element. Vifter og airconditionen jobber på spreng for å gjøre det så komfortabelt som mulig for de som sitter og syr.
Jeg har generelt stor tro på førsteinntrykk. I møte med fabrikkene, de som driver og de som syr og sjauer har disse i hovedsak vært gode. Ved de få tilfellene hvor førsteinntrykket har vært under pari så har det da også endt med at vi har gått i dialog med ledelsen for forbedringer. I tillegg kommer det generelle påtrykket på etisk handel og gode arbeidsforhold. Flere og flere ser at dette vises på bunnlinjen. Uten skikkelig betaling og behandling beholder de ikke habil arbeidskraft. Kvaliteten på produkt og levering blir deretter og kunder forsvinner. God etikk er i ferd med å bli god butikk.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg
