14. juni 2010
For å unngå å bli anklaget for noen som helst form for hvit løgn så er det bare å si det som det er; alle menn har opplevd en eller annen gang, med jevne mellomrom, eller stadig vekk at en kvinne kan være til noe besvær. Selv om det så er noen som står en aldri så nær. Om det kanskje nykker litt i munnviken hos oss nordmenn ved denne erkjennelsen så får det en helt annen dimensjon andre steder i verden.
Mens en i norske hjem stort sett kan spore den samme gleden når en jente kommer til verden som når en gutt blir født så er ikke det nødvendigvis tilfelle i, eksempelvis, Bangladesh. Jenter er synonymt med mye utgifter. Jenter krever sitt når de vokser opp. De får ikke utdannelse eller yrkesopplæring. Noen jobb blir da også usannsynlig eller uaktuelt. Og ikke minst; hun betyr en kostbar medgift om familien noen gang skal slippe å forsørge henne resten av livet.
Foto: Strømmestiftelsen
En jente blir fort en byrde for spesielt fattige familier. Og hun vet det. Det er en grunn til at selvmord er den største dødsårsaken hos tenåringsjenter i Bangladesh. Om ikke familien har råd til noen medgift så er alternativet ofte enda grellere; solgt til bordell, ”forsvinning”, eller andre kreative tiltak. For å få bukt med dette må en fjerne selve roten til problemet. Utdanning og bevisstgjøring av jentene er de viktigste verktøyene i møte med disse skikkene.
Strømmestiftelsen har skjønt det og gitt jenter mulighet til å gjøre noe med det. Shonglap-prosjektet i Bangladesh har siden starten gitt over 40,000 fattige jenter bedre kort på hånden og fjernet mye av argumentasjonen bak hele medgiften. Ved å gi jentene grunnleggende lese- og skriveferdigheter, en yrkesfaglig opplæring og ikke minst en bevisstgjøring på hvem de er så blir de en ressurs og et mer selvstendig menneske som både kan ta vare på seg selv og bidra til familien. Medgiften er ”kjøpt opp”. En kvinne til besvær?!
Les også bloggposten: Superkrefter
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
