2. april 2010
Det var en gang tre turer som het Stor, Mellom og Liten. De var alle godt forlikt, og elsket å være ute i frisk luft. Stor var seig, sterk og ville alltid til toppen, uansett hvor utilgjengelig den var. Mellom var sprek, frisk i frasparket og glad i turene hvor de kunne både gå, klatre og padle litt. Liten var nysgjerrig, glad og alltid en smule undrende over store og små ting.
Liten syntes søsknene sine var verden flinkeste og tøffeste, og han skulle så gjerne være som dem. Men hver gang de var ute og gikk, så fant han noe spennende på veien, eller han måtte ta seg en ekstra liten hvil, eller han syntes bare veien han gikk, så koseligere ut enn den som Stor og Mellom hadde valgt. Kanskje fant han en fin trekløver, den plukket han med seg.
Stor og Mellom kikket på ham og spurte: "Æsj, hva skal du med den?"
"Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, jeg fører vel den" svarte Liten, og tenkte at den kunne han presse og legge inn i turboken sin.
En dag de skulle ut og gå, så han Stor som fort forsvant over de syv blåner og syv hav. Mellom langet ut over tuene det han var god for. Liten ruslet bak dem i sitt eget tempo, og plutselig kom han over den største blåbærtua han hadde sett, så der tok han seg en liten blåbærpause. Så satte han seg ned på en liten lysning og lagde den største kongledyreparken noen noen gang hadde sett av konglene han fant langs veien, og han brukte små pinner til bein.
Etter en stund fant han ut at han skulle spise nistepakken sin, men var litt bedrøvet da han ikke lenger kunne skimte sine søsken som nå var langt av gårde mot de høyeste toppene. Mens han pakket opp nistepakken, lagde han et lite bål hvor han la bananen med sjokolade i glørne og kokte vann som han varmet pølsene sine i.
Plutselig kom noen gående langs stien, en mann i det staseligste turtøyet Liten noen gang hadde sett. Mannen pratet med seg selv, virket det som. Da mannen kom nærmere, så Liten at han hadde et lite kamera i hånden. Liten kikket litt forundret på ham og spurte fremmedkaren hva han gjorde.
"Jeg blogger litt," sa den fremmede med et lurt smil. "Hvorfor sitter du her og er så bedrøvet, du som har det så koselig her ved bålet?" lurte den fremmede på. Liten sparket litt i grusen foran seg, og svarte med et sukk: "Jeg skulle ønske jeg kunne være som Stor og Mellom. De klatrer på alle toppene de ser, padler over store vann og sover ute i telt i ukevis. Mens jeg, jeg går bare noen små turer, til og med så små at jeg egentlig ikke trenger noen nistepakke. Jeg blir nok aldri noen ordentlig tur".
Den fremmede smilte lurt til Liten igjen og spurte; "Har du vært ute i frisk luft?". "Ja, jeg er jo ute nå," svarte Liten. "Har du gjort små oppdagelser du ikke har sett før?"
Da fortalte Liten ivrig om den store blåbærtua han hadde funnet, og den fine dyreparken han hadde laget.
"Har du kost deg?" Ja, det hadde han, nikket Liten bekreftende. "Men da", sa den fremmede, "da har du hatt en flott tur, kanskje den fineste av dem alle? Små turer er også store, vet du".
Og snipp snapp snute, så var dette tureventyret ute.
Men hva med å gå på ditt eget tureventyr i morgen?
Hege Nilsen Ekberg, Webansvarlig Stormberg @hegnil - sterkt inspirert av alle eventyrene jeg er så glad i. Tusen takk til Asbjørnsen og Moe.
Se også bloggposten: Derfor sier vi at små turer er også store