27. juni 2009
Tidligere denne uken la Norsk Klimasenter fram rapporten Klima i Norge. Det var langt ifra noen feel-good sengelektyre. Tilværelsen som klimaflyktning er ikke bare en realitet som rammer mennesker i fattige utviklingsland, men kan på sikt også ramme velstående nordboere.
En temperaturøkning på opptil 5 grader vil få såpass store konsekvenser, spesielt i vinterhalvåret at det spørs om vi i Stormberg må justere vinterkolleksjonen for å tilpasse oss. Må snølåsen i jakka byttes ut med en plastlås? En ny ”klimakolleksjon”? Lite og ingenting snø i lavlandet vil på sikt endre en del av handlingsmønsteret vårt. Og en videreføring av vår stolte skitradisjon får også en solid utfordring og tvinges til tilpasning.
Klimaet vil endre både Norge som land og nordmenn som folk Med et havnivå 70 centimeter høyere enn dagens så vil vår kjære strandlinje flyttes dramatisk, til tross for en sannsynlig landheving. Skjærgården blir seende annerledes ut og flora og fauna vil bli forandret.
Og våre problemer og utfordringer blir som små å regne i forhold til våre medmennesker i andre deler av verden. Mennesker som uhyre sårbare for den minste endring i klimatiske forhold. Dette er i realiteten bare enda en bekreftelse på at vi har ingen tid å miste. Klimatoppmøtet i København senere i år MÅ i motsetning til tidligere møter, bli så uendelig mye mer enn bare ord.
Den manglende respekten enkelte selskaper synes å ha for det fysiske miljøet vi alle er så avhengige av, er en dårlig signal til beslutningstakerne som skal delta på Klimatoppmøtet. Selv et stort selskap som StatoilHydro forsøker å presse gjennom slumdumping ved korallrev, selv om SFT to ganger har sagt nei. Det må en helt annen holdning til i forhold til natur og miljø dersom skadevirkningene av klimakrisen skal kunne begrenses. Vi som representerer næringslivet må også ta vår del av ansvaret.
Se også Steinars bloggpost: Om å hoppe etter StatoilHydro.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg
