10. februar 2012
Som Stormberger er ikke valg av klesmerke spesielt vanskelig når jeg skal på tur:-)
Alt skitøyet jeg har på meg på denne skituren, kan pantes. Ullundertøyet, fleece mellomlagsplaggene, luen, hanskene, ullsokkene, skibuksen og den vatterte jakken kan pantes når brukstiden er over, i stedet for å bli kastet.
Her kan du bli med meg på tur høre litt om hvorfor vi innførte panteordningen og hvordan den fungerer:
Steinar J. Olsen, Gründer og daglig leder, Stormberg
Se også bloggposten: Riktig å kle av undertøyet
Les mer om:
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
6. januar 2012
Da jeg oppdaget at enkelte Kunder kastet Stormbergprodukter etter noen måneders bruk, forstod jeg at noe måtte gjøres. Både ut fra kvalitetsvalg og fargevalg lager vi produkter som er ment å vare flere sesonger, så det å kaste produktene etter få måneders bruk er ingen god løsning. Spesielt ut fra klima- og miljømessige hensyn.
Det var ikke et alternativ å øke prisene våre for at Kundene på den måten skulle la være å kaste produktene når de fikk lyst på en annen farge eller modell av sin skijakke, fleecegenser eller turbukse. Det har alltid vært et mål for Stormberg å gi våre Kunder mye sports- og turtøy for pengene, og det skal det være også i fremtiden.
Løsningen ble å innføre en panteordning på alle Stormbergs produkter. I stedet for å kaste brukte og gamle Stormbergprodukter, kan produktene derfor pantes i våre butikker. På den måten får Stormbergproduktene et lengre liv.
Pantede produkter, reklamasjonsvarer og feilproduksjoner sender vi til Røde Kors og andre humanitære organisasjoner, som sørger for at produktene blir levert direkte til fattige barn og voksne i blant annet Øst Europeiske land.
Vi har siden panteordningen ble startet i 2007, gitt bort flere titusen plagg til fattige familier i forskjellige europeiske land. Vi har sett at brukt sports- og turtøy som har liten kommersiell verdi i Norge, har stor bruksverdi for andre.
Tusen takk til alle dere som har pantet brukte Stormbergplagg i stedet for å kaste de, og takk til dere som har levert reklamasjonsvarer til oss i stedet for å kaste feilvarer i søpla.
Jeg håper mange vil fortsette å gi Stormbergproduktene et lengre liv!
Se også bloggposten: Nå tar vi av undertøyet
Steinar J. Olsen, Gründer og daglig leder, Stormberg
Les mer om: pant, klimanøytral, reklamasjon
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
5. desember 2011
I motsetning til toppmøtet i København i 2009 er ikke akkurat alle verdens øyne rettet mot årets klimatoppmøte i Durban. Det er synd. Etter det som mange omtaler som «fiasko» i København, ser det ut til at mye av kruttet er svidd av og klimakrisen datt noen hakk på prioriteringslisten til verdens ledere. Møtet varer fram til 9. desember. Mottoet er «Working Together - Saving tomorrow today». Da haster det.
Tirsdag 6. desember er miljøministere fra 200 land til stede i Durban. Det er for så vidt ikke så verst, men kun få stats- og regjeringssjefer har meldt sin ankomst. Og deriblant er det totalt fravær av såkalte stormakter. Vår egen statsminister og flere afrikanske land figurerer på listen over deltakere. Stoltenberg har uttalt at målet for forhandlingene er at de ikke bryter sammen. Optimismen er med andre ord ikke gryende. De taper de aller fleste på.
Målet er faktisk en juridisk bindende avtale om utslippskutt. Etter fåfengte forsøk i København 2009 og i Cancún 2010 så har forventningene til en avtale aldri vært lavere. Samtidig har behovet for en avtale aldri vært større. Hvis det ikke denne gangen heller blir enighet om Kyoto-protokollen etter 2012 så vil det ikke være noen forpliktende avtale som regulerer utslippene av klimagasser.
Konsekvensene av å ikke få en avtale på plass er det mange teorier på. Det en kan være sikker på er at det vil føre til klimaendringer som det er usikkert om vi vil klare å takle i tide. Motivasjonen bør derfor være den beste for de som sitter med makt til ta nødvendige grep. Det å kurere symptomer og blåse i årsaken bør nå ha gått ut på dato. Durban i desember er ikke en dag for tidlig.
Stormberg har sammen med mange andre selskaper signert The 2°Challenge Communiqué for å sette trykk på verdens myndigheter i Durban. Ikke for å være politisk korrekt, men fordi det enkelt og greit er vårt ansvar som samfunnsaktør. En bærekraftig global avtale om klimagassutslipp er også med å gi mer forutsigbarhet og en mer bærekraftig retning på fremtidige forretninger. Nå må verdens myndigheter ta en to graders utfordring og ta det tunge løftet før det blir for tungt.
Les også bloggposten: Viktig signatur
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: klimakrisen, durban2011, signatur, kyotoavtale
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
27. november 2011
Det er trist å se ødeleggelsene ekstremvær som "Berit" kan forårsake. Samtidig er det fasinerende å oppleve naturens utrolige krefter.
I dag tok jeg meg en tur i marka mens "Berit" suste rundt ørene mine.
"Berit" er en på påminner om økningen i ekstremvær som klimakrisen kan føre med seg. Den globale oppvarmingen er allerede i gang, og skadevirkningene kan bli større enn de fleste synes å tro.
Se også bloggposten: Ekstremvær ikke lenger så ekstremt
Les mer om: ekstremvær, klimakrisen, berit
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
17. oktober 2011
Vi får ofte spørsmål om hva det innebærer at Stormberg er en klimanøytralisert virksomhet.
Kort fortalt betyr det at våre produkter ikke bidrar til den globale oppvarmingen.
Her kan du høre mer om bakgrunnen for klimanøytraliseringen og eksempler på hvilke endringer det har ført til i måte vi driver på:
Se også bloggposten: Nå tar vi av undertøyet
Les mer om: klimanøytralisering, undertøy, klimakrisen
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
21. september 2011
Jeg liker god dugnadsånd. Det å være sammen om å gjøre noe samfunnsnyttig mens en får litt kondens i panna og kanskje en kopp med saft, gir ofte en god følelse. For kort tid siden fikk jeg igjen mulighet til å være med å utvise god dugnadsånd. Men denne gangen var følelsene jeg satt igjen med noe blandede. Var dette rette enden å begynne i?
Åstedet var minstemanns barnehage og oppdraget var ny sand i sandkassen. En tilsynelatende kurant og lett overkommelig oppgave, men etter hvert som kondensen gikk over til strie strømmer nedover ryggen, så gikk det opp for meg at noe var galt et sted. Når ble det såpass nødvendig, vanskelig og byråkratisk å vedlikeholde en tilsynelatende helt ordinær sandkasse?
Sanden vi foreldre måtte fjerne fra den store sandkassa, var tilsynelatende lik den nye sanden vi måtte fylle på med. Ikke nok med det. Samme fornyelse av sanden må helst foretas hvert år.
Etter en kort undersøkelse pekte mange piler mot EU. EUs regler for hvilken type sand som må og skal være i enhver offentlig sandkasse i Norge. Krise.
Foto: "Sandbox" av katmeresin. Tilgjengelig under C.C. Licence 2,0.
Å legge forholdene trygt og godt til rette for våre små er viktig. At EU er opptatt av detaljer knyttet til dette er for så vidt imponerende. Når gangsyn og perspektivet forsvinner på veien er det myndighetene steller i stand ikke like imponerende. Mens sandkornene i sandkassen skal være av en viss størrelse og kvalitet, er det for eksempel ikke stilt krav om barnehagens Co2 utslipp eller det klimaet de samme barna skal oppholde seg i. Et klima som i mye større grad vil forme barnas helse og framtidsutsikter.
Hadde det eksempelvis vært et EU-krav at enhver barnehage skulle være klimanøytral eller på andre måter være med og møte klimakrisen, så hadde kanskje ikke sanden i sandkassen vært like tung å lempe. Så er ikke tilfelle, og det bekymrer meg. Dette er et nytt eksempel på myndighetens manglende vilje (og evne?) til å ta tak i de ubehagelig sannhetene. Vi trenger ikke politikere som bare klarer å ta de lette avgjørelsene. Vi trenger politikere som våger å ta de vanskelige avgjørelsene.
Det er på tide å flytte krisen opp fra sandkassen og opp på et nivå som virkelig kan gi et positivt utslag på barnas fremtid.
Les også bloggposten: "Handlekraft"
Les mer om: klimakrisen, handlekraft, eu, barn
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
13. september 2011
Selv på høyfjellet er det enkelte som synes det er greit å la søpla ligge igjen etter seg.
Her finner du linken med tips og råd om bålbrenning i naturen.
Se også bloggposten: Borte bra, men hjemme best.
Les mer om:
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
3. august 2011
Hyggelig å se litt liv etter noen timer alene på vandretur i fjellet!
Se også bloggposten: En bærekraftig bransje
Les mer om:
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
13. juli 2011
Jeg gjorde meg noen betraktninger i YouTuben nedenfor i forbindelse med en tur jeg hadde forrige måned. Har du samme erfaring som meg, og hva tror du i så fall er årsaken?
Se også bloggposten: Derfor sier vi at små turer er også store.
Les mer om:
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
17. juni 2011
Stormberg hadde som mål å kutte klimautslippet i egen virksomhet med minst 10 % i 2010. Det betydde at vi måtte gå igjennom og ta tak i hva og hvordan vi gjorde ting og tang her på huset. Sjefen sjøl tok et ekstra godt tak i eget nakkeskinn og skulle kutte 25 % av egen reisevirksomhet. Salgsteamet gikk noen runder med egen organisering og reisevirksomhet. Og ikke minst skulle datamaterialet forbedres fra foregående år. Det gav resultater!
Sammenlignbare tall fra klimaregnskapet på driften viser en reduksjon på 30,6 % i 2010. Det er vi rimelig godt fornøyd med. Spesielt de gode kuttene på transportpostene er godt å se. Med en reduksjon 30,3 % på flyreiser kan en se at det ikke bare er sjefen som har tatt tak i holdninger og handlinger. Salgsteamet har sett på nye måter å gjøre ting på, og det har gitt også gitt solide resultater.
“thumbs up” av joeltelling. Tilg. under C.C. Licence 2,0.
Det som er så flotte tilleggsverdier ved å satse på klima er at det bidrar til resultater også på andre områder. Kutt i reisevirksomheter gir selvsagt reduserte reisekostnader og også mindre tid borte fra familie og venner. Nytenkning og alternative måter å gjøre ting på kan gi en langsiktig effekt og forbedret hverdag.
Nå er utfordringen å fortsette den gode trenden og kutte ytterligere i utslippene vi er skyld i. Et utslipp på 215,5 tonn CO2 gir oss fortsatt mer enn nok å jobbe med. Noe kan vi lettere gjøre noe med enn andre ting. Holdnings- og handlingsendringer er ikke minst en stor og langsiktig jobb. Kom gjerne med innspill og forslag til hva vi kan gjøre for å skåne klimaet enda mer. Små og store tiltak!
Se klimaregnskapet her.
Les også bloggposten: Stormberg tar 10%
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: klimaregnskap, reisevirksomhet, innspill
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
13. juni 2011
For noen få hundre år siden bidro danskenes nedhogst av skog og slåing av klitgress til at sandstormene la bolighus, gårdsbruk og små landsbyer øde. Samme problemstilling som vi i dag opplever i land som sliter med ørkenspredning.
Som mottiltak for sandflukten iverksatte danske myndigheter en storstilt anskaffelse av landområder langs kysten til skogsbeplantning.
Her kan du bli med meg på tur i et av disse skogsområdene, Blokhus Klitplantasje. En stor skog som ble plantet for drøye 100 år siden. Den tids lokale naturkatastrofe gir i dag mulighet for vandring i et fantastisk skogsområde.
Se også bloggposten: Det handler om å kunne se
Les mer om: danmark, klitplantage, jylland, blokhus, sand, skog
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
8. juni 2011
Det er blitt sagt at vi ikke bare har ansvar for det vi gjør, men også for det vi ikke gjør. Miljøansvaret enhver virksomhet har i forhold til å redusere utslippene til miljøet slår således inn i begge leirer. Vi kommer oss ikke unna.
Flere prøver å ta stadig mer ansvar. Andre tror i hvert fall de tar ansvar. Men når tar vi nok ansvar, gjør nok og lar være å gjøre det vi kanskje helst gjør?
En landsdekkende undersøkelse nylig utført av Norstat for Stormberg viste noen interessante resultateter om hvordan vi tenker rundt miljøansvar. 38 % av respondentene svarer at de tror virksomheten de jobber i tar nok ansvar for å redusere utslippene til miljøet. 28 % svarer nei. Og hele 34 % vet ikke om virksomheten har tatt nok ansvar.
Det sier noe om hvor langt fremme i bevisstheten miljøansvaret har hos mange medarbeidere. Et kommunikasjonsproblem?
“Ansvar 15 kr” av emme-dk. Tilgj. Under C.C. Licence 2,0.
Videre viser undersøkelsen at det er Oslo-folk som er mest enige i at virksomheten tar nok ansvar. Det er også en overvekt av rike mennesker som mener at virksomheten de jobber i tar nok ansvar. Er det grunn til å tro at geografi og størrelse på lommeboka er avgjørende for miljøansvaret?
Fersk statistikk fra den grunnleggende miljøsertifiseringen Miljøfyrtårn viser at Oslo har flest sertifiseringer, men ligger langt bak i forhold til folketall. Byer som Drammen, Tromsø og Kristiansand troner langt høyere på resultatlisten.
Vi har nok alle plenty av forbedringsområder å ta tak i. Det gjelder i alle fall for Stormberg. Samfunnsansvar, herunder miljøansvar, handler også om å ta ansvar for det som ligger utenfor vedtatte lover og regler. Makt er plikt – frihet er ansvar.
Velstående og mer enn velstående nordmenn tar nok dessverre ikke nok ansvar for miljøet og forbedringsområdene som ligger der. Manglende kunnskap og kommunikasjon, eller manglende vilje og engasjement?
Les også bloggposten: "Næringslivet tar ansvar - staten går fri"
Les mer om: miljø, ansvar, undersøkelse, statistikk
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
30. mai 2011
Klimaregnskap og rapport for 2010 er ankommet innboksen. Det er som vanlig mer enn spennende å se hva status ble for fjoråret og hvordan utviklingen har vært.
I forkant har vi hatt en god gjennomgang og kvalitetssikret tall og metoder for å få et enda mer korrekt bilde av situasjonen og klimabelastningen til Stormberg. Nå er det klart hva utfallet ble. På den ene siden er vi godt fornøyd, mens vi på den andre siden aldri har belastet mer.
Det er både motiverende og bra å se at vi greier å foreta reduksjoner i klimaregnskapet knyttet til egen virksomhet i Norge. En drøyt 30 prosent reduksjon er bra og viser at fokuset og tiltakene har virket slik vi ønsket.
Siden 2009 har vi også greid å redusere egne utslipp med 29 prosent per ansatt, og med 15 prosent i forhold til omsetning. Det er vi fornøyd med og det viser at det nytter å satse på klimaet.
“There are two sides of every story” av lez-erratic.pulse. Tilgj. Under C.C. Licence 2,0.
Samtidig som vi har oppnådd reduksjoner så blir Stormberg stadig større når det gjelder både ansatte, omsetning og mengden klær produsert. Det gjør de forholdsmessige reduksjonene riktig bra. Men med størrelse følger ansvar. Et totalt utslipp på 4200 tonn CO2 er en solid økning og en tung byrd å bære på mange måter. Selv om dette i sin helhet blir kompensert via FN-godkjente klimakvoter og dermed blir klimanøytralisert, så har vi et ansvar for å redusere ytterligere.
Vi ønsker å selge stadig mer funksjonelt og godt turtøy til familievennlige priser. Produksjonen av de ferdige produktene utgjør alene 71,6 prosent av utslippene våre per i dag. Med andre ord er det indirekte utslipp som våre leverandører i Kina står direkte for. Hvis de går over fra fossilt produsert elektrisitet til fornybar elektrisitet samt andre enøktiltak, kan ca. 90 prosent av utslippene i produksjonen reduseres. Derfor velger vi å kjøpe klimakvotene i vindkraftverk i Kina. Mer av det ene krever mer av det andre – klimamedaljens to sider.
Les også bloggposten: "En bærekraftig bransje"
Les mer om: klimaregnskap, dilemma, klimakvoter
Si din mening (3)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
22. mai 2011
Regnværet gjorde sitt til at de mange sommerfuglartene gikk i dekning, men det ble likevel en flott søndagstur med Naturvernforbundet og Zoologisk forening gjennom tett edelløvskog og et historisk kulturlandskap!
Se også bloggposten: Derfor sier vi at små turer er også store
Les mer om: naturvernforbundet, kulturlandskap, timenes, sommerfugl, zoologisk, naturreservat
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
6. april 2011
For litt over ett år siden fortalte jeg gjennom denne bloggposten at Stormberg fremover kom til å produsere undertøy uten forpakninger eller esker. Vi skulle kle av undertøyet.
Bakgrunnen for avgjørelsen var klimanøytraliseringen av Stormberg og arbeidet for å redusere avfallet og vårt klimafotavtrykk.
Jeg blir selv overrasket over hvor mye emballasje, eller skal jeg si søppel, det er på enkelte type produkter. Undertøy er allerede nevnt. Et annet eksempel er leketøy. Når jeg kjøper leketøy med barna mine, må vi ofte bruke mange minutter på å få pakket leketøyet ut av esken, og når leketøyet er pakket ut, sitter vi igjen med en mengde søppel som både i vekt og volum er mye større enn selve leketøysproduktet.
Enkelte av våre forhandlere i sportsbransjen var skeptiske til valget. Ville Stormbergs ullundertøy, superundertøy, fleeceundertøy, boxershorts osv selge like godt uten de salgsfremmende eskene?
Selv om vi argumenterte med at vi mente undertøyet ville selge minst like godt når de ble eksponert i butikk på kleshengere, fremfor å være pakket inn i esker og andre type forpakninger, vendte enkelte av sportsbutikkene tommelen ned. Enkelte forhandlere valgte bort Stormbergs undertøysprodukter, og tok i stedet for inn andre merkevarer.
De aller fleste forhandlerne ble imidlertid med oss videre, og det tror jeg ikke de har angret på. Salgsresultatet fra første år med Stormbergs undertøysprodukter produsert uten ekser og forpakning, viser nemlig at vi mer enn doblet vårt undertøyssalg!
Salgstallene er nok godt hjulpet av en god og kald snøvinter både i 2010 og i 2011, men mottakelsen fra forbrukere over hele landet er helt klar: De har vist at de ikke trenger produktene pakket inn i masse mer eller mindre salgsfremmende emballasje for å kjøpe undertøyet.
Det var riktig å kle av undertøyet.
Se også bloggposten: Transportmyte?
Les mer om:
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post