Det er å håpe at dette utvalget åpner for en reell diskusjon om hvorfor det er sånn at arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne i all hovedsak skal finne sted innenfor skjermede bedrifter. Hvorfor ikke slippe til andre typer virksomheter og på den måten skape et mangfold av leverandører? Ett av hovedmålene med NAV-reformen var å sikre brukermedvirkningen og da virker det underlig at vi skal ha et system hvor personer med nedsatt arbeidsevne ikke selv kan være med å bestemme hvilken bistand de trenger for å nå målet om å komme i arbeid.

Høsten 2007 foreslo regjeringen å åpne for å konkurranseutsette en del tiltak som før kun ble kjøpt fra godkjente tiltaksarrangører, dvs. arbeidsmarkedsbedrifter og vekstbedrifter. Dessverre trakk de tilbake dette forslaget høsten 2008. Vi kan bare spekulere i grunnen, men det virker ikke urimelig å anta at den massive protesten fra tunge organisasjoner som LO og NHO (sic) mot konkurranseutsetting spilte en viktig rolle. Fra politikerne, brukerne og de få private bedriftene som jobber i dette markedet, hørte vi intet. Et raskt søk på Google viser at det nesten ikke var en eneste politiker som argumenterte for å slippe til en sterkere konkurranse på dette området. Det er jo merkelig at regjeringen lufter et forslag som ingen er villig til å forsvare. Hva skyldes denne tausheten? Man ville jo tro at i hvert fall politikere fra Høyre og Fremskrittspartiet ville støttet forslaget fra regjeringen på ideologisk grunnlag. Men det var helt stille. Med tanke på ressursbruken, målt i kroner og ører, som staten bruker på dette politikkområdet, så er den manglende debatten påfallende. En mulig forklaring kan være at dette er et politisk område med liten offentlig interesse og engasjement, og at det av taktiske grunner derfor ikke er tjenelig for et politisk parti å fronte en sak hvor de vil møte så mye motstand fra NHO og LO m.fl. Ingen protesterer om vi bevarer systemet slik det er nå, og det politiske spillet står dermed i veien for å diskutere alternative måter å organisere dette viktige området på.

Personer på attføring er en meget uensartet gruppe og har dermed et veldig ulikt behov for bistand. Det kan være rusproblemer, økonomiske problemer, fysiske- og psykiske helseproblemer, manglende kvalifikasjoner, sosiale problemer eller en kombinasjon av disse problemene, som gjør at folk står utenfor arbeidslivet. Det er en besynderlig tankegang at kompetansen til å jobbe med denne type problemstillinger kun finnes i skjermede virksomheter. Slipp til de private, skap et mangfold av leverandører med ulik kompetanse og erfaring, gi mulighet for å skreddersy et tilbud tilpasset brukerens behov og la brukerne få en reell valgmulighet. Det hører en annen tid til at valget av leverandør er tatt før brukeren i det hele tatt har satt sine bein på NAV-kontoret, og skal man virkelig forsøke å nå målet om å sikre brukermedvirkning og tilpasse bistanden til brukernes behov, må man i det minste åpne opp for en debatt om hvordan man organiserer attføringsarbeidet i Norge. Det er å håpe at det nye attføringsutvalget tar denne utfordringen på alvor.

Espen Berglund
17. mars 2010
kl 12:04
Permalink

Takk for en meget interessant kommentar.

Noe av det jeg tok opp i dette første Utvalgsmøtet, var at jeg ønsket å involvere brukerne/ha dialog med brukerne. Det er tross alt brukerne dette dreier seg om, og det er viktig for Utvalget å få en dialog med brukerne og representanter for brukerne. Både for å høre om hvordan de opplever dagens ordninger, hvor trykker skoen og hvilke endringer mener de bør iverksettes.

Det er ingen tvil om at de som er i skjermede virksomheter, arbeidsmarkedsvirksomheter osv, er mennesker med veldig forskjellig behov, bakgrunn og kompetanse. En individuell vurdering må derfor alltid ligge til grunn for det tilbudet som skal gis. Det er ikke sikkert dagens ordninger gir en god nok mulighet til individuell tilrettelegging.

Det kan godt være at mesteparten av de såkalte skjermede virksomheters arbeid og tilbud, i fremtiden vil foregå på andre arbeidsplasser enn de som driftes av de skjermede virksomheter.

Et overordnet mål for mange av brukerne i de skjermede virksomheter, er varig arbeid i det ordinære arbeidslivet. Derfor er et tettere samarbeid med det ordinære arbeidslivet svært viktig.
De skjermede virksomheter kan ha en viktig rolle i oppfølging av brukerne på arbeidsplasser i det ordinære arbeidslivet.

En slik tankegang vil gi langt større muligheter for brukerne til å få fast og varig arbeid i det ordinære arbeidslivet, enn det situasjonen vil være dersom arbeidsplassene de skjermede virksomheter kan tilby, hovedsaklig er "lukkede" arbeidsplasser innenfor de skjermede virksomheter.

Steinar
27. mars 2010
kl 15:24
Permalink

Konkurranseutsetting av arbeidsmarkedsbedriftene:

Berglund skriver: "det virker ikke urimelig å anta at den massive protesten fra tunge organisasjoner som LO og NHO (sic) mot konkurranseutsetting spilte en viktig rolle"

Da saken var på høring i 2008, støttet NHO forlaget om konkurranseutsetting, og skrev bl.a: "NHOs høringssvar gis på vegne av NHO-fellesskapet. NHO er kjent med at NHO Service har et annet syn. Dette fremkommer i Bransjeforeningen Attføringsbedriftenes høringsutalelse i saken."

Vennlig hilsen
Baard Meidell Johannesen,
Spesialrådgiver NHO.

Baard Meidell Johannesen
6. april 2010
kl 12:58
Permalink

Det jeg har sett ofte er problemet er "out of sight, out of mind". En vet ikke at det er et stort problem om en ikke ser det.
Bare å informere arbeidsledige, langtids-syke osv om at det går an å tilrettelegge ting slik at de kan arbeide, er et stort steg i riktig retning. En del bedrifter må også informeres om mulighetene i å tilrettelegge arbeidsplassen slik at de kan velge fra en større hylle når de ansetter folk (Stormberg er ledende på dette punktet da).

Tele-Presence (tele-tilstedeværelse) er også noe som gjør det lettere å jobbe for en stor andel av de som ellers har problemer med å jobbe (en tv-skjerm, en mikrofon og kamera på begge sider, så kan du gjøre nesten hva som helst fra villaen i spania for et firma i Canada. hjemmelaget kaffe og mat som ikke er (fastfood eller) klemt flat er også noen goder med tele-presence. for ikke å snakke om at du kan sitte på hverandaen din i godværet eller være med familien i matpausen (og de kontorsliterne som røyker trenger ikke sitte å forbanne seg i de siste minuttene før de kan ta en ny 5-minutters med friskluft ^^, )).

så en sitrep: informèr alle parter at det ikke er lover mot å legge til rette for noen (og at det faktisk ofte er veldig enkle ting som skal til) og at det bare er firkantete personer som mener at noe ikke går an (slik som noen jeg har møtt på McDonalds som mener en firedobbel cheese-burger "ikke går an" eller noen andre som prøvde å påstå at de ikke hadde det). Og prøv å se om det er noen gode tele-presence tilbud i Norge i dag som dere da kan informere om. Kanskje få noen skattebonuser til folk og fe som benytter seg av tele-presence ettersom det faktisk er bra for miljøet.

Ronny Warelius
25. august 2010
kl 18:12
Permalink