2. oktober 2010
På 90-tallet hadde jeg 10 interessante, lærerike og spennende år i lokalpolitikken. Da jeg for første gang ble far, bestemte jeg meg for å trekke meg fra poltikken ved påfølgende valg. Kombinasjonen av å være grûnder, lokalpolitiker og småbarnsfar lot seg ikke kombinere. Døgnet hadde ikke nok timer.
Det var ingen vanskelig avgjørelse å trekke meg fra politikken. Det å skulle være en distansert far som er lite hjemme har aldri vært aktuelt. Familien vil alltid være det viktigste.
Det å skulle gi opp drømmen om å skape et Stormberg, var heller aldri aktuelt. Jeg hadde dessuten ikke råd til ikke å jobbe hardt for å utvikle min egen virksomhet. Som følge av at jeg hadde mislyktes med virksomheten jeg drev før Stormberg, hadde jeg masse gjeld jeg skulle betale tilbake.
I sommer fikk jeg en henvendelse fra nominasjonskomiteen til Kristiansand Høyre med forespørsel om jeg kunne tenke meg å komme tilbake til politikken fra 2011 valget. Kristiansands dyktige ordfører Per Sigurd Sørensen, tar ikke gjenvalg, og partiet trengte en ny ordførerkandidat.
De årene jeg var folkevalgt møtte jeg mange flotte politikerkollegaer fra alle partier med et utrolig engasjement. Mennesker som bryr seg og som legger ned et stort frivillig arbeid for fellesskapet. Det å skulle gå i gang med et politisk arbeid igjen, har således mye bra med seg. Jeg takket likevel nei, og var aldri i tvil om at den avgjørelsen var riktig.
”Family Drawing” av Meggy. Tilgjengelig under C.C. License 2,0.
De siste månedene heg jeg fått spørsmål fra mange om hvorfor jeg, som et samfunnsengasjert menneske, ikke vil benytte muligheten til å bli ordfører i Norges femte største by. Flere har ment at det er en mulighet jeg ikke bør takke nei til, for det gir en fantastisk plattform for å jobbe for og sette fokus på de sakene jeg brenner for.
Jeg hadde ett barn da jeg trakk meg fra politikken. Drøye 10 år etter har jeg tre barn, alle i barnehage- og barneskolealder. Det i seg selv er for meg grunn nok til ikke å bli "allemannseie" som en ordførerposisjon vil innebære.
Etter at jeg sluttet som aktiv politiker, føler jeg dessuten at jeg hatt større fokus på å praktisere de sakene jeg tror på. Saker som jeg tidligere mest snakket om. Det gjelder både engasjementet mitt i forhold til et inkluderende arbeidsliv, klimakrisen, fattigdom og krisesentervirksomhet for å nevne noe.
Jeg har erfart at det heldigvis er mulig å utøve et politisk engasjement også som gründer og som samfunnsengasjert innbygger.
Politikken er heldigvis ikke bare for politikere.
Se også bloggposten: Ansikter du ikke vil få se