12. mai 2009
I går ble Norads resultatrapport for norsk bistand lagt frem. Her var det både lyspunkter og dyster lesning, men noe som fanget min oppmerksomhet var kritikken av norsk bistands mangel på tilpasningsdyktighet i forhold til politiske forhold og endringer.
Norsk bistand blir beskyldt for langt på vei å være blinde for de politiske konsekvensene bistanden bringer med seg og vist liten tilpasning til endringer i politiske forhold. Dette går selvsagt utover bærekraften i den aktuelle bistanden.
Samtidig er norsk bistandspolitikk like stabilt som valutakursene i Zimbabwe. For hver ny bistandsminister, utviklingsminister m.m., og gjerne midt i perioden skjer det endringer som forandrer føringene for norsk bistandsarbeid. Skulle norske organisasjoner tatt umiddelbare hensyn til alle disse endringene ville det blitt lite til overs for å utføre faktisk bistand. Og den bistanden som faktisk ville blitt gjennomført hadde vært kortsiktig og lite bærekraftig.
For rapporten viser også at den norske bistanden som makter å jobbe langsiktig gir bærekraftige resultater. Så uten at norske politikere går i seg selv og blir enige om kursen på bistanden så vil bærekraften fortsatt utebli og kritikken bestå. Så da spørs det om det er våre egne politikere eller deres fagfeller i mottakerlandet som er bærekraftens verste fiende…
Av: Jan Halvor Bransdal, CR-Ansvarlig, Stormberg
Les mer om: bistand, bærekraftig, politikk
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post