25. august 2009
Jeg har utfordret landets partiledere til å redegjøre for noen sentrale deler av sin klimapolitikk. Responsen har vært imponerende bra. Det har kommet gode og interessante klimasvar på spørsmålet jeg stilte. Takk til alle partilederne som har tatt seg tid til å svare!
Kommentarene fra andre lesere av denne bloggen har heller ikke latt vente på seg. Det har kommet inn rekordmange kommentarer, mange meget interessante og tankevekkende.
Men hva sitter vi egentlig igjen med? Og hvilken av partilederne ”vant”?
Erna Solberg (H) (se kommentar nr. 3) var først ute med sitt klimasvar. Et grundig, godt og innsiktsfullt svar, men svaret var nok ikke blant de mest konkrete når det gjaldt å tallfeste klimatiltakene.
Lars Sponheim (V) (se kommentar nr. 6) var neste partileder som svarte, og svaret var både tallfestet, konkret og ambisiøst, blant annet med forslag om et grønt skatteskifte. Svaret viser tydelig at klima er en hovedsak for Venstre.
Kristin Halvorsen (SV) svarte deretter, og har nok ett av de klimasvarene som både er mest konkret og mest offensivt, og SV våger også å si at oljenasjonen Norge bør redusere oljeutvinningstempoet.
Jens Stoltenberg (AP) sitt klimasvar var grundig og ambisiøst, men er nok ikke blant de mest konkrete når det gjaldt årstall og tallfestede målsettinger.
Hanne E. Marcussen (MdG) sitt svar viser at klima og miljø virkelig er hovedsaker for dette partiet. Et konkret svar som også inneholder visjoner for et annet type samfunn enn det forbrukssamfunnet som vi har i dag.
Torstein Dahle (Rødt) kom i sitt svar inn på de klare internasjonale utfordringene som er knyttet til fordeling av byrde mellom rike og fattige land. Nok et godt og grundig svar, men heller ikke dette svaret er blant de mest konkrete i forhold til tallfesting.
Dagfinn Høybråten (KrF) sitt klimasvar var konkret og praktisk rettet. I svaret er det blant annet lagt vekt på å bruke gulrot og ikke pisk for å endre virksomheters og forbrukeres vaner i mer miljøvennlig retning.
Liv Signe Navarsete (SP) kom i sitt klimasvar med en rekke konkrete og interessante forslag knyttet til norske private og offentlige virksomheter, men svaret omtalte i liten grad forbrukere og det internasjonale samfunnet.
FrP har, til tross for påminnere fra meg og andre på Twitter, ikke svart på Klimaspørsmålet. Det manglende klimasvaret fra FrP er kanskje et godt nok svar i seg selv, i den forstand at det kan fortelle noe om partiets interesse for klima- og miljøpolitikk.
Foto: flickr.com
Forslagene og tiltakene som har kommet fram fra de ulike partiene er stort sett alle gode og verdifulle i større eller mindre grad. Omlegging til grønn energi er viktig. Forskning og utvikling er en forutsetning for fremskritt. Kollektivtilbud er et viktig alternativ for vanlige mann og kvinne i gata. Internasjonal klimaavtale er helt nødvendig for å redusere skadevirkningene av den globale oppvarmingen, og en god klimaavtale kan også være med å skape utvikling i fattige land. I det hele tatt; gode forslag.
Samtidig som alle partilederne kommer med gode tiltak i klimakampen, så er de mye likt og lite nytt. Det er ingen som tør, eller vil, lede an og komme med radikale forslag som virkelig kan monne. Upopulære, men nødvendige, klimatiltak og endringer både for den enkelte av oss for og for bedrifter vil måtte gjennomføres for å begrense skadevirkningene av den globale oppvarmingen. Ingen av partilederne fronter dette, men noen våger seg litt ut på kanten.
Jeg savner også tanker og hvordan Hvermansen skal stimuleres og motiveres til å tenke og handle klima og miljø. Klimakrisen krever mer enn et byråkratisk løft. Det må bli et samfunnsmessig løft hvor vi løfter noenlunde i takt. ”Alt henger sammen med alt” er legendariske og anvendelige ord fra Gro Harlem Brundtland som også gjelder i denne debatten.
Kritikk for mangel på radikale og statuerende forslag ser også ut til å være noe av gjennomgangsmelodien i de mange kommentarene fra andre lesere. Om det er mangel på evne eller vilje til virkelig å stå fram i klimakampen skal være usagt, men om samtlige partier velger å nærmest gå i ett med tapetet i denne saken, så kan dette bli et valg hvor vi som velgere motvillig må velge bort miljø når vi skal bestemme oss for parti. Og det tror jeg neppe er intensjonen hos flere av våre fremtidige ledere.
Så hvilken partileder har svart best på Klimaspørsmålet, og hvilket parti har den beste klimapolitikken per i dag? Jeg har ikke kompetanse til å foreta en objektiv vurdering av hvilken partileder som har gitt det beste svaret, og det er heller ikke opp til meg å anbefale mine blogglesere hvilket parti de skal stemme på. Det blir opp til den enkelte å vurdere.
Jeg håper imidlertid at jeg gjennom bloggposten har bidratt til en nyttig debatt. Jeg har i alle fall selv lært mye av debatten, og fokus på klima- og miljøpolitikken trenger vi – det er etter min mening den aller viktigste saken i denne valgkampen!