13. desember 2009
I bloggende stund sitter jeg i København. I formiddag hørte jeg på tidligere fredsprisvinner Desmond Tutu sin appell på Rådhusplassen. Han sa blant annet at utviklingsland må få mulighet til vekst og velstandsutvikling, men at veksten ikke kan skje på samme klimaskadelige måte som tilfellet har vært i de rike, vestlige landene.
Her er Desmond Tutu inne på et viktig poeng. Ut fra et rettferdighetshensyn så må utviklingsland gis mulighet til velstandsvekst. De rike landene, som har hovedansvaret for den klimakrisen verden nå opplever, må ta hovedregningen for å rydde opp i galskapen.
You, yes, YOU by iLikespoons. Tilgjengelig under CC BY 2.0 Lisens
Tiden er inne for å få prislappen frem på CO2 og klimagassutslipp. Et prinsipp de fleste er enig i, er at forurenser skal betale. Dersom en virksomhet slipper ut kjemikaler i en fjord, så er det bedriften som har ansvar for å rense og betale kostnadene knyttet til skadevirkningene. Det tar vi som en selvfølge. Hvorfor er det da slik at alle kan slippe ut klimagasser uten at det skal koste noe særlig?
Den norske CO2 avgiften bør økes, og det bør innføres en global CO2 avgift som setter en prislapp på klimagassutslippene. Dersom klimakostnaden ble lagt inn på produkter og tjenester, ville forbruket bli dreid i mer klimavennlig retning.
Avgifter, kvotesalg osv, ville samtidig generere enorme inntekter som kunne brukes i finansiering av klimaprosjekter som er lønnsomme for miljøet, men som økonomisk sett ikke er lønnsomme og som derfor ikke vil kunne realiseres uten særskilt finansiering.
Forbruk og investeringer må dreies i klimavennlig retning. Vi har ikke noe annet valg. Den gode nyheten er at det fullt mulig å få til, men det vil koste. De varer og tjenester som medfører store klimagassutslipp vil bli dyrere.
En grønn og klimavennlig vekst innebærer at det må bli lettere og billiger å velge miljøvennlige produkter og løsninger, og det må bli dyrere å velge forurensende produkter og løsninger. Det må kort og godt bli billigere å være miljøvennlig og dyrere å forurense.
De fleste vil være enige i et slikt prinsipp. Men er vi fortsatt enige når en slik omlegging til mer klimavennlig forbruk betyr at det blir dyrere å kjøpe bensin, strøm og rødt kjøtt?