5. mai 2009
Nina Karin Monsen tildeles i dag Fritt Ords Pris for 2009. Jeg støtter hennes rett til å uttale seg fullt ut, men det er betimelig å stille spørsmålstegn ved tidspunktet for tildelingen.
For de alle fleste oppleves hennes holdninger til homofile foreldre som sterkt antikvariske. Kjernefamilien er fortsatt viktig, men i takt med samfunnets utvikling velger folk å organisere sine liv på ulike måter.
I debatten om tildelingen er det viktig å stille seg spørsmål om hvem som har blitt kneblet i årenes løp? Er det de som ønsker å beholde den til enhver tid gjeldende normalen, eller er det de som har ønsket utvikling? Jeg har tidligere skrevet om et inkluderende samfunn og sterke reaksjoner på Stormbergs bilder av homofile, og jeg opplever at det finnes en del grumsete holdninger til annerledeshet.
Konsekvensene av stigmatiseringen Nina Karin Monsen faktisk er med på å bidra til, skaper fortvilelse hos homofile og deres familiemedlemmer. Det er ikke vanskelig å sette seg inn i situasjonen deres når Monsen mener at barna deres starter livet med et handikap.
Monsens holdninger hører ikke denne tiden til!