20. september 2009
En av fire unge homofile har minst 1 gang forsøkt å ta sitt eget liv. Mange har opplevd å bli mobbet. Dette viser at fordommene og de ekskluderende holdningene mange mennesker har i forhold til homofile, er et betydelig samfunnsproblem.
Det er ikke bare mange homofile som selv opplever mobbing på kroppen. Også barn av homofile foreldre opplever i mange tilfeller å bli mobbet og hetset. Årsaken er igjen fordommer og stigmatiserende holdninger overfor homofile.
Når jeg tenker på de sterke reaksjonene Stormberg fikk da vi begynte å brukte et godt voksent homofilt par som modeller, så forstår jeg at det er så mye fordommer i dette samfunnet, at barn av homofile foreldre i mange tilfeller kan være mer utsatt for mobbing enn om barnet hadde levd i en a4-familie. Dette er imidlertid ikke et argument for at homofile foreldre ikke skal kunne få barn, slik som enkelte hevder. Problemet er ikke de homofile foreldrene, problemet er manges holdningene overfor de homofile foreldrene.
Jeg mener personlig det er en 
selvfølge at homofile foreldre skal ha samme rett til å få barn som heterofile foreldre. Den seksuelle legningen er ikke avgjørende for omsorgsevnen, men omsorgsevnen er avgjørende for om man er en god forelder eller ikke. Det er ingen ting som tyder på at homofile par har dårligere omsorgsevne enn heterofile par.
En undersøkelse blant 3000 10. klasser, viser at over halvparten av de homofile guttene som er med i undersøkelsen, selv mobber andre. Trolig er dette som en del av en forsvarsmekanisme. Dette er selvfølgelig uansett ikke akseptabelt. Ingen har rett til å være mobbere. Mobbing kan ikke forsvares, uansett hvem som utøver mobbingen. Alle har et ansvar for å vise toleranse og respekt overfor andre mennesker.
Jeg har som forelder et spesielt ansvar for å formidle inkluderende og sunne holdninger til mine tre barn, slik at ikke de blir mobbere.
Jeg husker da min sønn for første gang kom hjem fra barnehagen og fortalte at "Pappa, nå har jeg fått meg kjæreste!". "Så gøy", sa jeg, "er det en gutt eller ei jente?". 4-åringen svarte, uten å være overrasket over spørsmålet, at det var ei jente han hadde fått som sin første barnehage-kjæreste.
Barn har som regel et avslappet forhold til de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene, i alle fall frem til barna har blitt for mye påvirket av omverdenen.. Kommentaren jeg fikk fra Ernst Jarle Bjerke på bloggposten Fra homorefs til homounnskyldning, er et godt eksempel på nettopp det:
Sønnen hadde spurt hva det var å være homo, hadde hørt det i barnehagen.
Han svarte at det var at hvis f.eks. 2 gutter ble kjæresete så var de homo.
Hvor på poden svarte: "Da er jeg kjæresten til mamma, og homo til pappa"
Jeg har gjennom mine 39 leveår, opplevd at min foreldregenerasjon har mer fordommer overfor homofile enn min egen generasjon har. Mine barns generasjon har en enda mer avslappet holdning overfor homofile enn min generasjon igjen. Så det går fremover. Jeg tror vi har grunn til å være optimister når det gjelder inkluderende holdninger i samfunnet.
Les mer om: homofile
Si din mening (49)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post