<< Statskasino og dobbelmoral | Gjesteblogger: Stormberg stadium er herved åpnet! >>

Likestillingslandet Norge - ansette gravide?

22. mai 2009

Her er historien om noen spørsmål jeg fikk fra to kvinnelige kandidater i forbindelse med en rekrutteringsprosess. Spørsmålene avslører egentlig hvor kort vi har kommet i forhold til likestilling, både i forhold til hvordan en del kvinner selv tenker og hvordan enkelte arbeidsgivere tenker.

Hva mener du må til av endringer i samfunnet for at likestilling, likelønn og like muligheter virkelig skal bli en realitet?

Les mer om: videoblogg, likestilling, likelønn

Si din mening (14) Del på Facebook, Twitter, E-post

Relaterte poster

Et mindre inkluderende arbeidslivAvtalen om et Inkluderende Arbeidsliv ble signert av Regjeringen, arbeidsgiver- og arbeidstakerorgan...Et inkluderende samfunnBloggposten om de sterke reaksjonene Stormberg fikk da vi brukte bilde av et godt voksent homofilt p...Norge for 50 millioner mennesker?Mandagmorgen har skrevet en interessant artikkel om masseinnvandring som følge av klimakrisen...

Hei Steinar

Du spør et veldig godt, og fundamentalt spørsmål i bloggen din i dag.
Hvor langt er vi egentlig kommet i likestillingen?
Samtidig mener jeg at du svarer på det samme spørsmålet med denne historien: Ikke fryktelig langt. Men det er godt da, at det finnes arbeidsgivere som deg, som tenker annerledes.

Det er jo en slik at man ikke skal spørre kvinner om de er gravide, eller har planer om å bli det i nærmeste framtid under et intervju. Men jeg vet at dette syndes det mot, spesielt i det private næringsliv.

Jeg tror at det trengs en holdningsendring til. Og den må komme blant de mannlige lederne i næringslivet, der de lærer seg å se på en gravid kvinne som en ressurs, og ikke en utgiftspost.
Det samme kan man si om ansettelser av handicapede.

Tl slutt vil jeg fortelle deg historien om min svigerinne som var på jobbintervju i et busselskap i Bergen. De ansatte henne, og det var da hun ringte meg. "Jeg fortalte ikke han at jeg var gravid", sa hun. Ikke hadde han spurt heller. Hun lurte på hva jeg mente hun skulle gjøre? Jeg anbefalte henne å være ærlig, og det var hun.
"Jammen det visste jeg da", sa hennes nye sjef. "Men du er en dyktig medarbeider, og vi vil at du skal jobbe for oss så snart du er klar etter mammapermisjon".

Hun har nå vert i firmaet i 4 år, og har (så vidt jeg vet) ingen planer om å slutte.
Ærlighet varer lengst, og de dyktige sjefene har de beste arbeidstakerne lengst.

Helge Martn Markussen
22. mai 2009
kl 19:27
Permalink

Helt enig med deg! Holdningene er det avgjørende. Lovverket er godt, og spillereglene i arbeidslivet er jevnt over fornuftige i forhold til likestilling. Det er den enkelte arbeidsgivers holdning som er avgjørende.

Det var fint å lese historien om buss-selskapet i Bergen. Godt at det er en del arbeidsgivere som har sunne og gode holdninger i forhold til disse viktige sakene.

Steinar
22. mai 2009
kl 21:00
Permalink

Hei Steinar, alle,

tänker mig att det i vårt Scandinavien sitter gjupt i oss att vi vill göra rätt för oss. Tror speciellt unga kvinnor i den situation som du beskriver tänker (kortsiktigt) att 'nei men jag har ju knappt börjat, och nu går jag snart på m-ledighet'.

Kanske en öppning fra arbetsgivarens sida kunde vara att 'briefa' den potentielle ansatte om (etiska) rättigheter och skyldigheter, en lättare variant av den som oftast görs efter en anställning.

En liknelse er dagens plats-annonser som oftast innehåller 'vi söker båda kön + strävar efter en jämn könsfördelning'. Det borde vara en självklarhet, men det faktum att annonserna innehåller detta speglar en obalans.

Till sist vill jag visa på en kontrast: hur kommer det sig att i Ryssland er det en väldig stor andel av kvinnor som er företagare, eller med i en företags-styrelsen. Vad er det som utgör /ger 'jämnlikheten'? Större respekt? Mera 'go for it' anda sedan barnålder och skolgång? Mera disciplin i skolorna? (I så fall kan en jämföra med Finland. Vet icke hur det er där med företagande, men presidenten er ju...)

Martin Andersson
23. mai 2009
kl 16:51
Permalink

Takk for en interessant kommentar, Martin.

Jeg tror nok det er samvittigheten mange kvinner kjenner ekstra på, som gjør at de føler de må informere en potensiell arbeidsgiver om at de er blitt gravide. De tror/frykter kanskje at det skal få betydning for en eventuell ansettelse, men det skal det ikke få.

En graviditet skal ikke være noe en kvinne skal føle hun må informere en arbeidsgiver om i forbindelse en rekrutteringsprosess. Dette skal derfor ikke påvirke samvittigheten til den enkelte.

Interessant det du tar opp om Russland. Jeg kjenner ikke landet eller kulturen, så jeg vet ikke hva som kan være årsaken, men de mulige årsakene du peker på er absolutt interessante.

Steinar
25. mai 2009
kl 22:30
Permalink

Jeg blir lykkelig over at noen tenker så kloke - og enkle - tanker. Har en datter som gruer seg til døde for å fortelle sjefen på den nye jobben at hun er gravid - Dette er den lykkeligste begivenhet i verden, men hva vil sjefen si? tenk om han mener hun burde sagt fra under selve intervjuet, ringt inn beskjeden da det ble kjent at hun hadde fått jobben, opplyse det når kontrakten inngås eller nevne det når det blir aktuelt å tenke vikar, ca 5 måneder fram i tid? Når er passende tid? Når passer det å få barn?

Inger Hobæk
1. juni 2009
kl 22:02
Permalink

Dette vil endres dersom det blir mer vanlig at man deler mer på permisjonen enn nå. Med god tilrettelegging på jobben kan man fint gå tilbake til jobb tidligere om man ønsker det, men det betinger at man ikke får MER å gjøre på jobben fordi ingen tar jobben man skulle ha gjort i ammepausene. Det er fortsatt behov for bedre arbeidsforhold for småbarnsforeldre. Nokså surt å se spreke seniorer ta ut ekstra ferieuke når man selv ikke har krav på noe selv om man går på jobben dag ut og dag inn med gjennomsnittlig tre timers nattesøvn..

Hilde-Gunn Londal
2. juni 2009
kl 21:57
Permalink

Takk for kommentaren og for gode ord, Inger. Jeg håper din datter har en sjef hun fortjener, dvs en god sjef som feks reagerer slik som beskrevet av den som skrev første kommentaren til denne bloggposten (ref busselskap i Bergen).

Forhåpentligvis har din datter en sjef som har de rette holdningene og som også er bevisst på hva han som arbeidsgiver er forpliktet til når det gjelder tilretteligging for gravide arbeidstakere, uavhengig av om ansettelsesforholdet har vart lenge eller er helt nytt.

Jeg er selv heldig å ha tre barn, og det passer alltid å få barn, selv om man også er aktiv i yrkeslivet! Skulle datteren din ha en sjef som tenker annerledes omkring disse tingene, så la ikke det ødelegge de lykkelige omstendighetene
Infoen kan hun gi når hun føler tiden er inne. Er hun i tvil om når hun bør informere, ville jeg bare gitt infoen med en gang.

Steinar
2. juni 2009
kl 21:59
Permalink

Hei Steinar,
Takk for veldig godt innlegg. Midt i ansvarområdet for oss som jobber i barne-og likestillingsdepartementet.

Som du kanskje vet har vi forslått at det ikke skal være lov å spørre om graviditet eller familieplanlegging under jobbintervju, og dette gjelder selvsagt begge kjønn. Men er nok fortsatt mest relevant for det ene kjønn. AFI forsket på menn og permisjon, og funnet ut at menn som tar mer permisjon en kvota blir sett på som mindre dedikerte til jobben enn andre (AFI 2008:2)

Jeg håper at dette på sikt kan endre seg noe, ettersom menn tar stadig mer permisjon. Fedre til barn som fødes etter 1 juli får nå ti uker pappapermisjon, pluss at de har rett på to uker fri i forbindelse med fødsel (ikke alle får disse ukene fri med lønn, dessverre). Ca 20% av mennene tar også mer enn pappaukene, og prosenttallet øker. På sikt har vi en ambisjon om å øke pappakvoten til 14 uker, samt at alle skal ha rett på den, uavhengig av hva partneren gjør. Forhåpentligvis vil stadig større grad av delt foreldreskap også forplante seg i arbeidslivet, hos både kvinner og menn, og hos arbeidsgivere. Ikke alle tenker som deg dessverre.

Takk for fint innlegg!

Mvh
Lotte Grepp Knutsen
statssekretær i BLD

Lotte
2. juni 2009
kl 22:07
Permalink

Hei Lotte
Takk for kommentaren og for nyttig info.

Veldig positivt med de endringene dere har foreslått i forhold til lov/retningslinjer. Det er viktige steg i riktig retning.

Det burde egentlig vært unødvendig å stramme opp retningslinjene knyttet til dette, men det er dessverre enkelte av mine arbeidsgiverkollegaer (spesielt menn) som nok trenger noe klarer rammer å forholde seg til slik at likestillingsprinsippene i større grad blir respektert.

Steinar
2. juni 2009
kl 23:49
Permalink

Jippi - det er lykke å vite at det finnes endel kloke mennesker iblant oss. Jeg er begeistret over holdningene i Steinars blogg - det er godt og trygt å vite at det finnes folk som ber oss tenke - likestilling og likeverd. Og for å avslutte egen historie: min datter møtte jubelrop og gratulasjoner da hun slapp nyheten om graviditeten. Ja, kan gjerne si selvfølgelig, men i en beintøff virkelighet med kamp om karriere og interessante jobber, kunne vi også tenke at gravidit ble en hemsko og snubletråd. Jeg gleder meg over at det verdsettes å få barn og at det finnes sjefer som skjønner at det er jentene som i første runde må gjøre jobben. Dernest gleder det meg umåtelig at det finnes så mange flotte fedre som deler "oppdraget", mer enn gjerne. Og lovverket er med på å støtte og legge til rette! Livet er herlig - verden er full av muligheter og mennesket er ikke så ille som folk vil ha det til...

Inger Hobæk
4. juni 2009
kl 00:02
Permalink

Hei Steinar - flott at du tar opp dette som arbeidsgiver! Jeg vet ikke hva som må til, men jeg vet at tema ikke må få hvile! Jeg har snakket om og jobbet for mer likestilling i nesten hele mitt voksne liv - et engasjement som begynte da jeg var med som frivillig i krisesenteret i oppsarten og som kan sies å nådde toppen gjennom arbeidet med heltid for ansatte i kommunen. Det virkser som om når man snakker likestilling, så høres degradering av verdier/morsrolle og familie og så kommer debattene inn i en skinn-debatt, der motsetningene forvrenges og enigheten forsvinner som dugg på bordet i morgensola en fin sommerdag!
Jeg har interpellasjon om likestilling i bystyret til onsdag - det skal bli spennede å se hva det avstedkommer av debatt!

Kari Henriksen
14. juni 2009
kl 23:28
Permalink

Enig med deg, Kari, om at dette temaet ikke må få hvile. Til det er likestilling for viktig, og til det er arbeidet fortsatt kommer for kort.

En av ulempene med debatt omkring likestillingspørsmål, er at det så fort blir en "skyttergravsdebatt", hvor fordommer blir mer dominerende en debatten om de gode løsningene.

Flott at du fronter likestilling både i Bystyre-arbeidet og på de andre arenaene du jobber. Du gjør en solid jobb for likestillingen.

Steinar
16. juni 2009
kl 19:52
Permalink

Det blir ikke full likestilling før mor og far får de samme plikter og rettigheter mht. permisjon og barnefordeling.
Det er synd at ikke den rød-grønne regjeringen fikk utrettet mer i denne 4-årsperioden.

Wiggo
3. august 2009
kl 18:52
Permalink

Lots of specialists argue that <a href="bestfinance-blog.com">loan</a> aid a lot of people to live their own way, just because they can feel free to buy needed goods. Moreover, various banks present sba loan for different persons.

MACKMarissa33
22. november 2010
kl 01:46
Permalink

Legg inn kommentar

Navn*

E-post*

Din e-post vil bli holdt privat

Hjemmeside

Din kommentar

Stormberg bloggen forbeholder seg retten til å fjerne innlegg og lenker av upassende/støtende karakter.

Skriv inn 4 siffer fra bildet

Gi meg beskjed når nye kommentarer har blitt lagt til

Relaterte poster

Legg inn kommentar

Siste kommentarer

Mest kommentert

Mest brukte emneord

Kategorier

Twitter

Arkiv

2012

2011

2010

2009

Mest leste bloggposter