17. september 2009
Nesten halvparten av kommunene i Norge vet ikke om de har et boligtilbud til tidligere fengselsinnsatte. Norske kommuner svikter mennesker som har sonet ferdig straffen sin, og nå må Justisminister Storberget på banen og gi tilbakeføringsgarantien en reell verdi.
I en fersk undersøkelse gjennomført av Norgesbarometeret for Stormberg, svarer 48 % av landets ordførere og rådmenn at de ikke vet om kommunen har et boligtilbud til tidligere fengselsinnsatte. Bare 9 % sier de i stor eller meget stor grad vil klare å gi et slikt tilbud. Dette indikerer dessverre at tilbakeføringsgarantien til den sittende regjering ikke har noen reell verdi.
Foto: Flickr.com
Som jeg har skrevet om i en tidligere bloggpost, har vi opplevd å ansette tidligere kriminelle, hvor kommunen har somlet med å tilby en egnet bolig. I denne bloggposten kan du høre om min kollega som ble anbefalt av det kommunale boligkontoret å bo på en campingplass eller hos ”gamle kjente”. Hun klarte seg likevel, men mangel på bolig økte hennes risiko for tilbakefall til rus og kriminalitet.
Når kommunene ikke stiller opp med trygg bolig til riktig tid, er resultatet ofte nye lovbrudd og flere tilbake til fengslene. Det er alvorlig. I 2008 ble det registrert 6 091 bostedsløse i Norge. Det var 600 flere enn ved siste måling i 2005. Siden i fjor har situasjonen bare gått fra vondt til verre. De økonomiske nedgangstidene har ført til et strammere arbeidsmarked med høyere ledighetstall enn vi er vant til. På utleieboligmarkedet har prisene steget og det er derfor stor rift om de rimeligste boligene. Dette er dårlig nytt for tidligere kriminelle som både skal forsøke å skaffe seg arbeid og en bolig.
I forbindelse med Soria-Moria erklæringen til nåværende Regjering ble tilbakeføringsgarantien lansert. Det var ikke en garanti i juridisk forstand, men skulle likevel være en garanti for at innsatte fikk de rettighetene de har på linje med andre i samfunnet. Et sentralt moment i tilbakeføringsgarantien var å sikre bosetting etter løslatelse. Her skulle det offentlige hjelpemiddelapparatet trå til, ikke minst gjennom et samarbeid mellom kommunene og NAV. Jeg får dessverre for mange tilbakemeldinger på at dette fortsatt ikke fungerer.
Når spesielt kommunene ikke stiller opp slik som forventes med hensyn til å skaffe en egnet bolig, skaper det store negative ringvirkninger. Først og fremst for den tidligere innsatte, men også for familie og venner og eventuelt ny arbeidsgiver. Resultatet blir i mange tilfeller nye lovbrudd og flere ofre for kriminalitet. Kommunene må ta sin del av ansvaret for at den onde sirkelen brytes. Det nytter ikke å oppfordre private arbeidsgivere om å ansette tidligere fengselsinnsatte, dersom det offentlige ikke tar sin del av ansvaret.
Se også bloggposten: Fra fange til bostedsløs