13. april 2009
Noen bryr seg ikke om klimakrisen, noen føler en viss uro og noen er redd for at kloden skal gå under. Kloden klarer seg nok greit, men hva med menneskeheten?
Fokuset på verdens miljøutfordringene har gått i bølger. Fra skoletiden min på åttitallet husker jeg at miljø var blant toppsakene i de fleste skolevalgene. Miljøproblemene har ikke forsvunnet de siste 20 årene, men det har debatten og fokuset på miljøutfordringene - i alle fall i store perioder. Heldigvis har klimakrisen kommet på dagsorden igjen de siste årene. Det er på høy tid!
Noen bryr seg ikke, noen føler en viss uro, noen er redd for at kloden skal gå under. Jeg er ikke redd for klodens undergang. Den vil klare seg noen hundretusen år til. Jeg er redd for menneskehetens undergang. Store og alvorlige ord, men det er det klimakrisen dreier seg om.
Den menneskeskapte globale oppvarmingen er i gang. Konsekvensene begynner vi å se i form av mer ekstremvær, lengre tørkeperioder og oversvømmelser. Innen år 2100 kan havet stige med mellom en halv og en meter. Verden vil i løpet av noen tiår kunne få flere hundre millioner klimaflyktninger. Den globale oppvarmingen, hovedsakelig skapt av de rikel landende, vil i første omgang gå mest ut over de fattige landene.
Vi har kommet så langt i prosessen at vi ikke kan hindre global oppvarming. Men vi kan redusere økningen i den globale oppvarmingen ved å ta de riktige valgene. Med vi mener jeg enkeltpersoner, bedrifter, organisasjoner og myndigheter.
Klimakrisen er ikke noe som kan overlates til myndigheter eller til naboene. Jeg må også ta de riktige valgene.