2. desember 2009
Håpet om en verdensomspennende og bindende klimaavtale i København kan være i ferd med å renne ut. Selv om bakdøra er åpen mer enn på gløtt, så betyr likevel dette toppmøtet utrolig mye. Obama kommer, Merkel kommer, Sarkozy kommer, Solheim kommer, Bellona kommer, aktivister kommer. Det kommer i det hele tatt en masse mennesker som vil sette fokus på klimautfordringen. Og forhåpentligvis blir det fokus på muligheter i stedet for hindringer.
Det er fort gjort å henge seg på krisemaksimeringen og se alle hindringene som ligger både foran problemet og løsningen. En krisemaksimering kan nok i noen tilfeller være nyttig for å få folk til å våkne og ta tak, men jeg har i det lengste tro på at det er løsningsorienteringen som driver verden fremover. Det kan også klimadebatten ta til seg. Klimautfordringen er her. Hvilke muligheter gir det oss?
On top of the world av Collin Key. Tilgjengeling under CC by 2.0 lisens.
Uansett utfall i København og eventuelle påfølgende forhandlinger i 2010 så vil vi se en forandring i klimaet. Små eller store. Dette gir oss muligheter som ikke tidligere har vært der. Og ikke minst muligheten til å tenke nytt. Mennesket er nå en gang skrudd sammen slik at det er nøden som lærer naken kvinne å spinne. Nå må noe skje, og nå vil noe skje.
Dessverre gjør den skjeve fordelingen på jorden at vi har ulike ressurser å sette inn i disse mulighetene. Mange mennesker kommer materialistisk sett veldig mye dårligere ut av det enn andre. Dette er en utfordring i seg selv. Både for vi som har og de som ikke har. Men vi har alle evner og talenter med en utrolig kapasitet om den blir sluppet løs. Og den kraften må brukes på mulighetene. Klimamulighetene.
Les mer om: klimakrise, cop-15, muligheter
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post