7. desember 2009
Livet er fult av overraskelser. Både positive og negative. Både fysiske og psykiske. Felles for de fleste overraskelser er at de gir ringvirkninger i livet. Fysiske overraskelser gir ringvirkninger på det psykiske og vice versa. Det er sikkert mange måter å takle dette på, men hvordan unngå en ond og nedadgående helsemessig spiral uten å ty til blå resept og sykemeldinger?
Det å føle seg savnet og til en viss grad uunnværlig på en arbeidsplass er en god og motiverende følelse. Det å føle seg tilsidesatt på blå resept i uoverskuelig framtid er en mindre god følelse. Kanskje spesielt hvis en ikke har en synlig og fysisk skavank med en klar diagnose slik at alle kan se at en er borte fra jobb med god grunn. En orker rett og slett ikke å gå den dørstokkmila det er å komme på jobb.
My Medication av Spike55151. Tilgjengelig under CC License 2.0.
Med en tro om at alle mennesker har evner og talenter og er en nesten utømmelig ressurs, representerer mennesker med psykiske uhelse en kapasitet som arbeidsgivere bør være oppmerksomme på. Det er et vell av grunner til at mennesker går på en smell, og sikkert like mange måter å komme tilbake på. Å ha en viss grad av struktur og forutsigbarhet i livet betyr mye for alle. Jobb er en viktig komponent for å få det til, om den så må komme på blå resept.
Det handler om å vise ansvar, medmenneskelighet og ha fokus på en tredelt bunnlinje. Selv om dette ikke dreier seg om å være snill som sådan så sier Hakkebakkeskogens filosofi om at ”den som er veldig stor må være veldig snill” mye om hvilket stort ansvar det offentlige har som arbeidsgiver i et sosialidemokratisk samfunn. Den Norske Stat har mye å gå på, og derfor vil jeg gi Arbeids- fornyings- og kirkeministeren en konkret utfordring når jeg i morgen treffer henne på Rådet for psykisk helse sitt gjestebud i Oslo.
Se også bloggposten: Psykisk helse - jobb som medisin.