12. september 2009
Ifølge Dagbladet er Evenes Norges sykeste kommune. En fjerdedel av innbyggerne er uføre. Av kommunens innbyggere som er i arbeid, er sykefraværet på rekordhøye 11%.
Syke tall vil mange si. Det som etter min mening er helt sykt, er at det fortsatt er mange titusener av mennesker i Norge, som både har arbeidsevne og arbeidslyst, men som av forskjellige årsaker ikke får innpass på arbeidsmarkedet.
Jeg vet at det er mange mennesker som i dag er utenfor arbeidslivet og som lever en passiv trygdetilværelse, som har mer arbeidsevne enn en del av mine medarbeidere hadde når de startet i Stormberg.
Nøkkelen ligger hos arbeidsgiverne. Nøkkelen ligger i å få muligheten til å få jobb, også når man er syk. Arbeid er for mange en god medisin.
Evenes kommune er et eksempel på at mangel på arbeidsplasser fører til mer sykdom og flere uføretrygdede. Det er ikke vanskelig å forstå at det påvirker menneskers helsetilstand når man er har arbeidsvilje og arbeidsevne, men opplever at ingen har bruk for en. Ingen har jobb å tilby, selv om man forsøker gang etter gang.
Stormberg har bevisst rekruttert også mennesker som vanligvis havner utenfor arbeidsmarkedet, og som kanskje ellers ville endt opp som uføre eller trygdemottakere. Vi har de siste to årene hatt besøk av 5 statsråder som er interessert i å høre med om vår rekrutteringspolicy. Dessverre har ikke inkluderende arbeidsliv vært et viktig tema i valgkampen. De fattige og arbeidsløse hadde fortjent mer fokus fra våre politikere i valgkampen.
Økt tilgang til arbeidsmarkedet er nøkkelen for manges helse og for å unngå ytterligere økning i antall uføre i Norge.
Spørsmålet er: Tør arbeidsgivere rekruttere de som ofte faller utenfor arbeidsmarkedet? Vil offentlige arbeidsgivere fremover ta ansvar ved å gå foran med et godt eksempel når de skal rekruttere?