19. november 2009
Klimatoppmøtet i København (COP-15) nærmer seg, og i tråd med tidligere spådommer falmer håpet om å få plass en endelig avtale under toppmøtet. Statsminister Jens Stoltenberg innfører avgift på biodiesel og får miljøbevegelsen til å raser, miljøvernminister Erik Solheim sier han føler seg alene når han snakker om klima, og enkelte internasjonale ledere sår tvil om hvorvidt de kommer til å stille på toppmøtet.
Dette er et urovekkende utgangspunkt for vår tids viktigste klimatoppmøte. Ingen av oss har i det lange løp råd til å la dette renne ut i sanden, selv om vi i den vestlige verden på kort sikt står noe bedre rustet til å møte en økt klimakrise.
Store deler av Afrika, Asia og Latin-Amerika vil kunne oppleve en reduksjon i avlingene sine på mellom 20 og 40 prosent ved en temperaturøkning på ”bare” to grader. Landene sør for Sahara vil bli hardest rammet siden produksjonen der i stor grad er regn matet. Disse landene er da også noen av verdens fattigste slik situasjonen er nå. Årsakene til fattigdommen er sammensatt, men mangel på handel med Vesten under rettferdige vilkår er èn av årsakene. Og da i hovedsak med grunnleggende råvarer.
Foto: Kenya... by Zoriah. Tilgjengelig under CC by 3.0 lisens.
FNs generalsekretær har uttalt at det er en grunnleggende forutsetning for matsikkerhet i verden at det er klimasikkerhet. Selv om klimaet har endret seg siden tidenes morgen så har det vært i et tempo som har gitt rom for tilpasning. Nå går det fort og fortere om det ikke kommer på plass en avtale som bremser opp klimaendringene. Vi her oppe i nord kan nok i en periode kjøpe oss ut av enkelte av problemene, men de vil sannsynligvis innhente oss på lengre sikt.
Etterpillet etter COP-15 blir graverende uansett utfall. Over en milliard mennesker på jorden er ifølge verdens matvareprogram (WFP) underernærte. Tusenårsmålet om å halvere andelen av underernærte fra 1990 til 2015 ligger nå langt unna. Andelen fattige økte faktisk i 2008 som følge av økte matvarepriser.
En ond sirkel som raskt spinner videre om ikke verdens ledere vil det annerledes.