19. august 2009
Miljøvernministeren har i et intervju nylig sagt hva han og den rødgrønne regjeringen vil utrette om de får fire nye år på toppen. Fem hovedpunkter er trukket fra som hovedsatsingsområder for de kommende år. Men er disse såkalte løftene noe mer enn valgflesk og billige alibier?
1. Solheim skal gjøre Norge til en ledende drivkraft i klimaarbeidet. Dette er en positiv, men noe selvsagt ambisjon som globalt sett aldri vil bli noen realitet. Med så mye olje på samvittigheten er det selvsagt at Norge skal gå foran som et godt eksempel, men 0,07 % av verdens befolkning vil aldri bli noen ledende drivkraft globalt.
2. Gjøre Norge til en storeksportør av grønn kraft. Dette er også en god tanke, men mangler en del for å få rotfeste. EUs avgiftssystem forfordeler CO2 – avgiften til fossilt brennstoff sammenlignet grønn, norsk vannkraft. Hvordan har ministeren tenkt å få gjort noe med dette? I tillegg ligger Norge i utgangspunktet langt bak de beste når det kommer til fornybar energi.
3. Gjøre Oljefondet grønnere. Et fond bygget opp av fossilt brennstoff burde selvsagt vært helgrønt. Samtidig er det viktig å ivareta en økonomisk bærekraftig forvaltning av fondet. Dette må sees i sammenheng og ikke som motsetninger. Nok en selvfølgelighet.
4. Gjøre Norge til elbil-landet. For kollektiv by transport og by kjøring generelt vil dette være et fornuftig mål. Dagens teknologi tillater derimot ikke utstrakt bruk i utkantstrøk. Dette vil forhåpentligvis forandre seg om få år, men da vil kanskje en satsing på forskning og utvikling være en mer fornuftig prioritering?!
5. Gjøre markedene grønnere. En sterkere og mer miljøvennlig regulering av byggebransjen kan nok være fornuftig, men her ligger det samtidig utfordringer i forhold til alternativene. Eksempelvis så er passivhus for kostbart og har utfordringer i forhold til innemiljøet. Hva med å bruke gulrota i stedet for pisken?
Solheim har her et kobbel av forholdsvis gode forslag som absolutt vil gjøre en forskjell om det blir holdt, men det minner mer om alibier enn konkrete og visjonære løfter. I den klimakrisen vi opplever nå, tror jeg velgerne trenger konkrete og gjennomførbare klimaløfter som monner, og ikke byråkratiske alibier. Hvor er de store gulrøttene for den vanlige velger og forbruker som vil stimulere til et felles løft?
Jan Halvor Bransdal – CR Ansvarlig, Stormberg AS
