18. oktober 2010
Når en møter seg selv i døra blir det ofte trangt og sjelden noen god opplevelse. Tekstilindustrien er nå på god vei til å oppleve nettopp dette. Lave priser på klær, sko og lignende over veldig lang tid har gitt godt vante kunder både i Norge og mange andre steder. Som skrevet her på bloggen tidligere så er dette nå for alvor offer for endring. Aldri har svarene fra produsentene vært mer entydig.
Sammen med produktsjefen i Stormberg er jeg nå på inspeksjonsrunde hos et utvalg av våre produsenter i Kina. Samtlige kan rapportere om lønnsøkninger på rundt 30 prosent siste året, og stigende. Prisen på bomull har steget med mellom 30 og 50 prosent siste år, og stigende. Med en dårlig bomullshøst og flommen i Pakistan så kan fort prisene fortsette å galoppere. Prisene på øvrige materialer har også steget betydelig, men ikke i like stor grad som bomullen.
Tilbake til fabrikkarbeidernes lønninger, så henger dette en del sammen med mangelen på arbeidskraft som mange tekstilfabrikker har opplevd og fortsatt opplever. Totalt sett i Kina så er det ikke mangel på arbeidskraft, men det er en mangel på kvalifisert arbeidskraft som vil jobbe i en lavstatus og lavtlønnet bransje som tekstilbransjen. I tillegg er det gjort grep fra regjeringens side i forhold til distriktsutvikling som gjør det mer attraktivt å bli på landsbygda.
Så ser vi også at det er en ny generasjon arbeidere på arbeidsmarkedet. Utviklingen i Kina har vært dramatisk de siste årene og forholdene for folk flest har blitt betydelig bedre. Ettbarnspolitikken har gjort at det er blitt lettere å ta vare på sønnen/datteren, noe som gjør at de får det mer komfortabelt. Samtidig er tilgangen på informasjon blitt bedre, noe som gjør at verden blir mindre og lettere å utforske. En mer omreisende og rastløs ungdom er ofte resultatet. Dette merker tekstilindustrien.
Vi som kunder etterspør stadig mer klær. Ordrebøkene til fabrikkene er mer enn fulle. Og arbeidere er blitt en knapp ressurs. Dette påvirker Stormberg og resten av bransjen. Prisene øker, små volum blir nedprioritert og leveringstidene blir en stadig større utfordring. Fra å være i en posisjon der en kunne presse priser hardt er det nå fabrikken som i mye større grad sitter med de gode kortene på hånden. Presset snur. De lave lønningene vi sammen med IEH og andre har jobbet med å øke, øker nå veldig fort.
Les også bloggposten: Jakten på løsninger
Jan Halvor Bransdal, CR ansvarlig