7. oktober 2010
Fire dager inn i vårt opphold her i Kina sitter vi med masse inntrykk, men de fleste av inntrykkene kommer nok ikke til å synke inn før vi har kommet hjem til Norge. Tror vi kunne vært i denne fantastiske byen Beijing i mange måneder og ikke fått med oss halvparten. Det som overrasker meg er at dette er en veldig stor by, men man føler seg veldig trygg her.
I dag besøkte vi en av fabrikkene vi produserer på i Kina. Vi ble møtt av sjefen for fabrikken her i Beijing, hvor han kom og hentet oss på hotellet og kjørte oss til landsbyen fabrikken ligger i. På denne turen fikk vi sett litt mer enn bare plettfrie Beijing.
Mye av strekningen består av motorvei, her snakker vi åttefelts motorvei, så til stor forskjell fra lille E18 hjemme i Norge. Fartsgrenser er et fremmedord, det samme gjelder bruk av blinklys og lys på bilen. Men tuta har de funnet og den brukes til gjengjeld flittig.
En halv time før vi var fremme ved fabrikken tok vi av motorveien, og kom inn i ett fattig område. Der fikk vi se det Kina man fort kan se for seg i hodet, og ikke storby Kina. Langs veien lå det mais til tørk, som senere blir plukket av kolben og gjort klar til matproduksjon, i mitt hode popcorn.
Vel fremme ved fabrikken fikk vi en omvisning før vi hilste på sjefene og personalansvarlig. Denne fabrikken skilte seg ut fra de vi hadde sett på veien. Forholdene for de som jobber her er bra, med aircondition og godt med lys. Ved denne fabrikken lages det regnjakker, og det var moro å se hvordan en jakke blir til, fra trykk av print i stoffet til glidelåsen var på. Arbeiderne som jobbet der har mulighet å bo på selve fabrikken, og kantineforholdene så bra ut med egen kokk som laget mat til de ansatte.
Vi ble invitert på lunsj etter besøket, hvor vi fikk eget rom der de bestilte masse forskjellig mat. Jeg er utrolig kresen på mat, så her nede har jeg fått testet mine grenser. Ingen mulighet for å finne noe europeisk mat her... Vi har fått servert et mylder av ulik mat, og selv jeg må innrømme at mye av maten var fantastisk god. For oss klumsete nordmenn uten trening i å spise med pinner, kunne vi underholde våre kinesiske venner. Ikke noe å si på humoren!
Se også bloggposten: Hemmelighold av fabrikker i lavkostland
Marianne Larsen, butikksjef Stormberg Konsept i Kristiansand