20. september 2009
Noen bryr seg ikke om klimakrisen, noen føler en viss uro og noen er redd for at kloden skal gå under. Nordmenn flest er nok foreløpig ikke så urolige for klimakrisen, i alle fall hvis vi skal dømme ut fra stortingsvalget som nettopp er tilbakelagt.
Fokuset på verdens miljøutfordringer har gått i bølger. Fra skoletiden min på åttitallet husker jeg at miljø var blant toppsakene i de fleste skolevalgene. Miljøproblemene har ikke forsvunnet de siste 20 årene, men det har debatten og fokuset på miljøutfordringene - i alle fall i store perioder. Heldigvis har klimakrisen i en viss grad kommet på dagsorden igjen de siste årene. Det er på høy tid!
Noen er redd for at kloden skal gå under. Jeg er ikke redd for klodens undergang. Den vil klare seg noen hundretusen år til. Jeg er mer urolig for hvordan det vil stå til med menneskeheten om noen hundre år. Store og alvorlige ord, men det er det klimakrisen dreier seg om.
Den menneskeskapte globale oppvarmingen er i gang. Konsekvensene begynner vi å se i form av mer ekstremvær, lengre tørkeperioder og oversvømmelser. Innen år 2100 kan havet stige med mellom en halv og en meter. I 2008 var det omkring 20 millioner klimaflyktninger i verden, og i løpet av noen tiår vil antall klimaflyktninger kunne vokse til flere hundre millioner.
Foto: flickr.com
Den globale oppvarmingen, hovedsakelig skapt av de rike landende, vil i første omgang gå mest ut over de fattige landene. Men det er bare i første omgang..
Vi har kommet så langt i prosessen at vi ikke kan hindre global oppvarming. Men vi kan redusere skadevirkningene og økningen i den globale oppvarmingen ved å ta de riktige valgene. Med vi mener jeg enkeltpersoner, bedrifter, organisasjoner og myndigheter.
Klimakrisen er ikke noe som kan overlates til myndighetene eller til naboen. Til det er klimakrisen for viktig.
Les mer om:
Si din mening (13)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post