18. april 2009
Midt oppe i en finanskrise vi fortsatt ikke ser slutten av, er det nå all grunn til å rope et varsko. Det er særs viktig at vi som arbeidsgivere nå opptrer ryddig og anstendig ovenfor de arbeidstagerne som eventuelt rammes. Først og fremst fordi det er det riktig å gjøre , men også fordi det er til det beste for bedriften.
Tidligere denne uken kunne vi lese i nyhetene at arbeidsgivere i Norge nå har begynt å bruke finanskrisen som argument for å si opp folk. LO opplever en markant økning der arbeidstagere blir oppsagt på usaklig grunnlag. Enda verre ser det ut til å bli utenfor Norges grenser. Denne uken la nemlig OECD frem en rapport som viser at to av tre arbeidere i verden vil stå uten arbeidskontrakter og sosialt sikkerhetsnett i 2020. Tallet kan bli enda høyere hvis den økonomiske krisen fortsetter.
OECD har flere forslag til hva som nå bør gjøres. Et av forslagene er å sørge for økt kunnskap hos arbeidsgivere til å drive frem et anstendig arbeidsliv. Jeg kunne ikke vært mer enig. Det har for eksempel slått meg som pussig at ikke flere arbeidsgivere i Norge våger å tenke litt mer utradisjonelt når det gjelder rekruttering. For oss i Stormberg har det vært positivt på alle måter, både når det gjelder arbeidsmiljø, sykefravær og lønnsomhet.
Det slår meg også som både uansvarlig og uanstendig å bruke finanskrisen til å presse priser og lønninger hos de som lager Stormbergs produkter i Kina. Hva slags forhold bygger vi til våre samarbeidspartnere hvis vi nå skulle oppført oss som gribber? Det hadde blitt et lite tillitsvekkende forhold som bare vil slå negativt ut for oss når tidene er bedre og våre samarbeidspartnere kan velge mellom flere aktører.
Som bedriftsleder i krisetider er det spesielt viktig å opptre ryddig og holde fast ved de prinsippene man har. Det er spesielt viktig fordi man i krisetider vil kunne føle seg økonomisk presset til å avvike fra å gjøre ”det riktige”, og man vil se flere gode anledning til å avvike fra prinsippene. Å opptre ryddig og anstendig er imidlertid det riktig ovenfor alle involverte, men det er også det beste for bedriften, både på kort og spesielt på lang sikt. Ingen er tjent med at bedriftsledere og arbeidsgivere fristes til å ta snarveier.