28. juni 2010
Som de aller fleste andre bransjer, er tekstil- og sportsbransjen generelt en belastning for miljøet. Ikke bare på grunn av produksjonen, men fordi bransjen i seg selv utgjør en stor del av forbruket.
Gode tiltak rettet mot bransjen vil derfor kunne ha effekt i forhold til den globale oppvarmingen. Bransjen er selv best tjent med å ta en større del av ansvaret, og kanskje bør også kravene til oss skjerpes.
Miljøbelastningen må merkes – for alle forbruksprodukter. Bevisstheten rundt eget forbruk og valg av rettferdige og miljøvennlige produkter ser foreløpig ikke ut til å ta helt av, men dersom bransjen hadde tatt tak og merket sine produkter med miljøbelastning ville dette gi økt fokus på problemet. En slik merking må ta hensyn til produksjon, distribusjon, levetid, retur/gjenbruk og destruering. Fem punkter som hver for seg er viktige, men som til sammen i tekstil- og sportsbransjen utgjør store globale klimautslipp og utslipp av miljøskadelige stoffer.
Foto: ”Toxic waste” av Dmitry Valberg. Tilgjengelig under C.C. License 2,0.
Incentiver for eller krav om miljøvennlige innkjøp. Tekstiler og ferdigprodukter kjøpes i stor grad inn i fattige land som har et dårlig regelverk rundt farlige kjemikalier og miljøgifter. Disse er skadelig for både arbeidere i produksjonen og for miljøet. Krav om innkjøp fra fabrikker som forholder seg til strenge regler rundt bruk og avfall eller økonomiske fordeler tilknyttet innkjøp, vil gjøre en stor forskjell for bransjens leverandørkjede. I takt med økt levestandard og lavere priser på tøy, har tekstiler blitt en vesentlig del av det private forbruket. Etterspørselen etter bomull fra tekstilindustrien er stor, og selv om for eksempel bare 5 % av Indias dyrkede mark brukes til bomullsproduksjon, blir hele 55 % av den giftige sprøytingen bruk på disse områdene.
På verdensbasis er det anslått at 25 % av verdens forbruk av sprøytevernmidler, brukes i produksjon av bomull. Stormberg har hatt et flerårig samarbeid med Naturvernforbundet for å utvikle turtøy uten skadelige miljøgifter. Ved fokus på å unngå farlige miljøgifter og kjemikalier i produktene er det mulig å produsere klær som ikke er skadelig for miljøet.
Påkrevd returordning. Elektronikkbransjen har i mange år vært underlagt returordning for produktene de selger. En lignende ordning bør også innføres for utsalgssteder for klær, slik at klær ikke kastes som restavfall. Klær inneholder ofte flammehemmere og andre skadelig stoffer som bør sorteres ut. En liten del av klesavfallet brukes i dag til gjenbruk, men behovet for dette er ikke stort nok til å dekke alt som i dag går til restavfall. Vi har fra Stormbergs side gode erfaringer med panteordningen vi innførte for alle våre produkter i 2007.
Effektivisering av transport. Distribusjon og transport av klær og forbruksvarer fra Asia utgjør en betydelig andel klimautslipp, og da spesielt NOx-gasser. Det bør derfor være en ambisjon for alle importører å ha en mest mulig effektiv og lavfrekvent transport, med spesiell fokus på sjøtransporten. Dette kan gjøres både ved merking og ved incentiver eller krav som nevnt over. I tillegg bør en samlet bransje som importører kreve et internasjonalt forbud mot bunkersolje.
Hvilke flere tiltak mener du tekstil- og sportsbransjen bør går i bresjen for, og hvilke tiltak kan lettest iverksettes for å vri forbruket i en grønnere retning?
Se også bloggposten: På med prislappen