7. april 2010
Norge ser ikke ut til å være noe unntak i den katolske overgrepsskandalen som rulles opp i land etter land. Tidligere katolske biskopen i Trondheim, Georg Müller, er nå under politietterforskning som følge av seksuelle overgrep mot en tidligere altergutt.
Lederen for de romersk katolske kardinalene mener den katolske kirken er utsatt for sladder. Fader Raniero Cantalamessa, som også er Vatikanets egen predikant og dermed den eneste som kan predikere for pave Benedikt, sammenligner kritikken av paven for håndteringen av anklagene om overgrep mot barn, med jødeforfølgelsene.
Dette er eksempler på at fremtredende ledere for den katolske kirken, ikke har forstått alvoret i overgrepsskandalen. De synes å være mer opptatt av å forsvare seg selv og inngrodde maktstrukturer, enn å viser omsorg overfor de som er utsatt for overgrep, og forhindre nye overgrep mot barn.
Illustrasjon: By Mats60 tilgjengelig under CC 2.0 lisens
Jeg skrev om dette i påsken i bloggposten "Paven kler det ikke", og jeg må si jeg er overrasket over en del av kommentarene som har kommet på denne bloggposten. Noen av kommentarene bagateliserer til og med seksuelle overgrep mot barn.
Noen hevder også at det er media som er skyld i stormen som den katolske kirke nå opplever. Det er selvfølgelig ikke korrekt. Den katolske kirke må selv ta ansvar for at den har kommet opp i denne situasjonen.
Jeg er veldig glad for at store deler av media de siste årene har rettet et kritisk søkelys mot maktmenneskene i den katolske kirke. Den katolske kirke har i århundrer vært en mektig organisasjon som har kunne operere uten kritisk innsyn utenfra. Misbruk av makt og misbruk av tillit har kunne foregå i de mørke rom.
Overgrepskulturen som har preget deler av den katolske kirken, viser at det er på høy tid at luftes ut av de mørke rom. Tiden hvor seksuelle overgrep mot barn kunne dekkes over og dysses ned, går forhåpentligvis mot slutten.
Se også bloggposten: Barna blir slått, og glemt