18. juni 2009
En undersøkelse gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, viser at mange krisesentre i Norge nedprioriterer barna som bor på sentrene. Rapporten viser iflg P4 at barna sviktes av krisesentrene, og at det er mangel på aktivitetstilbud og fysisk tilrettelegging som lekerom og samtalerom.
Dette er er meget urovekkende opplysninger.
For det første så viser forskning av barn som opplever at mor systematisk blir utsatt for psykisk eller fysisk vold, selv tar like stor psykisk skade av voldsutøvelsen, som det mor gjør. Mange av barna har i tillegg selv blitt utsatt for vold.
For det andre så bor det svært mange barn på krisesentre rundt om i Norge. På Vest Agder Krisesenter, som jeg selv kjenner godt etter å ha sittet i styret i en årrekke, så hadde senteret i fjor totalt 9 149 overnattingsdøgn. Av disse representerte barn 44,5%. Det var altså 4 077 overnattingsdøgn bare i Vest Agder av barn som, sammen med sin mor, måtte søke beskyttelse på et Krisesenter fordi far eller en annen mann, var ute etter å skade de.
Vest Agder Krisesenter er et av de sentrene som har hatt fokus på barna over lang tid. Det er ansatt egne miljøarbeidere, etablert lekerom og nylig også ansatt en person som er ansvarlig for det barnevernfaglige tilbudet. Dette har vært mulig fordi kommunene i Vest Agder og Staten sammen har prioritert senteret og gitt det gode økonomiske driftsrammer.
Resultatene av undersøkelsen viser at det nå er på høy tid at alle kommuner i Norge er sitt ansvar bevisst overfor krisesentrene. Situasjonen mange krisesenterbarn nå opplever, er uakseptabel.
Kommunene må prioritere finansiering av det krisesenteret de har ansvar for. Alle kommuner har nemlig ansvar for å ha en krisesenterberedskap, og vanligvis er det et regionalt eller fylkesvis krisesenter som løser oppgaven for den enkelte kommune. Men krisesenteret kan ikke gi et bedre tilbud enn det kommunene gir de mulighet for å tilby.
Kommunens økonomiske bidrag utløser automatisk statlig finansiering (20/80 kommune/stat). Det er derfor den enkelte kommune som sitter med nøkkelen, og som kan sørge for at de krisesentrene som pr i dag ikke har økonomi til å gi et akseptabelt tilbud til barna, får mulighet til det.
Krisesenterbarna er barn som allerede er sviktet av en sine nære. De fortjener ikke å bli sviktet også av det offentlige.
----
Se også bloggposten "Hvorfor låser vi inne barne som blir slått?".
Les mer om: krisesenter, barn, vold, omsorgsvikt
Si din mening (30)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post