8. juni 2011
Det er blitt sagt at vi ikke bare har ansvar for det vi gjør, men også for det vi ikke gjør. Miljøansvaret enhver virksomhet har i forhold til å redusere utslippene til miljøet slår således inn i begge leirer. Vi kommer oss ikke unna.
Flere prøver å ta stadig mer ansvar. Andre tror i hvert fall de tar ansvar. Men når tar vi nok ansvar, gjør nok og lar være å gjøre det vi kanskje helst gjør?
En landsdekkende undersøkelse nylig utført av Norstat for Stormberg viste noen interessante resultateter om hvordan vi tenker rundt miljøansvar. 38 % av respondentene svarer at de tror virksomheten de jobber i tar nok ansvar for å redusere utslippene til miljøet. 28 % svarer nei. Og hele 34 % vet ikke om virksomheten har tatt nok ansvar.
Det sier noe om hvor langt fremme i bevisstheten miljøansvaret har hos mange medarbeidere. Et kommunikasjonsproblem?
“Ansvar 15 kr” av emme-dk. Tilgj. Under C.C. Licence 2,0.
Videre viser undersøkelsen at det er Oslo-folk som er mest enige i at virksomheten tar nok ansvar. Det er også en overvekt av rike mennesker som mener at virksomheten de jobber i tar nok ansvar. Er det grunn til å tro at geografi og størrelse på lommeboka er avgjørende for miljøansvaret?
Fersk statistikk fra den grunnleggende miljøsertifiseringen Miljøfyrtårn viser at Oslo har flest sertifiseringer, men ligger langt bak i forhold til folketall. Byer som Drammen, Tromsø og Kristiansand troner langt høyere på resultatlisten.
Vi har nok alle plenty av forbedringsområder å ta tak i. Det gjelder i alle fall for Stormberg. Samfunnsansvar, herunder miljøansvar, handler også om å ta ansvar for det som ligger utenfor vedtatte lover og regler. Makt er plikt – frihet er ansvar.
Velstående og mer enn velstående nordmenn tar nok dessverre ikke nok ansvar for miljøet og forbedringsområdene som ligger der. Manglende kunnskap og kommunikasjon, eller manglende vilje og engasjement?
Les også bloggposten: "Næringslivet tar ansvar - staten går fri"