9. desember 2009
Jeg har tro på åpenhet. Gjennom åpenhet lærer man en person, virksomhet eller organisasjon å kjenne. Åpenhet som prinsipp er en nyttig øvelse som kan bidra til forbedringer på mange områder.
Åpenhet for en virksomhet dreier seg ikke om å dele solskinnshistorier eller å gi innsyn bare når det passer virksomheten best. Åpenhet innebærer at virksomheten praktiserer samme åpenhet gråværsdager som solskinnsdager.
Stormberg har forsøkt å praktisere åpenhet om alle forhold vi mener vi kan være åpne om. Vi var den første sports- og tekstilmerkevare i Norge som åpent gikk ut med komplette fabrikklister. På selskapets hjemmesider ligger eksterne inspeksjonsrapporter etter kontroller utført på fabrikkene vi samarbeider med i Kina. På denne bloggen har jeg skrevet om Stormbergs utfordringer og potensielle krisesituasjoner, og jeg har delt tanker om mine opp- og nedturer.
Det er imidlertid en rekke saker jeg bevisst ikke omtaler på bloggen. Det kan være forhold knyttet til Stormberg som jeg av formelle grunner ikke kan gå ut med. Det kan være opplysninger som jeg av hensyn til Stormberg eller våre samarbeidspartnere bør behandle konfidensielt. Som arbeidsgiver er det dessuten en rekke forhold knyttet til mine medarbeidere som det naturligvis ikke egner seg å være åpen om, men som man tvert imot må være bevisst på å behandle konfidensielt. Det kan også være saker som ikke egner seg for omtale på blogg av hensynet til andre utenfor virksomheten.
I tillegg vil mange av de som følger meg på blogg og i sosiale medier, ha lagt merke til at jeg aldri har identifisert familien min med navn eller bilder.
Før jeg startet Stormberg, var jeg bevisst på at selv om jeg hadde valgt å vise ansikt i det offentlige rom og være åpen om mine tanker og mitt engasjement, så skulle jeg ikke utlevere familien min. De må selv kunne ta valget om de vil vise ansikt eller om de vil forbli anonyme. Det kan fort oppstå vanskelige situasjoner hvor det å være kjent i det offentlige rom kan oppleves som en unødig tilleggsbelastning, spesielt for et barn.
Individual protection by kwerfeldein. Tilgjengelig under CC BY 2.0 Lisens
Jeg har derfor konsekvent takket nei til forespørsler fra journalister som har ønsket å ha intervju hjemme hos meg, ta bilder av meg med barna eller som har spurt om å være med "familien Stormberg" på tur. Jeg er åpen om Stormberg, jeg er personlig, men ikke privat.
Noen journalister har blitt overrasket når jeg i forbindelse med intervjuer, ikke har ville oppgi min kones eller barnas navn. Med litt "graving" kunne journalistene lett ha funnet navnene, men de har heldigvis respektert ønsket mitt.
Jeg blir forundret når jeg ser hvor ofte mer eller mindre kjente personer står frem i media med barna på armen eller som smykker rundt seg. Er det riktig å utsette barna for den slik offentliggjøring?
Det blir opp til den enkelte forelder å svare på. For noen kan det kanskje være både nyttig og riktig. Men for min del har det vært viktig å ikke bruke barna eller familien min i en offentlig sammenheng. Etter hvert som årene har gått, har jeg bare blitt mer overbevist om dette valget har vært riktig.
Så selv om åpenhet er et viktig prinsipp, så er det altså noen historier du ikke vil kunne lese og noen ansikter du ikke vil få se på denne bloggen.
Les mer om: åpenhet, medarbeidere, privat
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post