31. august 2010
Stormberg lanserte i fjor høst Stormbergstipendet. Siden den tid har vi hatt flere runder med en masse gode søknader for gode, samfunnsnyttige prosjekter. Det har vært både imponerende og moro å se hva 10.000 kroner kan gjøre om en bare utnytter de godt. Nå er det snart duket for utdelingen av Hovedstipendet på 100.000 kroner.
.
“thumbs up” av Joel Telling. Tilgjengelig under C.C. Licence 2,0
Når en ser igjennom søknadene og vinnerne av de kvartalsvise stipendene så er mangfoldet stort. Her skal det mye til å bli for stor, for liten, for sær eller for ordinær. Har du/dere et prosjekt som virkelig kan gjøre noe nyttig for samfunnet og som kan utnytte 100.000 kroner på en god måte, så er Stormbergstipendets Hovedstipend verdt å merke seg. Søknadsfristen er 30. september. Lykke til!
Gå gjerne inn på Stormbergstipendets nettside og skriv en søknad merket med “Hovedstipend”. Det kan være vel anvendt tid. Utvelgelsen vil bli tatt i løpet av oktober måned. Følg med her på Steinar’s blogg i slutten av oktober/starten av november for å se utfallet av utvelgelsen. Vinneren vil bli kontaktet.
Les også bloggposten: “Vinnerne”
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: stormbergstipendet, samfunnsansvar
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
25. august 2010
Har vi fattigdom i Norge? Her kan du høre hva disse syv på gaten tenker om fattigdom.
Se også bloggposten: Luksusfattigdom?
Les mer om: fattigdom, fattigdomsåret, sosial eksklusjon, ambassadør
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
16. august 2010
Det er nok mye sannsynlig at jeg ikke er best i byen når det gjelder søppelsortering og bevissthet i forhold til produkter med lite emballasje. Når jeg ser på søppelberget vi er i stand til å generere i egen husholdning, så håper jeg faktisk at det er mange som er bedre enn meg på akkurat dette. Den velkjente og tunge turen fra kjøkkenbenken til søppeldunkene på gårdsplassen blir foretatt urovekkende mange ganger i løpet av en helt ordinær uke.
Når jeg sitter og blar i årsrapporten til Grønt Punkt Norge så er det en mager trøst å se at jeg ikke er alene om å anskaffe og kaste en masse. Det er nemlig ikke bagatellmessige tall de opererer med når de oppsummerer emballasjen som er samlet inn i 2009. Eksempler kan være 19 252 000 kilo drikkekartonger og 111 920 000 kilo plastemballasje. Så kan en jo spekulere i det som ikke er samlet inn og kommer tillegg. Og dette er bare snakk om sortert emballasje gjennom én ordning. Når en tenker på alt det andre rasket en ikke gidder å sortere, og som kommunen ikke tar seg råd til å lage ordning for så er ikke dette noen lystig tanke.
”Overkill” av cell105. Tilgjengelig under C.C. License 2,0.
Joda, det begynner å komme forbrenningsanlegg og andre mer eller mindre lure løsninger som kan utnytte avfallet vårt på en mer bærekraftig måte, men det rokker ikke ved at dette må tas ved roten. Når en kjøper en liten dings, smeltet inn i et plastbrett (som for øvrig er umulig å få av), lagt i plastpose med glorete trykk, tullet inn i papp og papir tilsvarende et middels skogholt og uoppfordret puttet i en ny feit plastpose ved kassa så trenger en ikke mange vekttall for å forstå hvor elendet starter.
Samtidig som jeg som forbruker må ta større ansvar for å bli både flinkere til å redusere og sortere avfallet jeg gir ifra meg så MÅ produsenter ta sin del og ikke tvinge på meg unødvendig søppel. Stormberg er en produsent og en Grønt Punkt Partner. Det forplikter. Derfor har det vært tatt grep for redusert emballasje, og nye grep vil bli tatt. Her tar vi mer en gjerne imot tips fra deg om du har sett eller fått noe med Stormbergplagget som du kunne vært foruten. Jeg ser gjerne at vi kan redusere innrapportert avfall per plagg til Grønt Punkt neste år!
Se også bloggposten: ”Nå tar vi av undertøyet”
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: miljø, avfall, samfunnsansvar
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
12. august 2010
Mange har nok stilt seg nettopp det spørsmålet. Og det er utvilsomt et viktig spørsmål. Det er med å sette et kritisk blikk på samfunnsansvar som noe annet enn vinduspynt for bedrifter. Og ikke minst; om lønnsomhet kan brukes som drivkraft og motivasjon for et økt samfunnsansvar i bedrifter. Den siste tiden har nok spørsmålet vært stilt noe oftere enn vanlig også her i Stormberg AS. Er samfunnsansvaret en bærebjelke for oss også i nedgangstider?
Faktum er det at også CR-avdelingen her på huset har fått smake den sure svien av dårlig konsernresultat. Sammen med flere andre avdelinger har det blitt foretatt drastiske kutt for å spare kostnader. Nedskjæringer er jo selvsagt aldri særlig hyggelige, føles sjelden rettferdig og er demotiverende når det er en selv det går utover. Men er det moralsk og bedriftsøkonomisk riktig at samfunnsansvar er et av områdene der en skal/bør kutte i nedgangstider?
”Question!” av Stefan Baudy. Tilgjengelig under C.C. License 2,0.
Forskningen på lønnsomheten av samfunnsansvar er fortsatt noe sped, men at det finnes enkelte lønnsomhetsargumenter er det liten tvil om. Spesielt i form av omdømme og legitimitet hos kundene våre så er det mer enn rimelig å anta at samfunnsansvar drar lønnsomhet. Og jeg liker å tro at norske forbrukere ikke lar seg lure av billigkjøpt vinduspynt, men tror på langsiktig og kontinuerlig fokus og arbeid med de riktige områdene som betyr noe og gir merverdi.
Selv om Stormberg nå har valgt å også kutte i lønnskostnadene knyttet til CR arbeidet, så tror jeg ikke våre kunder nødvendigvis vil ”straffe” oss for det. Samtidig er vi moralsk forpliktet til både å ivareta og videreutvikle samfunnsansvaret. Ikke minst siden vi til tross for dårligere resultat blir stadig større og tar stadig større plass i samfunnet vi er en del av. Balansegangen her er viktig og vanskelig. Jeg tror at lønnsomhet i form av engasjerte medarbeidere, lojale kunder, positiv mediaomtale og støtte fra andre interessegrupper blir om mulig enda viktigere i trange tider. Her spiller samfunnsansvaret en viktig rolle, og vi skal jaggu prøve å maksimere det med de ressursene vi har!
Se også bloggposten: "Jakten på løsninger"
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: finanskrise, samfunnsansvar, nedskjæringer, lønnsomhet
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
3. august 2010
Barn i fattige familier opplever ofte at de ikke kan delta i samfunnet på samme måte som sine jevnaldrende. Enkelte vil mene at så lenge barna bor trygt, har nok mat og kan gå på skole, så er det ikke problemetisk at de ikke kan reise på ferie, gå på kino eller være med på klassetur.
Den sosiale eksklusjonen som mangelen på deltakelse i samfunnet kan føre til, gjør noe med et barn, og fokus på barnefattigdomen i Norge er derfor viktig.
I offisielle statistikker, defineres en barnefamilie som fattig dersom familiens inntekt er lavere enn 60% av en gjennomsnittlig familieinntekt.
Ifølge en rapport fra Fafo, lever rundt 85 000 norske barn i fattige familier. Rapporten Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon, konkludere med at barnefattigdommen er økende i Norge. Økende i det landet vi er stolte av å kalle et av verdens beste land å bo i.
Som det rike landet Norge er, så er vi, i motsetning til mange andre land, i den heldige situasjonen at vi virkelig kan gjøre noe med fattigdommen i eget land.
Et rausere arbeidsliv og bedre tilgang til arbeidsmarkedet for mennesker som ofte faller utenfor, er en absolutt nøkkel for å redusere fattigdommen. Gjøres det ikke noe med dette, så vil forskjellene og fattigdommen i Norge fortsette å øke.
Se også bloggposten: Fattigdomsambassadør og trenger ditt råd
Les mer om: barn, fattigdom, fafo, eksklusjon
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
19. juli 2010
Lek med tall er ofte forbeholdt økonomiavdeling og ivrige selgere her på huset. Fasinasjonen har også nådd den lille CR-avdelingen i hjørnet, og etter nylig å ha mottatt slettekvitteringen på klimakvotene for Stormberg så ble det både interessant og litt sjokkerende å sette tall i litt ulike perspektiver. Ikke vitenskaplig vanntett, men noen rimelig tankevekkende indikasjoner.
Slettekvitteringen for klimanøytralisering av både drift og kleskolleksjonen i Stormberg lød på 3680 enheter, eller 3680 tonn CO2-ekvivalenter om du vil. Og det høres jo kanskje mye ut. Et gjennomsnittelig avtrykk fra en ganske normal nordmann er på i underkant av 10 tonn per år, eller cirka 27 kilo per dag. Det kan muligens høres lite ut, men 27 kilo er cirka like mye som en afghaner etterlater seg i løpet av et helt år! Uansett perspektiv hvilket perspektiv en ser det i er det en oppgang fra i fjor og noe vi absolutt må jobbe med å få ned.
”Soduko Rubix Cube” av Siomuzzz. Tilgjengelig under C.C. License 2,0.
Som innbyggere i verdens, såkalt, rikeste land har vi nordmenn en del å gå på i møte med klimautfordringene. Ikke minst når en trekker inn de store tungvekterne innen CO2 utslipp i landet vårt. Oljeraffineriet Mongstad slapp i fjor ut ikke mindre enn 1,5 millioner tonn. Og da er bare de direkte utslippene tatt med. Vi snakker likevel et utslipp tilsvarende 150.000 nordmenn og det dobbelte av hele Afghanistans befolkning. En tilsvarende utregning av Stormbergs direkte utslipp vil være cirka 40 tonn. Såkalt scope 1. Da skjønner vi litt av dimensjonene.
Norges ti største virksomheter på CO2 utslipp slapp ut hele 10,4 millioner tonn CO2 i 2009. Det er hele 20 % av Norges totale utslipp i 2009 på 50,8 millioner tonn CO2. At potensialet hos disse virksomhetene (hvor ni av ti tilhører petroleumsindustrien) er enormt, hersker det lite tvil om. En fullskala rensing av Mongstad, Kårstø og andre i verstingklassen kan ikke komme fort nok. Regjeringen må kjenne sin besøkelsestid her og rydde opp i allerede etablert rot før det i det hele tatt blir vurdert å bygge videre, i eksempelvis Lofoten og Vesterålen.
Men viktig; ”En god avgjørelse er basert på kunnskap og ikke på tall”. Platon.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: klima, tall, klimanøytral, lofoten, co2
Si din mening (3)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
6. juli 2010
I et rikt land som Norge, tar mange det som en selvfølge at familien har råd til å reise på ferie. For mange av de 85 000 norske barna som lever i fattige familier, blir det ingen ferieturer i sommerferien.
Noen vil si at det ikke er en menneskerett å reise på ferie, og at barn ikke har vondt av å være hjemme i sommerferien. Jeg kan forstå dette argumentet.
Samtidig så gjør det noe med barn å ikke kunne delta i samfunnet på samme måte som de fleste av sine jevnaldrede. Det å skulle fortelle klassekameratene om nok en hjemmesommer når skolen starter, er forstålig nok neppe noe barn gleder seg til.
Røde Kors er en av de organisasjonene som har gjort noe med utfordringen knyttet til at mange barn trenger et ferietilbud. Organisasjonen driver et flott prosjekt som heter Ferie for alle.
Her kan du bli med meg på tur sammen med Børge Brende til en av leirskolene prosjektet drives fra.
Se også bloggposten: Luksusfattigdom?
Les mer om: fattigdomsåret, inkluderende arbeidsliv, ambassadør, røde kors, ferie, leirskole
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
2. juli 2010
FN har utpekt 2010 til å være verdens Naturmangfoldsår. Regjeringen har i dag markert året, hvor naturvern og biologisk mangfold virkelig skulle settes på dagsordren, ved å offentliggjøre at de vil godkjenne bygging av den omstridte kraftlinja i Hardanger.
Kraftlinja med monstermaster vil gå gjennom 90 kilometer med delvis uberørt Hardangernatur. Dette vil bli et av de største naturverninngrepene i Norge på mange år.
Miljøvernorganisasjonene, reiselivet og lokalbefolkningen har alle vært sterkt i mot utbyggingen, men Regjeringen har valgt å ta andre hensyn enn miljøvernhensyn, og forsøker nå å trumfe igjennom utbyggingen.
I et forsøk på å sukre pillen, sier Olje- og energiminister Riis-Johnsen at Statnett vil gi Hordaland Fylkeskommune 100 millioner for å bøte på skadene som mastene gjør. Naturinngrepene som denne utbyggingen vil medføre, kan man ikke bøte på eller betale seg ut av. Dette er et spørsmål om bevaring av viktige naturverdier.
Det å betale avlat med monstermillioner kan aldri rettferdiggjøre bygging av kraftlinjer i verdifull og uberørt natur.
Her kan du bli med meg på tur i et friluftsområde som anses som så verdifullt av barnehager knapt for sette opp en gapahuk, men hvor kraftselskapet nærmest har fått fritt spillerom..
Se også bloggposten: Finn 1 feil
Les mer om: monstermaster, hardanger, naturvern, energi, naturinngrep
Si din mening (10)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
28. juni 2010
Som de aller fleste andre bransjer, er tekstil- og sportsbransjen generelt en belastning for miljøet. Ikke bare på grunn av produksjonen, men fordi bransjen i seg selv utgjør en stor del av forbruket.
Gode tiltak rettet mot bransjen vil derfor kunne ha effekt i forhold til den globale oppvarmingen. Bransjen er selv best tjent med å ta en større del av ansvaret, og kanskje bør også kravene til oss skjerpes.
Miljøbelastningen må merkes – for alle forbruksprodukter. Bevisstheten rundt eget forbruk og valg av rettferdige og miljøvennlige produkter ser foreløpig ikke ut til å ta helt av, men dersom bransjen hadde tatt tak og merket sine produkter med miljøbelastning ville dette gi økt fokus på problemet. En slik merking må ta hensyn til produksjon, distribusjon, levetid, retur/gjenbruk og destruering. Fem punkter som hver for seg er viktige, men som til sammen i tekstil- og sportsbransjen utgjør store globale klimautslipp og utslipp av miljøskadelige stoffer.
Foto: ”Toxic waste” av Dmitry Valberg. Tilgjengelig under C.C. License 2,0.
Incentiver for eller krav om miljøvennlige innkjøp. Tekstiler og ferdigprodukter kjøpes i stor grad inn i fattige land som har et dårlig regelverk rundt farlige kjemikalier og miljøgifter. Disse er skadelig for både arbeidere i produksjonen og for miljøet. Krav om innkjøp fra fabrikker som forholder seg til strenge regler rundt bruk og avfall eller økonomiske fordeler tilknyttet innkjøp, vil gjøre en stor forskjell for bransjens leverandørkjede. I takt med økt levestandard og lavere priser på tøy, har tekstiler blitt en vesentlig del av det private forbruket. Etterspørselen etter bomull fra tekstilindustrien er stor, og selv om for eksempel bare 5 % av Indias dyrkede mark brukes til bomullsproduksjon, blir hele 55 % av den giftige sprøytingen bruk på disse områdene.
På verdensbasis er det anslått at 25 % av verdens forbruk av sprøytevernmidler, brukes i produksjon av bomull. Stormberg har hatt et flerårig samarbeid med Naturvernforbundet for å utvikle turtøy uten skadelige miljøgifter. Ved fokus på å unngå farlige miljøgifter og kjemikalier i produktene er det mulig å produsere klær som ikke er skadelig for miljøet.
Påkrevd returordning. Elektronikkbransjen har i mange år vært underlagt returordning for produktene de selger. En lignende ordning bør også innføres for utsalgssteder for klær, slik at klær ikke kastes som restavfall. Klær inneholder ofte flammehemmere og andre skadelig stoffer som bør sorteres ut. En liten del av klesavfallet brukes i dag til gjenbruk, men behovet for dette er ikke stort nok til å dekke alt som i dag går til restavfall. Vi har fra Stormbergs side gode erfaringer med panteordningen vi innførte for alle våre produkter i 2007.
Effektivisering av transport. Distribusjon og transport av klær og forbruksvarer fra Asia utgjør en betydelig andel klimautslipp, og da spesielt NOx-gasser. Det bør derfor være en ambisjon for alle importører å ha en mest mulig effektiv og lavfrekvent transport, med spesiell fokus på sjøtransporten. Dette kan gjøres både ved merking og ved incentiver eller krav som nevnt over. I tillegg bør en samlet bransje som importører kreve et internasjonalt forbud mot bunkersolje.
Hvilke flere tiltak mener du tekstil- og sportsbransjen bør går i bresjen for, og hvilke tiltak kan lettest iverksettes for å vri forbruket i en grønnere retning?
Se også bloggposten: På med prislappen
Les mer om: sportsbransjen, miljøbelastning, miljøtiltak, returordning, transport
Si din mening (3)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
25. juni 2010
Mellom lundfugl og skarv, ved mektige fjell og et av verdens største korallrev, ligger fødestua til den siste store torskebestanden i verden. I dette fantastiske naturområdet vil Norges største forurenser, oljeindustrien, bore etter olje og gass. Det er på tide å si stopp.
Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, inviterer sammen med flere samarbeidspartnere til Folkefest mot oljeboring på torget i Kabelvåg i Lofoten 7.august.
Hit kommer kjente og kjære artister som Lars Bremnes, Kine Hellebust, Moddi og mange flere. Politikere som Kristin Halvorsen, Trine Skei Grande, Inger Lise Hansen og Liv Signe Navarsete møter oljetilhengere til debatt. Miljøvernere fra resten av verden kommer for å fortelle om sin kamp mot oljeindustrien. Det blir marked med lokale håndverkere, god mat og eget opplegg fra barna. Se www.folkeaksjonen.no for detaljert program!
Foto: "Rig I" av Tuftronic 10000. Tilgjengelig under C.C. License 2,0.
Kampen mot oljeboring i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er et veiskille for Norge. Her står fornybare mot fossile ressurser og det er på tide at vi velger fiskeri, miljø og klima foran oljeindustri i et av de mest unike havområdene på norsk sokkel.
Folkefest mot oljeboring arrangeres av Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja i samarbeid med Norges Kystfiskarlag, Norges Naturvernforbund, Natur og Ungdom, Stormberg, AUF, KrFU, Rød Ungdom, Unge Venstre, Grønn Ungdom, Sosialistisk Ungdom, Senterungdommen, Bellona, Naturviterne, Miljøagentene, Framtiden i våre hender, Greenpeace, WWF, Latin-Amerikagruppene, Changemaker Spire, Norsk klimanettverk, Global Migrants for Climate Action.
Les også bloggposten: "David kamp mot Goliat"
Les mer om: oljeboring, lofoten, politikk, folkeaksjon
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
22. juni 2010
For en stund tilbake bestemte vi oss for å lage et nytt diplom til alle som får tildelt Stormbergstipendet. Til det trengte vi et godt bakgrunnsmotiv som var litt stormberg-ish. Selv om vi har en mengde gode bilder tatt i ulike fotosesjoner så var vi mer ute etter kundens perspektiv på hva dette dreier seg om. Løsningen ble å utlyse en fotokonkurranse på vår hjemmeside.
Og responsen lot ikke vente på seg. Det ramlet inn mange gode bilder, noen veldig gode, og noen som var litt mindre gode, men desto mer sjarmerende. Fra å gå fra utfordringen å ikke ha det riktige bildet satt vi nå med en mengde bilder vi ikke visste å velge det beste. I god Stormberg ånd ble det igjen våre kunder og lesere som fikk avgjøre hva vi skulle gjøre.
Vinnerbildet ser du under og er tatt av Bente Amundsen i Tromsø. Det er etter sigende tatt ovenfor Laukslettfjellet etter en tur på Tromsdalstinden. Å ta bilder når en er på tur ”forlenger” turen og kan absolutt være motiverende for å dra ut på nye turer.
Bildet vil prege alle diplomene våre i tiden som kommer. Vi gratulerer Bente med seieren og gavekort!
Les også bloggposten: "Du kan få Stormbergstipendet"
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: stormbergstipendet, samfunnsansvar, foto, turglede
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
15. juni 2010
Denne uken har vi igjen hatt gleden av å gi ut enda flere Stormbergstipend. Når en går igjennom bunken av søknader fra sør og nord, gammel og ung så slutter en ikke å forundres over kreativiteten og idealismen rundt forbi. Med så mange mennesker engasjert i ulike samfunnsnyttige formål tenker jeg at mange virkelig må ha fått med seg hvor nyttig og bra det er. Både for egen og andres del. De vi mener fortjente Stormbergstipendene våren 2010 er:
Hundvåg I Speidergruppe er en aktiv speidergruppe med cirka 70 medlemmer i alderen 8 - 18 år. Speidergruppen har i lengre tid ønsket seg en ”speidermark” hvor de kan praktisere speiding. Dette har de nå fått tilgang til via Stavanger Kommune. Lundsneset er et friluftsområde som er åpent for alle, og det er her Hundvåg I Speidergruppe ønsker å etablere blant annet en gapahuk. For å realisere dette trenger de penger til materiell og dugnadsinnsats for å bygge. Stormberg støtter nå med penger mens foreldre stiller på dugnad for å få på plass en gapahuk som vil bli til glede for speidere så vel som andre turglade mennesker som ønsker å benytte seg av den. Gratulerer!
Kirkens Bymisjon driver et fremragende arbeid på flere område landet over. Ett av det gode tiltakene ligger under Bymisjonen i Oslo og heter Bymisjonens Psykiatriske Døgnrehabilitering (BPR). De jobber i hovedsak med unge mennesker med psykoselidelser som har behov for rehabilitering på spesialisthelsetjeneste nivå. En viktig bit i dette arbeidet er ulike utflukter der beboerne får oppleve andre omgivelser og andre inntrykk. For eksempel er 1/3 av beboerne av utenlandsk opprinnelse og har sjelden vært ut på tur i naturen. BPR ser det her som et ansvar å lære bort hva det vil si ”å gå ut på tur”. Utstyret for slikt er ofte skralt hos de fleste. Dette ønsker Stormberg å gjøre noe med og velger å gi et av denne rundens stipender til klær og utstyr til BPR. Gratulerer til dere!
I Tromsø er det noen firbente som gjør at en kan føle seg litt tryggere når en ferdes langs kysten. For Norske Redningshunder dio 13 er en frivillig organisasjon som trener hunder til å søke på mennesker som ligger under vann. Dette krever mye tid til trening. Line Norum i dio 13 sier på telefon at de gjerne skulle brukt mer tid på trening og mindre tid på kakelotterier. Blant annet trenger de redningsvester for å trene enda bedre og sikrere, og gjøre en bedre jobb når krisen er ute. Vi håper at et Stormbergstipend kan bidra til noen vester og mer tid trening. Hvem vet hvem som kan dra nytte av det når sommeren er i anmarsj og båtsesongen topper seg?! Gratulerer!
Ønsker du/dere å søke Stormbergstipendet kan dere klikke her og legge inn en søknad. Neste søknadsfrist er 31. august.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: stormbergstipendet, samfunnsansvar
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
10. juni 2010
Scandinavian Leadership inviterte meg til å fortelle om Stormbergs samfunnsengasjement på deres sommeravslutning for næringslivssamarbeidspartnere. Arrangementent foregikk på Bymuseet og fantastiske Frogner Hovedgård.
Idar Kreutzer holdt presentasjonen før meg og fortalte om måten Storebrand har integrert samfunnsansvar som en del av sin kjernevirksomhet. Storebrand er et at de selskapene jeg mener nordmenn kan være stolte av når det gjelder fokus på samfunnsansvarlig drift.
CNIT.NO lagde en videoreportasje fra Scandinavian Leadership samlingen.
Her kan du lese en av de historiene jeg delte med forsamlingen.
Se også bloggposten: Om å hoppe etter StatoilHydro
Les mer om: frogner hovedgård, bymuseum, storebrand, samfunnsengasjement
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
9. juni 2010
Områdene rundt fabrikken så heller støvete og rotete ut. Kjøkkenet var sjabert og spisesalen ville jeg ikke sittet i, og enda mindre spist maten min i. Og arbeiderne på fabrikken ville da heller ikke bruke det selv heller. Fabrikkledelsen skyldte på eiere og dårlig økonomi. Vel har Stormberg vært kunder på fabrikken i en årrekke, men noe diktering av hva og hvordan er selvsagt ikke aktuelt.
Etter flere ulike unnskyldninger og lite syn for de rådende forhold på første besøk forandret det seg til at det kanskje var muligheter for å gjøre enkelte, billige tiltak for å bedre forholdene. Så; på det siste besøket var plassen rundt fabrikken ryddigere, kantinen ryddet bedre, og veggene pusset og klare for maling. Og det på en fabrikk som kun er leid og ikke eid av de som har tatt tak. Det ser og høres kanskje ikke allverdens imponerende ut, vi har nok sett mer revulosjonerende endinger tidligere, og det ser ikke strøkent ut enda, men prosessen i forkant og stoltheten fabrikkledelsen viste for forbedringene gav meg godfølelsen og en god indikator på at tålmodig og kontinuerlig arbeid med etisk handel nytter.
Før: Nå:
Foto: Stormberg AS
Den siste turen til Kina viste glimt av at det nytter å satse på etisk handel. Mens de første besøkene mine på fabrikkene bærer preg av ”turisme”, hilserunde og et forsøk på å svelge alle inntrykkene fra en fremmed kultur og ukjente mennesker så begynner en nå etter flere besøk for alvor å knytte den nødvendige kontakten som må til for å få til noe. Det gjenkjennende nikket, smilet og håndtrykket som kreves for å få samarbeidet og villigheten på gli er i ferd med å komme på plass. Etisk handel er hverken en akademisk turnøvelse eller et komplisert e-postforhold. Det er relasjoner, kunnskap og dialog.
Se også bloggposten: "Gjesteblogger: Jakten på løsninger"
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: kina, etisk handel, cr
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
3. juni 2010
Et kompromiss er sagt å være en god paraply, men et dårlig tak. Og jeg ser at det nok stemmer i ganske mange sammenhenger. En paraply er kjekk å ha for kortere perioder, og spesielt når en er på farten. På litt lengre sikt er det derimot å foretrekke et tak å stå under for å unngå å bli våt eller solbrent. Dette kan overføres i både direkte og indirekte betydning til situasjonen Stormberg er havnet i med klimautfordringen.
Dagen da hele Stormbergs virksomhet ikke legger igjen antydning til noe karbonavtrykk ligger nok veldig langt fram i tid. På veien dit må det derfor et kompromiss til for at vi ikke skal brenne oss på lang sikt. I en bransje og en konkurranse hvor i de fleste situasjoner kun det beste er godt nok, har vi i møte med karbonavtrykket måttet gå for det nest beste alternativet; klimanøytralisering.
Foto: "Adventures of the umbrella" av Wheat in your hair. Tilgj. under C.C. License 2,0.
Det er et udiskutabelt nobelt mål å stadig redusere karbonavtrykket. Hva som gjøres med det gjenværende avtrykket er vel diskutert av stort sett alt fra Kong Salomo til Jørgen Hattemaker. Kjøp av klimakvoter for å kompensere for eget utslipp er av mange betraktet som en avlat for manglende vilje til å redusere utslippet. Det burde i alle tilfeller heller være et insentiv å redusere utslippet for å slippe kostnaden og bygge et godt ”tak”.
Alle Stormbergprodukter er befengt med et visst karbonavtrykk. Hvert år betales flere hundre tusen i klimakvoter for at klærne du kjøper i butikker rundt om i Norge skal være klimanøytrale. Samtidig vil en stadig økende satsing på mer klimavennlige klær vil likevel være strengt nødvendig for at det hele ikke skal havne som avlat og hykleri.
Kompromisset bør nok holde tett en liten stund enda, men arbeidet med et solid tak må samtidig gå sin sikre gang. En klimanøytralisering av virksomheten kan gjøres av store og små, offentlige og private. Et kompromiss med klimaet er tross alt bedre enn disputt.
Les også bloggposten: "Unngå klimabløff"
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: klimanøytral, karbonavtrykk, kompromiss, klimakvoter, miljøengasjement
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
24. mai 2010
Ifølge en rapport fra Fafo, lever rundt 85 000 norske barn i fattige familier. Rapporten Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon, konkludere med at barnefattigdommen er økende i Norge. Økende i det landet vi er stolte av å kalle et av verdens rikeste land og beste land å bo i...
I offisielle statistikker, defineres en barnefamilie som fattig dersom familiens inntekt er lavere enn 60% av en gjennomsnittlig familieinntekt.
Barn, unge og voksne som pga mangel på inntekt, ikke kan delta i samfunnet på vanlig måte, faller ofte inn under fattigdomsbegrepet i Norge.
Dersom småbarnsforeldre ikke har råd til å la barna gå på SFO, dersom en enslig forsørger ikke har råd til å lage en fullverdig middag til barnet sitt, men serverer Grandiosa på fjerde dagen, dersom en familie ikke har penger til å reise på ferie, dersom et barn ikke har penger til å gå på kino eller delta i idrettslaget pga kontingenten som skal betales, vil de i Norge ofte falle inn under fattigdomsdefinisjonen.
Blir det feil å snakke om fattigdom i Norge, når det på verdensbasis dør rundt 18 000 barn hver eneste dage pga fattigdom? Har vi i Norge en luksusfattigdom som egentlig dreier seg mest om høye materielle forventninger som ikke innfris?
Har du eksempler på fattigdom fra "verdens beste land"? Hva kan det bety for den enkelte å leve i fattigdom i Norge? Hva kan gjøres for å redusere den norske fattigdommen?
Se også bloggposten: Fattigdomsambassadør og trenger ditt råd
Les mer om: fattigdomsåret, inkluderende samfunn, ambassadør, luksusfattigdom, barn
Si din mening (11)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
14. april 2010
Jordskjelvet på Haiti var en gigantisk humanitær katastrofe som vil prege landet og regionen i veldig mange år fremover. Et land som heller ikke forut for katastrofen stod med begge bena i gullskoene. Så stiller hele verden opp og samler inn penger, utstyr, hvem-vet-hva og sender av gårde til de menneskene som står ribbet tilbake etter et jordskjelv.
Veldedighet er en uting som har forårsaket mer elendighet rundt om i verden enn jordskjelvet på Haiti. Snillisme, mye dårlig samvittighet og kynisk maktsyke har ført til mangt et veldedighetsprosjekt for de stakkars fattige, tynne små i de fattige landene der sør. Det blir som å utføretrygde land og folk som sliter med influensa. Satt i system så kommer de aldri ut av det igjen og blir avhengige.
""Humanitarian assistance" painting" av futureatlas.com. Tilgjengelig under CC License 2,0.
Jeg lærte en gang at det å stille krav er det samme som å vise tillit. Nå trenger en ikke gå til et utviklingsland for å se og erfare at det stemmer, men fordi det er så lite anvendt der i forbindelse med utviklingshjelp så kommer det ofte tydeligere til uttrykk der. Nødhjelpen vi ser på Haiti er på mange måter betingelsesløs hjelp for i det hele tatt greie å redde liv som står på spill her og nå. Nødhjelp er nødvendig for å redde liv i en akutt krise, men vil på sikt bli sterkt ødeleggende om ikke dette tar en mer bærekraftig form relativt fort.
Hvorfor gikk det så langt at dette ble nødvendig? Et tilsvarende jordskjelv hos naboen litt lenger nord, USA, ville aldri forårsaket en så omfattende katastrofe. Det samme landet som nå stiller opp med store mengder penger og kapital for å hjelpe til. Det kan nok minne om storsinn, men som sett i et lengre perspektiv gir en ganske flau smak i munnen. Hvor mange liv kunne ikke vært spart om det hadde vært ført en fornuftig og bærekraftig handels- og bistandspolitikk mot Haiti? Nå risikerer vi et lemlestet land kronisk avhengig av hjelp utenfra – fra USA og kanskje andre heldige. Og makten er plassert.
Se også bloggposten: Verdien fra toppen av pariserhjulet
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: veldedighet, haiti, bærekraftig utvikling
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
13. april 2010
Jeg har i en tidligere blogg tatt til orde for at det bør bli lettere å få skattefordel som følge av grønne investeringer.
Årsaken er enkel. Skal verdenssamfunnet klare å løse vår tids største utfordring, klimakrisen, er vi nemlig helt avhengig av at næringslivet ta sin del av ansvaret ved å investere i nye miljøvennlige produkter og tjenester. Og det haster. Mange i næringslivet investerer allerede i grønn retning, men det går dessverre ikke fort nok. Derfor må myndighetene bidra til å stimulere denne prosessen. Det finnes flere måter å gjøre dette på, men jeg savner en sterkere diskusjon omkring fordelene ved å bruke avskrivninger for grønne investeringer.
"What subprime..." av woodlywonderworks. Tilgj. under C.C. License 2,0.
Tematikken miljø og skatt er ikke ny, ikke minst ble dette drøftet av grønn skattekommisjon i 1996. Sentralt den gangen sto likevel forsøket på å lage et system som gjorde at forurenser skulle betale. Her gjenstår det fortsatt mye.
I fjor fikk Senterpartiets forslag om et ”grønt skattefunn” fått noe medieoppslag – et forslag jeg synes virker veldig spennende. Både Høyre og Venstre har tidligere vært positive til grønne avskrivninger.
Også miljøorganisasjoner som Bellona og Fremtiden i våre hender har tatt opp spørsmålet om lavere skatt ved miljøinvesteringer, både for bedrifter og privatpersoner.
Hvor merkelig motstanden mot et tilsynelatende fornuftig tiltak kan slå ut, fikk Det Norske Veritas virkelig føle på kroppen i fjor. De fikk tvert nei på forslaget om skattefritak for et miljøfond som skulle finansiere miljøforbedringer hjemme hos selskapets ansatte. Det paradoksale er at hvis de hadde tatt med hele staben på teambuilding til Spania, ville både flyreise og hotellopphold kunne trekkes fra på skatten.
Jeg håper å få din hjelp til å bringe denne saken høyere opp på den politiske dagsorden. I første omgang kommer jeg til å ta den opp i strategisk råd for små- og mellomstore bedrifter, som ledes av nærings- og handelsminister Trond Giske. Dette er også et tema som kan være aktuell å ta opp i næringsministerens 2020-Gruppe.
Fint om du kan hjelpe meg med noe av følgende:
- Eksempler fra land hvor dette er innført og med gode resultater
- Argumentasjon på hvorfor dette er viktig (miljøgevinst, sysselsettingsgevist etc)
- Forslag til hvordan dette, på en enkel måte, kan innføres i Norge
Jeg venter i spenning….
Se også bloggposten: Hva er viktig for små- og mellomstore bedrifter?
Les mer om: politikk, skatt, grønn investering, miljø
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
12. april 2010
Som nevnt tidligere i denne bloggen, er det ofte vanskelig for mennesker som har kommet litt skjevt ut i livet å skaffe seg sin egen bolig. Verdifondet ble startet for å gjøre noe med dette og har, til tross for sin foreløpig ikke alt for store kapitalbase, bidratt til at flere tidligere rusmisbrukere har fått en ny start i livet.
I denne bloggen har det blitt skrevet om problemene en nyansatt i Stormberg, med en litt vanskelig bakgrunn, møtte på da denne prøvde å skaffe seg egen bolig. For mennesker som har vært gjennom en rehabiliteringsfase, er egen bolig helt nødvendig. Fordi det gjør det enklere å komme seg bort fra det destruktive miljøet man tidligere var en del av og bidrar til å hjelpe vedkommende til å komme inn i et velfungerende liv. For samfunnet som helhet er det en veldig god investering å hjelpe mennesker i en slik situasjon, men faktum er, dessverre, at mange opplever at det er meget vanskelig å få den hjelpen man trenger av det offentlige på dette området. Dette var en av årsakene til at Verdifondet så dagens lys for ca. 6 år siden.
Verdibanken har siden oppstarten i 2003 vært opptatt av å fremme ideell verdiskapning og forretningsmessig samfunnsansvar. I den sammenheng har satsingen på Verdifondet vært viktig. Fondet skulle fra starten av bidra til allmennyttige formål, hvorav hjelp til å skaffe egen bolig for mennesker som har vært i gjennom en rehabiliteringsfase var ett av hovedformålene. Måten dette skulle skje på var, enkelt sagt, at fondet skulle stille sikkerhet for den delen av boliglånet som overstiger 80%. Det er derfor i dag meget gledelig å konstatere at flere tidligere rusmisbrukere har fått hjelp ved at Verdifondet har stilt en slik garanti, og at disse har klart å betale ned lånene sine såpass mye at garantien kunne slettes.
Verdifondet ønsker å være en konstruktiv bidragsyter til at flere mennesker kan få en ny sjanse til et verdig og velfungerende liv i samfunnet.
Truls Liland, Markedssjef Verdifondet
Les mer om: gjesteblogger, verdifondet, bolighjelp, bostedsløse
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
7. april 2010
Norge ser ikke ut til å være noe unntak i den katolske overgrepsskandalen som rulles opp i land etter land. Tidligere katolske biskopen i Trondheim, Georg Müller, er nå under politietterforskning som følge av seksuelle overgrep mot en tidligere altergutt.
Lederen for de romersk katolske kardinalene mener den katolske kirken er utsatt for sladder. Fader Raniero Cantalamessa, som også er Vatikanets egen predikant og dermed den eneste som kan predikere for pave Benedikt, sammenligner kritikken av paven for håndteringen av anklagene om overgrep mot barn, med jødeforfølgelsene.
Dette er eksempler på at fremtredende ledere for den katolske kirken, ikke har forstått alvoret i overgrepsskandalen. De synes å være mer opptatt av å forsvare seg selv og inngrodde maktstrukturer, enn å viser omsorg overfor de som er utsatt for overgrep, og forhindre nye overgrep mot barn.
Illustrasjon: By Mats60 tilgjengelig under CC 2.0 lisens
Jeg skrev om dette i påsken i bloggposten "Paven kler det ikke", og jeg må si jeg er overrasket over en del av kommentarene som har kommet på denne bloggposten. Noen av kommentarene bagateliserer til og med seksuelle overgrep mot barn.
Noen hevder også at det er media som er skyld i stormen som den katolske kirke nå opplever. Det er selvfølgelig ikke korrekt. Den katolske kirke må selv ta ansvar for at den har kommet opp i denne situasjonen.
Jeg er veldig glad for at store deler av media de siste årene har rettet et kritisk søkelys mot maktmenneskene i den katolske kirke. Den katolske kirke har i århundrer vært en mektig organisasjon som har kunne operere uten kritisk innsyn utenfra. Misbruk av makt og misbruk av tillit har kunne foregå i de mørke rom.
Overgrepskulturen som har preget deler av den katolske kirken, viser at det er på høy tid at luftes ut av de mørke rom. Tiden hvor seksuelle overgrep mot barn kunne dekkes over og dysses ned, går forhåpentligvis mot slutten.
Se også bloggposten: Barna blir slått, og glemt
Les mer om: barn, overgrep, pedofili, vatikanet, prest, paven
Si din mening (16)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
3. april 2010
Vatikanet føler seg forfulgt etter kritikken som er reist i forbindelse med avsløring av en rekke overgrepssaker.
Fader Raniero Cantalamessa, som også er Vatikanets egen predikant og dermed den eneste som kan predikere for pave Benedikt, sammenligner kritikken av paven for håndteringen av anklagene om overgrep mot barn, med jødeforfølgelsene.
Paven og Vatikanet kler ikke offerrollen. I denne situasjonen burde ikke Paven og hans menn fokusere på å forsvare seg selv eller den katolske kirke.
Faith by JudithK. Tilgjengelig under CC 2.0 lisens
Det forteller mye om hva som er i fokus, når fader Cantalamessa i samme preken sier at han «ikke ville snakke om det barn har vært utsatt for» siden "saken diskuteres intenst alle andre steder."
Det er nettopp barna paven og hans menn bør snakke om. Først og fremst ved at de kommer med en uforbeholden unnskyldning overfor alle barn som er rammet. Dernest ved å bidra til at de som har begått overgrepene blir straffet etter loven. Og deretter ved å fortelle om hva de vil gjøre av endringer i den katolske kirke for å redusere risikoen for nye overgrep.
Skal den katolske kirke komme overgrepene mot barn til livs, vil det selvfølgelig ikke være tilstrekkelig å i all stillhet flytte overgriperen videre til en ny menighet, eller å la de som har vært ansvarlige for å skjule overgrep i en menighet eller bispedømme, få fortsette som kirkens menn.
En slik tankegang er ikke bare kritisk for barna som risikerer seksuelle overgrep, men det er også et stort problem for alle tjenere av den katolske kirke som ikke er overgripere og som ønsker ukulturen til livs.
Hadde paven og hans menn vært mer urolig for barna og mindre for at geistligheten er svertet, så kunne det gitt oss håp om at den katolske kirken virkelig ønsker å ta ansvar og bidra til endringer, i stedet for å håpe at de også denne gangen skal komme unna et kritisk søkelys.
Om ikke Vatikanet selv er klar for dyptgående endringer, så håper jeg at endringen i samfunnet i en mer åpen og gjennomsiktig retning, vil føre til at det blir luftet ut av de mørke rom i den katolske kirke, slik at risikoen for nye overgrep mot uskyldige barn blir redusert.
Katolikker over hele verden fortjener religiøse ledere som er nettopp det, og ikke overgripere eller ledere som lar overgripere få utfolde seg.
Se også bloggposten: Hvorfor låser vi inne barna som blir slått?
Les mer om: barn, overgrep, pedofili, vatikanet, prest, paven
Si din mening (27)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
27. mars 2010
Nå er det bare få timer igjen til millioner av mennesker verden over trykker på bryteren og mørklegger hus, hytte og kontor. Trolig blir det den største kollektive markeringen i sitt slag som verden har sett. Slikt kan det bli mye gøy ut av. Siden både lys og annen unødvendig bruk av strøm ikke er ”lov” denne timen, åpner det seg muligheter for andre ting.
Klokken 20.30-21.30 er timen hvor fantasien kan få en ekstra mulighet til å komme seg ut av stabilt sideleie og hoste opp kreative forslag på hva en kan finne på uten hjelp av elektrisitet. Fjernsynet er av, Playstation og familien hans har ikke strøm og popanlegget har aldri vært så stille. Påskekrimmen kan kun smugleses under stearinlyset og kryssordboka er ikke å finne i mørket. Det kan ligge an til en aldri så sosial happening.
"The Night Lights of Planet Earth" av woodleywonderworks. C.C. License 2,0.
Det blir en liten prøve på vår tilpasningsdyktighet. Hvordan greier vi oss når den strømmen vi er så godt vant med ikke lenger er ”tilgjengelig”? Vi får stadig høre at nordmenn skårer stadig dårligere på lykkeindekser sammenlignet med land som, for eksempel, ikke har samme tilgangen på strøm. Uten å spekulere i om våre alternative og mer elektriske kanaler å være sosiale på har noe å si for vår lykke så er Earth Hour en glimrende mulighet til å samles og teste ikke-elektriske aktiviteter.
Skulle det nå likevel se ut til å bli en time med intensiv tvinning av tommeltotter i tussmørket så kan kanskje WWF hjelpe deg/dere å unngå dette. Pass på å ha litt strøm på batteriet til fotoapparatet, ta et godt Earth Hour bilde og kanskje du vinner en premie. Nærmere 140 kommuner, 300 bedrifter, 90 skoler og et utall enkeltpersoner har meldt seg på Earth Hour i Norge, så det skulle være plenty av muligheter til å få dokumentert kreativ utnyttelse av strømsparing. Ha en kos kveld!
Les også bloggposten: Earth Hour skapte varig endring.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: earth hour, klimaendringer, engasjement, enøk
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
18. mars 2010
Lørdag 27.mars går det mot nye rekorder. Den forrige var dramatisk nok, men årets rekord vil nok sette en helt ny standard for hva det vil si å knuse en rekord. Mange mennesker på ulike nivåer i ulike land har sagt de vil være med på rekorden. Om dette slår til vil vi få elt annet enn en elektrisk stemning denne lørdagen. Earth Hour 2010 går av stabelen om nøyaktig:
Fra Jens Stoltenberg til Gisele Bündchen. Fra Farsund til Sydney. Fra Stormberg til Utsira Folkebibliotek. Bredde på deltakere i Earth Hour 2010 er ikke akkurat dårlig, men kan absolutt bli bedre. Savner flere av de største, og ganske mange av de litt mindre. Nå er det heldigvis ikke størrelsen det kommer an på når en skal delta i Earth Hour. ALLE kan med!
Noe av det siste er Regjeringens utspill om at offentlige bygg over hele landet skal slukke lyset under Earth Hour. Det gjelder også signalbygg i Oslo som Operaen, Rådhuset, Børsen og Postgirobygget. Kommunalminister Liv Signe Navarsete har oppfordret kommunene i hele landet til å spare energi gjennom å delta i Earth Hour. Den stasjonære energien i kommunale bygg står for 40 % av energiforbruket, så her er potensialet stort.
Når de ofte så utskjelte politikerne nå tar ansvar i forhold til Earth Hour og den symbolhandlingen den er, så er det kanskje på sin plass at også resten av oss tar vårt eget lille ansvar for å spare litt på energien denne timen. Og kanskje det til og med frister til hyppigere gjentakelse enn den ene gangen i året?! Rekord blir det garantert, og du har mulighet til å være med å sette den. Hver kilowatt teller.
Les også bloggposten: Earth Hour skapte varig endring
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: earth hour, regjeringen, klimaendringer
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
15. mars 2010
En ny runde av Stormbergstipendet er gjennomført. Totalt 48 søknader kom inn i denne runden. Og søknadene kommer fra unge og gamle, fra sør og nord, fra idrettslag, barnehager og eldretreff. Felles for dem alle er at nivået på søknadene er generelt høyt, og nettopp det gjorde arbeidet med å kåre de tre vinnerne ekstra vanskelig. Kreativiteten til folk rundt om i hele landet er det ikke noe å si på.
Den første søknaden juryen mener fortjener 10.000,- kroner er prosjektet ”Skileik for alle” i Lørenskog. Barna i Rolvsrud barnehage er så heldige å ha en styrer som er barneskiinstruktør; May-Britt Bergundhaugen Bratlie. Hun brenner for at alle barna, uansett bakgrunn, interesse og foreldres økonomi skal få mulighet til å prøve seg på ski og skileik. For å få alle barna i egen og andre barnehager ut på ski så trengs det selvsagt noe skiutstyr, og det ønsker de å bruke Stormbergstipendet til. Juryen synes denne ideen og dette samfunnsengasjementet var så levende og bra at det ene stipendet går til dette prosjektet. Det er rett og slett i god Stormberg-ånd.
"Garden of butterflies" av Paraflyer. Tilgjengelig under CC License 2,0.
Den andre vinneren retter seg mot en litt annen målgruppe; de eldre. I Vennesla er det et dansetilbud til de eldre som heter ”Pensjonistswingen”. De er frivillige som en gang i måneden arrangerer en dansekveld med live musikk for 50-70 eldre i Vennesla. De tar en liten inngangsbillett for å dekke utgifter til mat og band, men siden dette skal være et lavkosttilbud slik at alle pensjonister skal kunne benytte seg av det så blir det knapt nok fra hånd til munn. Juryen ønsker å være med å sikre dette inkluderende tilbudet ved å tildele Pensjonistswingen det andre av de tre Stormbergstipendene i denne runde.
I Gausdal finnes det to tidligere kriminelle som virkelig har startet på nytt og ønsker å hjelpe andre ut av en kriminell løpebane. Claus Grennes og Camilla Vaccaro har i samarbeid med WayBack gått i gang med et prosjekt som bruker friluftsaktiviteter som hundekjøring og fisketurer som virkemidler i arbeidet med å komme bort fra dårlige miljø med rus og kriminalitet. De vet hva de snakker om og ønsker å skape en forandring til fordel for både enkeltmennesker og samfunn. Dette vurderte juryen som et særdeles samfunnsnyttig prosjekt som fortjente et Stormbergstipend. Det er modig, inkluderende, ærlig og bærekraftig.
Alle disse tre søknadene inneholder mye samfunnsansvar. De har bra med kreativitet, men viser ikke minst en masse pågangsmot og engasjement i forhold til det de holder på med. I likhet med de forrige vinnere viser disse tre litt av det mangfoldet av samfunnsnyttige arbeid som foregår rundt om i vårt langstrakte land.
Gratulerer!
Neste frist for søknad til Stormbergstipendet er 31.mai 2010. Du kan søke her!
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: stormbergstipendet, samfunnsansvar, konkurranse
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
10. mars 2010
Etter å ha jobbet fra fjellet noen dager i vinter"ferien", var det på tide å sette kursen mot Oslo.
Det skulle være første møte i det regjeringsoppnevnte utvalget som skal vurdere arbeidsmarkedstiltak og såkalte skjermede virksomheter. I tillegg var det nytt møte i næringsministerens Strategiske råd for SMB.
Det var stjerneklart da jeg startet turen over fjellet. Jeg hadde iPoden på øret og kjørte mot en fantastisk soloppgang i øst.
Det ble en vakker tur over fjellet og ned Telemark. En stor kontrast til der turen endte opp: I et skittent, bråkete og uoversiktlig parkeringshus i Oslo sentrum.
Se også bloggposten: Hva er viktig for små- og mellomstore bedrifter?
Les mer om: strategisk råd for smb, arbeidsmarkedstiltak, næringsministeren, giske
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post