30. desember 2011
For noen uker siden fikk jeg spørsmål fra Aftenposten om hvilket råd jeg ville gi til de yngre. Hva har jeg lært, og hvilket råd vil jeg gi videre til kommende generasjoner? Et stort spørsmål som det kan være verdt å tenkte litt på. I alle fall måtte jeg det.
Bakgrunnen for spørsmålet er at Aftenposten skulle lage en artikkel med råd fra livserfarne kvinner og menn innen politikk, næringsliv, forskning, kunst og kultur.
Umiddelbart syntes jeg kanskje at jeg som 41 åring er litt for ung og neppe livserfaren nok til å skulle gi råd til den oppvoksende generasjon, men siden Aftenposten tydeligvis mener jeg er tørr bak ørene, bestemte jeg meg for å bidra.
Et slikt råd basert på livserfaring, kan fort bli høytidelig, preget av store ord og få et innhold som yngre aldersgrupper ikke identifiserer seg med.
Likevel fant jeg ut at jeg ville formidle det som var utgangspunktet for Stormbergs samfunnsengasjement og misjonserklæring om at Vi vil gjøre verden til et litt bedre sted. Det er riktignok store ord, men det er i alle fall ord med en klar mening.
Rådet ble derfor: Ikke tro du kan forandre verden. Vit at du kan forandre den.
Et råd, eller kanskje livssyn, preget av optimisme, ansvar og muligheter.
Dette har vært et hovedbudskap i boken Stormberger, og nå er det også formidlet videre til Aftenpostens yngre lesere.
Se også bloggposten: Debutantnerver
Les mer om:
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
5. desember 2011
I motsetning til toppmøtet i København i 2009 er ikke akkurat alle verdens øyne rettet mot årets klimatoppmøte i Durban. Det er synd. Etter det som mange omtaler som «fiasko» i København, ser det ut til at mye av kruttet er svidd av og klimakrisen datt noen hakk på prioriteringslisten til verdens ledere. Møtet varer fram til 9. desember. Mottoet er «Working Together - Saving tomorrow today». Da haster det.
Tirsdag 6. desember er miljøministere fra 200 land til stede i Durban. Det er for så vidt ikke så verst, men kun få stats- og regjeringssjefer har meldt sin ankomst. Og deriblant er det totalt fravær av såkalte stormakter. Vår egen statsminister og flere afrikanske land figurerer på listen over deltakere. Stoltenberg har uttalt at målet for forhandlingene er at de ikke bryter sammen. Optimismen er med andre ord ikke gryende. De taper de aller fleste på.
Målet er faktisk en juridisk bindende avtale om utslippskutt. Etter fåfengte forsøk i København 2009 og i Cancún 2010 så har forventningene til en avtale aldri vært lavere. Samtidig har behovet for en avtale aldri vært større. Hvis det ikke denne gangen heller blir enighet om Kyoto-protokollen etter 2012 så vil det ikke være noen forpliktende avtale som regulerer utslippene av klimagasser.
Konsekvensene av å ikke få en avtale på plass er det mange teorier på. Det en kan være sikker på er at det vil føre til klimaendringer som det er usikkert om vi vil klare å takle i tide. Motivasjonen bør derfor være den beste for de som sitter med makt til ta nødvendige grep. Det å kurere symptomer og blåse i årsaken bør nå ha gått ut på dato. Durban i desember er ikke en dag for tidlig.
Stormberg har sammen med mange andre selskaper signert The 2°Challenge Communiqué for å sette trykk på verdens myndigheter i Durban. Ikke for å være politisk korrekt, men fordi det enkelt og greit er vårt ansvar som samfunnsaktør. En bærekraftig global avtale om klimagassutslipp er også med å gi mer forutsigbarhet og en mer bærekraftig retning på fremtidige forretninger. Nå må verdens myndigheter ta en to graders utfordring og ta det tunge løftet før det blir for tungt.
Les også bloggposten: Viktig signatur
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: klimakrisen, durban2011, signatur, kyotoavtale
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
17. november 2011
I dag holdt jeg mitt siste foredrag. Som jeg fortalte om i denne bloggposten fra august, bestemte jeg meg på sensommeren for å avsluttet foredragsvirksomheten etter mer enn 200 avholdte foredrag de siste to årene.
Det siste foredraget ble på årets Haugekonferanse. Sporene fra fritenkeren, lekpredikanten og gründeren Hans Nielsen Hauge har nok påvirket Stormbergs verdigrunnlag mer enn jeg tidligere var bevisst på, så dette ble en passende avslutning.
Her kan du lese om livet til Hans Nielsen Hauge.
Se også bloggposten: Jobb på blå resept
Les mer om: foredrag, sosiale medier, ikea, begeistringer, lyngdal, harstad, samfunnsengasjement, hauge, han nielsen hauge
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
30. august 2011
Det har vært et privilegie å få lov til å fortelle Stormberghistorien gjennom foredrag over hele landet. Fra Lyngdal i sør til Harstad i nord har jeg forsøkt å formidle Stormbergs etisk handelsengasjement, fortalt om hvordan vi praktisere et inkluderende arbeidsliv og hva klimaengasjementet har ført til av endringer i virksomheten.
Det har vært små og store anledninger. Alt fra foredrag for IKEAs miljøledere med færre enn 10 deltakere, til Begeistringskonferansen med over 5200 i salen. Jeg er veldig takknemlig for alle invitasjonene jeg har fått. Det å kunne snakke om noe jeg brenner for til mennesker som er opptatt av de samme temaene, har vært en stor inspirasjon for meg, men nå er det slutt.
Jeg tok i dag en opptelling over antall foredrag jeg har hold de siste par årene. Jeg sluttet å telle da jeg passerte 200 foredrag.
Jeg kan ikke se for meg at jeg skal holde 200 nye foredrag de kommende årene, så i dag avslutter jeg foredragsvirksomheten. Fremover vil jeg bruke tiden på å videreutvikle Stormbergfilosofien fremfor å fortelle om den via foredrag.
Foto: Lecture hall interior, av yusunknown. Tilgj. Under C.C. License 2,0.
Beslutningen jeg tok i dag har også sammenheng med at jeg i sommer gav ut boken Stormberger, hvor hele Stormberghistorien presenteres. For de som ønsker å vite mer om hvordan vi driver og hvorfor, så vil boken gi svar.
Når det gjelder alle de små og store sakene vi arbeider med nå og i tiden fremover, så vil jeg fortsatt bruke blogg, Twitter og Facebook aktivt. Jeg kan love at åpenhet og dialog omkring det jeg og Stormberg er opptatt av vil prege oss også i fremtiden.
Se også bloggposten: Husblind
Les mer om: foredrag, sosiale medier, ikea, begeistringer, lyngdal, harstad, samfunnsengasjement
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
26. august 2011
Torsdag ettermiddag fikk jeg mail fra president i Røde Kors, Sven Mollekleiv. Han var nettopp kommet tilbake fra en reise i Somalia og beskrev den ufattelige katastrofen som i disse dager utspiller seg på Afrikas Horn.
Over 13 millioner mennesker er som kjent rammet av sultakatastrofen etter den verste tørken på nesten 60 år. En stor andel av de som er rammet er barn. Mange er døde og flere kommer til å dø i dagene og ukene fremover.
Røde Kors og andre humanitære organisasjoner gjør en fantastisk innsats og redder mange liv. Hver eneste dag. Røde Kors har allerede distribuert 160 tonn nødhjelp, blant annet mer enn 310 000 norskproduserte ernæringspakket, men behovet er fortsatt stort.
Røde Kors og Stormberg har samarbeidet i flere år, og vi vet at Røde Kors gjør en solid jobb for mennesker i nød. Når situasjonen er som den er på Afrikas Horn, måtte vi derfor gjøre noe mer enn vi allerede har gjort.
Stormbergs Kunder gir oss mulighet til å bidra. Vi avsetter nemlig 1% av vår omsetning til samfunnsnyttige og humanitære formål. En del av beløpet disponerer vi i samarbeid med Stormbergs største enkeltkunde, XXL Sport & Villmark.
Danish Design Centre, Copenhagen. Tilgjengelig under CC 2.0 lisens.
Ansatte i XXL oppfordret oss i går å prioritere bidrag til sultkatastrofen i Afrika, og i samråd med XXL Sport & Villmark har vi derfor nå besluttet å bidra med 700 000,- kroner til Røde Kors sitt nødhjelpsarbeid.
Ifølge Røde Kors er dette beløpet nok til å livnære 3500 barn en hel måned. Det er et bidrag som redder mange liv. Det er utrolig hvor mye et 1% bidrag kan bety.
Jeg kan forstå de Kunder som tror det er uvesentlig når de ser at kjøpet de foretar i en Stormbergbutikk fører til at 1%-avsetningen vår vokser med 10-20 kroner, men i sum blir dette store beløp. Tusen takk til alle som kjøper Stormbergprodukter og som dermed setter oss i stand til å støtte Røde Kors og andre humanitære organisasjoner!
Tenk om alle selskaper i Norge hadde brukt 1% av omsetningen sin til samfunnsnyttige og humanitære formål? Tenk hvilken forskjell det ville gjort.
Her kan du bidra dersom du ønsker å støtte Røde Kors sitt nødhjelpsarbeid. La deg inspirere av det fantastiske engasjementet fra Erlend Schei og Nerd Aid! Og husk, små kroner er også store.
Se også bloggposten: Barna blir slått og glemt
Les mer om: xxl, xx sport & villmark, røde kors, 1%, afrika, katastrofe, sult, tørke
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
18. juli 2011
Forfordeling er i de fleste sammenhenger synonymt med urettferdig behandling, og det liker vi ikke. Kvotering er et virkemiddel som skal brukes med forsiktighet for at det ikke skal resultere i urettferdig behandling og ulike konkurransevilkår. Brukt riktig kan imidlertid kvotering gi både direkte og indirekte positive effekter.
Den vanskelige balansegangen i bruk og erfaring med kvotering er nok en av grunnene til at mange er skeptiske. I en landsdekkende undersøkelse utført av Norstat på vegne av Stormberg sier 37 % nei til bruk av kvotering for å få mennesker som har slitt på arbeidsmarkedet inn i offentlige virksomheter. 34 % mener at dette er noe som bør gjennomføres. Men er alternativet til en slik kvotering nødvendigvis en mer rettferdig fordeling av godene?
Mennesker som av ulike årsaker har slitt med å komme inn på arbeidsmarkedet ender i de fleste tilfeller med å bli brødfødd av felleskaken i stedet for å bidra til verdiskapningen. Det er som kjent en dårlig brøk for både de som står utenfor og de som må dekke inn den tapte verdiskapningen. Selvsagt er det mange ulike årsaker til at mennesker sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, men erfaringer viser at de aller fleste har noe å bidra med.
"Sleeping off unemployment" av ace_bonita. Tilgj. Under C.C. License 2,0.
Undersøkelsen fra Norstat viser også en tendens der man er mer negativ til denne type kvotering jo mer penger man tjener. I gruppen som tjener over 900.000 er 18 % positive mens det er hele 45 % som er positive blant de som tjener under 300.000. Dette kan nok tolkes på flere måter, men gir grunn en viss grunn til bekymring over forståelsen av inkluderende arbeidsliv.
Stormberg har vedtektsfestet at 25 % av alle medarbeidere skal være mennesker som av ulike årsaker har slitt med å komme inn på arbeidsmarkedet. De blir kvotert inn. De kommer bort fra NAV-køen samtidig som de blir verdifulle medarbeidere som skaper verdier for Stormberg så vel som for samfunnet. Medarbeiderne vinner, Stormberg vinner og samfunnet vinner.
Stormberg som kommersiell virksomhet har tatt ansvar og vinner på det. De offentlige virksomhetene som forvalter felleskaken bør gå foran med et godt eksempel og i økt grad rekruttere de som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet.
Det er et stadig krav om effektivisering og bedre velferdstilbud. En satsing på mer inkluderende arbeidsliv kan serve begge formål. Kvotering som virkemiddel er noe det offentlige er godt kjent med og bør beherske.
Les også bloggposten: To års fritak fra arbeidsgiveravgiften.
Les mer om: inkluderende arbeidsliv, kvotering, norstat, offentlig virksomhet
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
12. juli 2011
…er som kjent et sted det er tøft å være. Som aktør i sportsbransjen i Norge oppleves det stadig tøffere å være tilstrekkelig konkurransedyktig. Samtidig som dyktige konkurrenter gjør konkurransen skarpere her i Norge, så øker produksjonskostnadene i Kina i et tempo som vi ikke har opplevd tidligere i Stormbergs levetid. Vi skvises fra begge kanter.
Som jeg tidligere har vært inne på her på bloggen, så ser vi en kraftig lønnsvekst blant arbeiderne på kinesiske tekstilfabrikker. Det er vel fortjent og noe vi har jobbet for i sammenheng med etisk handel i Kina i en årrekke. Alle skal ha rett til en levelønn.
At dette nå er med og skviser oss er ikke å møte seg selv i døra, men snarere et tegn på at Stormberg i fremtiden ikke kan påregne å få en stor andel av verdiskapningen fra billig produksjon i Kina. Vi må kutte kostnader i Norge, være mer produktive og øke omsetningen slik at vi kan tjene penger selv om vi gir våre Kunder mye sports- og turtøy for pengene.
“Made in … somewhere” av Undertow851. Tilgjengelig under C.C. License 2,0.
Det langsiktige samarbeidet vi har og har hatt med våre produsenter i Kina er nå mer verdt enn noen gang. Kostnadsøkningene i Kina gjør at flere merkevarer velger å flytte produksjon til andre land, eller til hjemmemarkedet. USA er et eksempel på det siste. Dette er ofte en tung og kostbar prosess. De av fabrikkene våre som har store utfordringer i forhold til dette har valgt å satse på fabrikker lenger vest i Kina, lenger inn i landet. Foreløpig ser det ut som det dekker inn behovet.
Samarbeidsklimaet mellom Norge og Kina har også sett bedre dager. Flere bransjer og aktører melder om vanskeligheter, spesielt i kjølvannet av Nobelprisen til Liu Xiaobo. Dette har vi ikke merket noe direkte til, men indikerer igjen at en ikke kan komme her og komme her. Denne gangen med Norge i fokus. Den økonomiske situasjonen i Kina er et annet uromoment som må tas med i ligningen når framtidsutsiktene skal tegnes opp.
Som en av verdens eldste sivilisasjoner er Kina en av de nasjonene og markedene som man absolutt bør ta på pulsen. Og som en liten aktør i et stort marked er det ekstra viktig at vi i Stormberg AS tar de forhåndsregler og grep som må til for å tilpasse oss de endringene som nå skjer både på hjemmemarkedet og i Kina.
Nå er Stormberg tenåring og har med de årene opparbeidet seg kunnskap og erfaring til å ta det videre til en vital voksenverden!
Les også bloggposten: Besøk fra Kina.
Les mer om:
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
17. juni 2011
Stormberg hadde som mål å kutte klimautslippet i egen virksomhet med minst 10 % i 2010. Det betydde at vi måtte gå igjennom og ta tak i hva og hvordan vi gjorde ting og tang her på huset. Sjefen sjøl tok et ekstra godt tak i eget nakkeskinn og skulle kutte 25 % av egen reisevirksomhet. Salgsteamet gikk noen runder med egen organisering og reisevirksomhet. Og ikke minst skulle datamaterialet forbedres fra foregående år. Det gav resultater!
Sammenlignbare tall fra klimaregnskapet på driften viser en reduksjon på 30,6 % i 2010. Det er vi rimelig godt fornøyd med. Spesielt de gode kuttene på transportpostene er godt å se. Med en reduksjon 30,3 % på flyreiser kan en se at det ikke bare er sjefen som har tatt tak i holdninger og handlinger. Salgsteamet har sett på nye måter å gjøre ting på, og det har gitt også gitt solide resultater.
“thumbs up” av joeltelling. Tilg. under C.C. Licence 2,0.
Det som er så flotte tilleggsverdier ved å satse på klima er at det bidrar til resultater også på andre områder. Kutt i reisevirksomheter gir selvsagt reduserte reisekostnader og også mindre tid borte fra familie og venner. Nytenkning og alternative måter å gjøre ting på kan gi en langsiktig effekt og forbedret hverdag.
Nå er utfordringen å fortsette den gode trenden og kutte ytterligere i utslippene vi er skyld i. Et utslipp på 215,5 tonn CO2 gir oss fortsatt mer enn nok å jobbe med. Noe kan vi lettere gjøre noe med enn andre ting. Holdnings- og handlingsendringer er ikke minst en stor og langsiktig jobb. Kom gjerne med innspill og forslag til hva vi kan gjøre for å skåne klimaet enda mer. Små og store tiltak!
Se klimaregnskapet her.
Les også bloggposten: Stormberg tar 10%
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: klimaregnskap, reisevirksomhet, innspill
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
8. juni 2011
Det er blitt sagt at vi ikke bare har ansvar for det vi gjør, men også for det vi ikke gjør. Miljøansvaret enhver virksomhet har i forhold til å redusere utslippene til miljøet slår således inn i begge leirer. Vi kommer oss ikke unna.
Flere prøver å ta stadig mer ansvar. Andre tror i hvert fall de tar ansvar. Men når tar vi nok ansvar, gjør nok og lar være å gjøre det vi kanskje helst gjør?
En landsdekkende undersøkelse nylig utført av Norstat for Stormberg viste noen interessante resultateter om hvordan vi tenker rundt miljøansvar. 38 % av respondentene svarer at de tror virksomheten de jobber i tar nok ansvar for å redusere utslippene til miljøet. 28 % svarer nei. Og hele 34 % vet ikke om virksomheten har tatt nok ansvar.
Det sier noe om hvor langt fremme i bevisstheten miljøansvaret har hos mange medarbeidere. Et kommunikasjonsproblem?
“Ansvar 15 kr” av emme-dk. Tilgj. Under C.C. Licence 2,0.
Videre viser undersøkelsen at det er Oslo-folk som er mest enige i at virksomheten tar nok ansvar. Det er også en overvekt av rike mennesker som mener at virksomheten de jobber i tar nok ansvar. Er det grunn til å tro at geografi og størrelse på lommeboka er avgjørende for miljøansvaret?
Fersk statistikk fra den grunnleggende miljøsertifiseringen Miljøfyrtårn viser at Oslo har flest sertifiseringer, men ligger langt bak i forhold til folketall. Byer som Drammen, Tromsø og Kristiansand troner langt høyere på resultatlisten.
Vi har nok alle plenty av forbedringsområder å ta tak i. Det gjelder i alle fall for Stormberg. Samfunnsansvar, herunder miljøansvar, handler også om å ta ansvar for det som ligger utenfor vedtatte lover og regler. Makt er plikt – frihet er ansvar.
Velstående og mer enn velstående nordmenn tar nok dessverre ikke nok ansvar for miljøet og forbedringsområdene som ligger der. Manglende kunnskap og kommunikasjon, eller manglende vilje og engasjement?
Les også bloggposten: "Næringslivet tar ansvar - staten går fri"
Les mer om: miljø, ansvar, undersøkelse, statistikk
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
30. mai 2011
Klimaregnskap og rapport for 2010 er ankommet innboksen. Det er som vanlig mer enn spennende å se hva status ble for fjoråret og hvordan utviklingen har vært.
I forkant har vi hatt en god gjennomgang og kvalitetssikret tall og metoder for å få et enda mer korrekt bilde av situasjonen og klimabelastningen til Stormberg. Nå er det klart hva utfallet ble. På den ene siden er vi godt fornøyd, mens vi på den andre siden aldri har belastet mer.
Det er både motiverende og bra å se at vi greier å foreta reduksjoner i klimaregnskapet knyttet til egen virksomhet i Norge. En drøyt 30 prosent reduksjon er bra og viser at fokuset og tiltakene har virket slik vi ønsket.
Siden 2009 har vi også greid å redusere egne utslipp med 29 prosent per ansatt, og med 15 prosent i forhold til omsetning. Det er vi fornøyd med og det viser at det nytter å satse på klimaet.
“There are two sides of every story” av lez-erratic.pulse. Tilgj. Under C.C. Licence 2,0.
Samtidig som vi har oppnådd reduksjoner så blir Stormberg stadig større når det gjelder både ansatte, omsetning og mengden klær produsert. Det gjør de forholdsmessige reduksjonene riktig bra. Men med størrelse følger ansvar. Et totalt utslipp på 4200 tonn CO2 er en solid økning og en tung byrd å bære på mange måter. Selv om dette i sin helhet blir kompensert via FN-godkjente klimakvoter og dermed blir klimanøytralisert, så har vi et ansvar for å redusere ytterligere.
Vi ønsker å selge stadig mer funksjonelt og godt turtøy til familievennlige priser. Produksjonen av de ferdige produktene utgjør alene 71,6 prosent av utslippene våre per i dag. Med andre ord er det indirekte utslipp som våre leverandører i Kina står direkte for. Hvis de går over fra fossilt produsert elektrisitet til fornybar elektrisitet samt andre enøktiltak, kan ca. 90 prosent av utslippene i produksjonen reduseres. Derfor velger vi å kjøpe klimakvotene i vindkraftverk i Kina. Mer av det ene krever mer av det andre – klimamedaljens to sider.
Les også bloggposten: "En bærekraftig bransje"
Les mer om: klimaregnskap, dilemma, klimakvoter
Si din mening (3)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
20. mai 2011
Vi har vel alle gjort det. Og ingen av oss er spesielt stolte av det. Av og til betydde det mye, mens det andre ganger betydde mindre. Vi ønsker nok å gjøre det vi mener er riktig, men får oss ikke helt til å gå den dørstokkmila det ofte er. Økonomisk eller mentalt. Det er som kjent lett å si noe og gjøre noe helt annet i mange anledninger. Også når det gjelder handlevanene våre.
Da det for en stund siden ble diskutert ulike tiltak for å få opp levelønnen på fabrikker i Kina svarte en av våre produsenter at ros og belønning var den beste måten å fremme levelønn på. De som gjør en ekstra innsats for å gjøre arbeidernes hverdag bedre burde få betalt med økt ordremengde for som insentiv for at det lønner deg å drive etisk riktig.
Fabrikkeieren er inne på noe viktig som også kan trekkes videre til vår ende av leverandørkjeden, som sluttkunder. I en nylig utført markedsanalyse utført for Stormberg viser det seg at folk bryr seg om at vi har et samfunnsengasjement og at dette er generelt viktig for enhver virksomhet. Etisk handel, panteordning, åpenhet rundt produksjonssted m.m. ser ut til å være viktig for folk. Og dette var noe de assosierte med Stormberg.
"questions" av Horia Varlan. Tilgj. under C.C. License 2,0.
Så er spørsmålet om disse svarene fra undersøkelsen kommer til uttrykk i praksis. Er samfunnsengasjementet også viktig i kjøpsøyeblikket? Hvor mye teller det i forhold til pris, kvalitet etc.? Dette er snakk om tilbud og etterspørsel. Ønsker vi mer samfunnsengasjerte virksomheter så må vi etterspørre de som har et genuint samfunnsengasjement. Enkelt og greit.
Respondentene er skjønt enige om at private selskap har et ansvar for å engasjere seg i samfunnsspørsmål. Det forplikter og motiverer oss i Stormberg til å fortsette, og videreutvikle samfunnsengasjementet vårt. Og det gir håp til at stadig flere nordmenn omgjør ord til handling og etterspør klimanøytrale produkter produsert etisk forsvarlig.
Du som Kunde og forbruker sitter på stor makt og kan gjøre en forskjell – være med å gjøre verden til et litt bedre sted.
Les også bloggposten: "Naturstridig plassering"
Les mer om: samfunnsengasjement, markedsanalyse, handling
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
11. mai 2011
Jeg er for øyeblikket på familiens årlige tur til Legoland. Nå er det ekstra godt å være norsk og Stormberger i Danmark! I dag tidlig tikket det nemlig inn en gratulasjonstekstmelding fra en av Stormbergs forhandlere, med info om at Stormberg hadde kommet på 3. plass på årets Omdømmemåling. Hvilken overraskelse og kjempeoppmuntring!
RepTrak måler omdømmet til Norges 50 mest synlige bedrifter. Vi har ikke vært inne på denne listen tidligere. At Stormberg nå er inne på listen over Norges mest synlige bedrifter er i seg selv overraskende. Vi er desidert den minste virksomheten blant de som har fått topplassering i målingen, og er vel ikke engang blant Norges 500 største virksomheter. At vi i tillegg får 3. plass på Omdømmemålingen og kåres som 1 av 4 virksomheter i Norge som har fremragende omdømme, er nærmest naturstridig!
Hvilken anerkjennelse til den jobben mine 130 dyktige medarbeidere har utført. I dag er vi stolte, ydmyke og glade i Stormberg!
Omdømmemålingen minner meg om den erfarne næringslivsmannen som for noen år siden rådet meg til å ikke la det bli kjent at vi samarbeidet med fengsler i forhold til rekruttering. Han mente det kunne skade vårt omdømme. Han mente Kunder og samarbeidspartnere ikke lenger ville stole på oss hvis de fikk greie på at det jobbet flere tidligere kriminelle i Stormberg. Som han tok feil!
Vi har utfordret etablerte tankesett i næringslivet. Både i forhold til klima/miljø, åpenhet, rekruttering og etisk handel. Nordmenn har gjennom denne målingen gitt anerkjennelse til Stormbergs utdradisjonelle måte å drive på. Tusen takk!
Målingen forteller meg at vi i Stormberg må bli enda bedre. Det er mange områder vi ikke er så flinke på som denne målingen kan gi inntrykk av. Det er ikke alltid vi klarer å praktisere verdigrunnlaget vårt slik vi ønsker. Men vi forsøker, og vi kommer til å forsøke enda hardere i fremtiden.
Fra Legoland og på vegne av alle mine Stormbergkollegaer, takker jeg for oppmuntringen vi har fått til det videre arbeidet!
Se også bloggposten: Skal strupe oss
Les mer om:
Si din mening (3)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
10. mai 2011
Etisk handel handler i stor grad om å ta leverandørkjeden på alvor. Fabrikkarbeiderne i Ningbo, Kina har jobbet vel så mye med stormbergplagget som det vi har her på kontoret i Kristiansand. Sammen for oss alle er at vi er avhengige av å ha tilfredsstillende betingelser og arbeidsforhold for å gjøre en god jobb. En sikring av slikt kalles etisk handel.
Minstelønn, levelønn og lønn i det hele tatt har vært et av hovedtemaene i etisk handel de siste par årene. Et skifte av fokus fra minstelønn til levelønn har vært en viktig forutsetning for å få fart på lønnsutviklingen i Kina. Når en ser lønnsutviklingen til arbeiderne på fabrikkene vi handler med i Kina så er det ting som tyder på at dette får større og større grobunn. Samtidig hopper minstelønnen stadige hopp oppover og indikerer at lønnen må opp.
“Paycheck” av AZAdam. Tilgjengelig under C.C. License 2,0.
En nylig gjennomført spørreundersøkelse på fabrikkene vi samarbeider med i Kina viser at lønnen i 2010 har økt cirka 20 % i snitt. Det betyr at arbeiderne ligger i snitt cirka 110 % over minstelønnen i det aktuelle området. Sammenlignet med tallene fra foregående år så er dette også en markant økning. Det har vært tilfeller av dramatiske lønnsøkninger på over 50 % ved enkelte fabrikker, mens andre har mer “normale” økninger.
Nå skal nok ikke vårt arbeid med etisk handel ta brorparten av æren for denne utviklingen, men den kollektive innsatsen og fokuset er og har vært viktig. Den omtalte mangelen på arbeidskraft på flere av de samme fabrikkene og den generelle tilstanden i Kina har gitt mye god og verdifull drahjelp for lønnsutviklingen. Et stort skritt nærmere en levelønn er derimot hovedpoenget. Så må vi som kunder og ikke minst forbrukere være med å sikre at de kinesiske arbeiderne tar ytterligere steg i riktig retning. Det er viktig for turtøyets kvalitet så vel som arbeidernes livskvalitet.
Les også bloggposten: Lønn eller levelønn?
Jan Halvor Bransdal
CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: etisk handel, kina, levelønn, lønn
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
2. mai 2011
Seks av ti nordmenn krever at norske selskaper oppgir på hvilken fabrikk varene de selger produseres. Åpenhet er avgjørende for å vite om virksomhetene overholder internasjonale lover og regler, spesielt på fabrikker i Kina.
Det er gledelig at så mange forbrukere ønsker et pålegg om åpenhet. Stormberg har alltid vært åpne om hvilke fabrikker som har produsert for oss. Siden 2005 har dessuten detaljerte fabrikklister ligget ute på våre nettsider. Åpenheten har ikke ført til negative konsekvenser for oss eller for våre samarbeidspartnere i Kina. Argumentet som selskaper tradisjonelt har brukt om at hemmelighold av produksjonssted er nødvendig av hensyn til konkurrentene, har utgått på dato.
I en undersøkelse gjennomført av Norstat i forbindelse med bokutgivelsen Stormberger, kommer det frem at 57 prosent av menn og 61 prosent av kvinner ønsker et pålegg om å oppgi produksjonssted. Det er et noe høyere antall som er positive i Oslo (65%) og Nord-Norge (63%), enn Sørlandet inkludert Telemark (53%). Det er flere eldre som støtter en slik åpenhet enn yngre aldersgrupper.
China -- Terra Cotta Factory by puuikibeach. Tilgjengelig under C.C 2.0 license
Etter å gjennomført all Stormbergs produksjon i Kina siden vi startet opp i 1998, vet jeg at åpenhet fører til større fokus på forbedringsområder og -prosjekter på den enkelte fabrikk. Åpenhet er viktig for å få en bedre arbeidshverdag for de som jobber på fabrikkgulvet.
Når åpenhet føre til forbedringer, hvorfor er da hemmelighold så utbredt blant vestlige virksomheter som har produksjon i lavkostland? Det er også et paradoks for meg hvorfor noen er åpne om produksjonsforhold i vesten, men totalt lukket når det er snakk om eksempelvis Kina. Er mangelen på åpenhet noe virksomhetene gjennomfører av gammel vane eller har de noe å skjule? Jeg frykter det siste.
Jeg kunne tenkt meg å utfordre noen av de største norske virksomhetene som har produksjon utenlands, til å offentliggjøre sine komplette fabrikklister, men trenger ditt råd. Det er tydeligvis ikke nok å si at åpenhet fører til forbedringer. Det har vi sagt i flere år, men fortsatt er hemmelighold det vanligste for norske virksomheter. Hva mener du må til for at flere virksomheter skal bli åpne om sin leverandørkjede?
Se også bloggposten: Det er min feil
Les mer om: etisk handel, åpenhet, fabrikker, lavkostland, hemmelig
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
14. april 2011
Siden Stormberg valgte Kina som produsentland har vi hele tiden visst at dette ville forplikte oss på mer enn punktlig betaling og høflighetsvisitter. Det ligger en forpliktelse i å jobbe for at Stormberg er med på å skape vekst og velferd også i Kina, og belaste miljøet så lite som mulig. To Stormbergmedarbeidere er i skrivende stund på plass hos våre venner og samarbeidspartnere i Kina for å ta pulsen på hvordan ting ligger an.
Denne gangen er det produktsjef Eilef Solheim og innkjøpssjef Hans Jørgen Kile som har fått oppdraget med å besøke, inspisere, snakke- og diskutere med fabrikker og eksportører. Fra Beijing i nord til Guangzhou i sør. Tilbakemeldingene fra turen så langt er interessante og indikerer at ting er i ferd med å stabilisere seg noe.
Den store lønnsveksten blant fabrikkarbeiderne i Kina har vært omtalt på bloggen her tidligere. Dette er positivt og noe vi har ønsket i lengre tid, på tross av at det vil føre til høyere priser over tid. Etter noen måneder med mange kvantesprang ser utviklingen nå ut til å nærme seg et mer stabilt nivå. Tilfeller hvor månedslønnen ligger på 2-3 ganger minstelønn er ikke uvanlig i enkelte områder.
Situasjonen med lite arbeidskraft på fabrikkene, spesielt etter kinesisk nyttår, har også vært en utfordring for både fabrikkeiere og oss. Her ser det også ut til at ting har stabilisert seg noe. Fabrikkene vi samarbeider med melder om full produksjonskapasitet og mindre problemer enn fryktet. I tillegg kan vi nå nyte godt av de langsiktige samarbeidende, de regelmessige besøkene og samtalene vi har med leverandørene våre og dermed få prioritet på fabrikkene.
Les også bloggposten: Det koker i Kina
Les mer om: kina, inspeksjon, etisk handel, arbeidskraft
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post