27. februar 2010
Nærings-og handelsminister Trond Giske har satt ned en gruppe bestående av Kronprins Haakon og unge næringslivsledere. "2020 Gruppen" skal løfte blikket og ha fokus på fremtidig norsk verdiskapning. Hvilke næringer og hvilken teknologi kan Norge leve av i fremtiden?
Dagbladet omtaler Giskes initiativ på denne måten: "Medlem av Giskes supperåd - Kronprins Haakon og rike arvinger skal gi råd til næringsministeren".
Ikke er jeg noen rik arving, men jeg får trøste meg med at jeg i alle fall har blitt medlem av mitt første supperåd, i alle fall hvis jeg skal tro Dagbladets omtale:-)
Jeg har imidlertid tro på at dette blir noe helt annet enn et supperåd. Gjennom etableringen av "2020 Gruppen", viderefører næringsministeren Regjeringens gode tradisjon for samarbeid og kunnskapsutveksling. Det å lytte til andres meninger før avgjørelser skal tas, er en viktig lederegenskap.
Samtidig er det en like viktig lederegenskap å kunne ta avgjørelser, uten å ta hensyn til eventuelle råd man har fått. Det har både Giske og andre regjeringsmedlemmer i flere tilfeller vist at de har styrke til.
En slik lederegenskap er nyttig å ha når man forholder seg til et initiativ som "2020 Gruppen", for dette kan neppe sies å være et representativt utvalg fra næringslivet. Derfor vil det også være enklere for Giske å se bort fra synspunktene fra gruppen, dersom han ønsker det.
Waiting for soup.....by bookgrl. Tilgjengelig under C.C 2.0 lisens.
For min egen del vil jeg benytte arbeidet i gruppen til å få frem hvorfor jeg mener klimakrisen vil være den største utfordringen for næringslivet i fremtiden. Samtidig kan klimakrisen være en stor kommersiell mulighet. Et grønt og klimanøytralt næringsliv kan være starten på et nytt, norsk eksporteventyr.
Jeg vil også bruke muligheten til å utfordre deltakerne i gruppen til å jobbe for en mer fremtidsrettet og inkluderende rekrutteringspolicy. I Norge er det i dag flere titusener av mennesker med masse arbeidsevne og arbeidsvilje, som ikke får innpass på arbeidsmarkedet.
Når eldrebølgen for alvor skyller inn over det norske samfunnet, har næringslivet trolig ikke råd til å se bort i fra denne arbeidskraftreserven. Et mer inkluderende arbeidsliv, fordrer imidlertid at fremtidens ledere våger rekruttere på en annen måte enn gårsdagens og dagens ledere gjør.
Suppe eller ikke suppe. Jeg merker at jeg allerede gleder meg til å komme i gang med arbeidet i "2020 Gruppen"!
Se også bloggposten: Klimaspørsmålet til partilederne
Les mer om: næringsministeren, 2020gruppe, giske, verdiskapning, klimakrisen
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
17. februar 2010
Da jeg tidligere i dag holdt innlegg på KS Bedriftenes Årskonferanse på Gardermoen, hadde de en tegner som kommenterte innlegget gjennom ord og tegninger.
Tegneren sa ingen ting, men formidlet likevel mange treffsikre budskap. Det minnet meg om hvor viktig tegning er som språk.
Små barn uttrykker seg mer gjennom tegning enn gjennom skriftspråk. Etter hvert som vi blir eldre, i alle fall har det vært slik for meg, så blir tegning mindre og mindre brukt. Synd egentlig, for det å tegne er et universelt språk og en viktig måte å kommunisere på.
Her kan du se hvordan det så ut i konferansesalen noen minutter etter at jeg var ferdig med innlegget mitt:
Se også bloggposten: Effektiv dialog og kommunikasjon
Les mer om: foredrag, reise, ksbedrift, tegne
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
11. februar 2010
En av årsaken til at jeg kan reise såpass mye rundt og holde presentasjoner og foredrag, er mulighetene jeg har for å jobbe på reiseveien.
Jeg har de siste par årene holdt et hundretalls foredrag og presentasjoner. Det er kjempemoro å komme rundt og treffe folk som er opptatt av de samme sakene som vi i Stormberg, men det kan samtidig være en utfordring å få tid til reisevirksomheten når jeg samtidig er daglig leder og skal være tilgjengelig for mine medarbeidere. Med mobil og laptop som er på nett, så går det likevel stort sett greit.
YouTuben nedenfor er fra et lykkelig øyeblikk på togtur med Sørlandsbanen mens jeg enda var på nett.
Nettilknytningen varte imidlertid ikke lenge. Jeg har blitt fortalt av noen av Norges kraftige og mest moderne bredbånd ligger nedgravd langs skinnegangen, men NSB har likevel ikke lagt til rette for at passasjerene kan få bredbåndstilknytning på Sørlandsbanen. Bredbåndet er nært, men tydeligvis ikke nært nok..
Se også bloggposten: Sjefen tar 10
Les mer om: foredrag, reise, bredbånd, nsb, medarbeidere
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
6. februar 2010
Bloggen er snart ett år gammel. Tiden er inne for evaluering og for å vurdere endringer og forbedringer.
I den forbindelse håper jeg å få innspill fra deg som leser om hva jeg kan gjøre for at bloggen skal bli bedre og mer interessant.
Her kan du høre noen av de områdene jeg trenger innspill om:
Se også bloggposten: Kaste seg ut i det
Les mer om: blogg, videoblogg, gjestebloggere, avstemming
Si din mening (8)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
5. februar 2010
Så skjedde det. Etter å ha holdt et hundretalls foredrag de siste par årene, måtte jeg i dag melde avbud til dagens foredragsavtale.
Et av barna mine ble syk i går kveld, og etter en våkenatt for kona mi sendte jeg på morgenkvisten melding til konferansearrangøren om at jeg ikke kunne ta den planlagte turen til Trondheim og Norsk Tjenestemannslag sin jubileumskonferanse. Jeg valgte å være hjemme med sykt barn.
Jeg har frem til nå vært heldig i forhold til helsen min. Siden jeg startet for meg selv som 16 åring, har jeg bare vært to dager borte fra jobb grunnet sykdom. Jeg har imidlertid vært borte mange dager i forbindelse med at barna mine har vært syke.
Manon malade by Spigoo. Tilgjengelig under CC 2.0 Generic
Det har ikke gitt meg dårlig samvittighet. Men her er jeg ikke representativ. Jeg er eier, arbeidsgiver og leder. Når jeg er borte fra jobb, så "går det ikke ut over andre". Jobben må jeg selv gjøre uansett, og i den grad fraværet mitt koster noe, så er det jeg som arbeidsgiver som tar regningen.
Det er akseptert å være borte fra jobben når barna er syke, og jeg har i forskjellige sammenhengen fremhevet nettopp dette poenget til mine medarbeidere. Familien skal komme først. Likevel vet jeg at mange føler det ubehagelig å være borte fra jobb når barna er syke. Mange får dårlig samvittighet.
Jeg ble minnet om denne følelsen i dag. Jeg fikk mer enn et snev av dårlig samvittighet overfor dem jeg hadde foredragsavtale med. Jeg vet at jeg valgte riktig når jeg valgte å være hjemme med sykt barn, likevel så føles det ubehagelig å ikke kunne følge opp de forpliktelsene jeg hadde overfor konferansearrangøren.
Etter å ha vært arbeidsgiver i over 20 år, vet jeg at mange tenker på samme måte når de må være borte fra jobb grunnet egen eller barns sykdom. De vet at sykefraværet er akseptert og en rettighet de har, likevel føles det for de aller fleste arbeidstakere ubehagelig å være borte fra jobb. De får dårlig samvittighet overfor arbeidsgiver og arbeidskollegaer.
Kanskje noe å tenke på for de som hevder at det høye sykefraværet i samfunnet skyldes dårlig arbeidsmoral og mangel på pliktfølelse...
Se også bloggposten: Sykt om fravær
Les mer om: sykefravær, arbeidsgiver, barn, egenmelding, sykemelding, inkluderende arbeidsliv
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
21. januar 2010
Etter at Stormberg for noen år siden ble en klimanøytral virksomhet, har vi jobbet systematisk for å redusere våre utslipp av klimagasser. Klimahandlingsplanen med de konkrete tiltakene vi jobber med, rulleres flere ganger i året.
Jeg har i denne sammenhengen satt meg et mål for 2010, og det er å redusere antall flyreiser med 25%. Alle flyreisene medarbeidere i Stormberg tar er klimanøytraliserte. Det at man kjøper klimakvoter og såldes nøytraliserer sine utslipp, er imidlertid bare den nest beste løsningen. Den beste løsningen er å unngå klimagassutslippene. Færre flyreiser vil bidra til dette.
Den direkte årsaken til at jeg satt meg mitt personlige mål om flykutt, var at Stormberg i fjor høst ble med i 10:10 initiativet. En kampanje som innebærer at vi forplikter oss til å jobbe for å redusere virksomhetens samlede utslipp av CO2 med 10% i 2010.
"It'a no" by smlp.co.uk. Tilgjengelig under CC License 2.0.
Jo mer jeg tenker på målsettingen min om å redusere antall flyreiser med 1/4, jo riktigere føler jeg det er. Jeg har begynt å takke nei til en rekke foredragsforespørsler som innebærer flyreiser. Blant annet en forespørsel fra en offentlig norsk virksomhet som skulle arrangere en konferanse med tema bærekraft. Så langt veldig bra. Problemet var bare at konferansen skulle arrangeres på et lite sentralt sted, og et sted som for meg innebar to flyreiser og til sammen 6 timer i bil. En lite bærekraftig reiseform, og jeg takket nei.
Etter flykuttavgjørelsen fikk jeg også en hyggelig forespørsel fra den Europeiske Kommisjonen i Brussel som skal arrangere en konferanse om likestilling og inkluderende arbeidsliv. De ønsket at Stormberg skulle presenteres som case på konferansen og inviterte meg til å holde et 15 minutters innlegg. Jeg takket nei.
Ut fra tilbakemeldingen jeg i etterkant fikk fra konferansearrangøren i Brussel, virket det som at de ikke tidligere hadde opplevd at noen hadde takket nei til å stille opp som foredragsholder på en slik konferanse, med den begrunnelsen jeg gav om redusert bruk av flyreiser. Mulig denne type konferanser er forbundet med såpass mye prestisje at det er vanlig å reise halve Europa rundt for å snakke i 15 minutter, spesielt når fly og reise er betalt av konferansearrangør.
Det kom forhåpentligvis noe godt ut av at jeg takket nei til EU-kommisjonens konferanse, for i korrespondanse som fulgte i ettertid, fikk jeg informasjon om at de i fremtiden ville vurdere å legge til rette for bruk av videokonferanseutstyr på denne type konferanser.
Allerede noen uker ut i 2010 ser det heldigvis ut som 10:10 kampanjen kan ha effekt, og at den dessverre er veldig nødvendig.
Les mer om:
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
16. januar 2010
Jeg har i en tidligere bloggpost fortalt om TV teamet som var på besøk hos Stormberg. TV reportasjen de laget handler om grûndervirksomhet, drømmen, ned- og oppturer og hva som har vært viktig for meg i forhold til hvordan jeg driver Stormberg.
Nå kan du se resultatet av besøket, og blant annet bli med rundt i Stormbergs hovedkontor, møte selskapets revisor og se hvordan det artet seg da TV teamet ønsket at jeg skulle lage en videobloggpost mens de filmet.
Glød for grûnding from Stormberg on Vimeo. Produsert av Media Service.
Se også bloggposten: Krise på høylys dag
Les mer om:
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
31. desember 2009
Første nyttårsaften som blogger. Det har vært et lærerikt og spennende år! Takk for de flere tusen kommentarene er lagt inn på bloggpostene. Det har ført til mye interessant dialog som jeg har lært mye av.
Takk for at du tar deg tid til å lese bloggen min. Håper vi treffes på blogg også i 2010:)
Les mer om:
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
9. desember 2009
Jeg har tro på åpenhet. Gjennom åpenhet lærer man en person, virksomhet eller organisasjon å kjenne. Åpenhet som prinsipp er en nyttig øvelse som kan bidra til forbedringer på mange områder.
Stormberg har forsøkt å praktisere åpenhet om alle forhold vi mener vi kan være åpne om. Vi var den første sports- og tekstilmerkevare i Norge som åpent gikk ut med komplette fabrikklister. På selskapets hjemmesider ligger eksterne inspeksjonsrapporter etter kontroller utført på fabrikkene vi samarbeider med i Kina. På denne bloggen har jeg skrevet om Stormbergs utfordringer og potensielle krisesituasjoner, og jeg har delt tanker om mine opp- og nedturer.
Det er imidlertid en rekke saker jeg bevisst ikke omtaler på bloggen. Det kan være forhold knyttet til Stormberg som jeg av formelle grunner ikke kan gå ut med. Det kan være opplysninger som jeg av hensyn til Stormberg eller våre samarbeidspartnere bør behandle konfidensielt. Som arbeidsgiver er det dessuten en rekke forhold knyttet til mine medarbeidere som det naturligvis ikke egner seg å være åpen om, men som man tvert imot må være bevisst på å behandle konfidensielt. Det kan også være saker som ikke egner seg for omtale på blogg av hensynet til andre utenfor virksomheten.
I tillegg vil mange av de som følger meg på blogg og i sosiale medier, ha lagt merke til at jeg aldri har identifisert familien min med navn eller bilder.
Før jeg startet Stormberg, var jeg bevisst på at selv om jeg hadde valgt å vise ansikt i det offentlige rom og være åpen om mine tanker og mitt engasjement, så skulle jeg ikke utlevere familien min. De må selv kunne ta valget om de vil vise ansikt eller om de vil forbli anonyme. Det kan fort oppstå vanskelige situasjoner hvor det å være kjent i det offentlige rom kan oppleves som en unødig tilleggsbelastning, spesielt for et barn.
Individual protection by kwerfeldein. Tilgjengelig under CC BY 2.0 Lisens
Jeg har derfor konsekvent takket nei til forespørsler fra journalister som har ønsket å ha intervju hjemme hos meg, ta bilder av meg med barna eller som har spurt om å være med "familien Stormberg" på tur.
Noen journalister har blitt overrasket når jeg, i forbindelse med portrettintervjuer, ikke har ville oppgi min kones og barnas navn. Med litt "graving" kunne journalistene lett ha funnet navnene, men de har heldigvis respektert ønsket mitt.
Jeg blir overrasket når jeg ser hvor ofte mer eller mindre kjente personer står frem i media med barna på armene eller som smykker rundt seg. Er det riktig å utsette barna for den slik offentliggjøring?
Det blir opp til den enkelte forelder å svare på. For noen kan det kanskje være både nyttig og riktig. Men for min del har det vært viktig å ikke bruke barna eller familien min i en offentlig sammenheng. Etter hvert som årene har gått, har jeg bare blitt mer overbevist om dette valget har vært riktig.
Så selv om åpenhet er et viktig prinsipp, så er det altså noen historier du ikke vil kunne lese og noen ansikter du ikke vil få se på denne bloggen.
Les mer om: åpenhet, medarbeidere, privat
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
2. november 2009
Jeg har tidligere fortalt om min første ELbil. Her kan du bli med meg inn i garasjen og høre svarene på noen av de spørsmålene jeg har fått på blogg og twitter om bilbruken min og hva slags bil jeg kjører når jeg ikke bruker ELbilen.
Jeg har forsøkt å begrense bilbruken, og har de siste årene kommet ned på ca 10 000 km årlig.
Les mer om: elbil, sikkerhet, piggdekk
Si din mening (7)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
21. oktober 2009
Skattelistene er publisert, og det er igjen mulig å sjekke hva naboen og andre har av inntekt og formue. Media lager rangerte inntekts- og formuelister for den enkelte kommune og trafikken på nettstedene som tilbyr skattesøk er rekordstor.
For meg som har hatt "gleden" av å stå på enkelte av disse listene de siste årene, så ville det vært politisk riktig av meg å si at dette liker jeg ikke, dette er en uting og grafsing i private forhold. Jeg synes imidlertid ikke det er en uting, jeg synes det er helt greit.
Det er riktignok uheldige sider ved den norske praksisen i forhold til offentliggjøring av lett søkbare skattelister. Risiko for identitetstyveri øker og kriminelle får enkel tilgang til opplysninger de kan bruke ved gjennomføring av ran, innbrudd osv.
Prinsippet om åpenhet må imidlertid veie tyngst. Åpenhet gjør medias kontrollfunksjon lettere og åpenhet om ligningsmessige forhold har klar betydning for hele tilliten til skattesystemet vårt. Hemmelighold har motsatt effekt.
En annen årsak til jeg ikke har noe imot å havne på formue- eller inntektstopplistene i min kommune, er at alternativet hadde vært så mye verre! Det er ikke mer enn ca. 10 år siden jeg var flere millioner på minussiden. Årsaken til de økonomiske problemene var at jeg mislyktes fullstendig med virksomheten jeg drev før Stormberg. Det og økonomisk nå være på plussiden, er et stort privilegium!
Er jeg rik? Ja. Føler jeg meg rik? Nei. Bakgrunnen for mitt nei-svar er sammensatt. En av årsakene er at min formue ene og alene er knyttet opp til den ligningsmessige verdien av Stormberg. Ser jeg bort i fra at jeg eier Stormberg, summerer verdien av alle mine private eiendeler og trekker fra min private gjeld, så har jeg negativ formue.
Nå kan jeg i et slikt regnestykke selvfølgelig ikke se bort i fra verdiene som ligger i Stormberg. De er der og jeg eier 100 % av selskapet, men samtidig så anser jeg ikke Stormberg som min private lommebok. Verdiene som ligger i selskapet skal ligge der, for selskapet trenger pengene til den daglige driften, til å håndtere utfordringer vi har i dag og for å stå imot eventuelle kriser vi måtte oppleve i fremtiden.
Det er ikke bare jeg og min familie som er økonomisk avhengig av Stormberg. Rundt om i landet er det nå 78 Stormbergmedarbeidere, og dermed 78 store og små familier, som er helt eller delvis avhengig av den lønnen de får fra Stormberg.
Stormberg, min private lommebok? Nei, tror ikke det.
Les mer om:
Si din mening (8)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
18. oktober 2009
Her kan du høre om hvorfor jeg ble litt flau når jeg fikk en telefonoppringing fra NRK P2 for et par uker.
Her kan du høre portrettintervjuet fra Sånn er livet på P2 (sak nr. 2). Kritiske spørsmål fra en godt forberedt Rikke Eckhoff.
Les mer om:
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
17. oktober 2009
Motstand er vanligvis ikke behagelig, men som regel både sunt og nødvendig...
Les mer om:
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
23. september 2009
Her kan du høre hvorfor det å stå i innsjekkingskø på flyplassen ble en så god start på dagen for meg:-)
Les mer om: videoblogg, god start
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
19. september 2009
Jeg har fra flere fått spørsmål om det er jeg personlig som skriver alle mine twittermeldinger og bloggposter, og hvordan jeg i så fall får tid til aktiviteten på sosiale medier.
Her får du svaret:-)
Les mer om: videoblogg, tur, sosiale medier, twitter, facebook, blogg
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
6. september 2009
For noen år siden var jeg invitert på en CSR konferanse hos Norske Veritas for å holde en presentasjon om Stormbergs samfunnsengasjement. I løpet av den halvtimen jeg hadde til rådighet, fortalte jeg om rekrutteringspolicyen vår, etisk handel engasjementet og om Stormbergs misjon om å gjøre verden til et litt bedre sted.
Etter foredraget, kom en journalist bort til meg og ønsket et intervju. Han åpnet intervjuet med å spørre: "Olsen, hvordan er det å være leder for en SV bedrift som Stormberg?". Jeg ble litt paff over betegnelsen SV bedrift, men forsøkte å forstå hva han mente og gav et så godt svar jeg kunne.
I en sterk kritisk kommentar jeg fikk etter at jeg hadde skrevet en bloggpost om de fordommene mange homofile opplever, stod det blant annet: "...har jeg funnet ut at det lønner seg å se om det er samsvar mellom det personen sier og det den selv gjør, og dessverre ser jeg ikke det ofte hos sosialdemokrater."
Poenget med å nevne disse to veldig forskjellige historiene, er at det synes som om mitt sosiale engasjement fører til at enkelte automatisk plasserer meg på den politiske venstresiden. Personlig så tar jeg det som en form for kompliment å bli tatt for å være SVèr eller sosialdemokrat. Jeg har møtt og samarbeidet nært med mange dyktige og flotte både SVère og sosialdemokrater.
Mitt politiske ståsted er imidlertid ikke på venstresiden. Mitt parti er Høyre, og når jeg startet Stormberg i 1998, var jeg i ferd med å avslutte en 10 års periode som aktiv lokalpolitiker for Høyre. Tiden går fort, og det er nå faktisk snart ti år siden jeg var aktiv i partiet.
Første gang jeg skulle stemme, så vurderte jeg både Venstre, Arbeiderpartiet og Høyre. En av de viktigste årsakene til at jeg valgte Høyre, var partiets fokus på personlig frihet og det sosiale ansvaret - noe som forøvrig er nedfelt i Høyres formålsparagraf.
Høyre har en stolt sosial historie. Etter min mening har det imidlertid de siste årene blitt for mye fokus på saker som skattpolitikk og på samferdselspolitikk, og for lite fokus på helse- og sosialpolitikk og på miljø/klimapolitikk. Høyre bør snakke mer til hjertet, og mindre til hjernen.
Og, hvis det er noen som har vært i tvil, så husk: Det banker et rødt hjerte også i Høyrefolk:-)
Les mer om: etisk handel, homofile, politikk
Si din mening (8)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
8. august 2009
Jens Stoltenberg sier at rike burde være mer takknemlige. Når man ser på den klage- og sytekulturen som mange rikinger står for, så er det lett å være enig i den uttalelsen fra statsministeren.
Jeg har ofte vært overrasket over hvor ofte det er saker som lavere formuesskatt, lavere utbytteskatt eller andre saker som åpenbart er i rikingenes egen interesse, som gjør at rikinger mener noe om politikk og politikere. Hva med et breiere perspektiv på samfunnet og i samfunnsdebatten? Er egentlig ikke norske rikinger særlig opptatt av andre ting enn sin egen lommebok?
Jeg har med utgangspunkt i rikingaksjonen for Frp - for rikfolk flest - sagt hva jeg mener om mange næringslivsfolks forhold til politikere.
Klimakrisen er vår tids største utfordring, og en sak som er avgjørende også for næringslivet. Jeg var derfor både overrasket og skuffet over at ingen av de 10 profilerte næringslivstoppene jeg oppfordret til å støtte Natur og Ungdom i deres arbeid mot Oljeboring i Lofoten og Vesterålen, valgte å støtte Natur og Ungdom. De fleste har ikke engang svar på mailen jeg sendte de.
Oljeboring i Lofoten og Vesterålen er den viktigste miljøsaken i Norge for tiden, og en sak jeg mener det er naturlig at også næringslivet har en oppfatning om. Næringslivsledere har jo meninger. Det ser vi hver gang formuesskatten eller utbyttebeskatningen diskuteres i det offentlige rom...
Jens Stoltenberg sier også at velferdssamfunnet har gjort de rike rike. Det er vel å trekke det noe langt. Grûndere som har skapt virksomheter og arbeidsplasser, har først og fremst gjort det i kraft av sin kreativitet, arbeidsinnsats og vilje til å skape noe nytt. Det fortjener de honnør for. Det er ikke velferdsstaten som driver næringslivet eller som skaper næringsvirksomhet Det er næringslivet selv som gjør.
Det statsministeren imidlertid har helt rett i, er at et godt sikkerhetsnett og en velfungerende velferdsstat er viktig for entrepenørskap og grûndervirksomhet. Det har jeg selv erfart, og jeg er veldig takknemlig for de mulighetene jeg har fått av det samfunnet jeg har vokst opp i.
Selv om jeg har tjent godt med penger har jeg ikke glemt hvor jeg kommer fra eller hvem jeg er. Selvfølgelig er jeg takknemmelig - det skulle bare mangle!
Les mer om:
Si din mening (25)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
26. juli 2009
Jeg fikk "fem på" da jeg skulle ha min første tur med Buddy elbilen. Batterikapasiteten stod på 40 % da jeg kjørte fra jobb, og det skulle være mer enn nok for å komme de 1,3 milene hjem.
Slik gikk det ikke. Etter å ha kjørt 10 minutter på E18, med en maksfart på rundt 65 km/t, var batterikapasiteten nær null. Jeg måtte svinge av fra E18 og klarte heldigvis å komme inn i et boligområde før bilen stanset av seg selv.
Der fikk jeg skudd bilen til min 70 år unge mors leilighet, som for anledningen fungerte som min private ladestasjon.
Jeg fikk trimmet litt og lærte at med elbil så er små turer av og til for store..
Les mer om: videoblogg, elbil
Si din mening (3)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
25. juli 2009
Det var masse smil og oppmerksomhet fra folk langs veien når jeg kom kjørende på den første turen i den lille Buddy elbilen. Hyggelig. Det var nesten som da jeg leide bobil og lærte at alle bobilførere vinker til hverandre når man passerer hverandre på veiene - som i en stor bobilfamilie.
Min første tur med elbil ble også lærerik. Jeg rullet ned bakkene uten å bruke "gass" pedalen, jeg kjørte saktere inn i rundkjøringene enn jeg pleier, jeg fikk kjøre gratis gjennom bomstasjonen og lå med god samvittighet i kollektivfeltet.
Turen ble lærerik også på andre måter. Noe uforutsett skjedde nemlig da jeg var kommet halvveis hjem..
Les mer om: videoblogg, elbil
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
25. juli 2009
I vår bestilte jeg min første elbil, nærmere bestemt en Fiat Fiorino elbil. Dessverre så var det lang leveringstid på bilen. Da jeg gjennom Twitter fanget opp at det er mulig å leie elbil, så slo jeg til. Jeg har nå leid en Buddy elbil for noen måneder.
Jeg kjører ikke så mye bil i løpet av et år, men det blir stort sett bil til og fra jobb hver dag. Jeg har kommet til at jeg på disse småturene likegodt kan bruke elbil og på den måten redusere litt på mitt eget klimagass avtrykk. Alle monner drar.
Her er jeg på vei for å kjøre elbilen for aller første gang.
Les mer om: videoblogg, elbil
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post