4. februar 2010
Stormberg har lovt å kutte 10% av klimautslippene i 2010. En del av dette skal tas på reisevirksomheten. Her må sjefen selv, som er verstingen på flyreiser i Stormberg, ta grep for å komme i mål.
Steinar J. Olsen har som målsetting å redusere antall flyreiser med 25% i 2010. Dette innebærer at han takker nei til en del foredragsforespørsler som krever flyreiser.
Skype, et enkelt webkamera og litt god innsats fra IT-avdelingen gjorde imidlertid at Innovasjon Norge likevel fikk høre Steinars foredrag.
Under ser du hvordan det gikk for seg "bak kulissene" da Steinar for første gang skulle holde et foredrag pr Skype:
Se også bloggposten: Gjesteblogger: Stormberg tar 10%
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: 10-10, klimakutt, foredrag
Si din mening (13)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
3. februar 2010
Vindkraft er omstridt i Norge, men et stort flertall av befolkningen er villig til å ha vindpark i sin egen hjemkommune. Allikevel viser det seg at mange prosjekter strander pga. lokaliseringsdebatter. Gjør vi ikke naturen en bjørnetjeneste ved å stadig legge hindre i veien for nye vindmøller?
At klimaendringene gjør stor skadevirkning på naturen er udiskutabelt. Fossil energi må erstattes av fornybar energi. Som en av verdens største vannkraftprodusenter ligger Norge godt an, men potensialet er så mye større. Med en bred utbygging av vindkraft kan vi fortsatt være en energieksportør når oljen erstattes av nye energikilder. I det geografisk svært avgrensede Danmark står vindkraft for 21% av privatforbruket.
I kampen for å beholde naturen vi nordmenn setter så høyt, må vi være villige til å inngå flere kompromiss. Kan det som ser ut til å være naturens fiende faktisk være dens beste venn? Jeg har stor sans for tankene til WWFs Rasmus Hansson, som mener at naturinngrep kan kompenseres ved å reparere naturskader andre steder.
Smøla wind farm #1 by Statkraft. Tilgjengelig under CC License 2,0.
Kampen mot klimaendringene og for miljøvern handler ikke bare om å være enige om de mange, mange gode og ukontroversielle tiltakene, men også om å gjennomføre tiltak som på ulike måter smerter. Og det handler om å prioritere hvilke tiltak som er mest effektive og som kan erstatte fossile energikilder. Det er lett å harselere over fokuset på fornybar energi, slik konsernsjef Helge Lund i StatoilHydro gjorde i et av sine forsvarsinnlegg for olje- og gassindustrien, men bransjen han representerer har en ganske kort skryteliste over effektive og gode tiltakt for å bremse klimaendringene. Reduksjon er ikke innovasjon!
Bloggposten er ikke tilsiktet en spesiell utbygging, men det er ment som en påminnelse om at vi må tåle ulemper for å gjøre verden litt grønnere og litt mer fremtidsrettet. Alle politiske partier sa i sist valgkamp at de ønsket satsning på grønn industri i Norge, men foreløpig har det vært veldig mye snakk og veldig lite konkret handling. Tøffe mål krever tøffe avgjørelser!
Se også bloggposten: Klimaspørsmålet til partilederne
Les mer om: vindkraft, vannkraft, klimakrisen, fornybar energi, politikk
Si din mening (8)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
31. januar 2010
Hvert år setter FN spesielt fokus på noen områder som krever ekstra oppmerksomhet. 2009 var året for forsoning, astronomi, naturfiber og læring om menneskerettigheter. 2010 er et år der det blir satt et ekstra fokus på deg. Det er året for biologisk mangfold og tilnærming mellom kulturer. Det betyr oppmerksomhet og fokus både på deg og alt det andre som utgjør vårt biologiske mangfold.
Mandag 1. februar åpnes den første internasjonale FN-konferansen om biologisk mangfold i Trondheim. Bakgrunnen er at naturen og mangfoldet rundt oss forfaller i stort tempo. En natur som vi avhengig av og ikke har greid å ta godt nok vare på.
FN sier at 2010 skal være en hyllest til livet på jorden og verdien det biologisk mangfoldet har for våre liv. Verden er invitert til å sette i gang tiltak i 2010 for å ivareta mangfoldet av liv på jorden.
"2010, Year of biodiversity" by Stefan. Tilgjengelig under CC License 2.0.
Som forvaltere av verdens naturmangfold har vi både ansvaret for den ødeleggelsen som skjer i stort tempo, men også muligheten til å beskytte det som er igjen. Men det krever innsats og vilje fra alle nivåer av myndigheter, skoler, kringkastere, media, kultur, samfunns- og næringsliv, og ikke minst Ola og Kari Nordmann.
Norge og EU har vedtatt å stoppe tap av biologisk mangfold i Europa innen 2010. Ifølge forskere er vi dessverre langt fra å nå det målet.
For ulike arter i jordklodens mangfold lever ikke isolert. Det er ett stort mangfold, og ikke mange små mangfold. Endret bruk av naturområder kan være en trussel mot plante- og dyrelivet. Klimaendringene vil føre til at levesteder endres. Da nytter det lite å sette i sving mange gode tiltak i den ene enden mens belastningen i den andre enden er uforandret eller økt. En samlet innsats må til.
4000 arter er på den norske rødlista, og over halvparten av disse er utrydningstruet. Endringen i bruk av arealer hvor arter oppholder seg er den viktigste årsaken sil at arter dør ut. Her må du, jeg, Jens Stoltenberg, Erik Solheim og alle andre ta ansvar og passe på at vi beholder så mange som mulig av de som er igjen og at Naturmangfoldsåret blir vendepunktet for utdøende arter.
Se også bloggposten: Om 50 år
Les mer om: klimakrisen, biomangfold, fn, biologisk mangfold, naturmangfoldsåret
Si din mening (7)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
21. januar 2010
Etter at Stormberg for noen år siden ble en klimanøytral virksomhet, har vi jobbet systematisk for å redusere våre utslipp av klimagasser. Klimahandlingsplanen med de konkrete tiltakene vi jobber med, rulleres flere ganger i året.
Jeg har i denne sammenhengen satt meg et mål for 2010, og det er å redusere antall flyreiser med 25%. Alle flyreisene medarbeidere i Stormberg tar er klimanøytraliserte. Det at man kjøper klimakvoter og såldes nøytraliserer sine utslipp, er imidlertid bare den nest beste løsningen. Den beste løsningen er å unngå klimagassutslippene. Færre flyreiser vil bidra til dette.
Den direkte årsaken til at jeg satt meg mitt personlige mål om flykutt, var at Stormberg i fjor høst ble med i 10:10 initiativet. En kampanje som innebærer at vi forplikter oss til å jobbe for å redusere virksomhetens samlede utslipp av CO2 med 10% i 2010.
"It'a no" by smlp.co.uk. Tilgjengelig under CC License 2.0.
Jo mer jeg tenker på målsettingen min om å redusere antall flyreiser med 1/4, jo riktigere føler jeg det er. Jeg har begynt å takke nei til en rekke foredragsforespørsler som innebærer flyreiser. Blant annet en forespørsel fra en offentlig norsk virksomhet som skulle arrangere en konferanse med tema bærekraft. Så langt veldig bra. Problemet var bare at konferansen skulle arrangeres på et lite sentralt sted, og et sted som for meg innebar to flyreiser og til sammen 6 timer i bil. En lite bærekraftig reiseform, og jeg takket nei.
Etter flykuttavgjørelsen fikk jeg også en hyggelig forespørsel fra den Europeiske Kommisjonen i Brussel som skal arrangere en konferanse om likestilling og inkluderende arbeidsliv. De ønsket at Stormberg skulle presenteres som case på konferansen og inviterte meg til å holde et 15 minutters innlegg. Jeg takket nei.
Ut fra tilbakemeldingen jeg i etterkant fikk fra konferansearrangøren i Brussel, virket det som at de ikke tidligere hadde opplevd at noen hadde takket nei til å stille opp som foredragsholder på en slik konferanse, med den begrunnelsen jeg gav om redusert bruk av flyreiser. Mulig denne type konferanser er forbundet med såpass mye prestisje at det er vanlig å reise halve Europa rundt for å snakke i 15 minutter, spesielt når fly og reise er betalt av konferansearrangør.
Det kom forhåpentligvis noe godt ut av at jeg takket nei til EU-kommisjonens konferanse, for i korrespondanse som fulgte i ettertid, fikk jeg informasjon om at de i fremtiden ville vurdere å legge til rette for bruk av videokonferanseutstyr på denne type konferanser.
Allerede noen uker ut i 2010 ser det heldigvis ut som 10:10 kampanjen kan ha effekt, og at den dessverre er veldig nødvendig.
Les mer om:
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
6. januar 2010
Etter det som må betegnes som en skuffende klimaavtale i København, vil det være viktigere enn noen gang å ha fokus på klimaløsningene.
Jeg føler meg overbevist om at politikerne til slutt vil våge å fatte de nødvendige avgjørelsene, men jo lenger tid det tar, jo mer avhengige er vi av at klimaløsningene er mange, fleksible og effektive.
Besøket mitt på Bellona sin paviljong på Rådhusplassen i København var i så måte oppmuntrende og meget interessant. Her presenterte de nemlig de 101Solutions.
Her kan du se en samtale jeg hadde med Bellona sin nestleder Marius Holm om fokuset på klimaløsningene.
Se også bloggposten: En lenger vei å gå
Les mer om: cop-15, klimakrisen, bellona, københavn
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
29. desember 2009
Fra en tidligere dyster spådom om en halv meters økning av havnivået på grunn av issmelting antas det i ny rapport at dette blir 100 % mer dramatisk. Én meter, og i verste fall halvannen meter, antas havet å stige innen 2100. Det betyr at isen i Arktis, Antarktis, Grønland, Himalaya kan bli mer eller mindre historie.
Rapporten som ble presentert av verdens fremste is- og klimaforskere i København drar prognosene fra dramatisk til verre. Smelting av de store fastlandsisene er de som i hovedsak forårsaker havstigningen. Dette er jo i seg selv dramatisk, men de videre konsekvensene for menneskene som lever i områder som vil stå under vann kan være fatale.
"Save the bears" by azrainman. Tilgjengelig under CC Licence 2.0.
Jeg har tidligere blogget om hvor ulike forutsetninger verdens beboere har å møte klimaendringene med. De nye prognosene lysner ikke akkurat situasjonen til de mange av verdens fattigste som bor i utsatte områder ned mot havnivå. Samtidig vil en meter økning av havnivået føre til en såpass stor endring for veldig mange mennesker at ringvirkningene blir større og videre.
Det er interessant å merke seg at disse prognosene ikke baserer seg på beregninger av temperaturøkninger, men på fysiske målinger av isutviklingen. Spørsmålet er om vi og verdens ledere er i stand til å ta en slik rapport inn over seg. Københavnavtalen tyder ikke på det.
Dette er dramatisk. Nesten en surrealistisk tanke å tenke.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Se også bloggposten: En lenger vei å gå.
Les mer om: klimakrisen, cop-15, akrtis
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
27. desember 2009
Hvor langt kan en gå i å påstå noe uten at det grenser til en parodi? Og hvor langt fra virkeligheten kan en bevege seg uten at det blir et paradoks? Når et statlig organ går inn og regulerer ordbruk og avklarer begreper så kan en være ganske sikker på at noen har gått for langt.
Det var lite grenser for hva kreativiteten kom opp med av forslag på klimapåstander rundt om på ulike reklameplakater og produktomtaler. Både bensinbiler og bussturer ble fremstilt som riktig så miljøvennlig. Sammen med et virrvarr av ulike begreper og merkeordninger var arsenalet av villedende markedsføring bredt og solid i møte med potensielle kunder.
Heldigvis er det veldig mange oppegående og kunnskapsrike kunder der ute som har evnen til å skille klinten fra hveten, men vi er alle offer for reklamen i en eller annen grad og handler på bakgrunn av overbevisning. Her ble den skadelidende part klima og miljø, og i ytterste konsekvens kunden.
Å kalle seg eller sine produkter som noe så ambisiøst som klimanøytral bør forplikte. Det var det nok ikke alle som var like enige i, men Forbrukerombudet var veldig enig og tok grep. For å kunne kalle seg klimanøytral må en nå:
1. Forplikte seg til å beregne egne utslipp
2. Redusere egne utslipp etter en nærmere fastsatt og verifisert plan
3. Utarbeide klimaregnskap
4. Kjøpe sertifiserte klimakvoter for restutslippet
5. Være åpne på hvor store utslipp de har og hvor store klimakvoter de kjøper
6. Gjenta denne prosessen med jevne mellomrom
Stormberg er en klimanøytral virksomhet. Vi oppfyller kravene til Forbrukerombudet, og vi støtter initiativet som er nå er tatt for å rydde opp i jungelen av klimapåstander.
Re-configured car by sillygwailo. Tilgjengelig under CC License 2.0.
Å kjøpe seg klimakvoter for å kompensere for eget karbonavtrykk er et bra nest beste alternativ. At det blir et krav at en i tillegg må redusere egne utslipp etter en fastsatt plan er godt steg på veien til å nå det beste alternativet, nemlig å bli klimanøytral uten å måtte kompensere med kvoter. Vi i den vestlige verden som til de grader har vært med på den festen som har gått på hard bekostning av kloden vår, kan ikke fortsette å betale seg ut av problemene i det lange løp. Det må endring til.
Debatten rundt klimanøytralisering er derfor kjærkommen og nyttig for alle som har et genuint ønske om å endre egen virksomhet og påvirke samfunnet rundt seg til å gjøre det samme. Når det går så langt at det må statlig regulering til for å unngå ytterligere skade på klima og miljø så må de som blir hardt rammet av det se seg selv i speilet. Kanskje de får se en parodi?!
Det handler om varige verdier og en bærekraftig forvaltning av disse. Minner for ordens skyld om Brundtland kommisjonens definisjon om "en utvikling som møter dagens behov, uten å forringe kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov". Kortsiktige økonomiske hensyn kan ikke vike for langsiktige miljøhensyn. Fattigdom og miljø er to sider av samme sak.
Les mer om: klimakrisen, klimanøytral, forbrukerombudet, miljø
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
18. desember 2009
Jeg har nettopp hørt Obama sin tale sent fredag kveld. Presidenten er klar på at det fortsatt er en lang vei å gå. Det har han utvilsomt rett i. Spørsmålet er om vi nå faktisk har en lenger vei å gå enn vi trodde før klimatoppmøtet startet...
Den såkalte 25-landsgruppa ble i sluttfasen enig om en klimaavtale i København. En avtale er bedre enn ingen avtale, men er Københavnavtalen god nok?
Vi får en klimaavtale fra Københavntoppmøtet som ikke er juridisk bindende. Avtalen stadfester målet om at den globale oppvarmingen ikke skal overskride 2 grader, men det er ikke oppnådd enighet om hvilke tiltak og utslippskutt som skal iverksettes for å nå målet om maks 2 grader. Københavnavtalen er åpenbart ikke god nok, og langt fra det vi hadde grunn til å håpe på.
Kyotoavtalen var en juridisk bindende avtalen. Målene og forpliktelsene i Kyoto avtalen er ikke oppnådd. Københavnavtalen blir ikke engang en juridisk bindende avtale, og da er det vanskelig å skulle se at landene vil føle seg mer forpliktet til å følge opp målsettingen angitt her.
It's a long way... by Gerrit Wenz. Tilgjengelig under CC License 2.0.
Obama var i kveld klar på at det ikke var oppnådd enighet om hvilke tiltak som skal iverksettes for å nå målet om begrensing av den globale oppvarmingen. Presidenten lener seg på vitenskapen og sier at verden trenger teknologisk gjennombrudd for å nå målet om maks 2 graders global oppvarming. Dette er ansvarsfraskrivelse fra verdens mektigste mann. En tåkelegging for å bortforklare de åpenbare svakhetene med avtalen, og det faktum at de ikke klarte å bli enig om forpliktende tiltak.
Det er i dag teknologi tilgjengelig som kan begrense den globale oppvarmingen. Finanskrisen og påfølgende gigantiske krisepakker fra blant annet USA, viser at det også er penger tilgjengelig når viljen er tilstrekkelig.
Verden er ikke avhengig av nye teknologiske gjennombrudd for å begrense den globale oppvarmingen. Verden er avhengig av politiske ledere som våger å gå foran og ta upopulære, men nødvendige avgjørelser. Avgjørelser som blant annet innebærer at det må bli dyrere for forbrukere og virksomheter å forurense, og billigere å velge miljøvennlige produkter og tjenester.
Verden har nødvendig teknologi og kapital for å begrense den globale oppvarmingen, men Københavnavtalen har vist at vi foreløpig ikke har ledere som har vilje til å bli enige om hvem som skal ta regningen og belastningen.
Den svake avtalen i København innebærer at det vil ta lenger tid før tilstrekkelige utslippskutt iverksettes. Den globale oppvarmingen vil fortsette, og det vil bli enda vanskeligere å redusere skadevirkningene av den globale oppvarmingen.
Noen mener København er et skritt i riktig retning. Det hjelper lite når veien nettopp er blitt så mye lenger å gå.
***
Se også bloggposten: Dødsfelle.
Les mer om: klimaavtale, cop-15, rettferdig
Si din mening (9)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
18. desember 2009
Obama har ankommet København og klimaforhandlingene er inne i sluttfasen. Det er fortsatt et håp om at resultatet blir en bindende, effektiv og rettferdig avtale som innebærer kutt i verdens utslipp av klimagasser. Det er imidlertid ikke bare det enkelte land som må kutte sin utslipp. Virksomheter som Stormberg har også ansvar for å jobbe aktivt for å redusere egne klimagassutslipp.
Det er viktig med ambisjoner. Det kan slå begge veier å flagge de høyt. Her i Stormberg har vi erfaringer med begge deler og velger å være modige med det vi holder på med. Derfor henger vi oss på Norsk Klimanettverk og aksjon 10:10; reduser klimaavtrykket i 2010 med 10%. Vi har gjennom klimaregnskapet forpliktet oss på å redusere avtrykket årlig, men nå går vi på en generell 10% reduksjon av Stormbergs avtrykk.
Gjennom ulike prosjekter og tiltak tenker vi å ta prosenter på både intern drift her i Norge og på kolleksjonen og det som skjer med plaggene før de når Norge. Samtidig som vi har et prosjekt på gang i forhold til alternativer til bomull skal sjefen selv, Steinar J. Olsen, kutte 25% av reisevirksomheten knyttet til foredrag og lignende.
10% her og 10% der, mange bekker og så videre. Eller i god Stormberg ånd: små tiltak er også store. Hvis flere har et konkret og målbart mål å jobbe mot så kan dette bli noe som virkelig monner. I Storbritannia har 35.000 enkeltpersoner og 2000 bedrifter og organisasjoner meldt seg på. Flere kjendiser er også med og løfter klimasaken. Dette bør være noe vi her oppi fjellrøysa Norge kan slå med god margin.
Det nærmer seg jul. Da er gaver fra og til veldig populært. Norsk Klimanettverk kaller 10:10 for årets bedriftsgave til seg selv. Tiltak som eksempelvis energieffektivisering og alternativer til reisevirksomhet kan fort bety økt likviditet. Det er ikke dumt. I tillegg kan PR-karmaen få seg et løft, og det kan fort være lønnsomt på litt sikt.
Av Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: klimakrisen, norsk klimanettverk, klimatiltak
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
17. desember 2009
Nyhetsstrømmen fra København synes som en endeløs rekke av negativitet. Demonstrasjoner, arrestasjoner, krig i gatene, sammenbrudd i forhandlingene, diktatordikt osv.
Ledere og forhandlere fra alle verdensdeler gir uttrykk for at de ønsker en effektiv klimaavtale som kan begrense skadevirkningene av den globale oppvarmingen, men det synes umulig å bli enig om hvem som skal betale prisen og ta hovedbelastningen.
For hver dag toppmøtets forhandlingsslutt nærmer seg, så virker det som om klimatoppmøtets nederlag blir mer og mer realistisk. Men dette er ikke tiden for nederlag. Verdens ledere må bli enige. Og de må bli enige nå.
Som Desmond Tutu sa når jeg hørte han i København på søndag: Vi trenger en juridisk bindende avtale i København - enten blir vi alle vinnere eller så blir vi alle tapere.
Etter Desmond Tutu sin appell, kom et rockeband på scenen. 78 åringen var i kjempeform og kom ut igjen på scenen for å danse sammen med bandet. Her kan du se hvordan det så ut fra min plass bak i folkemengden. Du ser den dansende erkebiskopen i høyre bildekant.
Jeg velger å la meg smitte av tidligere fredsprisvinner Desmond Tutu sin optimisme og glede, og jeg fortsetter å tro på en effektiv, rettferdig og bindende klimaavtale i København.
Les mer om: cop-15, rettferdig, københavn
Si din mening (8)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
16. desember 2009
Det var masse mennesker og et yrende liv da jeg ankom København sentrum. Flere tusen var samlet i den folkemengden jeg var i, men i motsetning til det inntrykket jeg fikk når jeg lastet ned siste nytt fra norske nettaviser, så var de sentrumsområdene jeg var i, preget av rolige demonstrasjoner og markeringer. Mye synlig politi bidro godt til det.
Grimstad TenSing kor, for anledningen i klimanøytrale Stormbergjakker, holdt varmen med sang og dans på Rådhusplassen.
Som seg hør og bør på denne tiden, var det plassert et stort juletre på Rådhusplassen i København. Dette juletreet skulle man ikke gå rundt, men derimot sykle rundt. I god klimatoppmøteånd gav syklene energi til lysene på juletreet.
Se også bloggposten: Dødsfelle.
Les mer om: cop-15, rettferdig, klimaseilas, københavn
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
15. desember 2009
Da Klimaseilasen la til kai i København, kom miljøvernminister Erik Solheim og representanter for FN ombord. Kravet fra de 1200 nordmennene på dekk om at det nå må inngås en forpliktende, effektiv og rettferdig klimaavtale, ble overlevert.
Flere hundre mennesker var utstyrt med dommerklubbe, og protestsang var innøvd under overfarten. Alle Norges biskoper, mange prester, medlemmer i Changemaker, Fremtiden i våre hender, unge og gamle stod sammen på dekk for å synge ut om hva vi mener.
Jeg stod midt i folkemengden. Her kan du se den klare beskjeden Erik Solheim & Co fikk da de kom opp på dekk:
Øyvind "Elg" Elgenes hadde skrevet en egen sang for anledningen, som ble fremført etter at talene og appellene var fremført. Her kan du høre hvordan det artet seg når noen hunder mennesker slo på dommerklubbene og Elg dro i gang "Climate Justice" låten:
Tiden er inne for endring. Som FNs klimasjef Yvo de Boer sa på søndag: "Vi har 1 sjanse til å få til dette, og det er København".
Endringene som må komme innebærer at gamle måter å leve på, drive virksomheter på og lede land på må revurderes. Kanskje er det ikke lenger riktig å spise rødt kjøtt, kanskje er det ikke lenger riktig å fylle postkassene med adressert og uadressert reklame, og kanskje er det ikke lenger riktig å reise med privatfly når statsledere skal på tur utenlands.
Se også bloggposten: På med prislappen.
Les mer om: klimaseilas, cop-15, rettferdig
Si din mening (9)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
14. desember 2009
Det var en morgen full av forventninger. Klimaseilasen med 1200 nordmenn ombord nærmet seg København. Mens sentrum har vært preget av demonstrasjoner, var havet utenfor København stille, vakkert og fredfylt.
Urolighetene i sentrum forteller imidlertid mer om fremtiden enn havet gjorde denne morgenen. Det tilsynelatende fredfylte havet vil om noen få tiår bli en rennende dødsfelle for millioner av mennesker. På grunn av klimakrisen og den globale oppvarmingen stiger allerede havet. Det er beregnet at for hver centimeter havet stiger, så vil 1 million mennesker bli drevet på flukt.
Norske kystbyer som Bergen vil oppleve at deler av byen vil bli liggende under havoverflaten. Land som Nederland vil kunne oppleve at størstedelen av landet vil ligge under havoverflaten om få tiår.
Land som Norge og Nederland har imidlertid kapital og kunnskap til i en viss grad å kunne beskytte seg mot havet som stiger. Lang verre blir det for utviklingsland å få samme beskyttelse. Spesielt alvorlig er det i lavtliggende land som Bangladesh og Tuvalu. Flere tusen øyer rundt om i verden vil helt forsvinne når effekten av den globale oppvarmingen for alvor setter inn.
I dag legger Støre og Gore frem en ny rapport som viser at havet vil kunne stige dobbelt så mye som tidligere antatt. Samtidig går klimaforhandlingene i København inn i den siste og avgjørende uken.
Her kan du se hvordan det artet seg på dekket noen få minutter før Klimaseilasen la til kai i København. Protestsangen, skrevet spesielt for anledningen av Øyvind "Elg" Elgenes, ble øvd inn.
Alle landets biskoper, medlemmer av Changemaker, Fremtiden i våre hender, Kirkens Nødhjelp, unge og gamle klimaengasjerte mennesker gjorde oss klare for å ta imot miljøvernminister Erik Solheim og representanter fra FN som skulle komme ombord da skipet la til hai. Kravet om at det nå må inngås en forpliktende, effektiv og rettferdig klimaavtale, skulle overleveres.
Se også bloggposten: På med prislappen.
Les mer om: cop-15, havet, klimakrisen, klimaseilas, københavn
Si din mening (6)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
13. desember 2009
I bloggende stund sitter jeg i København. I formiddag hørte jeg på tidligere fredsprisvinner Desmond Tutu sin appell på Rådhusplassen. Han sa blant annet at utviklingsland må få mulighet til vekst og velstandsutvikling, men at veksten ikke kan skje på samme klimaskadelige måte som tilfellet har vært i de rike, vestlige landene.
Her er Desmond Tutu inne på et viktig poeng. Ut fra et rettferdighetshensyn så må utviklingsland gis mulighet til velstandsvekst. De rike landene, som har hovedansvaret for den klimakrisen verden nå opplever, må ta hovedregningen for å rydde opp i galskapen.
You, yes, YOU by iLikespoons. Tilgjengelig under CC BY 2.0 Lisens
Tiden er inne for å få prislappen frem på CO2 og klimagassutslipp. Et prinsipp de fleste er enig i, er at forurenser skal betale. Dersom en virksomhet slipper ut kjemikaler i en fjord, så er det bedriften som har ansvar for å rense og betale kostnadene knyttet til skadevirkningene. Det tar vi som en selvfølge. Hvorfor er det da slik at alle kan slippe ut klimagasser uten at det skal koste noe særlig?
Den norske CO2 avgiften bør økes, og det bør innføres en global CO2 avgift som setter en prislapp på klimagassutslippene. Dersom klimakostnaden ble lagt inn på produkter og tjenester, ville forbruket bli dreid i mer klimavennlig retning.
Avgifter, kvotesalg osv, ville samtidig generere enorme inntekter som kunne brukes i finansiering av klimaprosjekter som er lønnsomme for miljøet, men som økonomisk sett ikke er lønnsomme og som derfor ikke vil kunne realiseres uten særskilt finansiering.
Forbruk og investeringer må dreies i klimavennlig retning. Vi har ikke noe annet valg. Den gode nyheten er at det fullt mulig å få til, men det vil koste. De varer og tjenester som medfører store klimagassutslipp vil bli dyrere.
En grønn og klimavennlig vekst innebærer at det må bli lettere og billiger å velge miljøvennlige produkter og løsninger, og det må bli dyrere å velge forurensende produkter og løsninger. Det må kort og godt bli billigere å være miljøvennlig og dyrere å forurense.
De fleste vil være enige i et slikt prinsipp. Men er vi fortsatt enige når en slik omlegging til mer klimavennlig forbruk betyr at det blir dyrere å kjøpe bensin, strøm og rødt kjøtt?
Les mer om: cop-15, rettferdig, klimaseilas, københavn
Si din mening (7)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
12. desember 2009
Den første dagen av Klimaseilasen til København og COP15 er i ferd med å gå mot slutten. Det har vært en spennende og lærerik dag.
Tidligere i kveld var jeg i en halvannen time lang klimadebatt med leder av Framtiden i våre hender, Arild Hermstad, og professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Arild Vatn. To kunnskapsrike og interessante mennesker. Selv om temaet vi diskuterte var likt, hadde vi forskjellige innfallsvinkel og veldig forskjellig ståsted. En spennende miks.
Noe av det jeg var opptatt av, er at det må være fokus på mulighetene, det personlige ansvaret og at man må gå fra ord til handling. Spørre seg selv om hva jeg, firmaet jeg jobber i og organisasjonen jeg er medlem av, kan gjøre for å redusere skadevirkningene av den globale oppvarmingen. Og handle ut fra det.
I tillegg må alle som kan, si klart ifra til politikerne og de som forhandler i København, om at tiden nå er overmoden for at det inngås en bindende, effektiv og rettferdig klimaavtale.
Flooding through streets of copenhagen by ronniehall. Tilgjengelig under CC BY 2.0 Lisens
Nå som forhandlerne har lagt bak seg den første uken med klimaforhandlinger, ser ikke en avtale til å være kommet noe nærmere. Det er stor usikkerhet knyttet til om toppmøtet i det hele tatt vil resultere i en reell avtale.
Holdningen til de på Klimaseilasen synes klar, men det hjelper lite hva vi som sitter behagelig langt fra forhandlingsbordet mener. Det viktige er hva klimaforhandlerne og store land som Kina, USA, India og Brasil kommer frem til. Våger beslutningstakerne å ta de nødvendige avgjørelsene i København?
Vi får svaret om noen dager. I mellomtiden har jeg en følelse av at vi seiler i motvind fra nord.
Les mer om: cop-15, rettferdig, klimaseilas, københavn
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
12. desember 2009
Det er ikke lenger noe tvil om at den globale oppvarmingen er i gang. I store deler av verden begynner vi allerede å se konsekvensene i form av mer ekstremvær, lengre tørkeperioder og oversvømmelser.
I 2008 var det omkring 20 millioner klimaflyktninger i verden, og i løpet av noen tiår vil antall klimaflyktninger kunne vokse til flere hundre millioner.
Klimakrisen krever endring, og den krever praktisk handling. Det er brukt mange ord på å beskrive klimakrisen. Fokus fremover må være praktisk handling for å redusere skadevirkningene av klimakrisen. Og næringslivet må ta sin del av ansvaret for å redusere den globale oppvarmingen.
I Klimahandlingsplanen Stormberg utarbeidet for et par år siden, og som revideres flere ganger årlig, har vi beskrevet de konkrete tiltakene som vi jobber med for å redusere vårt klimaavtrykk.
På rask en tur innom Konseptbutikken vår i Oslo, på vei til Klimaseilasen med kurs for København og COP 15, kan du høre meg fortelle om en helt ny og praktisk endring Stormberg gjør fra nyttår blant annet for å redusere vårt klimaavtrykk. Denne endringen er besluttet for kort tid siden, og har frem til nå ikke vært kjent.
Les mer om: cop-15, konseptbutikk, klimaseilas, københavn
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
12. desember 2009
Første reiseetappe til København og COP15 startet tidlig lørdag morgen på togstasjonen. Med Rod Stewart og Sailing som dukket opp på iPoden var stemningen satt for dagen.
Når jeg skriver denne bloggposten sitter jeg på en humpete tog til hovedstaden og Klimaseilasen til København. Framtiden i våre hender og Kirkens Nødhjelp har tatt initiativ til Klimaseilasen, som blir Norges største klimamarkering i forbindelse med COP 15.
Jeg har brukt et par timer av togturen til å gjøre de siste forberedelsene til klimasamtalen jeg skal være med på ombord sammen med leder av Framtiden i våre hender, Arild Hermstad, og professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Arild Vatn.
Temaet klimasamtalen skal dreie seg om er "Må vi skape et nytt økonomisk system for å løse klimakrisen?". Et spennende utgangspunkt for den som skal representere næringslivet blant de tre:-)
Mens bloggposten gjøres ferdig leser jeg på VGnett at det er på plass over 50 000 klimademonstranter i København sentrum i dag. Et godt tegn på det folkelige engasjementet for det som kan bli vår tids viktigste klimatoppmøte.
Les mer om: cop-15, klimaseilas, tog, københavn
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
10. desember 2009
Jeg sitter og reflekterer litt over gårsdagens Fashion Summit i København. Hva kan klesbransjen gjøre for klimaet? Hva tenker de virkelig store aktørene om samfunnsansvar, klimautfordringen og klesbransjen rolle i det hele? Det ble en interessant konferanse om interessante tema i en by som sydet av en miks av julestemning og klimaspørsmål.
Her var alt fra gigantiske Levi Strauss & Co og Gucci til lille Stormberg. Dessverre var ikke den geografiske spredningen på talere og deltakere like bra. Med den leverandørkjeden de fleste klesprodusenter har så er det viktig at utviklingslandene involvert er på banen og bidrar. Etter selv å ha besøkt leverandørene våre i Kina har jeg selv fått bekreftet at innspill fra tidlig i leverandørkjeden er viktig for å komme noen miljøvennlige hakk videre. Perspektivet fra sør fikk vi dessverre ikke.
Om deler av løsningen på redusert karbonavtrykk blir at vi blir gående i skjorter av strie og bukser av kaffigrut spørs kanskje, men alternativer til dagens bomullsdominerte kolleksjoner er nok en stor del av løsningen. Vi trenger ikke gå lenger enn å se på eget klimaregnskap for å se at dette setter et solid karbonavtrykk. Dette var også et av hovedtemaene på konferansen. Noen konkrete nyvinninger ble i liten grad nevnt, men fokuset var der. Og designkonkurransen hvor Kronprinsesse Mary av Danmark delte ut pris var basert på økologiske og/eller gjenbrukte tekstiler.
Noe av hovedbudskapet ble til slutt at det må være en helhjertet satsing på samfunnsansvar. Det innebærer en bærekraftig motebransje en bærekraftig mote. Bærekraftig mote må ikke være et alternativ, men moten selv. Samtidig må ting være enkelt og håndgripelig. Det ble etterlyst et ”bærekraft leksikon” som satte enkle standarder og definisjoner på hva som menes med bærekraftig mote. Kort og enkelt. Kunden gidder ikke lese en bok av en hang-tag.
Konklusjonen ble vel ingen fasit er på plass, men slagordet ”fashion takes action” ble tilsynelatende tatt seriøst av flere store motehus og andre aktører i bransjen. En god start. Så må vi i Stormberg gjøre vårt og kommunisere det ut til både kunder og leverandører; hva og hvem står bak den jakka og den fleecegenseren!
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: klimakrisen, cop-15, bomull
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
4. desember 2009
Her er jeg på en liten ferjetur i Norge:-) Om noen dager til kan du bli med meg på en ferjetur til utlandet:
Se også gjestebloggposten: Klima(x)
Les mer om: cop-15, kilmakrisen
Si din mening (3)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
3. desember 2009
Klimapåstander er blitt særdeles populært i markedsføringen av mange ulike produkter og tjenester. Påstandene er mange og flagges ofte høyt og herlig. Bak påstandene er det ikke alltid like mye fakta og innhold som står i stil til hva påstanden sier. Hva får kunden igjen for å kjøpe et produkt som har en klima- og miljømessig fordel? Og hva får klimaet og miljøet igjen for at kunden handler bevisst?
Stormberg bruker også argumenter knyttet til klima og miljø i markedsføringen. Vi sier blant annet at vi er en klimanøytral bedrift og at våre klær er klimanøytrale. Kan vi stå inne for det? Vi har fått en tredjeparts vurdering av livsløpet til alle vår klær og det karbonavtrykket disse setter igjen på kloden. Helt fra bomullsdyrkingen til salg og distribusjon av klærne. Det samme har vi beregnet for selve driften vår her i Norge.
Det karbonavtrykket Stormberg setter igjen kompenseres ved å kjøpe FN-godkjente klimakvoter gjennom Clean Development Mechanism (CDM). Det går nå med til finansiering av en vindmøllepark i Nord-Kina. Selv om vi i Stormberg jobber mot en nullvisjon og tar stadig nye grep for å redusere, så må vi innse at det er en stund til vi når det, og enn så lenge har vi valgt det nest beste alternativet; å kompensere ved å hjelpe andre til en mer bærekraftig utvikling.
NEUTRAL av hugovk. Tilgjengelig under CC by 2.0 lisens.
Forbrukerombudet lanserer i dag nye retningslinjer for bruk av klimapåstander i markedsføringen. Det vil skjerpe bruken og luke bort en god del av de som påstår et klimamessig samfunnsansvar uten egentlig å ha analysert det og gjort faktiske grep for å forbedre seg. Dette vil også være med å øke tilliten til klimanøytralisering og de som ønsker å ta grep og ansvar. Det hjelper oss å holde riktig fokus.
Av Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: klimanøytral, forbruker
Si din mening (5)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
2. desember 2009
Håpet om en verdensomspennende og bindende klimaavtale i København kan være i ferd med å renne ut. Selv om bakdøra er åpen mer enn på gløtt, så betyr likevel dette toppmøtet utrolig mye. Obama kommer, Merkel kommer, Sarkozy kommer, Solheim kommer, Bellona kommer, aktivister kommer. Det kommer i det hele tatt en masse mennesker som vil sette fokus på klimautfordringen. Og forhåpentligvis blir det fokus på muligheter i stedet for hindringer.
Det er fort gjort å henge seg på krisemaksimeringen og se alle hindringene som ligger både foran problemet og løsningen. En krisemaksimering kan nok i noen tilfeller være nyttig for å få folk til å våkne og ta tak, men jeg har i det lengste tro på at det er løsningsorienteringen som driver verden fremover. Det kan også klimadebatten ta til seg. Klimautfordringen er her. Hvilke muligheter gir det oss?
On top of the world av Collin Key. Tilgjengeling under CC by 2.0 lisens.
Uansett utfall i København og eventuelle påfølgende forhandlinger i 2010 så vil vi se en forandring i klimaet. Små eller store. Dette gir oss muligheter som ikke tidligere har vært der. Og ikke minst muligheten til å tenke nytt. Mennesket er nå en gang skrudd sammen slik at det er nøden som lærer naken kvinne å spinne. Nå må noe skje, og nå vil noe skje.
Dessverre gjør den skjeve fordelingen på jorden at vi har ulike ressurser å sette inn i disse mulighetene. Mange mennesker kommer materialistisk sett veldig mye dårligere ut av det enn andre. Dette er en utfordring i seg selv. Både for vi som har og de som ikke har. Men vi har alle evner og talenter med en utrolig kapasitet om den blir sluppet løs. Og den kraften må brukes på mulighetene. Klimamulighetene.
Les mer om: klimakrise, cop-15, muligheter
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
1. desember 2009
Stormberg har nå etablert en ladestasjon for el-biler og andre ladbare motorvogner. Du kan nå lade kjøretøyet ditt mens du handler på Fabrikkutsalget vårt i Kristiansand. Gratis! Hvem som helst kan komme og parkere på reserverte plasser og lade sin elektriske motorvogn ved våre lokaler.
Med hjelp fra Transnova og deres støtteordninger til ladestasjoner har vi etablert en ladestasjon ved vårt hovedkontor og fabrikkutsalg i Sørlandsparken. Transnova skal, med bakgrunn i Klimameldingen, administrere tilskuddsordningene fra Enova for redusert CO2-utslipp fra transportsektoren. Dette dreier seg foreløpig om tilskudd til ladepunkter.
Du finner ladestasjonen her: Stormberg Fabrikkutsalg i Barstølveien 44, 4636 Kristiansand.
Det er enkelt, miljøvennlig og du slår to fluer i en smekk; du handler mens du fyller ”drivstoff”. Vi håper nye og gamle kunder vil benytte seg av tilbudet og ta turen innom.
Kjør – lad – shop - kjør
Av Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg
Les mer om: klima, el-bil, samfunnsansvar
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
23. november 2009
Stormberg har gjort det. Faktisk har nærmere fire hundre tusen gjort det. Vi har signert FNs underskriftskampanje inn mot klimatoppmøtet i København; Seal the Deal. Det er viktig at det brede lag av samfunnet viser sin støtte og oppfordring til det som kan bli en av historiens aller viktigste og mest omfattende avtaler.
Selv om du og jeg kan og bør gjøre vårt for å støtte en solid avtale og ta vår del av ansvaret i den, så er det nå en gang slik at det er våre nasjonale ledere som har ansvaret for å sette signaturen og sette den ut i live. Ansvaret og konsekvensene forbundet med å signere, eventuelt ikke signere, er formidable. Det er tid for signering av Seal the Real Deal.
Norge får i mange internasjonale fora skryt og anerkjennelse for sitt arbeid for klima og miljø. Det kan nok være mer eller mindre fortjent i en del sammenhenger, og det sier kanskje mer om de som ser opp til Norge enn det Norge egentlig gjør på miljøområdet.
Den norske regjeringens oppvarming til klimatoppmøtet ved å innføre avgift på biodiesel, kan på mange måter sammenlignes med idrettutøvere som røyker rullings før konkurranse. Det blir veldig feil.
Vi er allerede på ganske tynn is og enkelte er veldig avhengig av at COP-15 munner ut i en avtale som resulterer i en verdensomspennende dugnad verden neppe har sett maken til.
Vi blir ofte omtalt som dessertgenerasjonen. Det betyr ikke at skåla skal være slikket når neste generasjon tar over. Selv om håpet om en avtale innen bommen går ned i København 18. desember svinner dag for dag, så har såpass mange sentrale aktører uttalt at dette er the Real Deal, at håpet om at det er noe igjen til våre etterkommere fortsatt lever.
Les mer om: cop-15, klimakrise, seal the deal
Si din mening (12)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
19. november 2009
Klimatoppmøtet i København (COP-15) nærmer seg, og i tråd med tidligere spådommer falmer håpet om å få plass en endelig avtale under toppmøtet. Statsminister Jens Stoltenberg innfører avgift på biodiesel og får miljøbevegelsen til å raser, miljøvernminister Erik Solheim sier han føler seg alene når han snakker om klima, og enkelte internasjonale ledere sår tvil om hvorvidt de kommer til å stille på toppmøtet.
Dette er et urovekkende utgangspunkt for vår tids viktigste klimatoppmøte. Ingen av oss har i det lange løp råd til å la dette renne ut i sanden, selv om vi i den vestlige verden på kort sikt står noe bedre rustet til å møte en økt klimakrise.
Store deler av Afrika, Asia og Latin-Amerika vil kunne oppleve en reduksjon i avlingene sine på mellom 20 og 40 prosent ved en temperaturøkning på ”bare” to grader. Landene sør for Sahara vil bli hardest rammet siden produksjonen der i stor grad er regn matet. Disse landene er da også noen av verdens fattigste slik situasjonen er nå. Årsakene til fattigdommen er sammensatt, men mangel på handel med Vesten under rettferdige vilkår er èn av årsakene. Og da i hovedsak med grunnleggende råvarer.
Foto: Kenya... by Zoriah. Tilgjengelig under CC by 3.0 lisens.
FNs generalsekretær har uttalt at det er en grunnleggende forutsetning for matsikkerhet i verden at det er klimasikkerhet. Selv om klimaet har endret seg siden tidenes morgen så har det vært i et tempo som har gitt rom for tilpasning. Nå går det fort og fortere om det ikke kommer på plass en avtale som bremser opp klimaendringene. Vi her oppe i nord kan nok i en periode kjøpe oss ut av enkelte av problemene, men de vil sannsynligvis innhente oss på lengre sikt.
Etterpillet etter COP-15 blir graverende uansett utfall. Over en milliard mennesker på jorden er ifølge verdens matvareprogram (WFP) underernærte. Tusenårsmålet om å halvere andelen av underernærte fra 1990 til 2015 ligger nå langt unna. Andelen fattige økte faktisk i 2008 som følge av økte matvarepriser.
En ond sirkel som raskt spinner videre om ikke verdens ledere vil det annerledes.
Les mer om: cop-15, klimakrise, fattigdom
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
11. november 2009
28. mars i år slukket hundrevis av millioner mennesker over hele verden lyset for å demonstrere engasjement for klimaet og viljen til å gjøre noe konkret for å spare. Det er et av de største symbolske aksjonene i moderne historie. Men ble det bare en symbolsk handling, eller ble det en start på noe varig?
I tillegg til å slukke lysene denne kvelden så har Stormberg tatt konsekvensen av ansvaret vi har for å redusere avtrykket vi setter på jorden ved vår daglige drift. Earth Hour ble derfor starten på nytt fokus og nye rutiner i forhold til lysbruk. Over et halvt år etter Earth Hour ser butikkene våre fortsatt mørke ut etter stengetid. Det gjør at de kanskje ikke ser like fine ut etter stengetid og reduserer muligheten til vindusshopping, men vi tror likevel dette er riktig i et større perspektiv.
Verden er for tiden full av ulike små og store initiativer og kampanjer for en mer klimavennlig klode. Det er veldig bra, og små engasjementer er også store. Men det blir ganske tannløst om ikke får noen varige konsekvenser som faktisk HAR en betydning for klima og miljø.
De langvarige konsekvensene av Earth Hour ble spådd å være relativt beskjedne, men med såpass mange mennesker involvert så er det å håpe at noen varige endringer ble skapt.
Her er noen initiativer som kan hjelpe deg og dine i gang:
Les mer om:
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post