27. august 2010
Rett som det er oversvømmes vi av informasjon om hva som best og verst for klima og miljø. Eksperter og såkalte eksperter presenterer informasjon om hva vi bør gjøre, ikke bør gjøre, kjøpe, ikke kjøpe, kaste og ikke kaste for å være mest mulig miljøvennlig. Det er ikke alltid like lett å sortere informasjonen og finne ut den egentlige sannheten om hva som er rett og galt.
Et eksempel på slik tosidig informasjon er relatert til kortreiste produkter – produkter som er produsert i nærmiljøet og ikke transportert over lange strekninger for å ende opp i butikken.
Kortreiste produkter blir av mange holdt fram som et klima- og miljømessig ideal. Sannheten er nok at kortreiste produkter ikke er fasiten eller løsningen på klimautfordringen.
Det er ofte slik at transporten utgjør en veldig liten del av klima- og miljøbelastningen. Eksempelvis er transporten av Stormbergklær en liten del av klimaregnskapet vårt. Turen vi som kunder kjører til butikken for å handle produktene, utgjør ofte en større del av klimaregnskapet.
”Sæther gård økologisk” av Oi Mat og Drikke. Tilgj. under C.C. License 2,0.
Nå skal det hele tiden være et mål å redusere der en kan. Også på transport der det er mulig. Men samtidig er det viktig å være klar over hvor potensialet er størst. I de fleste tilfeller betyr valg av produksjonsmetode betydelig mer enn transporten.
Industriell produksjon gir eksempelvis et større klimagassutslipp enn økologisk produksjon. En tomat dyrket i norske drivhus kommer dårligere ut enn tomater dyrket under naturlige forhold lenger syd i Europa. Selv med transportutslippet til Norge tatt i betraktning.
Dersom det hadde vært tekstilindustri igjen i Norge, kunne Stormberg i teorien sydd klærne i Norge og dermed redusert transportandelen. Vi måtte imidlertid fått alle stoffene, glidelåsene, knappene, maskinene og alt det andre som trengs fra et sted. Og det hadde gjerne blitt Kina - verdens fabrikk. Klimaregnestykket hadde ikke blitt videre bedre med den løsningen.
Poenget er at kortreist ikke nødvendigvis er bedre enn langreiste produkter. Det er andre ting enn ”Made in.…” som må være i fokus for å redusere produkters klimabelastning.
Les også bloggposten: Både forbruker og forvirret
Les mer om: økologisk, kortreist, klimaregnskap
Si din mening (9)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
16. august 2010
Det er nok mye sannsynlig at jeg ikke er best i byen når det gjelder søppelsortering og bevissthet i forhold til produkter med lite emballasje. Når jeg ser på søppelberget vi er i stand til å generere i egen husholdning, så håper jeg faktisk at det er mange som er bedre enn meg på akkurat dette. Den velkjente og tunge turen fra kjøkkenbenken til søppeldunkene på gårdsplassen blir foretatt urovekkende mange ganger i løpet av en helt ordinær uke.
Når jeg sitter og blar i årsrapporten til Grønt Punkt Norge så er det en mager trøst å se at jeg ikke er alene om å anskaffe og kaste en masse. Det er nemlig ikke bagatellmessige tall de opererer med når de oppsummerer emballasjen som er samlet inn i 2009. Eksempler kan være 19 252 000 kilo drikkekartonger og 111 920 000 kilo plastemballasje. Så kan en jo spekulere i det som ikke er samlet inn og kommer tillegg. Og dette er bare snakk om sortert emballasje gjennom én ordning. Når en tenker på alt det andre rasket en ikke gidder å sortere, og som kommunen ikke tar seg råd til å lage ordning for så er ikke dette noen lystig tanke.
”Overkill” av cell105. Tilgjengelig under C.C. License 2,0.
Joda, det begynner å komme forbrenningsanlegg og andre mer eller mindre lure løsninger som kan utnytte avfallet vårt på en mer bærekraftig måte, men det rokker ikke ved at dette må tas ved roten. Når en kjøper en liten dings, smeltet inn i et plastbrett (som for øvrig er umulig å få av), lagt i plastpose med glorete trykk, tullet inn i papp og papir tilsvarende et middels skogholt og uoppfordret puttet i en ny feit plastpose ved kassa så trenger en ikke mange vekttall for å forstå hvor elendet starter.
Samtidig som jeg som forbruker må ta større ansvar for å bli både flinkere til å redusere og sortere avfallet jeg gir ifra meg så MÅ produsenter ta sin del og ikke tvinge på meg unødvendig søppel. Stormberg er en produsent og en Grønt Punkt Partner. Det forplikter. Derfor har det vært tatt grep for redusert emballasje, og nye grep vil bli tatt. Her tar vi mer en gjerne imot tips fra deg om du har sett eller fått noe med Stormbergplagget som du kunne vært foruten. Jeg ser gjerne at vi kan redusere innrapportert avfall per plagg til Grønt Punkt neste år!
Se også bloggposten: ”Nå tar vi av undertøyet”
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: miljø, avfall, samfunnsansvar
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
5. august 2010
VG skriver at Arbeiderpartiet raser i oppslutning som følge av Regjernings beslutning om å bygge monstermaster gjennom 90 kilometer med delvis uberørt Hardangernatur.
Det er nok ikke noe overraskelse at AP blir straffet for å ikke lytte til råd fra lokale myndigheter, fra naturvernere over hele landet og fra lokalbefolkningen. Det som overrasker meg er at en rødgrønn regjering, som sier de har miljø og klima som en av sine viktige saker, kan ta en slik kritikkverdig miljøavgjørelse.
Jeg er optimist av natur, og håper i det lengste at avgjørelsen vil bli gjort om. Ikke alle er like optimistiske, blant annet han som skrev følgende kommentar på bloggposten min om Monstermillioner:
"..det er fint at folk er så oppegående ennå i dette landet at de tror de lever i et demokrati hvor alle blir hørt, at de gidder skrive og diskutere, men jeg tror det bare er en illusjon at det blir tatt hensyn til hva vi sier. Makta og pengene rår og uansett hvor rett vi har, og hvor ofte.."
La oss håpe at mange nok tror som jeg at Hardangersaken ikke er tapt ennå. Gir man opp håpet om at det er mulig å påvirke "makta", så er slaget definitivt tapt.
Se også bloggposten: Lakk igjen?
Les mer om: monstermaster, hardanger, naturvern, energi, naturinngrep, ap
Si din mening (6)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
23. juli 2010
Stormberg sin leverandør av strøm, Los og Agder Energi, spurte om jeg ville stille opp i en kampanje de skal kjøre overfor det internasjonale markedet når det gjelder kraftselskapets salg av fornybar energi.
Jeg stiller gjerne opp for å promotere fordelene med fornybar energi og strøm med opprinnelsesgaranti.
Produksjonen av videoen gav meg også en liten forsmak på hvordan det vil arte seg dersom denne bloggen en gang skal lages i en engelsk versjon..:-)
Se også bloggposten: Hjem til strømmen!
Les mer om: vindkraft, klimakrisen, fornybar energi, fjeldskår, agder energi, kraftselskap
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
19. juli 2010
Lek med tall er ofte forbeholdt økonomiavdeling og ivrige selgere her på huset. Fasinasjonen har også nådd den lille CR-avdelingen i hjørnet, og etter nylig å ha mottatt slettekvitteringen på klimakvotene for Stormberg så ble det både interessant og litt sjokkerende å sette tall i litt ulike perspektiver. Ikke vitenskaplig vanntett, men noen rimelig tankevekkende indikasjoner.
Slettekvitteringen for klimanøytralisering av både drift og kleskolleksjonen i Stormberg lød på 3680 enheter, eller 3680 tonn CO2-ekvivalenter om du vil. Og det høres jo kanskje mye ut. Et gjennomsnittelig avtrykk fra en ganske normal nordmann er på i underkant av 10 tonn per år, eller cirka 27 kilo per dag. Det kan muligens høres lite ut, men 27 kilo er cirka like mye som en afghaner etterlater seg i løpet av et helt år! Uansett perspektiv hvilket perspektiv en ser det i er det en oppgang fra i fjor og noe vi absolutt må jobbe med å få ned.
”Soduko Rubix Cube” av Siomuzzz. Tilgjengelig under C.C. License 2,0.
Som innbyggere i verdens, såkalt, rikeste land har vi nordmenn en del å gå på i møte med klimautfordringene. Ikke minst når en trekker inn de store tungvekterne innen CO2 utslipp i landet vårt. Oljeraffineriet Mongstad slapp i fjor ut ikke mindre enn 1,5 millioner tonn. Og da er bare de direkte utslippene tatt med. Vi snakker likevel et utslipp tilsvarende 150.000 nordmenn og det dobbelte av hele Afghanistans befolkning. En tilsvarende utregning av Stormbergs direkte utslipp vil være cirka 40 tonn. Såkalt scope 1. Da skjønner vi litt av dimensjonene.
Norges ti største virksomheter på CO2 utslipp slapp ut hele 10,4 millioner tonn CO2 i 2009. Det er hele 20 % av Norges totale utslipp i 2009 på 50,8 millioner tonn CO2. At potensialet hos disse virksomhetene (hvor ni av ti tilhører petroleumsindustrien) er enormt, hersker det lite tvil om. En fullskala rensing av Mongstad, Kårstø og andre i verstingklassen kan ikke komme fort nok. Regjeringen må kjenne sin besøkelsestid her og rydde opp i allerede etablert rot før det i det hele tatt blir vurdert å bygge videre, i eksempelvis Lofoten og Vesterålen.
Men viktig; ”En god avgjørelse er basert på kunnskap og ikke på tall”. Platon.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: klima, tall, klimanøytral, lofoten, co2
Si din mening (3)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
17. juli 2010
Jeg tok en tur til det sørligste ramsarområdet i Norge. Et vernet våtmarksområde som anses som spesielt verdifullt for blant annet vannfugler.
Se også bloggposten: Dette er ditt år
Les mer om: våtmark, ramsar, lista, vannfugler, naturmangfold
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
13. juli 2010
Vatnedalsdammen er en av Norges største dammer. Den har en kapasitet på rundt 1 milliard kubbikkmeter vann. Det gir strøm til 100 000 boliger.
Etter mange måneder med svært lite nedbør reduseres vannmagasinet og strømprisene øker.
Her kan du se hvordan økt strømpris i praksis ser ut...
Se også bloggposten: Tøffe mål krever tøffe avgjørelser
Les mer om: energi, aust agder, vatnedalsdammen, energi, strøm, fornybar energi, vannkraft
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
3. juli 2010
Regjeringen har godkjent bygging av kraftlinjer og monstermaster i delvis uberørt Hardangernatur. Ut fra et miljø- og naturvernperspektiv, er dette en avgjørelse det virkelig er grunn til å beklage.
Jeg håper i det lengste at motstanden nå blir så sterk at det til slutt ikke blir noen utbygging.
Et interessant spørsmål nå er imidlertid om det forferdelige Hardangervedtaket kan bidra til en løsning for det som kanskje er den viktigste miljøkampen som utkjempes i Norge for tiden:
Se også bloggposten: Monstermillioner
Les mer om: hardanger, monstermaster, kraftutbygging, oljeutvinning, lofoten, miljø, regjeringen
Si din mening (6)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
1. juli 2010
Nei, jeg bor ikke på Strømmen. Jeg reiste imidlertid ut til det stedet strømmen Stormberg bruker blir produsert.
Her kan du bli med meg på turen:
Fjeldskår vindmøllepark ved Lindesnes har fem vindmøller som til sammen produserer elektrisitet tilsvarende ca 12 GWh. Vindmølleparken ligger rundt 50 meter over havet, noen få kilometer bak Lindesnes fyr.
Dersom energien fra Fjeldskår erstatter elektrisitet produsert fra forbrenning av gass, vil reduksjonen i Co2 utslipp utgjøre ca 4 400 tonn.
Ved at Stormberg kjøper strøm med opprinnelsesgaranti, har vi sikret oss at vår kraftleverandør produserer fornybar energi tilsvarende den strømmen vi forbruker.
Ordningen med opprinnelsesgarantier innebærer også at kraftselskapet ikke kan selge samme fornybare strøm flere ganger. På denne måten kan vi gjennom måten vi kjøper strøm på, gi vårt bidrag til at det blir mer interessant og lønnsom for kraftselskapet vi er kunde hos, å selge strøm som er produsert av fornybare energikilder.
Se også bloggposten: Tøffe mål krever tøffe avgjørelser
Les mer om: strøm, energi, vindmøller, fjeldskår, opprinnelsesgaranti, kraftleverandør
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
29. juni 2010
Etterspørsel påvirker tilbudet. Etterspør kjøperne av strøm energi fra fornybare energikilder, blir det produsert mer energi fra fornybare energikilder. Blir det vanskelig å selge strøm fra ikke fornybare energikilder, blir det mindre interessant for kraftselskapene å øke denne type energiproduksjon.
I Norge har vi vannkraft som en verdifull og fornybar energikilde. Mange tror at mesteparten av den strømmen som brukes i Norge kommer fra vannkraft. Slik er det dessverre ikke. Mindre enn 50% av energien som brukes i Norge, produseres av fornybare energikilder.
I Stormberg kjøper vi energi med opprinnelsesgaranti. Det vi si at vi er garantert at strømmen er produsert av fornybare energikilder. Dette er et lite, men likevel viktig bidrag til å øke etterspørselen etter den rene energien. Jo flere privatpersoner og virksomheter som etterspør strøm fra fornybare energikilder, desto mer interessant blir denne energien for kraftselskapene.
Vindkraft har et stort potensial i Norge, og vil være en av de energiformene det må satses på for å øke fornybarandelen.
Danmark har satset mer enn Norge på vindkraft. I Danmark dekker vindkraftparker rundt 21% av det private strømforbruket.
I denne videobloggen stoppet jeg ved et av de mange vindkraftanleggene på Jylland. Vind og videblogging med et vanlig lommekamera, er som du hører ikke spesielt bra for lydkvaliteten:-)
Har du sjekket med ditt kraftselskap om strømmen du kjøper er produsert av fornybare energikilder?
Se også bloggposten: Tøffe mål krever tøffe avgjørelser
Les mer om: vindkraft, vannkraft, danmark, jylland, fornybar energi, etterspørsel, markedet
Si din mening (9)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
28. juni 2010
Som de aller fleste andre bransjer, er tekstil- og sportsbransjen generelt en belastning for miljøet. Ikke bare på grunn av produksjonen, men fordi bransjen i seg selv utgjør en stor del av forbruket.
Gode tiltak rettet mot bransjen vil derfor kunne ha effekt i forhold til den globale oppvarmingen. Bransjen er selv best tjent med å ta en større del av ansvaret, og kanskje bør også kravene til oss skjerpes.
Miljøbelastningen må merkes – for alle forbruksprodukter. Bevisstheten rundt eget forbruk og valg av rettferdige og miljøvennlige produkter ser foreløpig ikke ut til å ta helt av, men dersom bransjen hadde tatt tak og merket sine produkter med miljøbelastning ville dette gi økt fokus på problemet. En slik merking må ta hensyn til produksjon, distribusjon, levetid, retur/gjenbruk og destruering. Fem punkter som hver for seg er viktige, men som til sammen i tekstil- og sportsbransjen utgjør store globale klimautslipp og utslipp av miljøskadelige stoffer.
Foto: ”Toxic waste” av Dmitry Valberg. Tilgjengelig under C.C. License 2,0.
Incentiver for eller krav om miljøvennlige innkjøp. Tekstiler og ferdigprodukter kjøpes i stor grad inn i fattige land som har et dårlig regelverk rundt farlige kjemikalier og miljøgifter. Disse er skadelig for både arbeidere i produksjonen og for miljøet. Krav om innkjøp fra fabrikker som forholder seg til strenge regler rundt bruk og avfall eller økonomiske fordeler tilknyttet innkjøp, vil gjøre en stor forskjell for bransjens leverandørkjede. I takt med økt levestandard og lavere priser på tøy, har tekstiler blitt en vesentlig del av det private forbruket. Etterspørselen etter bomull fra tekstilindustrien er stor, og selv om for eksempel bare 5 % av Indias dyrkede mark brukes til bomullsproduksjon, blir hele 55 % av den giftige sprøytingen bruk på disse områdene.
På verdensbasis er det anslått at 25 % av verdens forbruk av sprøytevernmidler, brukes i produksjon av bomull. Stormberg har hatt et flerårig samarbeid med Naturvernforbundet for å utvikle turtøy uten skadelige miljøgifter. Ved fokus på å unngå farlige miljøgifter og kjemikalier i produktene er det mulig å produsere klær som ikke er skadelig for miljøet.
Påkrevd returordning. Elektronikkbransjen har i mange år vært underlagt returordning for produktene de selger. En lignende ordning bør også innføres for utsalgssteder for klær, slik at klær ikke kastes som restavfall. Klær inneholder ofte flammehemmere og andre skadelig stoffer som bør sorteres ut. En liten del av klesavfallet brukes i dag til gjenbruk, men behovet for dette er ikke stort nok til å dekke alt som i dag går til restavfall. Vi har fra Stormbergs side gode erfaringer med panteordningen vi innførte for alle våre produkter i 2007.
Effektivisering av transport. Distribusjon og transport av klær og forbruksvarer fra Asia utgjør en betydelig andel klimautslipp, og da spesielt NOx-gasser. Det bør derfor være en ambisjon for alle importører å ha en mest mulig effektiv og lavfrekvent transport, med spesiell fokus på sjøtransporten. Dette kan gjøres både ved merking og ved incentiver eller krav som nevnt over. I tillegg bør en samlet bransje som importører kreve et internasjonalt forbud mot bunkersolje.
Hvilke flere tiltak mener du tekstil- og sportsbransjen bør går i bresjen for, og hvilke tiltak kan lettest iverksettes for å vri forbruket i en grønnere retning?
Se også bloggposten: På med prislappen
Les mer om: sportsbransjen, miljøbelastning, miljøtiltak, returordning, transport
Si din mening (3)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
25. juni 2010
Mellom lundfugl og skarv, ved mektige fjell og et av verdens største korallrev, ligger fødestua til den siste store torskebestanden i verden. I dette fantastiske naturområdet vil Norges største forurenser, oljeindustrien, bore etter olje og gass. Det er på tide å si stopp.
Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, inviterer sammen med flere samarbeidspartnere til Folkefest mot oljeboring på torget i Kabelvåg i Lofoten 7.august.
Hit kommer kjente og kjære artister som Lars Bremnes, Kine Hellebust, Moddi og mange flere. Politikere som Kristin Halvorsen, Trine Skei Grande, Inger Lise Hansen og Liv Signe Navarsete møter oljetilhengere til debatt. Miljøvernere fra resten av verden kommer for å fortelle om sin kamp mot oljeindustrien. Det blir marked med lokale håndverkere, god mat og eget opplegg fra barna. Se www.folkeaksjonen.no for detaljert program!
Foto: "Rig I" av Tuftronic 10000. Tilgjengelig under C.C. License 2,0.
Kampen mot oljeboring i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er et veiskille for Norge. Her står fornybare mot fossile ressurser og det er på tide at vi velger fiskeri, miljø og klima foran oljeindustri i et av de mest unike havområdene på norsk sokkel.
Folkefest mot oljeboring arrangeres av Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja i samarbeid med Norges Kystfiskarlag, Norges Naturvernforbund, Natur og Ungdom, Stormberg, AUF, KrFU, Rød Ungdom, Unge Venstre, Grønn Ungdom, Sosialistisk Ungdom, Senterungdommen, Bellona, Naturviterne, Miljøagentene, Framtiden i våre hender, Greenpeace, WWF, Latin-Amerikagruppene, Changemaker Spire, Norsk klimanettverk, Global Migrants for Climate Action.
Les også bloggposten: "David kamp mot Goliat"
Les mer om: oljeboring, lofoten, politikk, folkeaksjon
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
13. juni 2010
Bli med meg en tur innom en av Stormbergs butikker og hør hvorfor butikkselgerne kler seg i trær.
Se også bloggposten: Du bare låner jorden til jeg blir voksen
Les mer om: bambus, bomull, miljø, klima
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
5. juni 2010
I dag er det Verdens miljøverndag, men hva vil det si? Hva er det? Denne dagen ble stiftet i 1972, og grunnen til at 5.juni ble valgt er fordi det var på denne dagen at den første FN konferansen om miljø ble åpnet i 1972.
Det å ha en egen dag for miljøvern burde ha vært unødvendig. Kanskje ikke i 1972, men i dag. Vi ser nå tydeligere konsekvensene av rovdriften på miljøet enn tidligere; dyrearter forsvinner, den globale oppvarmingen er i gang og ødeleggelser som følge av overhogst og oljeutslipp blir stadig mer synlige.
Vi mennesker skal utnytte hver eneste ressurs på jorda. Vi skal vende hver stein, se bak hvert tre og dykke ned i hvert dyp etter leting etter noe. Hva er dette noe som er så viktig at vi er villig til å ødelegge for våre barns etterkommere?
Ja, vi lever i et industrielt samfunn og vi krever stadig mer. Vi er bortskjemte. Så lenge vi har det bra nå, så er det likegyldig hva som skjer med jorda om 100 år. Dette er ikke holdningen til alle, men til skremmende mange. Verdens miljøverndag hjelper til med å sette fokus på dette.
FN har valgt 2010 til å være det internasjonale naturmangfoldåret. Verdenssamfunnet satte frist til 2010 for å stanse tapet av naturmangfold. Det har vi ikke greid. Presset ligger nå på verdens stater. Innen FNs internasjonale år for naturmangfold er omme, skal både Norge og det internasjonale samfunnet finne ut hvordan de skal stoppe utviklingen.
Så hva kan man gjøre? Hver enkelt person eller hvert enkelt bedrift kan alle bidra på sin måte. Stormberg har et samarbeid med Norges Naturvernforbund om å utvikle turtøy helt uten miljøgifter. Klær skaper store miljøutfordringer, og det er bare rett og rimelig at vi tar vår del av ansvaret. Foruten samarbeidet med Norges Naturvernforbund, har vi også klimanøytralisert virksomheten og alle produktene våre, og vi har et sterkt miljøengasjement.
Hvis alle slår av lyset i rommet de går ut av, vil det globalt sett spare verden for mye strøm. Med andre ord, alt nytter, så det å lene seg tilbake og si at "det hjelper ikke", er en unnskyldning som ikke holder lenger. Både små og store miljøtiltak er viktige.
Vi kan alle bidra. Miljø og klima er for viktig til å overlate til naboen eller til myndighetene.
I dag fyller jeg 40 år, og hvis jeg skulle ha et bursdagsønske i anledning verdens miljøverndag, så måtte det være at fokuset på miljø og klima blir like stort resten av årets dager, som på den 5. juni.
Ha en grønn og solrik dag, folkens! :-)
Les også bloggposten Om 50 år
Les mer om: miljø, naturvernforbundet, klimanøytral
Si din mening (3)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
3. juni 2010
Et kompromiss er sagt å være en god paraply, men et dårlig tak. Og jeg ser at det nok stemmer i ganske mange sammenhenger. En paraply er kjekk å ha for kortere perioder, og spesielt når en er på farten. På litt lengre sikt er det derimot å foretrekke et tak å stå under for å unngå å bli våt eller solbrent. Dette kan overføres i både direkte og indirekte betydning til situasjonen Stormberg er havnet i med klimautfordringen.
Dagen da hele Stormbergs virksomhet ikke legger igjen antydning til noe karbonavtrykk ligger nok veldig langt fram i tid. På veien dit må det derfor et kompromiss til for at vi ikke skal brenne oss på lang sikt. I en bransje og en konkurranse hvor i de fleste situasjoner kun det beste er godt nok, har vi i møte med karbonavtrykket måttet gå for det nest beste alternativet; klimanøytralisering.
Foto: "Adventures of the umbrella" av Wheat in your hair. Tilgj. under C.C. License 2,0.
Det er et udiskutabelt nobelt mål å stadig redusere karbonavtrykket. Hva som gjøres med det gjenværende avtrykket er vel diskutert av stort sett alt fra Kong Salomo til Jørgen Hattemaker. Kjøp av klimakvoter for å kompensere for eget utslipp er av mange betraktet som en avlat for manglende vilje til å redusere utslippet. Det burde i alle tilfeller heller være et insentiv å redusere utslippet for å slippe kostnaden og bygge et godt ”tak”.
Alle Stormbergprodukter er befengt med et visst karbonavtrykk. Hvert år betales flere hundre tusen i klimakvoter for at klærne du kjøper i butikker rundt om i Norge skal være klimanøytrale. Samtidig vil en stadig økende satsing på mer klimavennlige klær vil likevel være strengt nødvendig for at det hele ikke skal havne som avlat og hykleri.
Kompromisset bør nok holde tett en liten stund enda, men arbeidet med et solid tak må samtidig gå sin sikre gang. En klimanøytralisering av virksomheten kan gjøres av store og små, offentlige og private. Et kompromiss med klimaet er tross alt bedre enn disputt.
Les også bloggposten: "Unngå klimabløff"
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: klimanøytral, karbonavtrykk, kompromiss, klimakvoter, miljøengasjement
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
15. mai 2010
I Norge har vi vindkraftverk som produserer strøm til ca 50 000 husstander. Danmark har 10 ganger så mye vindkraft, og Tyskland har 100 ganger så mye vindkraft som Norge.
Danmark er et geografisk lite land, likevel står vindkraften for 21 prosent av det private energiforbruket.
Selv om det blåser godt i Danmark, er det ikke tilgang på vind som gjør at Danskene har tatt i bruk vindkraft som en viktig energiressurs. Det er viljen til å satse på fornybar energi. Danskene kan ikke hvile seg på olje og gass slik som vi i altfor stor grad har gjort i Norge.
Jeg tenkte å formidle noen av mine synspunkter knyttet til vindkraft da jeg stod på dette jordet med danske vindmøller i bakgrunnen. Men som du kan høre, så ødela den sterke og energigivende vinden alle muligheter til å høre budskapet jeg forsøkte å formidle:-)
Det er på tide at Norge ser til Danmark og benytter de mulighetene vi har til å bygge ut vindkraftverk. I bloggposten Tøffe mål krever tøffe avgjørelser, har jeg skrevet om hvorfor vindkraft er så omstridt i Norge, og hva jeg tror må til for at det skal bli en offensiv norsk satsing på denne fornybare engergiressursen.
Se også bloggposten: Partiledere på kanten
Les mer om: vindkraft, klimakrisen, fornybar energi, politikk, danmark
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
13. april 2010
Jeg har i en tidligere blogg tatt til orde for at det bør bli lettere å få skattefordel som følge av grønne investeringer.
Årsaken er enkel. Skal verdenssamfunnet klare å løse vår tids største utfordring, klimakrisen, er vi nemlig helt avhengig av at næringslivet ta sin del av ansvaret ved å investere i nye miljøvennlige produkter og tjenester. Og det haster. Mange i næringslivet investerer allerede i grønn retning, men det går dessverre ikke fort nok. Derfor må myndighetene bidra til å stimulere denne prosessen. Det finnes flere måter å gjøre dette på, men jeg savner en sterkere diskusjon omkring fordelene ved å bruke avskrivninger for grønne investeringer.
"What subprime..." av woodlywonderworks. Tilgj. under C.C. License 2,0.
Tematikken miljø og skatt er ikke ny, ikke minst ble dette drøftet av grønn skattekommisjon i 1996. Sentralt den gangen sto likevel forsøket på å lage et system som gjorde at forurenser skulle betale. Her gjenstår det fortsatt mye.
I fjor fikk Senterpartiets forslag om et ”grønt skattefunn” fått noe medieoppslag – et forslag jeg synes virker veldig spennende. Både Høyre og Venstre har tidligere vært positive til grønne avskrivninger.
Også miljøorganisasjoner som Bellona og Fremtiden i våre hender har tatt opp spørsmålet om lavere skatt ved miljøinvesteringer, både for bedrifter og privatpersoner.
Hvor merkelig motstanden mot et tilsynelatende fornuftig tiltak kan slå ut, fikk Det Norske Veritas virkelig føle på kroppen i fjor. De fikk tvert nei på forslaget om skattefritak for et miljøfond som skulle finansiere miljøforbedringer hjemme hos selskapets ansatte. Det paradoksale er at hvis de hadde tatt med hele staben på teambuilding til Spania, ville både flyreise og hotellopphold kunne trekkes fra på skatten.
Jeg håper å få din hjelp til å bringe denne saken høyere opp på den politiske dagsorden. I første omgang kommer jeg til å ta den opp i strategisk råd for små- og mellomstore bedrifter, som ledes av nærings- og handelsminister Trond Giske. Dette er også et tema som kan være aktuell å ta opp i næringsministerens 2020-Gruppe.
Fint om du kan hjelpe meg med noe av følgende:
- Eksempler fra land hvor dette er innført og med gode resultater
- Argumentasjon på hvorfor dette er viktig (miljøgevinst, sysselsettingsgevist etc)
- Forslag til hvordan dette, på en enkel måte, kan innføres i Norge
Jeg venter i spenning….
Se også bloggposten: Hva er viktig for små- og mellomstore bedrifter?
Les mer om: politikk, skatt, grønn investering, miljø
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
8. april 2010
Klimatoppmøtet i København i fjor blir av mange omdømt fra COP-15 til FLOPP-15. Selv om det skjedde mye positivt på toppmøtet så floppet det i forhold til målsetningen om en bindende klimaavtale. I slutten av dette året får verdens ledere en ny sjanse i Mexico til å få dette til, bremse klimaendringene og gjenopprette noe av integriteten.
At det i det hele tatt blir et nytt toppmøte i Mexico allerede i år er positivt. Det betyr at verdens ledere mener det som skjedde i København er verdt å bygge videre på. En bindende avtale er dermed igjen innen rekkevidde, men da må det gjøres en ryddejobb i forkant. Kaoset som oppstod i København og forvirringen om hva som egentlig ble utfallet kan også hindre Mexicotoppmøtet i å bli suksess.
Mye av løsningen ligger i statslederes og politikeres vilje til å gå foran og vise at de mener alvor. Gjør de det så vil det være lettere for folk flest å forstå at dette er viktig og derfor få et sterkere trykk nedefra. Her gjelder også ledernes ledere (les: USA, Kina m. fl.). Barack Obama og Wen Jiabao sitter på store deler av løsningen og vil få med seg mange u-land og i-land om de greier å nærme seg hverandre.
”Nå eller aldri” ble sagt i forkant av COP-15. Hva bør sies i forkant av toppmøtet i Mexico? ”Aldri” er vel strengt tatt ikke noe alternativ. 2009 tikket inn som det nest varmeste året på jorden siden målingene startet. Det er faktum for både klimaskeptikere og klimaforkjempere. Jorda greier seg nok greit, men vår sivilisasjon står i fare om ikke Mexicotoppmøtet blir den suksessen verdens oljekarteller frykter.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: cop-15, klimakrisen, mexico, oljekartell
Si din mening (7)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
6. april 2010
Vi er godt inne i det internasjonale Naturmangfoldsåret. Det skal være året da naturens mangfold virkelig feires og verdsettes. Dette har FN delvis tatt på alvor og begynt å sette prislapper på deler av naturen og de ”tjenestene” de tilbyr. Og det er ikke knapper og glansbilder det er snakk om. Hadde naturen gått på børs ville verden sannsynligvis tatt bedre vare på de langsiktige verdiene her.
Korallrevene har vært omtalt som noe av det som er hardest rammet og som definitivt er truet av utryddelse på lengre sikt. 30 % av verdens korallrev er alvorlig skadet. De tjenestene som korallrevene leverer i form av gode oppvekstvilkår for fisk og beskyttelse for kysten mot vær og vind er verdsatt til 170 milliarder dollar. Per år.
"Coral reef fish" av designatednaphour. Tilgj. under C.C. License 2,0.
Det er 100 forskere gjennom prosjektet The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB) som har regnet seg fra til dette og mye annet i arbeidet for å finne den økonomiske verdien av natur. I en tid da klimaendringene skaper stor usikkerhet og handlingslammelsen til de som bestemmer er mer enn stor så kan dette være en triviell, men viktig oppvekker for mange. Langsiktige investeringer i naturens mangfold vil sannsynligvis være noe av det mest lønnsomme som kan gjøres på lang sikt.
Når verdien av et korallrev på størrelse med en fotballbane skaper verdier for inntil sju millioner kroner årlig så trenger en ikke være verken forretningsmagnat eller finansakrobat for å skjønne at dette er verdt å beskytte. 60 % av økosystemtjenestene på jorda er allerede svekket. Når det samtidig antas at 10 % av verdens arter vil forsvinne for hver grad celsius temperaturen stiger så er det grunn til å hive seg rundt for noen og enhver. Tenk om naturen går på børs?
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: naturmangfold, klimaendringer, fn
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
27. mars 2010
Nå er det bare få timer igjen til millioner av mennesker verden over trykker på bryteren og mørklegger hus, hytte og kontor. Trolig blir det den største kollektive markeringen i sitt slag som verden har sett. Slikt kan det bli mye gøy ut av. Siden både lys og annen unødvendig bruk av strøm ikke er ”lov” denne timen, åpner det seg muligheter for andre ting.
Klokken 20.30-21.30 er timen hvor fantasien kan få en ekstra mulighet til å komme seg ut av stabilt sideleie og hoste opp kreative forslag på hva en kan finne på uten hjelp av elektrisitet. Fjernsynet er av, Playstation og familien hans har ikke strøm og popanlegget har aldri vært så stille. Påskekrimmen kan kun smugleses under stearinlyset og kryssordboka er ikke å finne i mørket. Det kan ligge an til en aldri så sosial happening.
"The Night Lights of Planet Earth" av woodleywonderworks. C.C. License 2,0.
Det blir en liten prøve på vår tilpasningsdyktighet. Hvordan greier vi oss når den strømmen vi er så godt vant med ikke lenger er ”tilgjengelig”? Vi får stadig høre at nordmenn skårer stadig dårligere på lykkeindekser sammenlignet med land som, for eksempel, ikke har samme tilgangen på strøm. Uten å spekulere i om våre alternative og mer elektriske kanaler å være sosiale på har noe å si for vår lykke så er Earth Hour en glimrende mulighet til å samles og teste ikke-elektriske aktiviteter.
Skulle det nå likevel se ut til å bli en time med intensiv tvinning av tommeltotter i tussmørket så kan kanskje WWF hjelpe deg/dere å unngå dette. Pass på å ha litt strøm på batteriet til fotoapparatet, ta et godt Earth Hour bilde og kanskje du vinner en premie. Nærmere 140 kommuner, 300 bedrifter, 90 skoler og et utall enkeltpersoner har meldt seg på Earth Hour i Norge, så det skulle være plenty av muligheter til å få dokumentert kreativ utnyttelse av strømsparing. Ha en kos kveld!
Les også bloggposten: Earth Hour skapte varig endring.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: earth hour, klimaendringer, engasjement, enøk
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
25. mars 2010
Alle har vi fått reklame i postkassa, og mange av oss har irritert oss nok over det til å skaffe oss "Nei til reklame" klistremerket som vi pent har plassert MIDT på postkassa. Vet du hvor mange kg reklame du mottar hvert år? Og løper du ut og handler etter å ha kikket gjennom reklamen?
En mann i Porsgrunn var så irritert over mengden uønsket reklame han fikk, og samlet alt han fikk i løpet av et år. Det var 57 kg og 340 gram! Hvor mange kg det blir tilsammen i Porsgrunn, og hvor mange kg det blir tilsammen i Norge, er ikke bare urovekkende, det er rett og slett skremmende!
Flere og flere har fått tak i dette befriende klistremerket, undertegnede har hatt det en god stund. Men hva skjer? Jo, avisene har reklameinnstikk stadig vekk, så jeg slipper ikke unna allikevel. Nå kan jeg jo kutta ut avisen, jeg får jo alle nyhetene på nett, men det er noe med avisa til frokosten. Men jeg skal seriøst vurdere det.
I Stormberg har vi aldri sendt ut uadressert reklame, og vi har heller ingen planer om å fylle opp postkassene til nordmenn med papir (søppel) de ikke ønsker. Det er ikke noe problem å drive butikk allikevel. Stormberg har benyttet reklameformer som tv, annonser i aviser og magasiner og i den senere tiden er det de interaktive mediene som har fått de fleste reklamekronene.
Stormberg har siden startet i 1998 hatt et fokus på å redusere belastningen på miljøet. I den forbindelse har vi utviklet en klimahandlingsplan hvor vi har satt ned flere miljøtiltak som skal lette klimabelastningen. For markedsavdelingen har det blant annet betydd en endring i mediesammensetningen. Vi har gått mer og mer vekk fra printannonser, vi reklamerer ikke i gratisaviser og vi sender ikke ut uadressert reklame. Stormberg har hatt fokus på tv og interaktive medier istedetfor.
Og det fungerer! Stormberg har økt omsetningen betraktelig de siste årene, selv uten å fylle postkasser. Man må bare tenke litt alternativ. Vårt håp og vår oppfordring er at andre aktører tør og kan gjøre det sammen! La postkassene slippe unna uønsket reklame.
Se også bloggposten: Reklamemakernes retusjering av barn
Line Skaane, markedssjef Stormberg, @lineskaane
Les mer om: uadressert reklame, klimahandlingsplan, miljø
Si din mening (14)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
18. mars 2010
Lørdag 27.mars går det mot nye rekorder. Den forrige var dramatisk nok, men årets rekord vil nok sette en helt ny standard for hva det vil si å knuse en rekord. Mange mennesker på ulike nivåer i ulike land har sagt de vil være med på rekorden. Om dette slår til vil vi få elt annet enn en elektrisk stemning denne lørdagen. Earth Hour 2010 går av stabelen om nøyaktig:
Fra Jens Stoltenberg til Gisele Bündchen. Fra Farsund til Sydney. Fra Stormberg til Utsira Folkebibliotek. Bredde på deltakere i Earth Hour 2010 er ikke akkurat dårlig, men kan absolutt bli bedre. Savner flere av de største, og ganske mange av de litt mindre. Nå er det heldigvis ikke størrelsen det kommer an på når en skal delta i Earth Hour. ALLE kan med!
Noe av det siste er Regjeringens utspill om at offentlige bygg over hele landet skal slukke lyset under Earth Hour. Det gjelder også signalbygg i Oslo som Operaen, Rådhuset, Børsen og Postgirobygget. Kommunalminister Liv Signe Navarsete har oppfordret kommunene i hele landet til å spare energi gjennom å delta i Earth Hour. Den stasjonære energien i kommunale bygg står for 40 % av energiforbruket, så her er potensialet stort.
Når de ofte så utskjelte politikerne nå tar ansvar i forhold til Earth Hour og den symbolhandlingen den er, så er det kanskje på sin plass at også resten av oss tar vårt eget lille ansvar for å spare litt på energien denne timen. Og kanskje det til og med frister til hyppigere gjentakelse enn den ene gangen i året?! Rekord blir det garantert, og du har mulighet til å være med å sette den. Hver kilowatt teller.
Les også bloggposten: Earth Hour skapte varig endring
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: earth hour, regjeringen, klimaendringer
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
9. mars 2010
28. mars i fjor gikk Earth Hour av stabelen over hele verden. Dette var første gang Earth Hour ble gjennomført i Norge og resultatene var absolutt merkbare. Strøm tilsvarende over 5 millioner 40 watts lyspærer ble slukket bare i Norge. På verdensbasis var over 4000 byer i 88 land med på aksjonen. Sammen med flere hundre millioner mennesker, kommuner, bedrifter og organisasjoner slo også Stormberg av lysene i sine lokaler for å demonstrere engasjement for klimaet. Dette fikk varige endringer.
FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, sa at dette var tidenes største demonstrasjon av folkelig engasjement for klimaet.
Nå er det klart for et nytt løft for å engasjere til en innsats for klimaet. Earth Hour 2010 går av stabelen 27. mars fra klokken 20.30. Flere privatpersoner, bedrifter og organisasjoner skal da mobiliseres til å slukke lyset. I Norge deltok cirka 2 millioner mennesker i kampanjen i fjor. Målet denne gangen er en milliard deltakere på verdensbasis!
WWF er global arrangør og hovedorganisator for Earth Hour her i Norge. Du kan melde deg på her. I påvente av at verdens ledere skal ta det nødvendige ansvaret for å få på plass bindende klimaavtaler så blir det neste klimatoppmøtet hjemme hos deg selv lørdag den 27. mars. Slå av lysene. finn fram noen stearinlys, litt god sjokolade, kanskje et artig spill og gjør det hele til en hyggelig, annerledes og betydningsfull markering.
Her i Stormberg vil vi slukke lysene. I tillegg til at vi selvsagt slukker lysene i alle våre lokaler så slukker vi også lyset i vår nettbutikk under Earth Hour. Du kan selvsagt handle i nettbutikken, men belysningen er dempet frem til du skal handle, og tydelig preget av at vi slukker lysene i solidaritet med den klimautfordringen hele verden står overfor. Vi vil også markere Earth Hour i butikkene våre og for kundene som besøker oss der.
Dette kan du som privatperson, bedrift, organisasjon, kommune osv. være med på!
MELD DEG PÅ HER!
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: earth hour, klimakrisen, engasjement
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
24. februar 2010
Mandagmorgen har skrevet en interessant artikkel om masseinnvandring som følge av klimakrisen. Hvordan vil Norge se ut med 50 millioner innbyggere?
Vi er i dag cirka 4,7 millioner mennesker fordelt utover vårt 324 tusen kvadratkilometer store land. Til sammenligning har Bangladesh 156 millioner mennesker boende på sine 144 tusen kvadratmeter. Antall bangladeshere øker jevnt og trutt mens landet deres bare blir mindre og mindre på grunn av klimaendringene. Det må føre til konsekvenser et sted.
I fjor flyktet minst 25 millioner mennesker på grunn av klimaendringer. Livsgrunnlaget de hadde var ikke lenger der. Antall registrerte naturkatastrofer har doblet seg de siste tjue årene og gir akutte problemer for menneskene som bor i de områdene som blir rammet. Samtidig gjør de mer langsiktige klimaendringene gradvis situasjonen verre for mange av de menneskene som har minst ressurser å møte endringene med. De må tilpasse seg.
"Takir, Karakum" av flydime. Tilgjengelig gjennom C.C. License 2,0.
Sannsynligvis vil folk i første omgang flytte til sine nærområder fremfor å flytte veldig langt, men på lengre sikt, og avhengig av katastrofeomfanget kan det bli realistisk med en dramatisk økning av mennesker også i Norge. Dette er scenerier som få er villige til å ta på alvor og fronte i frykt for å bli stemplet som dommedagsprofeter. Dagens beredskapsplan i Norge tar høyde for 50,000 flyktninger og har skapt debatt. Hva da med 50 millioner flyktninger?
Ingen har sikre prognoser for hva konsekvensene av klimaendringene blir og hvordan dette vil påvirke befolkningen i verden, men når man ser antall klimaflyktninger som allerede ekisisterer i dag, så vil det være naivt av myndighetene å ikke håndtere dette på en offensiv måte. Alle land og folk må på en eller annen måte tilpasse seg situasjonen som kommer. Det er ikke noe nytt. Bare annerledes. Og en ytterligere motivasjon til å gjøre mer for å bremse klimaendringene.
Denne bloggposten er også publisert på Vår Land og verdidebatt.no
Se også bloggposten: En lenger vei å gå
Les mer om: klimakrisen, klimaflyktning, innvandring, befolkningsvekst
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
10. februar 2010
De aller fleste av oss er på en eller annen måte avhengig av en eller annen form for IT-utstyr. Det kan være PC’en Mac’en du jobber med hver dag, hele dagen. Eller det kan være mobiltelefonen du får et par meldinger på i løpet av dagen. Hele verden bruker stadig mer IT-utstyr og blir derfor en stadig viktigere faktor i vårt klima og miljø.
Det er anslått at den næringsrelaterte IT alene står for 2 % av verdens totale utslipp av CO2. Til sammenligning står luftfarten for noe av det samme utslippet. På toppen av det kommer alt det private forbruket. Da betyr det ikke så rent lite hva vi som privatpersoner og som næringsvirksomhet gjør når vi velger utstyr og løsninger som skal lette hverdagen vår. Det kan også lette CO2 utslippet på flere enn en måte.
"Grønn" av mortenjohs. Tilgjengelig under CC License 2.0
For selv om IT utgjør 2 % av verdens CO2 utslipp så vet en jo også at IT kan være med å redusere utslippene i andre sektorer. Det er tidligere anslått at moderne og grønn IT kan være med å redusere verdens utslipp med cirka 15 %. Smartere transport, mer effektive bygninger, smartere energibruk er noen av områdene som IT kan være med å gjøre noe positivt med.
En standard server har et energiforbruk som tilsvarer uslipp fra en liten bil. Selv om Stormberg er en relativt liten virksomhet så hadde dette noe å bety da vi byttet ut våre servere her i fjor. Klima og økonomi gikk hånd i hånd med en fornuftig løsning av vårt behov. Grønn innkjøpsguide og dyktige IT-folk gjør susen. Det er en investering på flere måter.
Og på privaten kan du sjekke ut Grønn Hverdags sider om du tilfeldigvis sitter og vurderer ny PC eller ny mobiltelefon. Du kan risikere å spare på det.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: it, klimakrisen, co2-utslipp
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post