9. mars 2010
28. mars i fjor gikk Earth Hour av stabelen over hele verden. Dette var første gang Earth Hour ble gjennomført i Norge og resultatene var absolutt merkbare. Strøm tilsvarende over 5 millioner 40 watts lyspærer ble slukket bare i Norge. På verdensbasis var over 4000 byer i 88 land med på aksjonen. Sammen med flere hundre millioner mennesker, kommuner, bedrifter og organisasjoner slo også Stormberg av lysene i sine lokaler for å demonstrere engasjement for klimaet. Dette fikk varige endringer.
FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, sa at dette var tidenes største demonstrasjon av folkelig engasjement for klimaet.
Nå er det klart for et nytt løft for å engasjere til en innsats for klimaet. Earth Hour 2010 går av stabelen 27. mars fra klokken 20.30. Flere privatpersoner, bedrifter og organisasjoner skal da mobiliseres til å slukke lyset. I Norge deltok cirka 2 millioner mennesker i kampanjen i fjor. Målet denne gangen er en milliard deltakere på verdensbasis!
WWF er global arrangør og hovedorganisator for Earth Hour her i Norge. Du kan melde deg på her. I påvente av at verdens ledere skal ta det nødvendige ansvaret for å få på plass bindende klimaavtaler så blir det neste klimatoppmøtet hjemme hos deg selv lørdag den 27. mars. Slå av lysene. finn fram noen stearinlys, litt god sjokolade, kanskje et artig spill og gjør det hele til en hyggelig, annerledes og betydningsfull markering.
Her i Stormberg vil vi slukke lysene. I tillegg til at vi selvsagt slukker lysene i alle våre lokaler så slukker vi også lyset i vår nettbutikk under Earth Hour. Du kan selvsagt handle i nettbutikken, men belysningen er dempet frem til du skal handle, og tydelig preget av at vi slukker lysene i solidaritet med den klimautfordringen hele verden står overfor. Vi vil også markere Earth Hour i butikkene våre og for kundene som besøker oss der.
Dette kan du som privatperson, bedrift, organisasjon, kommune osv. være med på!
MELD DEG PÅ HER!
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: earth hour, klimakrisen, engasjement
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
24. februar 2010
Mandagmorgen har skrevet en interessant artikkel om masseinnvandring som følge av klimakrisen. Hvordan vil Norge se ut med 50 millioner innbyggere?
Vi er i dag cirka 4,7 millioner mennesker fordelt utover vårt 324 tusen kvadratkilometer store land. Til sammenligning har Bangladesh 156 millioner mennesker boende på sine 144 tusen kvadratmeter. Antall bangladeshere øker jevnt og trutt mens landet deres bare blir mindre og mindre på grunn av klimaendringene. Det må føre til konsekvenser et sted.
I fjor flyktet minst 25 millioner mennesker på grunn av klimaendringer. Livsgrunnlaget de hadde var ikke lenger der. Antall registrerte naturkatastrofer har doblet seg de siste tjue årene og gir akutte problemer for menneskene som bor i de områdene som blir rammet. Samtidig gjør de mer langsiktige klimaendringene gradvis situasjonen verre for mange av de menneskene som har minst ressurser å møte endringene med. De må tilpasse seg.
"Takir, Karakum" av flydime. Tilgjengelig gjennom C.C. License 2,0.
Sannsynligvis vil folk i første omgang flytte til sine nærområder fremfor å flytte veldig langt, men på lengre sikt, og avhengig av katastrofeomfanget kan det bli realistisk med en dramatisk økning av mennesker også i Norge. Dette er scenerier som få er villige til å ta på alvor og fronte i frykt for å bli stemplet som dommedagsprofeter. Dagens beredskapsplan i Norge tar høyde for 50,000 flyktninger og har skapt debatt. Hva da med 50 millioner flyktninger?
Ingen har sikre prognoser for hva konsekvensene av klimaendringene blir og hvordan dette vil påvirke befolkningen i verden, men når man ser antall klimaflyktninger som allerede ekisisterer i dag, så vil det være naivt av myndighetene å ikke håndtere dette på en offensiv måte. Alle land og folk må på en eller annen måte tilpasse seg situasjonen som kommer. Det er ikke noe nytt. Bare annerledes. Og en ytterligere motivasjon til å gjøre mer for å bremse klimaendringene.
Denne bloggposten er også publisert på Vår Land og verdidebatt.no
Se også bloggposten: En lenger vei å gå
Les mer om: klimakrisen, klimaflyktning, innvandring, befolkningsvekst
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
10. februar 2010
De aller fleste av oss er på en eller annen måte avhengig av en eller annen form for IT-utstyr. Det kan være PC’en Mac’en du jobber med hver dag, hele dagen. Eller det kan være mobiltelefonen du får et par meldinger på i løpet av dagen. Hele verden bruker stadig mer IT-utstyr og blir derfor en stadig viktigere faktor i vårt klima og miljø.
Det er anslått at den næringsrelaterte IT alene står for 2 % av verdens totale utslipp av CO2. Til sammenligning står luftfarten for noe av det samme utslippet. På toppen av det kommer alt det private forbruket. Da betyr det ikke så rent lite hva vi som privatpersoner og som næringsvirksomhet gjør når vi velger utstyr og løsninger som skal lette hverdagen vår. Det kan også lette CO2 utslippet på flere enn en måte.
"Grønn" av mortenjohs. Tilgjengelig under CC License 2.0
For selv om IT utgjør 2 % av verdens CO2 utslipp så vet en jo også at IT kan være med å redusere utslippene i andre sektorer. Det er tidligere anslått at moderne og grønn IT kan være med å redusere verdens utslipp med cirka 15 %. Smartere transport, mer effektive bygninger, smartere energibruk er noen av områdene som IT kan være med å gjøre noe positivt med.
En standard server har et energiforbruk som tilsvarer uslipp fra en liten bil. Selv om Stormberg er en relativt liten virksomhet så hadde dette noe å bety da vi byttet ut våre servere her i fjor. Klima og økonomi gikk hånd i hånd med en fornuftig løsning av vårt behov. Grønn innkjøpsguide og dyktige IT-folk gjør susen. Det er en investering på flere måter.
Og på privaten kan du sjekke ut Grønn Hverdags sider om du tilfeldigvis sitter og vurderer ny PC eller ny mobiltelefon. Du kan risikere å spare på det.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: it, klimakrisen, co2-utslipp
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
4. februar 2010
Stormberg har lovt å kutte 10% av klimautslippene i 2010. En del av dette skal tas på reisevirksomheten. Her må sjefen selv, som er verstingen på flyreiser i Stormberg, ta grep for å komme i mål.
Steinar J. Olsen har som målsetting å redusere antall flyreiser med 25% i 2010. Dette innebærer at han takker nei til en del foredragsforespørsler som krever flyreiser.
Skype, et enkelt webkamera og litt god innsats fra IT-avdelingen gjorde imidlertid at Innovasjon Norge likevel fikk høre Steinars foredrag.
Under ser du hvordan det gikk for seg "bak kulissene" da Steinar for første gang skulle holde et foredrag pr Skype:
Se også bloggposten: Gjesteblogger: Stormberg tar 10%
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: 10-10, klimakutt, foredrag
Si din mening (13)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
3. februar 2010
Vindkraft er omstridt i Norge, men et stort flertall av befolkningen er villig til å ha vindpark i sin egen hjemkommune. Allikevel viser det seg at mange prosjekter strander pga. lokaliseringsdebatter. Gjør vi ikke naturen en bjørnetjeneste ved å stadig legge hindre i veien for nye vindmøller?
At klimaendringene gjør stor skadevirkning på naturen er udiskutabelt. Fossil energi må erstattes av fornybar energi. Som en av verdens største vannkraftprodusenter ligger Norge godt an, men potensialet er så mye større. Med en bred utbygging av vindkraft kan vi fortsatt være en energieksportør når oljen erstattes av nye energikilder. I det geografisk svært avgrensede Danmark står vindkraft for 21% av privatforbruket.
I kampen for å beholde naturen vi nordmenn setter så høyt, må vi være villige til å inngå flere kompromiss. Kan det som ser ut til å være naturens fiende faktisk være dens beste venn? Jeg har stor sans for tankene til WWFs Rasmus Hansson, som mener at naturinngrep kan kompenseres ved å reparere naturskader andre steder.
Smøla wind farm #1 by Statkraft. Tilgjengelig under CC License 2,0.
Kampen mot klimaendringene og for miljøvern handler ikke bare om å være enige om de mange, mange gode og ukontroversielle tiltakene, men også om å gjennomføre tiltak som på ulike måter smerter. Og det handler om å prioritere hvilke tiltak som er mest effektive og som kan erstatte fossile energikilder. Det er lett å harselere over fokuset på fornybar energi, slik konsernsjef Helge Lund i StatoilHydro gjorde i et av sine forsvarsinnlegg for olje- og gassindustrien, men bransjen han representerer har en ganske kort skryteliste over effektive og gode tiltakt for å bremse klimaendringene. Reduksjon er ikke innovasjon!
Bloggposten er ikke tilsiktet en spesiell utbygging, men det er ment som en påminnelse om at vi må tåle ulemper for å gjøre verden litt grønnere og litt mer fremtidsrettet. Alle politiske partier sa i sist valgkamp at de ønsket satsning på grønn industri i Norge, men foreløpig har det vært veldig mye snakk og veldig lite konkret handling. Tøffe mål krever tøffe avgjørelser!
Se også bloggposten: Klimaspørsmålet til partilederne
Les mer om: vindkraft, klimakrisen, fornybar energi, politikk
Si din mening (6)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
31. januar 2010
Hvert år setter FN spesielt fokus på noen områder som krever ekstra oppmerksomhet. 2009 var året for forsoning, astronomi, naturfiber og læring om menneskerettigheter. 2010 er et år der det blir satt et ekstra fokus på deg. Det er året for biologisk mangfold og tilnærming mellom kulturer. Det betyr oppmerksomhet og fokus både på deg og alt det andre som utgjør vårt biologiske mangfold.
Mandag 1. februar åpnes den første internasjonale FN-konferansen om biologisk mangfold i Trondheim. Bakgrunnen er at naturen og mangfoldet rundt oss forfaller i stort tempo. En natur som vi avhengig av og ikke har greid å ta godt nok vare på.
FN sier at 2010 skal være en hyllest til livet på jorden og verdien det biologisk mangfoldet har for våre liv. Verden er invitert til å sette i gang tiltak i 2010 for å ivareta mangfoldet av liv på jorden.
"2010, Year of biodiversity" by Stefan. Tilgjengelig under CC License 2.0.
Som forvaltere av verdens naturmangfold har vi både ansvaret for den ødeleggelsen som skjer i stort tempo, men også muligheten til å beskytte det som er igjen. Men det krever innsats og vilje fra alle nivåer av myndigheter, skoler, kringkastere, media, kultur, samfunns- og næringsliv, og ikke minst Ola og Kari Nordmann.
Norge og EU har vedtatt å stoppe tap av biologisk mangfold i Europa innen 2010. Ifølge forskere er vi dessverre langt fra å nå det målet.
For ulike arter i jordklodens mangfold lever ikke isolert. Det er ett stort mangfold, og ikke mange små mangfold. Endret bruk av naturområder kan være en trussel mot plante- og dyrelivet. Klimaendringene vil føre til at levesteder endres. Da nytter det lite å sette i sving mange gode tiltak i den ene enden mens belastningen i den andre enden er uforandret eller økt. En samlet innsats må til.
4000 arter er på den norske rødlista, og over halvparten av disse er utrydningstruet. Endringen i bruk av arealer hvor arter oppholder seg er den viktigste årsaken sil at arter dør ut. Her må du, jeg, Jens Stoltenberg, Erik Solheim og alle andre ta ansvar og passe på at vi beholder så mange som mulig av de som er igjen og at Naturmangfoldsåret blir vendepunktet for utdøende arter.
Se også bloggposten: Om 50 år
Les mer om: klimakrisen, biomangfold, fn, biologisk mangfold, naturmangfoldsåret
Si din mening (7)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
21. januar 2010
Etter at Stormberg for noen år siden ble en klimanøytral virksomhet, har vi jobbet systematisk for å redusere våre utslipp av klimagasser. Klimahandlingsplanen med de konkrete tiltakene vi jobber med, rulleres flere ganger i året.
Jeg har i denne sammenhengen satt meg et mål for 2010, og det er å redusere antall flyreiser med 25%. Alle flyreisene medarbeidere i Stormberg tar er klimanøytraliserte. Det at man kjøper klimakvoter og såldes nøytraliserer sine utslipp, er imidlertid bare den nest beste løsningen. Den beste løsningen er å unngå klimagassutslippene. Færre flyreiser vil bidra til dette.
Den direkte årsaken til at jeg satt meg mitt personlige mål om flykutt, var at Stormberg i fjor høst ble med i 10:10 initiativet. En kampanje som innebærer at vi forplikter oss til å jobbe for å redusere virksomhetens samlede utslipp av CO2 med 10% i 2010.
"It'a no" by smlp.co.uk. Tilgjengelig under CC License 2.0.
Jo mer jeg tenker på målsettingen min om å redusere antall flyreiser med 1/4, jo riktigere føler jeg det er. Jeg har begynt å takke nei til en rekke foredragsforespørsler som innebærer flyreiser. Blant annet en forespørsel fra en offentlig norsk virksomhet som skulle arrangere en konferanse med tema bærekraft. Så langt veldig bra. Problemet var bare at konferansen skulle arrangeres på et lite sentralt sted, og et sted som for meg innebar to flyreiser og til sammen 6 timer i bil. En lite bærekraftig reiseform, og jeg takket nei.
Etter flykuttavgjørelsen fikk jeg også en hyggelig forespørsel fra den Europeiske Kommisjonen i Brussel som skal arrangere en konferanse om likestilling og inkluderende arbeidsliv. De ønsket at Stormberg skulle presenteres som case på konferansen og inviterte meg til å holde et 15 minutters innlegg. Jeg takket nei.
Ut fra tilbakemeldingen jeg i etterkant fikk fra konferansearrangøren i Brussel, virket det som at de ikke tidligere hadde opplevd at noen hadde takket nei til å stille opp som foredragsholder på en slik konferanse, med den begrunnelsen jeg gav om redusert bruk av flyreiser. Mulig denne type konferanser er forbundet med såpass mye prestisje at det er vanlig å reise halve Europa rundt for å snakke i 15 minutter, spesielt når fly og reise er betalt av konferansearrangør.
Det kom forhåpentligvis noe godt ut av at jeg takket nei til EU-kommisjonens konferanse, for i korrespondanse som fulgte i ettertid, fikk jeg informasjon om at de i fremtiden ville vurdere å legge til rette for bruk av videokonferanseutstyr på denne type konferanser.
Allerede noen uker ut i 2010 ser det heldigvis ut som 10:10 kampanjen kan ha effekt, og at den dessverre er veldig nødvendig.
Les mer om:
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
6. januar 2010
Etter det som må betegnes som en skuffende klimaavtale i København, vil det være viktigere enn noen gang å ha fokus på klimaløsningene.
Jeg føler meg overbevist om at politikerne til slutt vil våge å fatte de nødvendige avgjørelsene, men jo lenger tid det tar, jo mer avhengige er vi av at klimaløsningene er mange, fleksible og effektive.
Besøket mitt på Bellona sin paviljong på Rådhusplassen i København var i så måte oppmuntrende og meget interessant. Her presenterte de nemlig de 101Solutions.
Her kan du se en samtale jeg hadde med Bellona sin nestleder Marius Holm om fokuset på klimaløsningene.
Se også bloggposten: En lenger vei å gå
Les mer om: cop-15, klimakrisen, bellona, københavn
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
29. desember 2009
Fra en tidligere dyster spådom om en halv meters økning av havnivået på grunn av issmelting antas det i ny rapport at dette blir 100 % mer dramatisk. Én meter, og i verste fall halvannen meter, antas havet å stige innen 2100. Det betyr at isen i Arktis, Antarktis, Grønland, Himalaya kan bli mer eller mindre historie.
Rapporten som ble presentert av verdens fremste is- og klimaforskere i København drar prognosene fra dramatisk til verre. Smelting av de store fastlandsisene er de som i hovedsak forårsaker havstigningen. Dette er jo i seg selv dramatisk, men de videre konsekvensene for menneskene som lever i områder som vil stå under vann kan være fatale.
"Save the bears" by azrainman. Tilgjengelig under CC Licence 2.0.
Jeg har tidligere blogget om hvor ulike forutsetninger verdens beboere har å møte klimaendringene med. De nye prognosene lysner ikke akkurat situasjonen til de mange av verdens fattigste som bor i utsatte områder ned mot havnivå. Samtidig vil en meter økning av havnivået føre til en såpass stor endring for veldig mange mennesker at ringvirkningene blir større og videre.
Det er interessant å merke seg at disse prognosene ikke baserer seg på beregninger av temperaturøkninger, men på fysiske målinger av isutviklingen. Spørsmålet er om vi og verdens ledere er i stand til å ta en slik rapport inn over seg. Københavnavtalen tyder ikke på det.
Dette er dramatisk. Nesten en surrealistisk tanke å tenke.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Se også bloggposten: En lenger vei å gå.
Les mer om: klimakrisen, cop-15, akrtis
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
27. desember 2009
Hvor langt kan en gå i å påstå noe uten at det grenser til en parodi? Og hvor langt fra virkeligheten kan en bevege seg uten at det blir et paradoks? Når et statlig organ går inn og regulerer ordbruk og avklarer begreper så kan en være ganske sikker på at noen har gått for langt.
Det var lite grenser for hva kreativiteten kom opp med av forslag på klimapåstander rundt om på ulike reklameplakater og produktomtaler. Både bensinbiler og bussturer ble fremstilt som riktig så miljøvennlig. Sammen med et virrvarr av ulike begreper og merkeordninger var arsenalet av villedende markedsføring bredt og solid i møte med potensielle kunder.
Heldigvis er det veldig mange oppegående og kunnskapsrike kunder der ute som har evnen til å skille klinten fra hveten, men vi er alle offer for reklamen i en eller annen grad og handler på bakgrunn av overbevisning. Her ble den skadelidende part klima og miljø, og i ytterste konsekvens kunden.
Å kalle seg eller sine produkter som noe så ambisiøst som klimanøytral bør forplikte. Det var det nok ikke alle som var like enige i, men Forbrukerombudet var veldig enig og tok grep. For å kunne kalle seg klimanøytral må en nå:
1. Forplikte seg til å beregne egne utslipp
2. Redusere egne utslipp etter en nærmere fastsatt og verifisert plan
3. Utarbeide klimaregnskap
4. Kjøpe sertifiserte klimakvoter for restutslippet
5. Være åpne på hvor store utslipp de har og hvor store klimakvoter de kjøper
6. Gjenta denne prosessen med jevne mellomrom
Stormberg er en klimanøytral virksomhet. Vi oppfyller kravene til Forbrukerombudet, og vi støtter initiativet som er nå er tatt for å rydde opp i jungelen av klimapåstander.
Re-configured car by sillygwailo. Tilgjengelig under CC License 2.0.
Å kjøpe seg klimakvoter for å kompensere for eget karbonavtrykk er et bra nest beste alternativ. At det blir et krav at en i tillegg må redusere egne utslipp etter en fastsatt plan er godt steg på veien til å nå det beste alternativet, nemlig å bli klimanøytral uten å måtte kompensere med kvoter. Vi i den vestlige verden som til de grader har vært med på den festen som har gått på hard bekostning av kloden vår, kan ikke fortsette å betale seg ut av problemene i det lange løp. Det må endring til.
Debatten rundt klimanøytralisering er derfor kjærkommen og nyttig for alle som har et genuint ønske om å endre egen virksomhet og påvirke samfunnet rundt seg til å gjøre det samme. Når det går så langt at det må statlig regulering til for å unngå ytterligere skade på klima og miljø så må de som blir hardt rammet av det se seg selv i speilet. Kanskje de får se en parodi?!
Det handler om varige verdier og en bærekraftig forvaltning av disse. Minner for ordens skyld om Brundtland kommisjonens definisjon om "en utvikling som møter dagens behov, uten å forringe kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov". Kortsiktige økonomiske hensyn kan ikke vike for langsiktige miljøhensyn. Fattigdom og miljø er to sider av samme sak.
Les mer om: klimakrisen, klimanøytral, forbrukerombudet, miljø
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
18. desember 2009
Jeg har nettopp hørt Obama sin tale sent fredag kveld. Presidenten er klar på at det fortsatt er en lang vei å gå. Det har han utvilsomt rett i. Spørsmålet er om vi nå faktisk har en lenger vei å gå enn vi trodde før klimatoppmøtet startet...
Den såkalte 25-landsgruppa ble i sluttfasen enig om en klimaavtale i København. En avtale er bedre enn ingen avtale, men er Københavnavtalen god nok?
Vi får en klimaavtale fra Københavntoppmøtet som ikke er juridisk bindende. Avtalen stadfester målet om at den globale oppvarmingen ikke skal overskride 2 grader, men det er ikke oppnådd enighet om hvilke tiltak og utslippskutt som skal iverksettes for å nå målet om maks 2 grader. Københavnavtalen er åpenbart ikke god nok, og langt fra det vi hadde grunn til å håpe på.
Kyotoavtalen var en juridisk bindende avtalen. Målene og forpliktelsene i Kyoto avtalen er ikke oppnådd. Københavnavtalen blir ikke engang en juridisk bindende avtale, og da er det vanskelig å skulle se at landene vil føle seg mer forpliktet til å følge opp målsettingen angitt her.
It's a long way... by Gerrit Wenz. Tilgjengelig under CC License 2.0.
Obama var i kveld klar på at det ikke var oppnådd enighet om hvilke tiltak som skal iverksettes for å nå målet om begrensing av den globale oppvarmingen. Presidenten lener seg på vitenskapen og sier at verden trenger teknologisk gjennombrudd for å nå målet om maks 2 graders global oppvarming. Dette er ansvarsfraskrivelse fra verdens mektigste mann. En tåkelegging for å bortforklare de åpenbare svakhetene med avtalen, og det faktum at de ikke klarte å bli enig om forpliktende tiltak.
Det er i dag teknologi tilgjengelig som kan begrense den globale oppvarmingen. Finanskrisen og påfølgende gigantiske krisepakker fra blant annet USA, viser at det også er penger tilgjengelig når viljen er tilstrekkelig.
Verden er ikke avhengig av nye teknologiske gjennombrudd for å begrense den globale oppvarmingen. Verden er avhengig av politiske ledere som våger å gå foran og ta upopulære, men nødvendige avgjørelser. Avgjørelser som blant annet innebærer at det må bli dyrere for forbrukere og virksomheter å forurense, og billigere å velge miljøvennlige produkter og tjenester.
Verden har nødvendig teknologi og kapital for å begrense den globale oppvarmingen, men Københavnavtalen har vist at vi foreløpig ikke har ledere som har vilje til å bli enige om hvem som skal ta regningen og belastningen.
Den svake avtalen i København innebærer at det vil ta lenger tid før tilstrekkelige utslippskutt iverksettes. Den globale oppvarmingen vil fortsette, og det vil bli enda vanskeligere å redusere skadevirkningene av den globale oppvarmingen.
Noen mener København er et skritt i riktig retning. Det hjelper lite når veien nettopp er blitt så mye lenger å gå.
***
Se også bloggposten: Dødsfelle.
Les mer om: klimaavtale, cop-15, rettferdig
Si din mening (9)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
18. desember 2009
Obama har ankommet København og klimaforhandlingene er inne i sluttfasen. Det er fortsatt et håp om at resultatet blir en bindende, effektiv og rettferdig avtale som innebærer kutt i verdens utslipp av klimagasser. Det er imidlertid ikke bare det enkelte land som må kutte sin utslipp. Virksomheter som Stormberg har også ansvar for å jobbe aktivt for å redusere egne klimagassutslipp.
Det er viktig med ambisjoner. Det kan slå begge veier å flagge de høyt. Her i Stormberg har vi erfaringer med begge deler og velger å være modige med det vi holder på med. Derfor henger vi oss på Norsk Klimanettverk og aksjon 10:10; reduser klimaavtrykket i 2010 med 10%. Vi har gjennom klimaregnskapet forpliktet oss på å redusere avtrykket årlig, men nå går vi på en generell 10% reduksjon av Stormbergs avtrykk.
Gjennom ulike prosjekter og tiltak tenker vi å ta prosenter på både intern drift her i Norge og på kolleksjonen og det som skjer med plaggene før de når Norge. Samtidig som vi har et prosjekt på gang i forhold til alternativer til bomull skal sjefen selv, Steinar J. Olsen, kutte 25% av reisevirksomheten knyttet til foredrag og lignende.
10% her og 10% der, mange bekker og så videre. Eller i god Stormberg ånd: små tiltak er også store. Hvis flere har et konkret og målbart mål å jobbe mot så kan dette bli noe som virkelig monner. I Storbritannia har 35.000 enkeltpersoner og 2000 bedrifter og organisasjoner meldt seg på. Flere kjendiser er også med og løfter klimasaken. Dette bør være noe vi her oppi fjellrøysa Norge kan slå med god margin.
Det nærmer seg jul. Da er gaver fra og til veldig populært. Norsk Klimanettverk kaller 10:10 for årets bedriftsgave til seg selv. Tiltak som eksempelvis energieffektivisering og alternativer til reisevirksomhet kan fort bety økt likviditet. Det er ikke dumt. I tillegg kan PR-karmaen få seg et løft, og det kan fort være lønnsomt på litt sikt.
Av Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: klimakrisen, norsk klimanettverk, klimatiltak
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
17. desember 2009
Nyhetsstrømmen fra København synes som en endeløs rekke av negativitet. Demonstrasjoner, arrestasjoner, krig i gatene, sammenbrudd i forhandlingene, diktatordikt osv.
Ledere og forhandlere fra alle verdensdeler gir uttrykk for at de ønsker en effektiv klimaavtale som kan begrense skadevirkningene av den globale oppvarmingen, men det synes umulig å bli enig om hvem som skal betale prisen og ta hovedbelastningen.
For hver dag toppmøtets forhandlingsslutt nærmer seg, så virker det som om klimatoppmøtets nederlag blir mer og mer realistisk. Men dette er ikke tiden for nederlag. Verdens ledere må bli enige. Og de må bli enige nå.
Som Desmond Tutu sa når jeg hørte han i København på søndag: Vi trenger en juridisk bindende avtale i København - enten blir vi alle vinnere eller så blir vi alle tapere.
Etter Desmond Tutu sin appell, kom et rockeband på scenen. 78 åringen var i kjempeform og kom ut igjen på scenen for å danse sammen med bandet. Her kan du se hvordan det så ut fra min plass bak i folkemengden. Du ser den dansende erkebiskopen i høyre bildekant.
Jeg velger å la meg smitte av tidligere fredsprisvinner Desmond Tutu sin optimisme og glede, og jeg fortsetter å tro på en effektiv, rettferdig og bindende klimaavtale i København.
Les mer om: cop-15, rettferdig, københavn
Si din mening (8)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
16. desember 2009
Det var masse mennesker og et yrende liv da jeg ankom København sentrum. Flere tusen var samlet i den folkemengden jeg var i, men i motsetning til det inntrykket jeg fikk når jeg lastet ned siste nytt fra norske nettaviser, så var de sentrumsområdene jeg var i, preget av rolige demonstrasjoner og markeringer. Mye synlig politi bidro godt til det.
Grimstad TenSing kor, for anledningen i klimanøytrale Stormbergjakker, holdt varmen med sang og dans på Rådhusplassen.
Som seg hør og bør på denne tiden, var det plassert et stort juletre på Rådhusplassen i København. Dette juletreet skulle man ikke gå rundt, men derimot sykle rundt. I god klimatoppmøteånd gav syklene energi til lysene på juletreet.
Se også bloggposten: Dødsfelle.
Les mer om: cop-15, rettferdig, klimaseilas, københavn
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
15. desember 2009
Da Klimaseilasen la til kai i København, kom miljøvernminister Erik Solheim og representanter for FN ombord. Kravet fra de 1200 nordmennene på dekk om at det nå må inngås en forpliktende, effektiv og rettferdig klimaavtale, ble overlevert.
Flere hundre mennesker var utstyrt med dommerklubbe, og protestsang var innøvd under overfarten. Alle Norges biskoper, mange prester, medlemmer i Changemaker, Fremtiden i våre hender, unge og gamle stod sammen på dekk for å synge ut om hva vi mener.
Jeg stod midt i folkemengden. Her kan du se den klare beskjeden Erik Solheim & Co fikk da de kom opp på dekk:
Øyvind "Elg" Elgenes hadde skrevet en egen sang for anledningen, som ble fremført etter at talene og appellene var fremført. Her kan du høre hvordan det artet seg når noen hunder mennesker slo på dommerklubbene og Elg dro i gang "Climate Justice" låten:
Tiden er inne for endring. Som FNs klimasjef Yvo de Boer sa på søndag: "Vi har 1 sjanse til å få til dette, og det er København".
Endringene som må komme innebærer at gamle måter å leve på, drive virksomheter på og lede land på må revurderes. Kanskje er det ikke lenger riktig å spise rødt kjøtt, kanskje er det ikke lenger riktig å fylle postkassene med adressert og uadressert reklame, og kanskje er det ikke lenger riktig å reise med privatfly når statsledere skal på tur utenlands.
Se også bloggposten: På med prislappen.
Les mer om: klimaseilas, cop-15, rettferdig
Si din mening (9)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
14. desember 2009
Det var en morgen full av forventninger. Klimaseilasen med 1200 nordmenn ombord nærmet seg København. Mens sentrum har vært preget av demonstrasjoner, var havet utenfor København stille, vakkert og fredfylt.
Urolighetene i sentrum forteller imidlertid mer om fremtiden enn havet gjorde denne morgenen. Det tilsynelatende fredfylte havet vil om noen få tiår bli en rennende dødsfelle for millioner av mennesker. På grunn av klimakrisen og den globale oppvarmingen stiger allerede havet. Det er beregnet at for hver centimeter havet stiger, så vil 1 million mennesker bli drevet på flukt.
Norske kystbyer som Bergen vil oppleve at deler av byen vil bli liggende under havoverflaten. Land som Nederland vil kunne oppleve at størstedelen av landet vil ligge under havoverflaten om få tiår.
Land som Norge og Nederland har imidlertid kapital og kunnskap til i en viss grad å kunne beskytte seg mot havet som stiger. Lang verre blir det for utviklingsland å få samme beskyttelse. Spesielt alvorlig er det i lavtliggende land som Bangladesh og Tuvalu. Flere tusen øyer rundt om i verden vil helt forsvinne når effekten av den globale oppvarmingen for alvor setter inn.
I dag legger Støre og Gore frem en ny rapport som viser at havet vil kunne stige dobbelt så mye som tidligere antatt. Samtidig går klimaforhandlingene i København inn i den siste og avgjørende uken.
Her kan du se hvordan det artet seg på dekket noen få minutter før Klimaseilasen la til kai i København. Protestsangen, skrevet spesielt for anledningen av Øyvind "Elg" Elgenes, ble øvd inn.
Alle landets biskoper, medlemmer av Changemaker, Fremtiden i våre hender, Kirkens Nødhjelp, unge og gamle klimaengasjerte mennesker gjorde oss klare for å ta imot miljøvernminister Erik Solheim og representanter fra FN som skulle komme ombord da skipet la til hai. Kravet om at det nå må inngås en forpliktende, effektiv og rettferdig klimaavtale, skulle overleveres.
Se også bloggposten: På med prislappen.
Les mer om: cop-15, havet, klimakrisen, klimaseilas, københavn
Si din mening (6)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
13. desember 2009
I bloggende stund sitter jeg i København. I formiddag hørte jeg på tidligere fredsprisvinner Desmond Tutu sin appell på Rådhusplassen. Han sa blant annet at utviklingsland må få mulighet til vekst og velstandsutvikling, men at veksten ikke kan skje på samme klimaskadelige måte som tilfellet har vært i de rike, vestlige landene.
Her er Desmond Tutu inne på et viktig poeng. Ut fra et rettferdighetshensyn så må utviklingsland gis mulighet til velstandsvekst. De rike landene, som har hovedansvaret for den klimakrisen verden nå opplever, må ta hovedregningen for å rydde opp i galskapen.
You, yes, YOU by iLikespoons. Tilgjengelig under CC BY 2.0 Lisens
Tiden er inne for å få prislappen frem på CO2 og klimagassutslipp. Et prinsipp de fleste er enig i, er at forurenser skal betale. Dersom en virksomhet slipper ut kjemikaler i en fjord, så er det bedriften som har ansvar for å rense og betale kostnadene knyttet til skadevirkningene. Det tar vi som en selvfølge. Hvorfor er det da slik at alle kan slippe ut klimagasser uten at det skal koste noe?
Dersom klimakostnaden ble lagt inn på produkter og tjenester, ville forbruket bli dreid i mer klimavennlig retning. Avgifter, kvotesalg osv, ville samtidig generere enorme inntekter som kunne brukes i finansiering av klimaprosjekter som er lønnsomme for miljøet, men som økonomisk sett ikke er lønnsomme og som derfor ikke vil kunne realiseres uten særskilt finansiering.
Forbruk og investeringer må dreies i klimavennlig retning. Vi har ikke noe annet valg. Den gode nyheten er at det fullt mulig å få til, men det vil koste. De varer og tjenester som medfører store klimagassutslipp vil bli dyrere.
En grønn og klimavennlig vekst innebærer at det må bli lettere og billiger å velge miljøvennlige produkter og løsninger, og det må bli dyrere å velge forurensende produkter og løsninger. Det må kort og godt bli billigere å være miljøvennlig og dyrere å forurense.
De fleste vil være enige i et slikt prinsipp. Men er vi fortsatt enige når en slik omlegging til mer klimavennlig forbruk betyr at det blir dyrere å kjøpe bensin, strøm og rødt kjøtt?
Les mer om: cop-15, rettferdig, klimaseilas, københavn
Si din mening (7)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
12. desember 2009
Den første dagen av Klimaseilasen til København og COP15 er i ferd med å gå mot slutten. Det har vært en spennende og lærerik dag.
Tidligere i kveld var jeg i en halvannen time lang klimadebatt med leder av Framtiden i våre hender, Arild Hermstad, og professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Arild Vatn. To kunnskapsrike og interessante mennesker. Selv om temaet vi diskuterte var likt, hadde vi forskjellige innfallsvinkel og veldig forskjellig ståsted. En spennende miks.
Noe av det jeg var opptatt av, er at det må være fokus på mulighetene, det personlige ansvaret og at man må gå fra ord til handling. Spørre seg selv om hva jeg, firmaet jeg jobber i og organisasjonen jeg er medlem av, kan gjøre for å redusere skadevirkningene av den globale oppvarmingen. Og handle ut fra det.
I tillegg må alle som kan, si klart ifra til politikerne og de som forhandler i København, om at tiden nå er overmoden for at det inngås en bindende, effektiv og rettferdig klimaavtale.
Flooding through streets of copenhagen by ronniehall. Tilgjengelig under CC BY 2.0 Lisens
Nå som forhandlerne har lagt bak seg den første uken med klimaforhandlinger, ser ikke en avtale til å være kommet noe nærmere. Det er stor usikkerhet knyttet til om toppmøtet i det hele tatt vil resultere i en reell avtale.
Holdningen til de på Klimaseilasen synes klar, men det hjelper lite hva vi som sitter behagelig langt fra forhandlingsbordet mener. Det viktige er hva klimaforhandlerne og store land som Kina, USA, India og Brasil kommer frem til. Våger beslutningstakerne å ta de nødvendige avgjørelsene i København?
Vi får svaret om noen dager. I mellomtiden har jeg en følelse av at vi seiler i motvind fra nord.
Les mer om: cop-15, rettferdig, klimaseilas, københavn
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
12. desember 2009
Det er ikke lenger noe tvil om at den globale oppvarmingen er i gang. I store deler av verden begynner vi allerede å se konsekvensene i form av mer ekstremvær, lengre tørkeperioder og oversvømmelser.
I 2008 var det omkring 20 millioner klimaflyktninger i verden, og i løpet av noen tiår vil antall klimaflyktninger kunne vokse til flere hundre millioner.
Klimakrisen krever endring, og den krever praktisk handling. Det er brukt mange ord på å beskrive klimakrisen. Fokus fremover må være praktisk handling for å redusere skadevirkningene av klimakrisen. Og næringslivet må ta sin del av ansvaret for å redusere den globale oppvarmingen.
I Klimahandlingsplanen Stormberg utarbeidet for et par år siden, og som revideres flere ganger årlig, har vi beskrevet de konkrete tiltakene som vi jobber med for å redusere vårt klimaavtrykk.
På rask en tur innom Konseptbutikken vår i Oslo, på vei til Klimaseilasen med kurs for København og COP 15, kan du høre meg fortelle om en helt ny og praktisk endring Stormberg gjør fra nyttår blant annet for å redusere vårt klimaavtrykk. Denne endringen er besluttet for kort tid siden, og har frem til nå ikke vært kjent.
Les mer om: cop-15, konseptbutikk, klimaseilas, københavn
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
12. desember 2009
Første reiseetappe til København og COP15 startet tidlig lørdag morgen på togstasjonen. Med Rod Stewart og Sailing som dukket opp på iPoden var stemningen satt for dagen.
Når jeg skriver denne bloggposten sitter jeg på en humpete tog til hovedstaden og Klimaseilasen til København. Framtiden i våre hender og Kirkens Nødhjelp har tatt initiativ til Klimaseilasen, som blir Norges største klimamarkering i forbindelse med COP 15.
Jeg har brukt et par timer av togturen til å gjøre de siste forberedelsene til klimasamtalen jeg skal være med på ombord sammen med leder av Framtiden i våre hender, Arild Hermstad, og professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Arild Vatn.
Temaet klimasamtalen skal dreie seg om er "Må vi skape et nytt økonomisk system for å løse klimakrisen?". Et spennende utgangspunkt for den som skal representere næringslivet blant de tre:-)
Mens bloggposten gjøres ferdig leser jeg på VGnett at det er på plass over 50 000 klimademonstranter i København sentrum i dag. Et godt tegn på det folkelige engasjementet for det som kan bli vår tids viktigste klimatoppmøte.
Les mer om: cop-15, klimaseilas, tog, københavn
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post