19. august 2010
Manus til boken Stormberger er i ferd med å bli ferdig. Det meste av skrivingen har gått raskt og greit, men jeg har slitt endel med starten. Hvordan skulle boken starte og hvilken historie skulle jeg formidle i innledningen?
Jeg har valgt å fortelle en helt spesiell historie som ikke er fortalt tidligere. Den utspiller seg like i forkant av og under arrangementet Begeistringer som foregikk på Brunstad konferansesenter i Vestfold i 2007. Jeg håper historien blir tatt godt imot blant leserne av boken.
Før jeg reiste til Begeistringer for å presentere for de 5200 deltakerne, Stormbergs tanker om inkluderende arbeidsliv, fikk vi besøk av et TV team som lagde denne reportasjen:
Se også bloggposten: Sykt om fravær
Les mer om:
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
30. juni 2010
Det var en stor dag for alle Stormbergere da Jens Stoltenberg kom på besøk til oss. Anledningen var Stormbergs rekrutteringspolicy og gode erfaringer med å rekruttere mennesker som lenge har slitt med å komme inn på arbeidsmarkedet.
Under besøket tenkte jeg på den næringslivsmannen som for noen år siden rådet meg til å holde hemmelig at det jobbet flere tidligere kriminelle i Stormberg. Han mente det kunne skade virksomhetens omdømme hvis rekrutteringspolicyen vår ble kjent. Nå var statsministeren på besøk og gav oss anerkjennelse for vår måte å rekurrere på. Hvilken kontrast!
Her kan du se hvordan det arter seg når en Statsminister treffer Stormbergere.
Se også bloggposten: Telefon fra politiet
Les mer om: jens stoltenberg, statsminister, inkluderende arbeidsliv, fengsel, arbeiderpartiet
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
26. juni 2010
Det var en strålende dag med masse strålende ungdom på Grimstad Bibelskole. KrFU hadde invitert meg til deres sommerleir for å fortelle om Stormbergs måte å praktisere et Inkluderende arbeidsliv.
Jeg møtte mange engasjerte og hyggelige ungdomspolitikere fra hele landet. Denne YouTuben tok jeg opp noen minutter etter presentasjonen min:
I YouTuben over møtte du KrFUerne Kirsti, Therese, Amalie og Ida.
Dette er filmen av mine medarbeidere jeg viste under presentasjonen på sommerleiren.
Se også bloggposten: Du må ikke la det bli kjent
Les mer om: bibelskole, inkluderende arbeidsliv, politikk, ungdom, krfu, inkluderende
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
19. mars 2010
Stormberg skal bli den første oppmuntringssertifiserte bedriften i verden!
Stormberg har inngått et samarbeid med Livsverkene for at Stormberg skal oppmuntringssertifiseres i løpet av 2010. Vi møtte en hyggelig og over gjennomsnittet nytenkende og humørfylt herremann som vi lot oss inspirere av.
Med nesten 90 medarbeidere fordelt på mange avdelinger og lokasjoner, kan samhold være en utfordring. Denne utfordringen vil vi ta på strak arm! Vi er en inkluderende bedrift, hvor inkludering skal ligge til grunn for alt vi gjør og hvem vi er.
Arbeidsmiljøet er utrolig viktig, og et godt arbeidsmiljø er nødvendig for å nå bedriftens målsetninger. Et godt arbeidsmiljø gir arbeidsglede. Arbeidsglede gir engasjement og effektivitet. Vi tror kort sagt at glade medarbeidere gjør en bedre jobb!
I dag før kontortid, startet jeg og 3 av mine kollegaer dagen med å møte resten av våre kollegaer i døren, si god morgen og gi dem en bolle, en kopp kaffe eller kakao. For å gjøre det litt ekstra uformelt, hadde vi kledd oss som løver, kaniner og bjørner, dansende til latinske rytmer. Danseferdighetene kan diskuteres, men det skal ikke stå på modighet i vår bedrift ;-) Hvem har vel noen gang hatt vondt av litt oppmuntring en fredags morgen på jobben?
Vi har mye på hjertet både ift samfunnsengasjement, inkluderende arbeidsliv m.m. og vi har mange fine innrammede sertifiseringer og priser på veggen vår som vi er stolt av. Men vi har ingenting som sier noe om vårt humør og vårt samhold i bedriften!
Vi kan alle ha litt godt av å være litt galere og tenke litt nytt! Hva med å ta medarbeidersamtaler ute i naturen, med Stormberg turtøy, i stedet for å sitte mellom 4 vegger som vi alltid har gjort? Det kan være en flott samtale mellom leder og ansatt det! Frisk luft og nytenking har aldri vært vondt for noen!
Vi har masse spennende planer for sertifiseringen vi nå skal gjennom, hvor alle i Stormberg er med og bidrar.
Vi gleder oss!
Christina Omland, Salgssjef forbruker
Les mer om: glede, oppmuntring, arbeidsmiljø, livsverkene, humør, gøy
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
17. mars 2010
Parkteateret på Grûnerløkka var stedet som ble valgt da arbeidsminister Hanne Bjurstrøm offisielt åpnet Det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon.
Målsettingen med Fattigdomsåret 2010 er å øke kunnskapen, endre holdningene og gjennomføre tiltak mot fattigdom og sosial eksklusjon.
Jeg tok opp denne YouTuben i en kort pause på det spennende åpningsarrangementet, like før jeg skulle på scenen i forbindelse med presentasjon av fattigdomsambassadørene.
YouTuben kuttes idet gatemusikkanten på scenen spiller legendariske Streets of London. En låt som ble Roger Whittakers signaturlåt.
Fantastisk musikk og et godt låtvalg til åpningen av fattigdomsåret. Ralph McTells mer enn 40 år gamle tekst, er dessverre fortsatt aktuell - selv for et rikt land som Norge:
Have you seen the old girl
Who walks the streets of London
Dirt in her hair and her clothes in rags?
She's no time for talking,
She just keeps right on walking
Carrying her home in two carrier bags.
Her kan du se hele åpningsarrangementet på WebTV. Filmen "Fattigdom i innlandet", som starter etter ca 2 timer og 2 minutter, gjorde sterkt inntrykk på meg.
Se også bloggposten: Fattigdomsambassadør og trenger ditt råd
Les mer om: fattigdomsåret, hanne bjurstrøm, ambassadør, arbeidsminister, sosial ekskludering
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
11. mars 2010
Første møte i det regjeringsoppnevnte utvalget som skal vurdere arbeidsmarkedstiltak og såkalte skjermede virksomheter, er avholdt.
Denne YouTuben er laget på vei ut fra møterommet.
En velkjent eks-statsråd har blitt med i utvalget. Her kan du se hvem som sitter i utvalget og hva mandatet er.
Se også bloggposten: Tidlig morgen på fjellet
Les mer om:
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
9. mars 2010
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har spurt om jeg kunne tenke meg å være ambassadør for det europeiske fattigdomsåret. Det har jeg takket ja til. Målsettingen med Fattigdomsåret 2010 er å øke kunnskapen, endre holdningene og gjennomføre tiltak mot fattigdom og sosial eksklusjon.
I forbindelse med åpningsarrangementet i dag ble jeg stilt to spørsmål. 1) Hva er dine erfaringer og ditt engasjement knyttet til fattigdom og sosial eksklusjon? 2) Hva synes du er det viktigste å få satt på dagsorden i det europeiske fattigdomsåret?
På spørsmål 1 henviste jeg spesielt til to saker som har vært viktig for Stormberg. Det ene knytter seg til inkludering i arbeidslivet. Lite kunnskap og fordomsfulle holdninger hindrer norske bedrifter og virksomheter i å få tak i dyktige medarbeidere. Gjennom de tolv årene Stormberg har eksistert, har jeg erfart at jeg finner lojale, dyktige og stabile medarbeidere blant tidligere rusmisbrukere, kriminelle og hos mennesker med psykisk og fysisk uhelse.
En annen sak som opptar meg er spørsmålet om bostedsløshet. Svært få kommuner i Norge vet om de har et boligtilbud til tidligere fengselsinnsatte. For mange tidligere kriminelle og som har sonet sin straff innebærer det at selv om de har fått seg arbeid så står de uten bolig. Det innebærer at tilbakeføringsgarantien til den sittende regjeringen i store deler av landet ikke har noen reell verdi. Det må det ryddes opp i.
I forbindelse med det europeiske Fattigdomsåret 2010 skal jeg delta på ulike arrangementer og være en stemme både inn mot myndighetene og ut til samfunnet. I den forbindelse ønsker jeg dine synspunkter og innspill på hva som kan gjøres mot fattigdom og sosial eksklusjon. Hva mener du jeg bør ta opp med myndighetene, mine arbeidsgiverkolleger og de frivillige organisasjonene?
Se også bloggposten: Kommunene svikter de bostedsløse
Les mer om: fattigdomsåret, inkluderende arbeidsliv, ambassadør, hanne bjurstrøm, arbeidsminister
Si din mening (5)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
8. mars 2010
Det finnes en del arbeidsgivere som er flinke til å rekruttere mennesker som faller utenfor arbeidsmarkedet. Samtidig er det ingen tvil om at mange offentlige og private arbeidsgivere kunne gjort mye mer for å bidra til et inkluderende arbeidsliv.
Da Jens Stoltenberg besøkte Stormberg, fikk han en konkret utfordring av meg som jeg tror kan bidra til at flere arbeidsgivere vil vurdere å ansette mennesker som lenge har slitt med å komme inn på arbeidsmarkedet. Statsministeren fikk utfordringen noen minutter før denne videobloggen ble tatt opp:
Utfordringen som ble gitt statsministeren var innføring av to års fritak for arbeidsgiveravgiften til virksomheter som rekrutterer mennesker som har vært arbeidsledige i minst to år.
Her er pressemeldingen som nå er sendt ut i sakens anledning:
Stormberg-grûnder Steinar J. Olsen har presentert et forslag for Statsminister Jens Stoltenberg om fritak fra arbeidsgiveravgiften i to år for bedrifter som rekrutterer mennesker som har slitt med å komme inn på arbeidsmarkedet.
Statsministeren besøkte lørdag 6. mars Stormberg for å lære mer om hvordan turtøyprodusenten har lykkes med et inkluderende arbeidsliv.
- Dette vil komme både bedriftene, samfunnet og de menneskene som normalt faller utenfor arbeidsmarkedet til gode. I Stormberg har rekruttering av mennesker som ofte faller utenfor arbeidsmarkedet gitt oss dyktige, lojale og stabile medarbeidere med lite sykefravær. Dette er derfor også god bedriftsøkonomi, sier daglig leder Steinar J. Olsen hos turtøyprodusenten Stormberg.
- I dag finnes det titusener av arbeidsføre mennesker som lever en passiv stønadstilværelse utenfor arbeidslivet. Mange av disse har både arbeidsevne og arbeidsvilje. Det er sløsing med samfunnets ressurser når disse stenges ute av arbeidsmarkedet.
- Statsminister Jens Stoltenberg sitter med nøkkelen til å få flere arbeidsgivere til å tenke utradisjonelt når det gjelder rekruttering. Derfor mener jeg at bedrifter som ansetter mennesker som har slitt med å komme inn på arbeidsmarkedet, bør belønnes gjennom avgiftsseddelen. Mitt forslag er at man innfører en 2+2 modell som går ut på at arbeidsgivere får to års fritak fra arbeidsgiveravgiften for den arbeidstakeren det gjelder når de ansetter en som har vært arbeidsledig i minst to år, sier Steinar J. Olsen.
Gode erfaringer med effekt
- Jeg har gode erfaringer med å rekruttere utradisjonelt. Stormberg har i vedtektene at 25 prosent av alle som rekrutteres til selskapet skal være personer som har hatt problemer med å komme inn i det ordinære arbeidsmarkede på grunn av rusproblemer, fengselsopphold, fysiske eller psykiske utfordringer. Dette er stabile og dyktige medarbeidere med et sykefravær som er under landsgjennomsnittet. Det er en kjempestyrke for oss i et sterkt konkurransemarked og merkes på bunnlinjen, sier Olsen.
– Økonomiske incentiver vil bidra til å åpne øynene til arbeidsgivere som tenker mer tradisjonelt i forhold til rekruttering. Jeg er overbevist at 2 + 2 modellen er en vinn-vinn situasjon for hele samfunnet. Bedriftene får tilført sårt tiltrengt arbeidskraft, de nyrekrutterte får en sjanse til å komme inn i arbeidslivet, de offentlige utgiftene på sosial- og trygdebudsjettene reduseres og samfunnet som helhet blir varmere og mer inkluderende, sier Steinar J. Olsen.
Får støtte fra HSH og arbeidslivsekspert
- I fremtiden vil kampen om arbeidskraften bli enda tøffere enn i dag. Det vil bli nødvendig for bedriftene å tenke alternativt når de skal ansette nye medarbeidere. HSH er positiv til ordningene med lønnstilskudd. Vi ønsker derfor dette og alle andre forslag som kan gi oss et mer inkluderende arbeidsliv velkommen, sier administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i HSH, hovedorganisasjonen for handel og tjenester.
- Forsøk i den retning Stormberg foreslår bør være gjenstand for vitenskapelig evaluering. Generelt bør vi være mer åpne for å prøve ulike modeller for å stimulere arbeidsgivere til å opptre inkluderende, sier seniorforske Knut Røed ved Frischsenteret og som er en av landets ledende forskere på inkluderende arbeidsliv.
Hva mener du om 2+2 modellen? Tror du innføring av en slik ordning vil føre til at flere arbeidsgivere rekrutterer mennesker som lenge har vært arbeidsledige, eller tror du det er andre ordninger som vil gi bedre effekt?
Se også bloggposten: Psykisk helse - jobb som medisin
Les mer om: inkluderende arbeidsliv, arbeidsgiveravgift, statsminister, jens stoltenberg
Si din mening (6)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
6. mars 2010
Stormberg har hatt gleden av å ha Jens Stoltenberg på besøk. Anledningen var Regjeringens initiativ Samarbeid for arbeid, og Stormbergs rekrutteringspolicy.
Under besøket lagde jeg en videoblogg hvor jeg stilte en uformell og strålende opplagt statsminister to spørsmål. Dette er spørsmål om inkluderende arbeidsliv som er kommet inn fra bloggleserne gjennom denne bloggposten.
Se også bloggposten: Livslang soning
Les mer om: inkluderende arbeidsliv, bloggintervju, statsminister, jens stoltenberg
Si din mening (10)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
4. mars 2010
For et par uker siden fikk jeg telefon fra politiet. Jeg må innrømme at jeg skvatt litt med en gang, og lurte veldig på hva det dreide seg om.
Det viste seg heldigvis raskt at det var en hyggelig årsak til telefonhenvendelsen. Det gjaldt nemlig sikkerhetsopplegget rundt statsminister Jens Stoltenberg sitt besøk til Stormberg den 6. mars.
I god tid før besøket gikk en representant fra politiet gjennom bygget. Ny befaring og gjennomgang av bygget skal foretas like før besøket, både av det lokale politiet og av livvaktene. Synd at det er behov for et slikt sikkerhetsopplegg rundt statsministeren vår, men betryggende at sikkerhetsbehovet synes å bli godt tatt hånd om.
Tema for besøket er Regjeringens initiativ "Samarbeid for arbeid" og Stormbergs måte å praktisere et inkluderende arbeidsliv på.
I denne filmsnutten, som Forskningsrådet laget i forbindelse med en konferanse de arrangerte tidligere i år, kan du møte Øystein og Siri. To av mine dyktige medarbeidere som Jens Stoltenberg kommer til å treffe på lørdag, og som i sin tid begynte å jobbe i Stormberg på grunn av vår 25%`s rekrutteringspolicy.
Under besøket kommer jeg til å lage en videobloggpost hvor jeg stiller statsministeren to spørsmål knyttet til inkluderende arbeidsliv.
Jens Stoltenberg er ikke bare statsminister, han er også landets største arbeidsgiver. Staten og offentlig sektor har et klart forbedringspotensiale både i forhold til sykefravær og i forhold til inkludering av mennesker som ofte faller utenfor arbeidsmarkedet. Mulig vil jeg stille han spørsmål knyttet til dette, men jeg har ikke bestemt meg ennå.
Hvilket spørsmål mener du jeg bør stille statsministeren i videobloggen?
Videobloggen som tas opp under besøket blir publisert lørdag ettermiddag. Kanskje blir det nettopp ditt spørsmål som blir stilt til statsministeren?
Se også bloggposten: Sykt om fravær
Les mer om: inkluderende arbeidsliv, psykisk helse, statsminister, jens stoltenberg, politiet
Si din mening (16)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
21. februar 2010
Da Stormberg for noen år siden brukte et godt voksent homofilt par i en annonseserie, fikk vi mange sterke reaksjoner. Blant annet fra en brevskriver som sa at han, etter å ha sett bildet av de to mennene, ble fysisk kvalm hver gang han så et Stormberg plagg.
De sterke reaksjonene på bildet av det homofile paret, står i sterk kontrast til reaksjonene vi fikk etter at vi i høst brukte bilder av et lesbisk kjærestepar ute på tur. Vi har heldigvis knapt fått reaksjoner på bildet. Og de få reaksjonene vi har fått, har utelukkende vært positive!
Den totale mangel på negative reaksjoner på høstens bildebruk, er både oppmuntrende og interessant. Oppmuntrende i den forstand at vi kan håpe at fordommene overfor homofile er i ferd med å bli svekket. Interessant i den forstand at forskjellen i reaksjonene, er nok et eksempel på at det er lettere for mange å akseptere lesbiske kvinner enn homofile menn. Lesbiske kvinner er for mange ikke så homo som homofile menn...
De aller fleste negative reaksjonene Stormberg har fått på bruken av homofile par som modeller, er kommet fra menn. Menn er tydeligvis mer negative overfor homofile enn det kvinner er.
En landsomfattende undersøkelse utført av Universitetet i Bergen, stadfester at norske menn er mindre tolerante overfor homofile enn det kvinner er. Et annet interessant funn i undersøkelsen, var at menn hadde mer negative holdninger overfor homofile menn, enn overfor lesbiske kvinner.
Hele 44% av mennene i undersøkelsen var enig i utsagnet "Sex mellom to menn er ganske enkelt feil". Samtidig var det "kun" 24% av mennene som var enig i utsagnet "Sex mellom to kvinner er ganske enkelt feil".
Det at homofile menn lever ut sin kjærlighet til hverandre, er altså "feil" for nesten halvparten av alle norske menn. Og for 20% er problemet ikke at to av samme kjønn lever i et kjærlighetsforhold, men at det er to menn.
Den psykoanalytiske teori har lenge hevdet at homofobi kommer av undertrykt homoseksuelt begjær hos mange menn. Usikkerhet knyttet til egen seksualitet og maskulinitet, kan føre til mer negative holdninger overfor homofile menn.
Uansett hva som er årsaken til negative og fordomsfulle holdninger overfor homofile, så må holdningene utfordres. Det faktum at enkelte forsvarer dødsstraff for homofili, at mange homofile fortsatt diskrimineres i arbeidslivet og at en av fire homofile har forsøkt å ta sitt eget liv, viser at det fortsatt er et langt stykke igjen.
Målet må være et inkluderende samfunn. Et samfunn hvor det er akseptert å leve slik man er født.
Se også bloggposten: "Jeg blir kvalm av dere"
Les mer om: homofile, lesbiske, inkluderende samfunn, fordommer, diskriminere
Si din mening (21)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
19. februar 2010
Jeg slapp ikke unna TV2s sminkestol da jeg skulle være med i God morgen Norge. Tema var arbeid og psykisk helse, og bla Stormbergs erfaring med å rekruttere mennesker som av forskjellige grunner har hatt vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet.
Her kan du hvordan det artet seg noen minutter før jeg skulle i studio.
Her kan du lese mer om det spennende God Start prosjektet.
Hva tror du må til for at flere arbeidsgivere skal rekruttere mennesker som har "hull i CVèn sin" eller som har vært lenge borte fra arbeidsmarkedet som følge av psykiske helseproblemer?
Se også bloggposten: Psykisk helse - jobb som medisin
Les mer om: psykisk helse, inkluderende arbeidsliv, medisin, tv2, god morgen norge, god start
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
5. februar 2010
Så skjedde det. Etter å ha holdt et hundretalls foredrag de siste par årene, måtte jeg i dag melde avbud til dagens foredragsavtale.
Et av barna mine ble syk i går kveld, og etter en våkenatt for kona mi sendte jeg på morgenkvisten melding til konferansearrangøren om at jeg ikke kunne ta den planlagte turen til Trondheim og Norsk Tjenestemannslag sin jubileumskonferanse. Jeg valgte å være hjemme med sykt barn.
Jeg har frem til nå vært heldig i forhold til helsen min. Siden jeg startet for meg selv som 16 åring, har jeg bare vært to dager borte fra jobb grunnet sykdom. Jeg har imidlertid vært borte mange dager i forbindelse med at barna mine har vært syke.
Manon malade by Spigoo. Tilgjengelig under CC 2.0 Generic
Det har ikke gitt meg dårlig samvittighet. Men her er jeg ikke representativ. Jeg er eier, arbeidsgiver og leder. Når jeg er borte fra jobb, så "går det ikke ut over andre". Jobben må jeg selv gjøre uansett, og i den grad fraværet mitt koster noe, så er det jeg som arbeidsgiver som tar regningen.
Det er akseptert å være borte fra jobben når barna er syke, og jeg har i forskjellige sammenhengen fremhevet nettopp dette poenget til mine medarbeidere. Familien skal komme først. Likevel vet jeg at mange føler det ubehagelig å være borte fra jobb når barna er syke. Mange får dårlig samvittighet.
Jeg ble minnet om denne følelsen i dag. Jeg fikk mer enn et snev av dårlig samvittighet overfor dem jeg hadde foredragsavtale med. Jeg vet at jeg valgte riktig når jeg valgte å være hjemme med sykt barn, likevel så føles det ubehagelig å ikke kunne følge opp de forpliktelsene jeg hadde overfor konferansearrangøren.
Etter å ha vært arbeidsgiver i over 20 år, vet jeg at mange tenker på samme måte når de må være borte fra jobb grunnet egen eller barns sykdom. De vet at sykefraværet er akseptert og en rettighet de har, likevel føles det for de aller fleste arbeidstakere ubehagelig å være borte fra jobb. De får dårlig samvittighet overfor arbeidsgiver og arbeidskollegaer.
Kanskje noe å tenke på for de som hevder at det høye sykefraværet i samfunnet skyldes dårlig arbeidsmoral og mangel på pliktfølelse...
Se også bloggposten: Sykt om fravær
Les mer om: sykefravær, arbeidsgiver, barn, egenmelding, sykemelding, inkluderende arbeidsliv, ledelse
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
29. januar 2010
I våres kom jeg i kontakt med Gjert Skjønberg, som er fengselsleder for Hustad naturfengsel. De skulle åpne juni 2009, og var verdens første naturfengsel. Det betydde mange turer i skog og mark, men de hadde mangel på utstyr.
Daglig mottar jeg henvendelser og forespørsler om sponsing, samarbeid og muligheten for rabatt på kjøp til gode formål. 1% av omsetningen vår går til humanitære og samfunnsnyttige formål, noe mange har fått med seg. Likevel må vi takke nei til de aller fleste, da vi har kanalisert det meste gjennom langsiktige samarbeidsavtaler.
Dette var likevel noe med dette prosjektet, og ettersom jeg selv har kollegaer som er tidligere innsatte, var jeg straks interessert. Jeg har selv sett konsekvensene av hva et meningsfylt innhold i fengselet har gjort for enkelte personer, og skal man kunne komme tilbake til samfunnet, tror jeg det er en av nøkkelfaktorene.
Skjønberg ønsket hjelp til å skaffe utstyr til de insatte når de skulle på turer i skog og fjell. Uten funksjonelt turtøy ville de ikke være rustet til de mange turene det ble lagt opp til. Vi ble enige om et samarbeid.
Hiding by unknowndomain. Tilgjengelig under C.C 2.0 lisens
Det var mye debatt rundt dette fengselet, mange mente at det lignet mer en feriekoloni. Hvorfor skulle man belønne de som sitter inne? Straff de istedetfor! Og noen vil nok kritisere oss for å dette samarbeidet. Men, når man tenker seg om, hva er hensikten med å sette folk i fengsel? Skal vi straffe dem hardt den tiden de sitter inne, slik at de går ut med hevnmotiver og/eller ingen motivasjon til å endre livet, slik at de på ny havner i fengsel? Eller skal vi hjelpe dem til å endre atferden, slik at de kan komme tilbake til samfunnet og bidra i fellsskapet?
Som justisminister Knut Storberget sa i forbindelse med denne saken; Folk ønsker straff som rehabiliterer fremfor straff med gjengjeldelse som hovedmotiv.
Jeg er enig! Både personen selv og samfunnet er tjent med en tidligere straffedømt som kan komme tilbake og tjene samfunnet. Det finnes mange ulike forbrytelser man sitter inne for, og man må jo se an både person og alvorlighetsgrad av forbrytelse. Organisasjonen WayBack er en organisasjon som hjelper straffedømte på vei tilbake til samfunnet, og som ser at dette virker.
Hustad naturfengsel har vært i bruk i over et halvt år nå, og på linken kan du se en reportasje NRK har laget fra fengselet: NRK innslag.
Se også bloggposten Livslang soning.
Line Skaane, markedssjef Stormberg, @lineskaane
Les mer om: soning, fengsel, sponsing, wayback, straffedømte
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
13. januar 2010
I går fikk jeg telefon fra Knut Olsen i NRK Dagsrevyen. De skulle lage en sak på at fedre jobber for mye overtid. Utgangspunktet var at likestillingsminister Audun Lysbakken hadde uttalt at menn måtte få mer tid hjemme, mens kvinnene måtte få mer tid i arbeidslivet.
Jeg tror bakgrunnen for at jeg ble ringt opp, er at jeg som grûnder og småbarnsfar jobber mye, og at Stormberg ble kåret til Norges mest familievennlige arbeidsplass i 2009.
Ironisk nok måtte takke nei til å skulle reise til Oslo for å stille i studio på Marienlyst, for jeg skulle hente barna i barnehagen på ettermiddagen. NRK ønsket meg imidlertid med i Dagsrevyen likevel, så løsningen ble at jeg stilte i NRK sitt studio i Kristiansand under direktesendingen på kvelden.
Her kan du se Dagsrevyinnslaget om Menn og overtid.
I Stormberg lever vi en sterk konkurranseutsatt situasjon hvor det kreves hardt arbeid av medarbeiderne for at vi i fellesskap skal kunne lykkes.
Man skulle i en slik situasjon kanskje tro at jeg var skeptisk til at mine medarbeidere ønsker seg fri for å ta seg av sine barn. Situasjonen er snarere det motsatte. Jeg er sterkt for og forsøker å legge til rette for at mine medarbeidere skal kunne kombinere et krevende yrkesliv med et hektisk familieliv. Min erfaring er at dette bidrar til motiverte og fleksible medarbeidere som også trår til når det er nødvendig. Jeg opplever at man i stadig større grad finner bedriftsledere som har skjønt dette.
Det finnes imidlertid også en del arbeidsgivere som pålegger sine medarbeidere å jobbe mer enn rammene Arbeidsmiljøloven angir, eller som unnlater å legge til rette for at menn kan ta permisjon og følge opp sine barn. Disse arbeidsgiverne vil neppe være fremtidens arbeidsgivere.
Det er også et spørsmål om det er riktig å jobbe for og gi sin arbeidskraft til en arbeidsgiver som har denne type gammeldags holdninger. Er det hos slike arbeidsgivere man skal legge ned sin arbeidsinnsats for at bedriften skal lykkes?
Mitt råd til norske menn som har slike arbeidsgivere, er at de vurderer å skaffe seg en annen og mer moderne arbeidsgiver. En arbeidsgiver som tar vare på sine medarbeidere og som gir medarbeiderne mulighet til å ta vare på sin familie.
Les mer om:
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
21. desember 2009
Desember er måneden hvor næringslivet vanligvis er ekstra spandable. Spesielt organisasjoner som har et sosialt engasjement for de som lever på skyggesiden i det norske samfunnet, opplever i julemåneden økt gavmildhet fra offentlige og private virksomheter.
Alt dette er vel og bra, og det er flott at gaver gis til veldedige formål. Gavmildheten løser imidlertid ikke de langsiktige problemene. Det mennesker som lever på samfunnets skyggeside trenger, er mulighet til å klare seg selv. En mulighet til å bli uavhengige av milde gaver fra andre.
Det finnes i Norge mange titusener arbeidsføre mennesker som lever en passiv stønadstilværelse utenfor arbeidslivet, som har både arbeidsevne og arbeidsvilje. Mange er fattige og avhengig av hjelp fra organisasjoner som Frelsesarmeen, Blå Kors og Kirkens Bymisjon.
happy christmas everybody by allerleirau. Tilgjengelig under CC License 2.0.
Den beste gaven disse menneskene kunne få, er en mulighet til å bli selvhjulpne og ikke ikke lenger være avhengige av hjelp fra frivillige organisasjoner for å klare seg. Min oppfordring til private og offentlige virksomheter er derfor klar: Gi folk en jobb til jul! Ta en avgjørelse om at neste gang dere skal rekruttere, så skal dere bevisst gi jobb til en av de som alltid står bakerst i arbeidsledighetskøen.
I Stormberg vet vi at denne måten å rekruttere på fungerer bra. 25% av alle som er blitt rekruttert til Stormberg de 11 årene vi har eksistert, er mennesker som av forskjellige grunner lenge har hatt problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. På denne måten har Stormberg fått tak i mange dyktige, lojale og stabile medarbeidere.
De av mine kollegaer som er tidligere kriminelle eller tidligere narkomane, er ikke avhengige av at andre gir av sin overflod. De er ikke lenger avhengige av å få gaver. De har fått jobb.
***
Se også bloggposten. Gi eller bruke.
Les mer om: rekruttering, næringsliv, arbeidsevne, veldedighet, 1%, gave
Si din mening (8)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
8. desember 2009
Avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv ble signert av Regjeringen, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i 2001. En av målsettingene var en reduksjon i sykefraværet på 20%. Resultatet kjenner vi. Sykefraværet er i 2009 høyere enn når IA avtalen ble inngått.
Nåværende styreleder i Rådet for Psykisk Helse, Ansgar Gabrielsen, var statsråd i perioden 2001-2005. Jeg møtte han på Gjestebud i Oslo, og benyttet anledningen til å spørre han om hva han tror er årsaken til at utviklingen har gått i feil retning etter at IA avtalen ble inngått i 2001.
Det var god vannføring i Akerselva den dagen videobloggen ble laget, og lydkvaliteten bærer preg av dette:-)
Les mer om: inkluderende arbeidsliv, psykisk helse, fordommer, myter
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
7. desember 2009
Livet er fult av overraskelser. Både positive og negative. Både fysiske og psykiske. Felles for de fleste overraskelser er at de gir ringvirkninger i livet. Fysiske overraskelser gir ringvirkninger på det psykiske og vice versa. Det er sikkert mange måter å takle dette på, men hvordan unngå en ond og nedadgående helsemessig spiral uten å ty til blå resept og sykemeldinger?
Det å føle seg savnet og til en viss grad uunnværlig på en arbeidsplass er en god og motiverende følelse. Det å føle seg tilsidesatt på blå resept i uoverskuelig framtid er en mindre god følelse. Kanskje spesielt hvis en ikke har en synlig og fysisk skavank med en klar diagnose slik at alle kan se at en er borte fra jobb med god grunn. En orker rett og slett ikke å gå den dørstokkmila det er å komme på jobb.
My Medication av Spike55151. Tilgjengelig under CC License 2.0.
Med en tro om at alle mennesker har evner og talenter og er en nesten utømmelig ressurs, representerer mennesker med psykiske uhelse en kapasitet som arbeidsgivere bør være oppmerksomme på. Det er et vell av grunner til at mennesker går på en smell, og sikkert like mange måter å komme tilbake på. Å ha en viss grad av struktur og forutsigbarhet i livet betyr mye for alle. Jobb er en viktig komponent for å få det til, om den så må komme på blå resept.
Det handler om å vise ansvar, medmenneskelighet og ha fokus på en tredelt bunnlinje. Selv om dette ikke dreier seg om å være snill som sådan så sier Hakkebakkeskogens filosofi om at ”den som er veldig stor må være veldig snill” mye om hvilket stort ansvar det offentlige har som arbeidsgiver i et sosialidemokratisk samfunn. Den Norske Stat har mye å gå på, og derfor vil jeg gi Arbeids- fornyings- og kirkeministeren en konkret utfordring når jeg i morgen treffer henne på Rådet for psykisk helse sitt gjestebud i Oslo.
Se også bloggposten: Psykisk helse - jobb som medisin.
Les mer om:
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
25. november 2009
Jeg synes det er en utfordring med arbeidstagere som ikke yter 100 prosent, når de faktisk er i stand til det. Ennå større problem har jeg likevel med arbeidstagere som teller antall egenmeldingsdager de har igjen, som om ordningen skulle fungere som ekstra feriedager.
Jeg mener derfor det skal reageres kontant og effektivt mot de som utnytter de velferdsordningene som sliterne i dette landet møysommelig har bygget opp gjennom årtier.
Spørsmålet er likevel om det er unnasluntring og dalende arbeidsmoral som er hovedproblemet i norsk arbeidsliv i dag. Det kan man nemlig få inntrykk av gjennom media og politiske debatter.
Det er en utfordring at sykefraværet i 2. kvartal i år var på hele 7,1 prosent. Hovedutfordringen ligger likevel ikke i kortidsfraværet, det egenmeldte på en til tre dager. Den prosentandelen har nesten ikke rørt seg siden sykelønnsordningen ble innført i 1978. Det legemeldte fraværet økte imidlertid med hele 6 prosent fra 2. kvartal 2008 til samme periode i 2009. Det er en mye større utfordring.
Det er et sykdomstegn at det i det norske samfunnet er over 600 000 nordmenn i arbeidsaktiv alder som lever på ytelser fra folketrygden, enten fordi de er arbeidsledige eller har en medisinsk merkelapp.
Å tro at endringer i sykelønnsordningen, ikke minst innføring av karensdager, vil hjelpe på dette blir likevel feil. Ikke bare det, det blir også urimelig urettferdig. For det vil være de svakest stilte som vil bli rammet hardest.
Det er interessant å merke seg at ifølge statistikken så klarer IA-bedrifter seg bedre enn andre når det gjelder sykefravær. Stormberg er en dedikert IA-bedrift. Gjennomsnittlig sykefravær i Stormberg har vært 5,2 prosent siste 5 år. Det er et totalfravær som inkluderer korttidsfravær, langtidsfravær, fravær som følge av syke barn m.m. Tatt i betraktning at det i Stormberg jobber mange mennesker som tidligere har falt ut av arbeidslivet, eller som har hatt problemer med i det hele tatt komme i jobb, så må sykefraværet anses som lavt.
Jeg tror vårt lave sykefravær skyldes at vi klarer å ha to tanker i hodet på en gang. Vi har nemlig bygget opp en kultur som innebærer at vi på den ene siden stiller klare krav, og på den andre siden er fleksible, legger til rette og viser omsorg. Begge deler krever en aktiv ledelse og som evner å kommunisere og spille på lag med sine medarbeidere.
Fra første gang jeg møter mine nye medarbeidere er jeg tydelig på at Stormberg lever i en sterk konkurranseutsatt posisjon. Det innebærer at vi ikke kan leve på vår tidligere suksess, men må hele tiden være på hugget. Det krever at alle leverer 100 prosent når de er på jobb såfremt de er i stand til det.
Så er situasjonen noen ganger slik at mine medarbeidere ikke har mulighet til å levere 100 prosent. Da må vi som ledere raskt og aktivt gå inn og drøfte med den enkelte medarbeider hva vi kan få til sammen. For noen kan det være behov for å legge til rette for nye arbeidsoppgaver eller velge en alternativ arbeidsform, for eksempel hjemmekontor. For andre kan det være snakk om redusert arbeidstid en periode. Og kanskje viktigst av alt: alle medarbeidere skal ses, og de skal vite at de er viktige for Stormberg, hver og en.
Det er i dette perspektivet jeg tror noe av løsningen på sykefraværet ligger.
***
Denne bloggposten har jeg tidligere publisert på sosialdemokratiet.no som gjesteskribent.
Les mer om: sykefravær, arbeidsgiver, egenmelding, sykemelding, inkluderende arbeidsliv
Si din mening (18)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
11. oktober 2009
President Barack Obama ser ut til å holde løftet sitt om å fjerne den uverdige praksisen som har vært i det amerikanske forsvaret i forhold til homofile soldater. Det er gledelig og det er på høy tid at homofile i grønt får samme rettigheter som homofile som arbeider i andre deler av det amerikanske samfunnet.
Det amerikanske samfunnet har på mange måter vært et foregangssamfunn i forhold til homofil frigjøring og lovgivning, men retningslinjene i forsvaret, som i praksis innebærer at homofile soldater kan bli avskjediget hvis de er åpne om sin legning, viser at deler av det amerikanske samfunnet ikke har evnet å følge med i utviklingen.
Foto: flickr.com
Kommentarer jeg har fått på bloggposter jeg tidligere har skrevet om manglende inkluderende holdninger i forhold til homofile i det norske samfunnet, viser at det fortsatt er mye fordommer til homofile også her hjemme. Men nye generasjoner er mindre fordomsfulle enn tidligere generasjoner. Så det er håp, og det er grunn til å være optimistisk.
Når jeg leser de mest fordomsfulle kommentarene som har kommet på bloggpostene mine, så trøster jeg meg med at det tross alt går fremover og at de som ikke akseptere homofile heldigvis ser ut til å tilhørere en utdøende rase.
Se også bloggposten Et inkluderende samfunn.
Les mer om: mangfold, samfunnsansvar, homofile
Si din mening (17)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
9. oktober 2009
Vi har alle på ett eller annet tidspunkt, i en eller annen grad, vært i utakt med oss selv. Vi har kommet opp i situasjoner som har tatt brodden av oss i kortere eller lengre tid. Situasjonen byr på mer enn vi kan håndtere der og da og vi har kommet i utakt med oss selv. Mange av oss greier å finne igjen takten uten profesjonell hjelp, mens andre har behov for ekstra støtte og hjelp for å få dette til.
Den 10. oktober er det Verdensdagen for psykisk helse. Den blir arrangert av Mental Helse i samarbeid med Helsedirektoratet og skal i år sette fokus på livets ulike overgangsfaser og hvordan dette ofte setter oss ut. Som menneske må vi alle gjennom en rekke ulike overgangsfaser som byr på endringer og utfordringer som kan være vanskelige å takle. Selv om de fleste overgangene er naturlige og er opplevd av generasjoner før oss, så innebærer det en psykisk påkjenning for hver enkelt.
Foto: flickr.com
Med ulik bagasje og ulik utrustning å møte livet med, så er det utrolig viktig å ha noen som kan være med og støtte om en skulle komme til kort. Overgangsfaser er heldigvis forbigående, men om problemene knyttet til forandringene ikke skulle gå over av seg selv så finnes det god hjelp å hente. Verdensdagen for psykisk helse ønsker å sette fokus på overgangsfaser som noe naturlig, men samtidig noe som ofte er forbundet med psykiske problemer.
Stormberg støtter Rådet for Psykisk Helse og ønsker å gi sitt klare bifall til arbeidet som gjøres i forhold til styrkingen av tilbudet om hjelp til psykisk helse. Vi har selv sett de positive resultatene slikt kan føre med seg på flere områder. Det er en god samfunnsmessig investering for ikke å snakke om den betydningen det har for det enkelte menneske og dets nærmeste. Det skal ikke være flaut å spørre om hjelp om skuta springer lekk. Og hjelpen skal være der når hjelpen trengs.
Les mer om: psykisk helse
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
6. oktober 2009
Jeg ble invitert til å holde et innlegg om Stormbergs rekrutteringspolicy på Likestillings- og diskrimineringsombudets konferanse i Bergen.
De ba meg blant annet fortelle om bakgrunnen for at Stormberg tidligere i år ble tildelt prisen Norges mest familievennlige arbeidsplass av Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt.
Årsaken til at ombudet arrangerte denne konferansen er den nye rapporterings- og aktivitetsplikten private og offentlige virksomheter fra i år har for å jobbe for likestilling og mot diskriminering i arbeidslivet.
Her har jeg nettopp ankommet konferansehotellet, og det er noen minutter før jeg skal holde mitt innlegg.
Les mer om:
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
24. september 2009
På Gjestebudet i Bergen som Rådet for psykisk helse arrangerte, fortalte jeg om Stormbergs rekrutteringspolicy og våre gode erfaringer med å bevisst også rekruttere mennesker med psykisk uhelse.
Hos endel arbeidsgivere er det ofte myter om mennesker som har psykiske helseplager.
Les mer om:
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
20. september 2009
En av fire unge homofile har minst 1 gang forsøkt å ta sitt eget liv. Mange har opplevd å bli mobbet. Dette viser at fordommene og de ekskluderende holdningene mange mennesker har i forhold til homofile, er et betydelig samfunnsproblem.
Det er ikke bare mange homofile som selv opplever mobbing på kroppen. Også barn av homofile foreldre opplever i mange tilfeller å bli mobbet og hetset. Årsaken er igjen fordommer og stigmatiserende holdninger overfor homofile.
Når jeg tenker på de sterke reaksjonene Stormberg fikk da vi begynte å brukte et godt voksent homofilt par som modeller, så forstår jeg at det er så mye fordommer i dette samfunnet, at barn av homofile foreldre i mange tilfeller kan være mer utsatt for mobbing enn om barnet hadde levd i en a4-familie. Dette er imidlertid ikke et argument for at homofile foreldre ikke skal kunne få barn, slik som enkelte hevder. Problemet er ikke de homofile foreldrene, problemet er manges holdningene overfor de homofile foreldrene.
Jeg mener personlig det er en 
selvfølge at homofile foreldre skal ha samme rett til å få barn som heterofile foreldre. Den seksuelle legningen er ikke avgjørende for omsorgsevnen, men omsorgsevnen er avgjørende for om man er en god forelder eller ikke. Det er ingen ting som tyder på at homofile par har dårligere omsorgsevne enn heterofile par.
En undersøkelse blant 3000 10. klasser, viser at over halvparten av de homofile guttene som er med i undersøkelsen, selv mobber andre. Trolig er dette som en del av en forsvarsmekanisme. Dette er selvfølgelig uansett ikke akseptabelt. Ingen har rett til å være mobbere. Mobbing kan ikke forsvares, uansett hvem som utøver mobbingen. Alle har et ansvar for å vise toleranse og respekt overfor andre mennesker.
Jeg har som forelder et spesielt ansvar for å formidle inkluderende og sunne holdninger til mine tre barn, slik at ikke de blir mobbere.
Jeg husker da min sønn for første gang kom hjem fra barnehagen og fortalte at "Pappa, nå har jeg fått meg kjæreste!". "Så gøy", sa jeg, "er det en gutt eller ei jente?". 4-åringen svarte, uten å være overrasket over spørsmålet, at det var ei jente han hadde fått som sin første barnehage-kjæreste.
Barn har som regel et avslappet forhold til de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene, i alle fall frem til barna har blitt for mye påvirket av omverdenen.. Kommentaren jeg fikk fra Ernst Jarle Bjerke på bloggposten Fra homorefs til homounnskyldning, er et godt eksempel på nettopp det:
Sønnen hadde spurt hva det var å være homo, hadde hørt det i barnehagen.
Han svarte at det var at hvis f.eks. 2 gutter ble kjæresete så var de homo.
Hvor på poden svarte: "Da er jeg kjæresten til mamma, og homo til pappa"
Jeg har gjennom mine 39 leveår, opplevd at min foreldregenerasjon har mer fordommer overfor homofile enn min egen generasjon har. Mine barns generasjon har en enda mer avslappet holdning overfor homofile enn min generasjon igjen. Så det går fremover. Jeg tror vi har grunn til å være optimister når det gjelder inkluderende holdninger i samfunnet.
Les mer om: homofile
Si din mening (49)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
18. september 2009
Her får du en liten stemningsrapport like etter jeg var ferdig med foredrag om Stormbergs samfunnsengasjement og rekrutteringspolicy for Private Barnehagers Landsforbud (PBL).
I videobloggen kan du bla høre om hva som har vært Stormbergs viktigste rekrutteringskanal siden vi startet opp i 1998.
Som du ser var det under filming av denne bloggposten mange som kikket og lurte fælt hva jeg holdt på med siden jeg stod og holdt et kamera rettet mot meg selv..:-)
Les mer om: inkluderende arbeidsliv, samfunnsengasjement
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post