12. august 2010
Mange har nok stilt seg nettopp det spørsmålet. Og det er utvilsomt et viktig spørsmål. Det er med å sette et kritisk blikk på samfunnsansvar som noe annet enn vinduspynt for bedrifter. Og ikke minst; om lønnsomhet kan brukes som drivkraft og motivasjon for et økt samfunnsansvar i bedrifter. Den siste tiden har nok spørsmålet vært stilt noe oftere enn vanlig også her i Stormberg AS. Er samfunnsansvaret en bærebjelke for oss også i nedgangstider?
Faktum er det at også CR-avdelingen her på huset har fått smake den sure svien av dårlig konsernresultat. Sammen med flere andre avdelinger har det blitt foretatt drastiske kutt for å spare kostnader. Nedskjæringer er jo selvsagt aldri særlig hyggelige, føles sjelden rettferdig og er demotiverende når det er en selv det går utover. Men er det moralsk og bedriftsøkonomisk riktig at samfunnsansvar er et av områdene der en skal/bør kutte i nedgangstider?
”Question!” av Stefan Baudy. Tilgjengelig under C.C. License 2,0.
Forskningen på lønnsomheten av samfunnsansvar er fortsatt noe sped, men at det finnes enkelte lønnsomhetsargumenter er det liten tvil om. Spesielt i form av omdømme og legitimitet hos kundene våre så er det mer enn rimelig å anta at samfunnsansvar drar lønnsomhet. Og jeg liker å tro at norske forbrukere ikke lar seg lure av billigkjøpt vinduspynt, men tror på langsiktig og kontinuerlig fokus og arbeid med de riktige områdene som betyr noe og gir merverdi.
Selv om Stormberg nå har valgt å også kutte i lønnskostnadene knyttet til CR arbeidet, så tror jeg ikke våre kunder nødvendigvis vil ”straffe” oss for det. Samtidig er vi moralsk forpliktet til både å ivareta og videreutvikle samfunnsansvaret. Ikke minst siden vi til tross for dårligere resultat blir stadig større og tar stadig større plass i samfunnet vi er en del av. Balansegangen her er viktig og vanskelig. Jeg tror at lønnsomhet i form av engasjerte medarbeidere, lojale kunder, positiv mediaomtale og støtte fra andre interessegrupper blir om mulig enda viktigere i trange tider. Her spiller samfunnsansvaret en viktig rolle, og vi skal jaggu prøve å maksimere det med de ressursene vi har!
Se også bloggposten: "Jakten på løsninger"
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: finanskrise, samfunnsansvar, nedskjæringer, lønnsomhet
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
1. juni 2010
Få steder er vel hukommelsen så svak og saueflokkmentaliteten så sterk som på børsene. For et par måneder siden ble Oslo børs spådd i nye høyder. "Alle" var enige om at økonomien i "verdens rikeste land" var sterk, oljeinntektene strømmet inn og Norges Bank gjorde et nytt rentehopp blant annet fordi de mente bedrifter og folk flest ville tåle de økte kostnadene.
I dag er det meste beksvart. Oslo børs og verdens børser har startet en ny uke med børsfall. Analytikere og økonomieksperter som for noen måneder siden forklarte hvorfor alt gikk til himmels, forklarer nå hvorfor alt går til helvete.
Det har vært få fundamentale endringer de siste månedene, og for meg som betrakter børs- og investormiljøet på avstand, er det vanskelig å forstå hvorfor børsfallene kommer som en overraskelse på markedene.
Bruker privatpersoner og bedrifter mer penger enn de har, og kjøres det med lånefinansierte underskudd år etter år, så smeller det til slutt.
På samme måte er det med en nasjon. Bruker et land mer penger enn økonomien tillater og finansierer landet budsjettunderskudd av nye låneopptak år etter år, så smeller det til slutt.
Et voksende gjeldsberg er et problem både for privatpersoner, bedrifter og nasjoner. Jeg er en amatør i børssammenheng, men jeg har forstått såpass mye om økonomi at man ikke kan basere seg på å leve over evne med lånte penger. At det til slutt stopper opp for virksomheter og nasjoner som år etter år bruker mer enn de har, burde neppe overraske markedene.
I mange land må både privat og offentlig forbruk ned. Finanskrisen er for full fart inn i en ny fase hvor realøkonomien virkelig vil påvirkes og hvor velferdsgoder står i fare.
Norge har frem til nå i stor grad vært skånet fra finanskrisen sett i forhold til mange andre land. Når en representant for norsk finanspresse har en toppsak om at børsfallet sammenfaller med Brann sine sportslige prestasjoner, så kan det være et bilde på hvilken økonomisk drømmeverden Norge frem til nå har befunnet seg i forhold til de aller fleste andre land.
Faksimile http://www.na24.no/article2910526.ece
Jeg er redd det blir helt andre saker enn børsfall og fotballtabeller som kommer i fokus i månedene og årene som kommer i norsk finanspresse. De nye fasene av finanskrisen vil kunne gi lang mer alvorlige konsekvenser for Norge enn første del av finanskrisen.
Som jeg skrev i denne bloggposten fra august i fjor, tror jeg dessverre vi ikke har sett slutten på finanskrisen, bare begynnelsen.
Men hva jeg tror har heldigvis ingen betydning for børsutviklingen. Den er det saueflokken som bestemmer...
Se også bloggposten: Hvor skal G20-landene få pengene fra?
Les mer om: gjeld, bedrifter, børs, krakk, aksjer, investorer, analytikere
Si din mening (3)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
19. mai 2010
Jeg har nylig returnert fra en tur til Kina og besøk hos flere av våre leverandører. Denne turen gav litt andre kommentarer på blokka sammenlignet med tidligere turer. Det er ting som tyder på at tekstilbransjen i Kina står ved et veiskille som er litt begge deler for oss kunder og forbrukere. Kanskje vi også er i ferd med å nærme oss et veiskille?!
Klær og tekstiler har i lengre tid vært billig i Norge og Vesten. Den billige arbeidskraften i Kina og andre land i Østen har gjort det mulig for oss å kjøpe og forbruke mye klær. Vi tar oss i å forvente veldig lave priser på klær produsert utenfor Europa. Samtidig har arbeiderne i tekstilbransjen i Kina vært en av de lavest lønnede. Det ser det nå ut til at de vil gjøre noe med. Det må vi ta konsekvensen av.
Etter ferien i forbindelse med kinesisk nyttår i februar opplevde enkelte fabrikker å savne opptil 40% av arbeidsstokken de hadde før ferien begynte. Det er passe dramatisk når ordreboka for mange er full. Dette er spesielt gjeldende på fabrikker hvor mange av arbeiderne kommer fra landsbygda og inn mot byene for å jobbe på fabrikkene. Nye betingelser i landbruket, svake lønninger i tekstilbransjen og ettbarnspolitikken kan være noen av årsakene til at arbeiderne ikke ønsker å komme tilbake.
Foto: Stormberg AS
Når en familie ikke får mer en ett barn å forsørge med et landbruk som har fått gunstigere betingelser i senere tid så er 60 timers uke bak en relativt dårlig symaskin ikke like attraktivt. Fabrikker som har hatt en stor andel unge ansatte fra landsbygda sier at de unge nå vil reise mer rundt og oppleve Kina. Det finansierer de ved å jobbe rundt på ulike fabrikker. Gjennomtrekken er dermed sikret.
Det tvinger seg fram en bedring i lønn- og velferdsordninger for å gjøre tekstilfabrikkene mer attraktive. Det tvinger fram høyere priser hos oss i Stormberg og andre som handler med Kina. Og til slutt og rest må alle vi som handler klær produsert i Kina finne oss i at de kinesiske arbeiderne vil nærme seg vårt lønnsnivå bittelittegrann og betale en høyere pris for jakka og fleecegenseren. Samtidig står Stormbergs visjon dønn fast; Turglede til alle!
Se også bloggposten: "Nå vil vi opp og fram"
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: kina, etisk handel, cr, finanskrise
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
2. februar 2010
Finanskrise eller ikke; Kinas mål om en årlig vekst i økonomien på 8 % går foreløpig strykende. Landet med ca 1,4 milliarder mennesker er avhengige av en formidabel vekst for å beholde en sosial stabilitet. Selv om vekstraten i befolkningen er på godt under 1 % så er de kinesiske ambisjonene for eget land enorme. Og når verdens eldste sivilisasjon setter seg slike mål så har resten enhver grunn til å følge med.
Siste kvartal i 2009 gav en vekst i brutto nasjonalprodukt på 10,7 %. Totalt for hele 2009 ble veksten på 8,7 %. Finanskrisen som slo inn i 2008 har rammet Kina. Det har vi merket her på Stormberg også, men sammenlignet med en del andre land så viser disse tallene at Kina ikke er blant de hardest rammede. Noe av grunnen til at Kinas økonomi fortsatt brøler til verden er en rekke tiltakspakker som myndighetene har satt i verk for å fortsette veksten. Det siste er innstramning på tilgangen til lån.
"Hear Me Roar" by thirtyfootscrew. Tilgjengelig under C.C. License 2.0.
Det betyr at Kina seiler opp til å overta Japans rolle som verdens nest største økonomi, bare slått av USA. Kinas vekst og økonomi har enorme ringvirkninger for resten av verden. For den norske eksportindustrien blir det hevdet at den kinesiske utviklingen i økonomien er viktigere enn kronekursen. Det blir derfor spennende å se om trenden fortsetter i 2010, eller om myndighetenes tiltak gir uante konsekvenser i økonomien.
Stormberg har hele sin produksjon i Kina. Vi er derfor også svært opptatt av hvordan makroøkonomien beveger seg. Ikke bare hva arbeideren på fabrikken i Ningbo får i lønningsposen sin. Det henger derimot sammen. Uansett er det spennende å følge Midtens rike i dets ferd mot verdens ledende supermakt.
Se også bloggposten: Lønn eller levelønn?
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: kina, finanskrise
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
13. oktober 2009
I dag har Stormberg signert The Copenhagen Communique on Climate Change. Dette er en kampanje etter initiativ fra Cambridge University og The Prince of Wales’s Corporate Leaders’ Group on Climate Change. Over 500 bedrifter og konserner over hele verden har signert dette kommunikeet.
Kommunikeet har til hensikt å presse på for en ambisiøs, robust og rettferdig global klimaavtale i København i desember. Verdens 20 største økonomier (G-20) har tidligere sagt at det skal gjøre whatever necessary for å komme ut av finanskrisen. Dette kommunikeet vil forplikte verdens ledere på det samme ambisjonsnivået i forhold til klimautfordringene.
Her er det både store multinasjonale konserner og små- mellomstore bedrifter representert. Blir tilstrekkelig mange virksomheter med og støtter dette initiativet, så blir det kraft bak det. Er du bedriftsleder eller har du mulighet til å påvirke virksomheter til å bli med, så oppfordrer jeg deg til å ta en kikk på kommunikeet. Husk; små engasjementer er også store.
Les mer om: klimakrise, cop 15, finanskrise
Si din mening (5)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
30. august 2009
Oslo Børs fortsetter å vise muskler. Den 28.8.09 steg hovedinndeksen ytterligere 1,62 %, og endte på solide 307,64 poeng. Norges Bank har oppjustert sine anslag for den økonomiske utviklingen, eiendomsprisene er igjen på et høyt nivå, finanspressen preges av positive overskrifter og den økonomiske optimismen synes å være tilbake hos de aller fleste.
Fra en bunnotering på 188,23 poeng den 21.11.08, har Oslo børs pr i dag steget mer enn 60 %. Riktignok er vi fortsatt et stykke unna den historiske toppnoteringen på 522,9 poeng fra 22.5.08 , men det er det ikke mange som fokuserer på nå. Fokuset er den sterke børsutviklingen som har vært hittil i år. Mange investorer har igjen tjent penger som gress på børsen.
Var finanskrisen bare en kraftig og kortvarig krise? Ble finanskrisen likevel ikke det største økonomiske tilbakeslaget siden depresjonen i 1930-årene?
Utviklingen på verdens finansmarkeder dette året kan tyde på at profesjonelle investorer og forvaltere, i stor grad har investert som om finanskrisen er over. Det råder åpenbart en stor optimisme på verdens børser.
Jeg blir stadig like overrasket over saueflokk-mentaliteten blant analytikere og investorer. Når finanskrisen for alvor kom til overflaten i fjor høst, var det ikke måte på svartmaling. Bunnen falt nærmest ut av markedet og "alle" var pessimister. Det var mange innsiktsfulle og gode analyser som forklarte hvorfor det stod så ille til.
Noen måneder senere, når vi opplever det som jeg mener er en naturlig korreksjon på det store børsfallet, er tilsynelatende "alle" optimister. Det er nå like rasjonelle analyser og åpenbare forklaringer på hvorfor alt nå går så mye bedre. Fra de banker som nærmest var konkurs for få måneder siden, spås det ytterligere børsrally i tiden fremover på verdens børser.
Husker ikke børs- og finansekspertene sine egne analyser som ble presentert når børsene krakket sent i fjor høst?
Jeg eier ikke en eneste børsnotert aksje. Det eneste jeg eier av aksjer er aksjene mine i Stormberg. Jeg er således som en amatør å regne når det gjelder børs og børsutvikling.
Likevel følger jeg i en viss grad med på hva som skjer både på det norske finans- og børsmarkedet, og delvis også på det amerikanske, japanske og kinesiske markedet. Hvorfor? Jo, fordi Stormberg helt klart påvirkes av utviklingen i børs- og finansmarkedene. Vi har all vår produksjon i Kina og kjøpekraften til den norske forbruker påvirker vår omsetning.
Vi begynte for over to år siden å forberede oss på skikkelig økonomisk ruskevær, og foretok økonomiske disposisjoner ut fra det. Det bidro til at vi klarte oss økonomisk godt gjennom finanskriseåret 2008.
De samme forholdsreglene tar vi i år og de kommende årene. Vi driver Stormberg ut fra at vi ikke har sett slutten av finanskrisen, men bare begynnelsen.
Selv om jeg er en amatør i børssammenheng, forstår jeg såpass mye at finanskrisen er en dyp tillitskrise som ikke vil gå over i løpet av noen måneder. Flere bedrifter sliter, arbeidsledigheten stiger de fleste steder, den økonomiske veksten avtar og bankvesenet ligger i mange land med brukket rygg.
Personlig tror jeg det vil bli nye børskrakk før finanskrisen er over. Jeg tror Oslo Børs vil falle betydelig under den foreløpige bunnoteringen vi så i november 2008. Jeg blir ikke overrasket om hovedinndeksen skal godt under 100 poeng før en bunn blir etablert.
Jeg tror også valutamarkedene blir meget urolige. Utviklingen i valutamarkedene er spesielt viktige for Stormberg, siden alle våre produkter produseres utenlands. Urolige børs- og finansmarkeder vil normalt svekke den norske kronen, hvilket betyr en høyere innkjøpskostnad for alle våre produkter.
Ut fra børsutviklingen dette året, er mitt negative markedssyn tydeligvis i et absolutt mindretall. Børsmeglerne og de profesjonelle investorene som virkelig kan finans- og børsmarkeder, er ikke enige med meg. Jeg håper de har rett.., men velger å drive Stormberg ut fra min magefølelse og ikke ut fra fra børsekspertenes råd.
Jeg håper på det beste, men er forberedt på det verste.
Les mer om:
Si din mening (11)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
14. august 2009
Vi som jobber i Stormberg har vært heldige og hatt Kunder over hele landet som har tatt godt vare på oss, støttet oss og kjøpt våre produkter.
Omsetningen har økt jevnt og trutt hvert år. Fra 3,8 mill i etableringsåret 1998, til over 150 mill i 2008. Veksten har fortsatt også i år, og vi har hatt rekordomsetning under finanskrisen. Vi har så langt hatt overskudd i 10 av 11 år.
På samme måte som vi er veldig takknemlige for de resultatene vi har oppnådd, så er vi også veldig klar over at det ikke er noen selvfølge at vi vil vokse videre i årene som kommer.
Stormberg konkurrerer til daglig med mange meget dyktige virksomheter innenfor sports- og tekstilbransjen. Mange av våre konkurrenter er store, internasjonale merkevarer som har helt andre resurser enn lille Stormberg fra Norge har.
Det er ingen selvfølge at Stormberg som virksomhet vil overleve i fremtiden. Tall fra NHO viser at rundt 70 % av dagens bedrifter trolig vil være borte om 10 år. Stormberg skal være blant de 30 % som klare seg! Men det krever at vi fortsetter å jobbe hardt. Meget hardt.
En journalist sa i fellesferien til meg: "Jøss, har ikke du ferie!?" "Nei, er du gal," sa jeg. "Våre konkurrenter har jo ferie, så det er nå vi tar innpå dem!"
I Stormberg skal vi ikke lure oss selv til å tro at vi har noen laurbær vi kan hvile på...
Les mer om:
Si din mening (5)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
14. juli 2009
Statistisk Sentralbyrå melder at budskapet om reduksjon i avfall begynner å sige inn hos norske menn og kvinner. Etter en økning på 200 kilo (85%) per hode de siste 15 årene så er veksten fra 2007 til 2008 på beskjedne 5 kilo (2%).
Men, vi har ingen grunn til å slå oss på brystet. 434 kilo søppel kastet hver og en av oss i fjor. Nordlendingene leder an i kampen mot søppelberget mens Vestfold, Telemark og Buskerud er verstingene.
Avfallsøkningen henger mye sammen med sterk økonomisk vekst og økt forbruk både i husholdninger og i næringslivet. Finanskrisen og den bremseklossen den har vært for økonomien, har derfor bidratt positivt til at veksten i avfallsmengden har avtatt siste året.
Eksempel: Samtidig som datamaskiner nok kan spare oss for en del tid så sløser den vanvittige mengder papir. Opp mot 98 % av alt som blir skrevet ut fra datamaskiner er papirer som ingen noen gang leser. Noe å tenke på neste gang du tenker på å skrive ut noe.
Andre søppelreduserende tiltak kan være:
- Selg eller gi bort saker og ting i stedet for å kaste
- Prøv å unngå engangsartikler
- Pant det som pantes kan
- Sats på produkter av god kvalitet og med lang levetid
- Stol på din egen smak:-)
Se flere gode klimakrise-tips på Grønn Hverdag sine sider
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om:
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
13. juli 2009
Gro Harlem Brundtland har sagt at ”Alt henger sammen med alt”. Alle teoriene om finanskrisens årsaker viser at dette også gjelder for denne krisen. Og nå bekrefter finanskrisens konsekvenser igjen at vi lever i en sammensatt og kompleks global landsby.
Det kommunistiske Kina prøver etter beste evne å holde konsekvensene i sjakk og resten av verden utenfor. Opptøyene i Xinjiang er et utslag av sosial uro som følge av forskjellsbehandling og lite fordelaktig fordeling av ressurser mellom kinesiske folkegrupper. De demokratiske mangler som den eventyrlige økonomiske veksten til nå i stor grad har greid å kompensere for, er i ferd med å komme til overflaten.
Tekstilindustrien som en arbeidsintensiv industri, merker i stor grad konsekvensene av finanskrisen. Nylig hadde Stormberg besøk av representanter fra en av våre Kina produsenter. De antok at nærmere 20 % av tekstilfabrikkene i den provinsen de holder til i, Jiangsu, hadde gått konkurs som følge av finanskrisen. Mens arbeidsledigheten totalt i urbane områder nærmer seg 5 %, er den på landsbygda nærmere 20 %.
Arbeidsledighet er et onde i seg selv og gir seg mange utslag. Sammen med regionale forskjeller og gamle konflikter som lurer under overflaten, kan dette bli en eksplosiv miks å håndtere for kinesiske myndigheter.
Et ettpartisystem vil aldri bli stabilt siden det mangler legitimitet, men den kinesiske regjeringen har lang erfaring med å slå ned, kontrollere og isolere konflikter internt.
Kanskje finanskrisens forlengede arm i en stadig mer globalisert verden kan være det som skal til for å åpne Kina?
---
Se også bloggposten "Kostbare opptøyer i Kina", og debatten den har skapt.
Les mer om: finanskrisen, arbeidsledighet, kina
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
2. juli 2009
Bomull er både elsket og hatet av mennesker verden over. Et kort gløtt inn i garderoben din vil sannsynligvis bekrefte at du også har gjort ditt for å støtte bomulls- og tekstilindustrien. Men visste du at 25 % av alt innsektsprøytemiddel i verden brukes i bomullsproduksjonen? Eller at den opptar hele 5 % av verdens åkerareal?
Følgene er blant andre at flere titusen mennesker dør som følge av sprøyteforgiftning og at et ukjent antall mennesker sulter på grunn av manglende matjord. Samtidig; som så mange andre industrier så har også bomullsindustrien merket finanskrisen. Mindre etterspørsel fra tekstilindustrien er mye av årsaken til nedgangen. Prognoser viser derimot at etterspørselen av bomull vil øke med 22 % de neste 10 årene. Nå har vi sjansen til igjen å bruke finanskrisen til klimaet beste!
Selv om salget av klær laget av organisk bomull økte med 63 % i 2008 utgjør produksjonen av økologisk bomull under én prosent av den totale bomullsproduksjonen. Det er med andre et stort potensial for å erstatte konvensjonell bomull med organisk bomull, eller andre mindre skadelige stoffer. Stormberg har som mål å helt fase ut bruken av bomull i våre produkter. I årets kolleksjon prøver vi for første gang bambus som alternativ til bomull i noen av våre produkter.
Vurder alternativene neste gang du handler klær!
Av: Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg
Les mer om: bomull, finanskrise, organisk
Si din mening (6)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
30. juni 2009
Den kraftige økonomiske nedgangen Norge opplevde på slutten av 80-tallet, førte til en reduksjon i sykefraværet. Sykefraværet nådde et bunnivå i 1993, men har siden økt jevnt og trutt.
På grunn av sykefraværsutviklingen under tidligere nedgangstider, var det forventet at resultatet av finanskrisen ville føre til at sykefraværet igjen gikk ned. Tallene SSB nå har kommet med for 1. kvartal, som viser at sykefraværet har økt til 7,7 %, er derfor overraskende.
Arbeidsledigheten har samtidig økt kraftig siste halvår, og det er grunn til å tro at det er mange av de med redusert funksjonsevne som har falt ut av arbeidslivet i denne perioden.
Det er dermed flere av de friske som har vært i jobb i denne perioden, sammenlignet med samme periode i 2008. Samtidig føler mange en frykt for å miste jobben i økonomiske nedgangstider. Begge disse faktorene fører normalt til et lavere sykefravær, men situasjonen er altså nå motsatt.
Sykelønnsordningen har frem til nå vært hellig, og verken politikere, fagbevegelsen eller arbeidsgiverorganisasjoner har ønsket å rokke ved den. Den urovekkende utviklingen i sykefraværet viser imidlertid at det må settes inn andre og nye tiltak for å redusere sykefraværet. Tiden er inne for grunnleggende endringer i sykelønnsystemet.
Norge er kåret til verdens beste land å bo i, og det er da et tankekors at vi har blant verdens høyeste sykefravær.
Les mer om: finanskrisen, sykefravær
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
3. juni 2009
Først kom nytt lovverk, så kom OL, så kom finanskrisen, så kom den etiske nedturen. 2008 kunne blitt året hvor menneskerettighetene og etisk handel kunne fått sin renessanse i Kina, men det ble i stedet fanget i store, tomme løfter.
Den nye og sterke satsingen på arbeiderens rettigheter taper i kampen mot finanskrisen. Under mitt besøk hos flere leverandører i Kina i mars ble den nye lovgivningen mer sett på som en ekstra kostnad enn et velfungerende styringsinstrument.
Den økende arbeidsledigheten ser ut til å ha gitt styresmaktene i Kina noe i nærheten av panikk. Det er uttrykt at det er ”ulovlig” å gi ansatte sparken og det er gitt stort rom for kreative løsninger for å beholde og sysselsette arbeidere. Les: ”vi ser igjennom fingrene på lovverk, menneskerettigheter og etisk handel så lenge du ikke sparker ansatte”.
Intensjonen om å beholde ansatte er for så vidt god, men ikke til denne prisen. Vi kan, og vil ikke godta en neglisjering av etisk handel hos våre leverandører. Inspeksjoner, strengere Codes of Conduct og tettere oppfølging av våre leverandører er noen av våre svar på utviklingen.
Hilsen
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig Stormberg
Les mer om: finanskrisen, etisk handel, menneskerettigheter
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
14. mai 2009
Når diskusjonen om etisk handel går høyt og lavt er det ofte arbeidstakerorganisasjonen og organisering som blir trukket fram som riktig lokal medisin. Og ja; det har vært viktig for det demokratiet vi her i Norge nyter godt av i dag. Men nå er det engang ikke slik at vi sitter på opphavsretten til ”demokrati”.
Finanskrisen har tatt Kina med storm. Det antas at minst 25 millioner kinesere har mistet jobben. For de arbeidsgiverne som overlever blir tilgangen på arbeidskraft enormt. Maktbalansen blir forskjøvet.
Arbeidstakerne i overtall blir da fort redusert til en forbruksvare av kyniske arbeidsgivere i kampen for profitt og overlevelse. Den ene legale og myndighetskontrollerte kinesiske arbeidstakerorganisasjonen som finnes (ACFTU) sitter på begge sider av bordet og er kun til begrenset, om noen, hjelp. Den nye og sterke arbeidslivslov som ble innført i 2008 blir allerede gått på akkord med for å møte krisen.
Derfor blir det i disse finanskrisetider enda viktigere for Stormberg og andre virksomheter opptatt av etisk handel å gjøre sitt for å følge opp sine leverandører og stå på arbeidernes side i kampen for deres rettigheter!
Av: Jan Halvor Bransdal, CR-Ansvarlig, Stormberg
Les mer om: etisk handel, demokrati, finanskrisen
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
9. mai 2009
Høyre har ikke et lederproblem. Høyres problem er partiets politikk. De har sovet i timen. Ingen bør derfor være overrasket over at Høyre ikke lenger når frem til velgerne.
Midtveis i Høyres landsmøte konstaterer jeg at partiet ikke har klart, eller ikke har ønsket, å sette på dagsorden vår tids største utfordring: Klimakrisen.
I Erna Solbergs tale til landsmøtet, nevnte hun ikke ordet miljø en eneste gang. Ordet Klimakrise ble nevnt kun 1 gang, og da i en bisetning.
Uten modige og fremtidsrettede politikere, så kan ikke den globale oppvarmingen stanses. Jeg har i et tidligere blogginnlegg pekt på at politikere over hele verden har vist imponerende handlekraft og brukt billiarder av kroner for å motvirke Finanskrisen. Tiden er overmoden for at de viser samme handlekraft i forhold til Klimakrisen. Ingen ting fra Høyres landsmøte tyder på at Høyre klarer å vise denne handlekraften.
Høyre fronter saker som bedre veier, kortere helsekøer og lavere skatter. Gode, viktige og gjenkjennelige Høyre-saker, men på ingen måte de sakene som er de viktigste i vår tid. Det har velgerne skjønt ved å vende partiet ryggen, men Høyre skjønner det ikke, selv ikke når de får en rekordlav måling på drøye 11% dagen før landsmøtet starter. Er dette ikke en klar nok beskjed fra velgerne om at Høyre ikke har fulgt med i timen?
Hovedsakene på dette landsmøtet er til forveksling lik hovedsakene som Høyre har kjørt frem på sine landsmøter de siste 20 årene. Bra, vil noen si, for det viser at Høyre er gjenkjennelige. Lite fremtidsrettet vil jeg si, for det viser at Høyre som parti ikke har klart å fornye seg.
En konservativ politikk er en politikk som fornyer for å bevare. Det er en politikk som bruker nye virkemidler for å bevare eksisteredne verdier. Noe av det viktigste vi kan bevare er kloden og miljøet vi alle er så avhengige av.
Her har Høyre sviktet.
Høyre må inn på en ny sti som fører de frem til velgerne. Tiden er overmoden for å justere kursen i en grønnere retning.
Les mer om: høyre, miljøpolitikk
Si din mening (10)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
6. mai 2009
Dagens rentenedsettelse er både gledelig og nødvendig. Med en finanskrise som vi ennå ikke har sett slutten på, og en arbeidsløshet som vokser faretruende raskt, så vil vi høyst sannsynlig også se flere rentenedsettelser.
Rentenivået begynner nå å bli behagelig lav for vi som har en del lån. Det får meg til å tenke tilbake til 1988.
På det tidspunktet hadde jeg drevet egen virksomhet et par års tid. Jeg gikk forsatt på videregående skole. I de "glade 80 årene" var det lett å få lån. Jeg lånte, og jeg var dessverre dum nok til å låne mer enn jeg strengt tatt trengte. Gjeldsgraden ble høy.
Det gikk bra fra begynnelsen, men problemet var bare at renten steg og steg etter hvert som månedene gikk. Til slutt betalte jeg en rente til banken på over 15 % Samtidig begynte ettervirkningene etter børskrakket høsten 1987 for alvor å gjøre seg gjeldende. Virksomheten min gikk over ende, og jeg tapte alt jeg hadde tjent de foregående årene.
Jeg skal ikke gå i samme rentefella igjen. De pengene Stormberg sparer på at rentenivået nå går nedover, skal vi bruke til å redusere gjelden vår.
Når renten er lav, er det for mange fristende å øke gjelden, f.eks ved å foreta store lånefinansierte investeringer. Problemet er bare at renten kommer til å gå opp igjen. Den kommer til å gå kraftig opp.
Resultatet av finanskrisen, av noen eksperter betegnet som den største økonomiske nedgangstiden siden depresjonen i 30-årene, kjenner vi ikke. Jeg blir ikke overrasket om vi får en tosifret rente igjen om noen år. Da gjelder det å ha en gjeld som er såpass lav at man kan betjene lånet også da.
Når rentenivået nå er "fristende lavt", er det viktig å huske på at det faktisk var for høy gjeld som skapte dagens finanskrise. Subprimekrisen i USA er et resultat av for mange og for store lån.
Les mer om: finanskrisen, rentenedgang
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
18. april 2009
Midt oppe i en finanskrise vi fortsatt ikke ser slutten av, er det nå all grunn til å rope et varsko. Det er særs viktig at vi som arbeidsgivere nå opptrer ryddig og anstendig ovenfor de arbeidstagerne som eventuelt rammes. Først og fremst fordi det er det riktig å gjøre , men også fordi det er til det beste for bedriften.
Tidligere denne uken kunne vi lese i nyhetene at arbeidsgivere i Norge nå har begynt å bruke finanskrisen som argument for å si opp folk. LO opplever en markant økning der arbeidstagere blir oppsagt på usaklig grunnlag. Enda verre ser det ut til å bli utenfor Norges grenser. Denne uken la nemlig OECD frem en rapport som viser at to av tre arbeidere i verden vil stå uten arbeidskontrakter og sosialt sikkerhetsnett i 2020. Tallet kan bli enda høyere hvis den økonomiske krisen fortsetter.
OECD har flere forslag til hva som nå bør gjøres. Et av forslagene er å sørge for økt kunnskap hos arbeidsgivere til å drive frem et anstendig arbeidsliv. Jeg kunne ikke vært mer enig. Det har for eksempel slått meg som pussig at ikke flere arbeidsgivere i Norge våger å tenke litt mer utradisjonelt når det gjelder rekruttering. For oss i Stormberg har det vært positivt på alle måter, både når det gjelder arbeidsmiljø, sykefravær og lønnsomhet.
Det slår meg også som både uansvarlig og uanstendig å bruke finanskrisen til å presse priser og lønninger hos de som lager Stormbergs produkter i Kina. Hva slags forhold bygger vi til våre samarbeidspartnere hvis vi nå skulle oppført oss som gribber? Det hadde blitt et lite tillitsvekkende forhold som bare vil slå negativt ut for oss når tidene er bedre og våre samarbeidspartnere kan velge mellom flere aktører.
Som bedriftsleder i krisetider er det spesielt viktig å opptre ryddig og holde fast ved de prinsippene man har. Det er spesielt viktig fordi man i krisetider vil kunne føle seg økonomisk presset til å avvike fra å gjøre ”det riktige”, og man vil se flere gode anledning til å avvike fra prinsippene. Å opptre ryddig og anstendig er imidlertid det riktig ovenfor alle involverte, men det er også det beste for bedriften, både på kort og spesielt på lang sikt. Ingen er tjent med at bedriftsledere og arbeidsgivere fristes til å ta snarveier.
Les mer om: stormberg, finanskrisen
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
14. april 2009
Minstelønn fastsatt av kinesiske myndigheter er så lav at en vanlig fabrikkarbeider ikke kan leve av den. Likevel er de fleste vestlige selskaper tilfredse hvis fabrikkene de samarbeider med betaler minstelønn til arbeiderne.
Aktualiteten rundt levelønn i lavkostland har aldri vært større enn nå i disse finanskrisetider. Konkurransen øker, konkurser florerer, arbeidsledigheten øker, matvareprisene forblir høye og lønnskostnadene til lite organiserte arbeidere blir lett salderingsposten.
Kina har lovfestede minstelønner som gjelder alle arbeidstakere. Denne er ment å dekke mat, klær, husrom, helse, utdanning og andre nødvendige kostnader. Utfordringen er at dette er et minimum som i de aller fleste tilfeller ikke følger kostnadsnivået ellers i samfunnet og derfor ikke er tilstrekkelig for å leve. Hvem skal da betale mellomlegget?
Økt bruk av overtid er en mye brukt måte å ”løse” problemet på. Det skyver imidlertid bare problemet utover lovlig arbeidsuke som er fastlagt på 40 timer per uke. Mindre brukte løsninger er motivering av ansatte, økt satsing på HMS og mer gjennomsiktige løsninger som blir kommunisert til ansatte og kunder.
Stormberg ønsker å sette økt fokus på hvordan vi som vestlig innkjøper kan bidra til å løse denne problematikken på de fabrikkene vi samarbeider med. Vi har siden vi startet opp i 1998 hatt som policy at vi skal betale en rettferdig pris som blir reflektert i en rettferdig lønn for den enkelte arbeider.
En spørreundersøkelse blant våre leverandører i februar 2009 viste at alle betalte en gjennomsnittslønn som var godt over minstelønnskravet. Undersøkelsen viste også at variasjonene var store; alt fra mer enn dobbelt av minstelønn til ned mot 15 % over minstelønnskravet. I gjennomsnitt betalte våre fabrikker en lønn som lå 84 % høyere enn minstelønnen fastsatt av de kinesiske myndighetene.
I en tid preget av økonomisk vanskelige tider for sports- og tekstilfabrikker, styrkes vår forhandlingsposisjon som kunde eller potensiell kunde. Følgelig øker også vårt ansvar for å betale en rettferdig pris for vår produksjon, og for å sette fokus på at den økte prisen vi betaler skal resultere i økt lønn for arbeiderne og ikke forsvinne i lommen til fabrikkeieren. Her må hele sports- og tekstilbransjen opptre som ansvarlige aktører i et presset marked og stå sammen, spille med åpne kort og gjøre sitt for å få levelønn utbetalt til arbeideren ved symaskinen lavkostland. Dette er etikk i praksis!
Stormberg innser at å betale en fabrikkarbeider i Kina myndighetenes minstelønn, ikke er en lønn den enkelte kan leve av eller forsørge sin famile med. Vi håper også andre Norske sports- og tekstilselskaper nå setter fokus på levelønn, og ikke gjemmer seg bak at de betaler minstelønn.
Les mer om: finanskrisen, levelønn, stormberg, etisk handel
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
4. april 2009
Faktum er at land som USA og Storbritannia, ikke har penger til å finansiere stimuleringspakkene landene har fattet vedtak om. De må låne mer. De må trykke penger. Hva skjer når de ikke lenger får lånt penger?
Det har gått ett døgn siden G20-landene ble enige om å bruke 1 billiard dollar for å stimulere verdensøkonomien.
Som jeg skrev i gårsdagens blogg, så tyder den gigantiske pakken på at G20-landene ser en reell mulighet for fullstendig kollaps i finansnæringen og i verdensøkonomien.
I går var det børsfest, i dag begynner stemningen å bli mer usikker på børsene. Det blir interessant å se hvordan markedene reagerer når de begynner å gå i dybden på hvordan G20-landene skal finansiere de enorme rednings- og stimuleringspakkene.
Faktum er at land som USA og Storbritannia, ikke har penger til å finansiere stimuleringspakkene. De må låne mer. De må trykke penger.
Grow money by Alan Cleaver. Tilgjengelig under C.C 2.0 lisens.
Mange eksperter hevder at USA er teknisk konkurs. Det trykkes dollar på spreng, og den tidligere økonomiske stormakten svekkes fra dag til dag. I dag ble det offentliggjort svært svake arbeidsmarkedstall fra USA. Bare i 1. kvartal har 2,1 millioner amerikanere mistet jobben, og det er nå en ledighet i USA på mer enn 8,5%.
USA vil få store problemer med å betale tilbake den enorme statsgjelden de har påtatt seg gjennom siste års stimuleringspakker. Nye pakker vil komme, og statsgjelden vil bare øke. Eneste måte for de amerikanske myndighetene å klare å betale tilbake statsgjelden på, er trolig å på noen års sikt å la den amerikanske dollaren falle betydelig i verdi.
En kollaps i den amerikanske dollaren vil blant annet Kina tape enorme summer på. De har i dag verdens største valutareserver, og størstedelen er i amerikanske dollar. Kineserne er samtidig USAs største kreditor. Det var ikke tilfeldig at Clinton prioriterte å reise til Kina og Asia kort tid etter utenriksministerinnsettelsen. USA er avhengig av kineserne for å få finansiert stimuleringspakkene. USA er avhengig av kinesernes goodwill. Den goodwillen vil de ikke lenger ha hvis dollaren kollapser. USA vil da miste sin største lånegiver.
En kollaps av den amerikanske dollaren ligger et stykke frem i tid. Før en kollaps inntreffer, er det stor risiko for at børsene vil falle til nye bunner.
Gjennom kjøp av amerikanske statsobligasjoner og betydelige utenlandske aksjeinvesteringer, vil det norske oljefondet tape betydelig summer ved et slikt scenario. De rekordstore tapene som i fjor var i den norske oljeformuen, er for småpenger å regne når verdens børser skal gå mot nye bunner, og den amerikanske økonomien kollapser. Det aller meste av oljeformuen kan i verste fall forsvinne.
Jeg er derfor enig med førsteamanuensis i økonomisk organisering på Handelshøyskolen BI, Peder Inge Furuseth, som mener at Oljefondet, slik vi kjenner det i dag, bør legges ned så raskt som mulig. Risikoen med å investere slik som Oljefondet har investert, kan ikke forsvares i den situasjonen verden er i. La oss sikre den delen av landets oljeformue som kan sikres, før det er for sent.
Se også bloggposten: Kort hukommelse på børsene?
Les mer om: g20
Si din mening (7)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
3. april 2009
Krisepakken fra toppmøtet viser hvor alvorlig den økonomiske situasjonen er. Børsen er ikke stedet for Ola og Kari Normann akkurat nå, for vi kan stå foran en ytterligere kollaps.
Så har G20-toppmøtet i London innfridd markedets forventninger. Obama og lederne for verdens øvrige 19 største økonomier har blitt enige om å bruke svimlende 1 000 000 000 000 dollar, eller 1 000 milliarder dollar om man vil, for å stimulere verdensøkonomien.
Det er igjen feststemning på Wall Street og på verdens børser. Frykten er erstattet av grådighet, og investorene kjøper aksjer igjen. Yoyo-børsen i Oslo steg mer enn 5% på torsdag. Jeg håper ikke det er Ola og Kari Nordman som nå kjøper aksjer, for det kan bli dyrt.
All that's left by pfala. Tilgjengelig under C.C 2.0.
Det at verdens 20 største økonomier nå har blitt enig om en historisk kraftig stimulans, er i virkeligheten ingen god nyhet. Isolert sett er det riktig av G20-landene å stimulere, men det at de går til et så drastisk steg som dette, forteller hvor alvorlig situasjonen er for verdensøkonomien. G20-landene er tydeligvis oppriktig redde for en fullstendig kollaps både i finansnæringen og i verdensøkonomien.
Når markedet skjønner dette, så vil børsene verden over falle dypt igjen, og eiendomsprisene vil fortsette sin tur sørover.
Jeg eier ikke en eneste aksje på børsen. Børsen er ikke stedet for Ola og Kari Normann når finansnæringen og verdensøkonomien står i fare for å kollapse.
Les mer om: g20, finanskrisen
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post