11. november 2011
Jeg har tidligere lovet dere blogglesere å offentliggjøre deler av boken Stormberger på bloggen. På bakgrunn av innspillene jeg fikk i sosiale medier da jeg fortalte om publiseringen, har jeg bestemt meg for å offentliggjøre deler av kapittel 7, Etisk Handel.
Etisk handel er et tema som flere av de som følger Stormberg i sosiale medier er engasjert i. Mange av våre følgere er heldigvis opptatt av at sports- og turtøyet de kjøpet skal være produsert på fabrikker hvor barnearbeid ikke praktiseres, og hvor grunnleggende menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter respekteres.
Kapittel 7: Etisk Handel
FAKTABOKS: Etisk handel
|
Myndighetene i hvert enkelt land har ansvar for å sikre at grunnleggende menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljøhensyn blir ivaretatt. Mange land har derfor også et lovverk som ivaretar disse rettighetene. Utfordringen ligger i at myndighetene i mange tilfeller mangler evne eller vilje til å påse at disse rettighetene ivaretas. Denne situasjonen kan utnyttes av næringslivet.
Etisk handel handler om næringslivets frivillige bidrag for å forbedre arbeidsforhold og miljø i egen leverandørkjede. Etiske retningslinjer for innkjøp beskriver målsettinger for arbeidet, og bør være basert på internasjonalt anerkjente FN-, og ILO-konvensjoner.
Slik beskriver organisasjonen Initiativ for etisk handel (IEH):
Etisk handel innebærer
- samfunnsansvarlig næringsvirksomhet som ivaretar menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, utvikling og miljø i hele verdikjeden
- kontinuerlig arbeid for håndfaste forbedringer av sosiale og miljømessige forhold knyttet til produksjon av varer og tjenester
- å ta samfunnsansvar i vid forstand, gjennom å motarbeide ulovlig og uetisk adferd på ulike områder, eksempelvis korrupsjon og dyreplageri
|
I 2002 ble Stormberg som første sports- og tekstilvirksomheten i Norge, tatt opp som medlem av Initiativ for etisk handel (IEH). Tre år senere offentliggjorde selskapet detaljerte fabrikklister med informasjon om alle fabrikkene de samarbeider med i Kina.
- Vi var de første i Norge som la ut en komplett oversikt over fabrikkene som produserer for Stormberg. Hensikten var å skape mer åpenhet rundt produksjonsforholdene. Vi ønsket å gi kundene en mulighet til å undersøke hvor og under hvilke forhold klærne ble sydd.
- Publiseringen av listen var et signal om åpenhet. Det er likevel grunn til å understreke at ingen av fabrikkene oppfyller Stormbergs etiske retningslinjer for innkjøp hundre prosent. Arbeidsforholdene er i kinesisk målestokk gode. Våre undersøkelser viser at i snitt så tjener arbeiderne på fabrikkene vi samarbeider med 84 prosent mer enn de regionale minstelønnssatsene. Det er en bekreftelse på at vårt arbeid gir resultater. Samtidig skulle jeg gjerne sett at arbeiderne satt igjen med en enda større andel av inntektene Stormberg tilfører fabrikkene.
Arbeidet med etisk handel var den andre dimensjonen av samfunnsansvar Stormberg satset på å utvikle. Siden oppstarten av GreenField og Billy Shop hadde Steinar J. Olsen tilrettelagt for et inkluderende arbeidsliv hvor mennesker som vanligvis hadde problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet, fikk en sjanse til å vise hva de kunne.
- Det var ikke gitt at etisk handel skulle bli en av bærebjelkene for Stormberg. Under oppstarten hadde jeg vært gjennom en tung periode hvor hovedfokus var å bygge opp en lønnsom bedrift som både sikret arbeidsplassene, og gav en avkastning som bidro til at vi kunne vokse. For utenforstående var det ikke opplagt at man i en slik fase skulle starte arbeidet med å bedre arbeidsvilkårene på fabrikker i Kina. Dette er en prosess som uunngåelig vil føre til at man må betaler litt mer for produktene man kjøper. Etter å ha sett hvor dårlige arbeidsforhold det var på enkelte av fabrikkene jeg besøkte i Kina, bestemte jeg meg likevel for at arbeidet med å bidra til forbedring, skulle bli et fokusområde for Stormberg.
- Det første jeg måtte gjøre da vi i 1998 skulle i gang med våre første produksjoner, var å kartlegge hvilke fabrikker som kunne produsere for oss. Jeg tok kontakt med flere personer jeg hadde blitt kjent med i sports- og tekstilbransjen i forbindelse med butikkdriften. Noen av dem hadde tips om fabrikker de mente holdt et godt kvalitetsnivå, og som kunne være aktuelle for oss å samarbeide med. Mitt utgangspunkt var at hvis disse fabrikkene holdt god nok kvalitet for andre europeiske merker, så var de gode nok for Stormberg. Til slutt satt jeg med en liste på en håndfull potensielle fabrikker, samt agenter og eksportkontor. Deretter satte min kone og jeg oss på flyet til det fjerne Østen for første gang.
- Det er ingen overdrivelse å si at jeg da ikke var noen bereist mann. Jeg hadde vært mye i Danmark, innom Sverige og et par langturer til USA. Overgangen til landsbygda i Kina kunne neppe vært større. I ringpermene jeg hadde tatt med meg hadde jeg håndlagde skisser til vår første kolleksjon. I ettertid ser jeg at dette ikke gav det mest profesjonelle inntrykket, men kineserne tok høflig i mot. De visste at vi var et nystartet selskap, men de visste ikke hvor små vi faktisk var. For dem var vi først og fremst en potensiell kunde fra det rike Norge.
- Et av de første tingene jeg lærte meg var at den personlige kontakten og tilliten var helt avgjørende i forhandlingene. Dette kan virke selvsagt, men når hele vår produksjon skulle skje i Kina, så var det avgjørende at vi etablerte relasjoner til eksportørene og fabrikkeierne som baserte seg på gjensidig respekt og tillit. I starten visste jeg lite om livs- og arbeidsvilkårene på fabrikkene. Forholdene på enkelte av dem var til dels svært dårlig. Mange av dem hadde problemer med hygieniske forhold, byggingene var i dårlig stand, lokalene hadde lite lys, de manglet rømningsveier og verneutstyr.
- Vi hadde bevisst valgt å søke oss mot små og mellomstore produsenter. Allerede under de innledende møtene signaliserte vi ønsket om forbedringer. For å lykkes måtte vi få eierne til å forstå at vi var en kunde som ikke bare ville være der en sesong eller to. På den måten fikk vi tillit og forståelse for at det var nødvendig å gjennomføre tiltak. I begynnelsen ba vi om enkle ting som for eksempel rydding på fabrikken, at veggene ble malt eller forbedring av luftingen. Det var først da vi kom med krav om mer omfattende justeringer at flere fabrikkeiere gav tilbakemeldinger om at de ikke kunne etterleve våre ønsker. ”Dere har bare 10 prosent av omsetningen. De øvrige 90 prosentene av kundene bryr seg om ikke dette”, var argumenter som gikk igjen.
- Vi var likevel tydelige på at dette var viktig for oss. Vi garanterte et langsiktig samarbeid, vi var villige til å øke produksjonen og betale litt mer for produktene. På den måten så turte eierne gradvis å gjennomføre investeringer, og snøballen begynte å rulle. Selv om vi var små, så ble det gjort endringer til det bedre. Tre av de fire kinesiske samarbeidspartnere Stormberg hadde de første årene, jobber vi fortsatt med. Vi er i dag blant de aller største kundene disse eksportørene har. På noen fabrikker har Stormberg over 50 prosent av årsproduksjonen. De kineserne som turte å satse på Stormberg da vi startet opp, har vi gjennom alle år satset tilbake på.
- For oss handler etisk handel i stor grad om summen av å endre mange små ting. Et eksempel på dette er xxxxxxxxxxxxxxxxx
Her kan du se oversikten over fabrikkene som produserer for Stormberg.
Som en del av forbedringsarbeidet, foretar vi blant annet årlig eksterne inspeksjoner av fabrikker som produserer for Stormberg. Wei Chen, som jobber i internasjonal avdeling i LO, reiser selv til Kina og foretar disse inspeksjonene på vegne av Stormberg.
Vi er veldig glad for dette samarbeidet, og for at inspeksjonene foretas av en som både har stor kompetanse på etisk handel og som selv er kineser, med de fordelene det innebærer blant annet i forhold til å kommunisere direkte med fabrikkarbeiderne.
De eksterne inspeksjonsrapportene ligger offentlig tilgjengelig på Stormergs hjemmesider.
Se også bloggposten: Nordmenn vil ha åpenhet!