23. desember 2009
Det er lille julaften og dagen før dagen. De siste innkjøpene gjøres, mange er stresset, men de aller fleste jeg treffer ser ut til å være glade og forventningsfulle til julehøytiden som snart er i gang.
Julen er kanskje først og fremst barnas høytid. Pakker, juletre, julenisse, forventninger, tid med familien og fri fra barnehage og skole.
Men ikke alle barn gleder seg til jul. I Norge er det over 200 000 barn som gruer seg til julehøytiden. Hovedårsaken er like enkel som den er tragisk: Foreldrenes alkoholforbruk.
Barna føler seg ofte utrygge som følge av foreldrenes alkoholbruk. Julen er for mange barn høytiden for skuffelser og brutte forventninger.
Denne julen bor det også flere hundre barn på krisesentre rundt om i Norge. Mødre og barn som har måtte søke tilflukt på et krisesenter for å få beskyttelse fra en voldelig far eller andre i sine nære relasjoner.
Mange barn og kvinner som lever i nære relasjoner hvor rusmisbruk og fysisk og/eller psykisk vold er en del av hverdagen, føler seg alene. De føler at de ikke blir sett og de føler ofte at det er deres egen feil at de blir utsatt for vold.
Familievold er noe som rammer familier i alle samfunnslag. De færreste som utsettes for vold i nære relasjoner, ender opp på et krisesenter. Mørketallene er store.
Familievold, ofte kombinert med alkoholmisbruk, pillemisbruk eller annen rusmisbruk, er et tabubelagt område i Norge. Derfor er det så viktig at det blir fokus på denne skyggesiden av samfunnet.
Kanskje kan vi håpe på at det neste jul er færre barn som gruer seg og føler seg utrygge når Sølvguttene synger jula inn?
***
Alarmtelefon for barn og unge: 116 111.
Se også bloggposten: Barna blir slått, og glemt.
Les mer om: rus, alkohol, jul, barn, krisesenter, vold, omsorgsvikt
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
12. september 2009
Jeg har i en tidligere bloggpost skrevet om kritikken som ble rettet mot en del av landets krisesentre i forbindelse med en undersøkelse Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, utførte på oppdrag fra Barne- og likestillingsministeren. Kritikken gikk på at mange av krisesentrene gav et for dårlig tilbud til barna som må bo på krisesentrene.
Nedenfor skal du få historien om hva direktoratet som er underlagt Barne- og likestillingsministeren, har gjort overfor et av de krisesentrene som har forsøkt å gi et godt tilbud til krisesenterbarna.
Vest Agder Krisesenter er et av de krisesentrene som i mange år har hatt fokus på å gi barna et så godt tilbud som budsjettrammene tillater. Senteret har blant annet leke- og aktivitetsrom, miljøarbeidere og utvendige lekearealer som er sikret med høye gjerder og sikkerhetskameraer. I februar 2009 ble det dessuten ansatt en barnefaglig ansvarlig for ytterligere å styrke tilbudet til barna som sammen med mor har måtte søke tilflukt på krisesenteret.
Stor var overraskelsen når jeg og resten av styret ble informert om at Vest Agder krisesenter hadde mottatt et brev fra Barne- Ungdom- og Familiedirektoratet (BUFdir), med informasjon om at de hadde redusert senterets tilskudd for 2009 med kr 330 297,-, hvorav kr 200 000,- gjelder penger avsatt til pedagogisk tilbud til barn.
Begrunnelsen fra BUFdir for tilskuddskuttet var at det tilbudet krisesenteret gir barna "innholdsmessig fremstår som et barnehagelignende tilbud". BUFdir mener de ikke skal finansiere et slikt pedagogisk tilbud. De skriver videre at barnehagetilbud er et kommunalt ansvar.
Barna som bor på krisesentre har behov for aktivitets- og velferdstilbud. Tilbudet skal ikke bare gis på dagtid, men også på kveldstid, i helger og høytider. Mange av de barna som bor på krisesentre kan, blant annet av sikkerhetsmessige årsaker, ikke gå i barnehage slik som barn som bor i egne hjem kan.
Tilbud som lekeplasser, fritidsklubber, kino og øvige kulturtilbud er heller ikke en selvfølge for barna som bor på et krisesenter. Det er derfor det er så viktig for krisesenteret å kunne gi et godt tilbud til barna som bor der. Et godt tilbud innebærer trygge aktivitetstilbud både med pedagogisk innhold og fritids/aktivitetstilbud uten pedagogisk innhold.
I 2008 bodde det 105 barn på Vest Agder Krisesenter i til sammen 4077 døgn. Det betyr at hvert barn i gjennomsnitt bodde 39 døgn på senteret, og at det i gjennomsnitt bodde 11 barn på krisesenteret hver dag. Av de 105 barna var 51 barn 5 år eller yngre.
Antall barn som må søke beskyttelse på Vest Agder krisesenter er dessverre ikke blitt mindre i år. Spørsmålet er hvor lenge vi kan opprettholde tilbudet til barna nå som BUDdir og staten har kuttet i tilskuddet. Det føles nærmest som om staten motarbeider krisesenterbarna. Ledelsen ved krisesenteret har sendt klage, men klagen er ikke behandlet ennå.
Forstår virkelig ikke fagfolkene i barnedirektoratet at krisesenterbarna trenger et kvalitetsmessig godt tilbud, og at mange av barna av sikkerhetsmessig årsaker ikke kan benytte seg av det kommunale barnehagetilbudet?
Barna som bor på krisesenter har selv blitt utsatt for vold fra en av sine nærmeste, eller har opplevd at mor systematisk er blitt utsatt for vold. De har opplevd grov omsorgssvikt. De fortjener ikke å bli sviktet på ny.
Les mer om: krisesenter, barn, vold, omsorgsvikt
Si din mening (6)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
27. juni 2009
Også denne sommeren er det flere hundre barn i Norge som må bo på et Krisesenter. Et krisesenter de har flyktet til for å få beskyttelse fra far eller en annen person som er ute etter å skade de eller drepe de.
Det er vanskelig å forstå at det er slik, men dette er dessverre en del av virkeligheten i Norge. Jeg har fått mange overraskelse i løpet av de årene jeg har sittet i styret til Vest Agder Krisesenter. Overgrep, fysisk og psykisk vold som systematisk og over lang tid utøves overfor mor og barn er dessverre en del av hverdagen for altfor mange.
Det er et tankekors at mens mor og barn som utsettes for vold og overgrep må søke tilflukt på et krisesenter, så kan den som utøver volden som regel fortsette å bo trygt i sitt eget hjem. Barna låses inne, mens voldsmannen kan gå fritt omkring.
Det er kun et fåtall av voldsutøverne som får en dom mot seg. Mange saker blir ikke anmeldte engang, og av de sakene som kommer i rettsapparatet, så er det en rekke saker som ikke ender med fengsling.
Men det finnes lyspunkter. Kristiansand Tingrett avsa en interessant dom i en voldssak hvor det ikke var grunnlag for fengsling over lang tid. En dom som gjorde at mor og barn kunne føle en viss trygghet selv om voldsmannen ikke satt bak lås og slå.
Hva mener du må til av endringer for at ikke krisesentre også i fremtiden skal fylles opp av voldsutsatte mødre og barn?
Si din mening og delta i debatten her: Barna blir slått, og glemt.
Les mer om: krisesenter, barn, vold, omsorgsvikt
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
20. juni 2009
Vi er kommet til midten av juni, og har allerede hatt mange deilige sommerdager. Min familie kan dra ut på tur når vi har tid og lyst. Slik er det ikke for alle.
På slutten av 90-tallet ble jeg valgt inn i styret til Vest Agder Krisesenter. Før dette, kjente jeg lite til krisesenterbevegelsen. Jeg hadde aldri trodd at det i Norge var så mange kvinner og barn som hvert år måtte søke beskyttelse på et krisesenter. Beskyttelse fra en mann, som oftest familiemedlem, som systematisk utøvde fysisk og/eller psykisk vold.
Antall kvinner og barn som er brukere av de omkring 50 krisesentrene som eksisterer i Norge, har økt kraftig siden slutten av 90-tallet. Bare i Vest Agder Krisesenter var det i 2008 212 beboere. 105 kvinner og 107 barn. Antall overnattingsdøgn har aldri vært så mange som i 2008.
Barn som bor på et krisesenter, lever i en tildels isolert tilværelse. Det er ofte mangel på aktivitetstilbud for barna. Noe av pengene fra Stormbergs 1% bidrag, har i flere år derfor vært brukt på aktivitets- og velferdstilbud på flere krisesentre rundt forbi i Norge. Det arrangeres også dagsturer i skog og mark, ved sjøen og på fjellet, for barna og de voksne.
Selv om disse turene har vært arrangert over flere år, har du aldri lest om disse i media. Tidspunkt og sted for disse turene holdes hemmelige av hensyn til barna og mødrenes sikkerhet.
Det stedet i verden et barn skal kunne føle seg tryggest, er hjemme hos mor eller far. For mang tusen norske barn er det ikke slik. De lever i konstant frykt, og noen av de må søke tilflukt og beskyttelse på et krisesenter. Til og med når de skal ut på tur, så må det skje i hemmelighet, slik at de ikke blir utsatt for vold.
Det paradoksale for de som bor på et krisesenter, er at det er voldsofferet som opplever en begrensning i sin frihet, og ikke den som utøver volden. Den som utøver volden bor fortsatt i sitt hjem og kan gå ut på tur når han måtte ønske.
----
Se ogs bloggposten "Barna blir slått, og glemt", og følg debatten der.
Les mer om: krisesenter, barn, vold, omsorgsvikt
Si din mening (5)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
18. juni 2009
En undersøkelse gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, viser at mange krisesentre i Norge nedprioriterer barna som bor på sentrene. Rapporten viser iflg P4 at barna sviktes av krisesentrene, og at det er mangel på aktivitetstilbud og fysisk tilrettelegging som lekerom og samtalerom.
Dette er er meget urovekkende opplysninger.
For det første så viser forskning av barn som opplever at mor systematisk blir utsatt for psykisk eller fysisk vold, selv tar like stor psykisk skade av voldsutøvelsen, som det mor gjør. Mange av barna har i tillegg selv blitt utsatt for vold.
For det andre så bor det svært mange barn på krisesentre rundt om i Norge. På Vest Agder Krisesenter, som jeg selv kjenner godt etter å ha sittet i styret i en årrekke, så hadde senteret i fjor totalt 9 149 overnattingsdøgn. Av disse representerte barn 44,5%. Det var altså 4 077 overnattingsdøgn bare i Vest Agder av barn som, sammen med sin mor, måtte søke beskyttelse på et Krisesenter fordi far eller en annen mann, var ute etter å skade de.
Vest Agder Krisesenter er et av de sentrene som har hatt fokus på barna over lang tid. Det er ansatt egne miljøarbeidere, etablert lekerom og nylig også ansatt en person som er ansvarlig for det barnevernfaglige tilbudet. Dette har vært mulig fordi kommunene i Vest Agder og Staten sammen har prioritert senteret og gitt det gode økonomiske driftsrammer.
Resultatene av undersøkelsen viser at det nå er på høy tid at alle kommuner i Norge er sitt ansvar bevisst overfor krisesentrene. Situasjonen mange krisesenterbarn nå opplever, er uakseptabel.
Kommunene må prioritere finansiering av det krisesenteret de har ansvar for. Alle kommuner har nemlig ansvar for å ha en krisesenterberedskap, og vanligvis er det et regionalt eller fylkesvis krisesenter som løser oppgaven for den enkelte kommune. Men krisesenteret kan ikke gi et bedre tilbud enn det kommunene gir de mulighet for å tilby.
Kommunens økonomiske bidrag utløser automatisk statlig finansiering (20/80 kommune/stat). Det er derfor den enkelte kommune som sitter med nøkkelen, og som kan sørge for at de krisesentrene som pr i dag ikke har økonomi til å gi et akseptabelt tilbud til barna, får mulighet til det.
Krisesenterbarna er barn som allerede er sviktet av en sine nære. De fortjener ikke å bli sviktet også av det offentlige.
----
Se også bloggposten "Hvorfor låser vi inne barne som blir slått?".
Les mer om: krisesenter, barn, vold, omsorgsvikt
Si din mening (30)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post