14. april 2010
Jordskjelvet på Haiti var en gigantisk humanitær katastrofe som vil prege landet og regionen i veldig mange år fremover. Et land som heller ikke forut for katastrofen stod med begge bena i gullskoene. Så stiller hele verden opp og samler inn penger, utstyr, hvem-vet-hva og sender av gårde til de menneskene som står ribbet tilbake etter et jordskjelv.
Veldedighet er en uting som har forårsaket mer elendighet rundt om i verden enn jordskjelvet på Haiti. Snillisme, mye dårlig samvittighet og kynisk maktsyke har ført til mangt et veldedighetsprosjekt for de stakkars fattige, tynne små i de fattige landene der sør. Det blir som å utføretrygde land og folk som sliter med influensa. Satt i system så kommer de aldri ut av det igjen og blir avhengige.
""Humanitarian assistance" painting" av futureatlas.com. Tilgjengelig under CC License 2,0.
Jeg lærte en gang at det å stille krav er det samme som å vise tillit. Nå trenger en ikke gå til et utviklingsland for å se og erfare at det stemmer, men fordi det er så lite anvendt der i forbindelse med utviklingshjelp så kommer det ofte tydeligere til uttrykk der. Nødhjelpen vi ser på Haiti er på mange måter betingelsesløs hjelp for i det hele tatt greie å redde liv som står på spill her og nå. Nødhjelp er nødvendig for å redde liv i en akutt krise, men vil på sikt bli sterkt ødeleggende om ikke dette tar en mer bærekraftig form relativt fort.
Hvorfor gikk det så langt at dette ble nødvendig? Et tilsvarende jordskjelv hos naboen litt lenger nord, USA, ville aldri forårsaket en så omfattende katastrofe. Det samme landet som nå stiller opp med store mengder penger og kapital for å hjelpe til. Det kan nok minne om storsinn, men som sett i et lengre perspektiv gir en ganske flau smak i munnen. Hvor mange liv kunne ikke vært spart om det hadde vært ført en fornuftig og bærekraftig handels- og bistandspolitikk mot Haiti? Nå risikerer vi et lemlestet land kronisk avhengig av hjelp utenfra – fra USA og kanskje andre heldige. Og makten er plassert.
Se også bloggposten: Verdien fra toppen av pariserhjulet
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: veldedighet, haiti, bærekraftig utvikling
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
21. desember 2009
Desember er måneden hvor næringslivet vanligvis er ekstra spandable. Spesielt organisasjoner som har et sosialt engasjement for de som lever på skyggesiden i det norske samfunnet, opplever i julemåneden økt gavmildhet fra offentlige og private virksomheter.
Alt dette er vel og bra, og det er flott at gaver gis til veldedige formål. Gavmildheten løser imidlertid ikke de langsiktige problemene. Det mennesker som lever på samfunnets skyggeside trenger, er mulighet til å klare seg selv. En mulighet til å bli uavhengige av milde gaver fra andre.
Det finnes i Norge mange titusener arbeidsføre mennesker som lever en passiv stønadstilværelse utenfor arbeidslivet, som har både arbeidsevne og arbeidsvilje. Mange er fattige og avhengig av hjelp fra organisasjoner som Frelsesarmeen, Blå Kors og Kirkens Bymisjon.
happy christmas everybody by allerleirau. Tilgjengelig under CC License 2.0.
Den beste gaven disse menneskene kunne få, er en mulighet til å bli selvhjulpne og ikke ikke lenger være avhengige av hjelp fra frivillige organisasjoner for å klare seg. Min oppfordring til private og offentlige virksomheter er derfor klar: Gi folk en jobb til jul! Ta en avgjørelse om at neste gang dere skal rekruttere, så skal dere bevisst gi jobb til en av de som alltid står bakerst i arbeidsledighetskøen.
I Stormberg vet vi at denne måten å rekruttere på fungerer bra. 25% av alle som er blitt rekruttert til Stormberg de 11 årene vi har eksistert, er mennesker som av forskjellige grunner lenge har hatt problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. På denne måten har Stormberg fått tak i mange dyktige, lojale og stabile medarbeidere.
De av mine kollegaer som er tidligere kriminelle eller tidligere narkomane, er ikke avhengige av at andre gir av sin overflod. De er ikke lenger avhengige av å få gaver. De har fått jobb.
***
Se også bloggposten. Gi eller bruke.
Les mer om: rekruttering, næringsliv, arbeidsevne, veldedighet, 1%, gave
Si din mening (8)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
28. november 2009
Åpenhet er en forutsetning for etisk handel og et mer etisk næringsliv. Det er grunnleggende i forhold til bedrifters samfunnsansvar; menneskerettigheter, arbeidsforhold, miljø og anti-korrupsjon. Det er imidlertid ikke alle i næringslivet som er enig i at åpenhet er viktig. Det er spesielt påfallende at nyvalgt styreleder i Sparebankforeningen og administrerende direktør i Sparebanken Pluss, Stein Hannevik, er så dundrende uenig i åpenhet og innsyn.
Fra bankens nettside: ”Du bør velge Sparebanken Pluss fordi vi er personlige, nære og solide. Vi er "Banken for Sørlandet", og som kunde er du med på å virkeliggjøre vår visjon om å bygge landsdelen.” Det er mange måter å bygge samfunn på. Demokrati og åpenhet har vært populære byggesteiner for det demokratiet vi nyter godt av her i Norge i dag.
Shhh... av Gustty. Tilgjengelig under CC by 2.0 lisens
Logoen til Sparebanken Pluss har figurert på mang en fotballdrakt og stadionskilt. Mange prosjekter har blitt realisert med støtte fra den solide banken. Men med hvilken bakgrunn og motiv? Et søk på ”samfunnsansvar” på deres nettside resulterte i null treff. Det samme gjaldt søk på ”CSR”, ”verdier”, ”misjon” og lignende.
Det er kanskje ikke så rart at det er tynt med informasjon om dette siden administrerende direktør i Sparebanken Pluss, Stein Hannevik, mener at bankens etisk regelverk ikke er noe som offentligheten har noen ting med. Vi har altså ingenting med hva den personlige, nære og solide banken mener om anti-korrupsjon, smøring, menneskerettigheter, miljø eller annet samfunnsansvar. Siden Hannevik er nyvalgt styreleder i Sparebankforeningen, så er spørsmålet om vi fremover kan forvente mer hemmelighetskremmeri også fra andre sparebanker i Norge?
Bakgrunnen for at Sparebanken Pluss sin mangel på åpenhet har blitt avdekket, er Hannevik sin håndtering og tilbaketrekningen av støtte på 10 mill. til et kommunalt idrettsanlegg som følge av at banken mistet Kristiansand Kommune som kunde. En håndtering som av en professor i jus og fagfolk på anti-korrupsjon, omtaltes som forsøk på smøring og et grovt etisk overtramp. Ikke akkurat en opptreden som er uvilkårlig, forutsigbart, saklig og tillitvekkende.
Dette er uheldig og understreker hvor mye vi i Norge har å gå på når det gjelder åpenhet. Åpenhet er en grunnleggende del av en virksomhets samfunnsansvar. Dette gjelder også for mektige, solide og veletablerte virksomheter, som kanskje har tradisjon for å være åpne bare om det som passer de å være åpne om, og som inntar en arrogant holdning når noen tillater seg å kritisere de.
Åpenhet skaper forbedringer. Det har Stormberg selv erfart, blant annet i forbindelse med vårt etisk handel arbeid. Det er mange forhold knyttet til Stormbergs virksomhet som ikke er bra nok, men åpenheten vi har praktisert har ført til at vi har kommet lenger i våre forbedringsprosesser enn vi ville kommet dersom vi hadde praktisert hemmelighetskremmeri.
Les mer om: åpenhet, samfunnsansvar, smøring, korrupsjon, 1%, veldedighet, gave
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
18. november 2009
Mange selskaper gir til forskjellige gode og veldedige formål. De gir noe tilbake til samfunnet, som det så populært heter. Det hjelper imidlertid lite for et selskap å sole seg i glansen av gaver gitt til en veldedig organisasjon, hvis selskapets daglige drift er til ugunst for samfunnet.
Det viktigste et selskap kan gjøre for samfunnet er til daglig å drive virksomheten på en måte som er positivt for samfunnet. Enda bedre blir det dersom selskapet aktivt engasjerer seg i samfunnsnyttige prosjekter.
I Stormberg gir vi ikke til veldedige formål. Vi bruker heller 1% av omsetningen på samfunnsnyttige og humanitære formål.
Her kan du høre hvorfor jeg mener det er en grunnleggende forskjell på om et selskap passivt gir penger, eller aktivt bruker penger på samfunnsnyttige formål.
Her kan du lese mer om Stormbergs Misjon: Vi vil gjøre verden til et litt bedre sted.
Les mer om: veldedighet, 1%, gave
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post