Stormberg - Små turer er også store

En lenger vei å gå

18. desember 2009

Jeg har nettopp hørt Obama sin tale sent fredag kveld. Presidenten er klar på at det fortsatt er en lang vei å gå. Det har han utvilsomt rett i. Spørsmålet er om vi nå faktisk har en lenger vei å gå enn vi trodde før klimatoppmøtet startet...

Den såkalte 25-landsgruppa ble i sluttfasen enig om en klimaavtale i København. En avtale er bedre enn ingen avtale, men er Københavnavtalen god nok?

Vi får en klimaavtale fra Københavntoppmøtet som ikke er juridisk bindende. Avtalen stadfester målet om at den globale oppvarmingen ikke skal overskride 2 grader, men det er ikke oppnådd enighet om hvilke tiltak og utslippskutt som skal iverksettes for å nå målet om maks 2 grader. Københavnavtalen er åpenbart ikke god nok, og langt fra det vi hadde grunn til å håpe på.

Kyotoavtalen var en juridisk bindende avtalen. Målene og forpliktelsene i Kyoto avtalen er ikke oppnådd. Københavnavtalen blir ikke engang en juridisk bindende avtale, og da er det vanskelig å skulle se at landene vil føle seg mer forpliktet til å følge opp målsettingen angitt her.

long_way.jpg
It's a long way... by Gerrit Wenz. Tilgjengelig under CC License 2.0.

Obama var i kveld klar på at det ikke var oppnådd enighet om hvilke tiltak som skal iverksettes for å nå målet om begrensing av den globale oppvarmingen. Presidenten lener seg på vitenskapen og sier at verden trenger teknologisk gjennombrudd for å nå målet om maks 2 graders global oppvarming. Dette er ansvarsfraskrivelse fra verdens mektigste mann. En tåkelegging for å bortforklare de åpenbare svakhetene med avtalen, og det faktum at de ikke klarte å bli enig om forpliktende tiltak.

Det er i dag teknologi tilgjengelig som kan begrense den globale oppvarmingen. Finanskrisen og påfølgende gigantiske krisepakker fra blant annet USA, viser at det også er penger tilgjengelig når viljen er tilstrekkelig. 

Verden er ikke avhengig av nye teknologiske gjennombrudd for å begrense den globale oppvarmingen. Verden er avhengig av politiske ledere som våger å gå foran og ta upopulære, men nødvendige avgjørelser. Avgjørelser som blant annet innebærer at det må bli dyrere for forbrukere og virksomheter å forurense, og billigere å velge miljøvennlige produkter og tjenester.

Verden har nødvendig teknologi og kapital for å begrense den globale oppvarmingen, men Københavnavtalen har vist at vi foreløpig ikke har ledere som har vilje til å bli enige om hvem som skal ta regningen og belastningen.

Den svake avtalen i København innebærer at det vil ta lenger tid før tilstrekkelige utslippskutt iverksettes. Den globale oppvarmingen vil fortsette, og det vil bli enda vanskeligere å redusere skadevirkningene av den globale oppvarmingen.

Noen mener København er et skritt i riktig retning. Det hjelper lite når veien nettopp er blitt så mye lenger å gå.

***

Se også bloggposten: Dødsfelle.

Les mer om: , ,

Si din mening (9)

 

Nederlag

17. desember 2009

Nyhetsstrømmen fra København synes som en endeløs rekke av negativitet. Demonstrasjoner, arrestasjoner, krig i gatene, sammenbrudd i forhandlingene, diktatordikt osv.

Ledere og forhandlere fra alle verdensdeler gir uttrykk for at de ønsker en effektiv klimaavtale som kan begrense skadevirkningene av den globale oppvarmingen, men det synes umulig å bli enig om hvem som skal betale prisen og ta hovedbelastningen.

For hver dag toppmøtets forhandlingsslutt nærmer seg, så virker det som om klimatoppmøtets nederlag blir mer og mer realistisk. Men dette er ikke tiden for nederlag. Verdens ledere må bli enige. Og de må bli enige nå.

Som Desmond Tutu sa når jeg hørte han i København på søndag: Vi trenger en juridisk bindende avtale i København - enten blir vi alle vinnere eller så blir vi alle tapere.

Etter Desmond Tutu sin appell, kom et rockeband på scenen. 78 åringen var i kjempeform og kom ut igjen på scenen for å danse sammen med bandet. Her kan du se hvordan det så ut fra min plass bak i folkemengden. Du ser den dansende erkebiskopen i høyre bildekant.

 

Jeg velger å la meg smitte av tidligere fredsprisvinner Desmond Tutu sin optimisme og glede, og jeg fortsetter å tro på en effektiv, rettferdig og bindende klimaavtale i København.

Les mer om: , ,

Si din mening (8)

 

Sykle rundt juletreet

16. desember 2009

Det var masse mennesker og et yrende liv da jeg ankom København sentrum.  Flere tusen var samlet i den folkemengden jeg var i, men i motsetning til det inntrykket jeg fikk når jeg lastet ned siste nytt fra norske nettaviser, så var de sentrumsområdene jeg var i, preget av rolige demonstrasjoner og markeringer. Mye synlig politi bidro godt til det.

Grimstad TenSing kor, for anledningen i klimanøytrale Stormbergjakker, holdt varmen med sang og dans på Rådhusplassen.

Som seg hør og bør på denne tiden, var det plassert et stort juletre på Rådhusplassen i København. Dette juletreet skulle man ikke gå rundt, men derimot sykle rundt. I god klimatoppmøteånd gav syklene energi til lysene på juletreet.

Se også bloggposten: Dødsfelle.

Les mer om: , , ,

Si din mening (2)

 

Synge ut

15. desember 2009

Da Klimaseilasen la til kai i København, kom miljøvernminister Erik Solheim og representanter for FN ombord. Kravet fra de 1200 nordmennene på dekk om at det nå må inngås en forpliktende, effektiv og rettferdig klimaavtale, ble overlevert.

Flere hundre mennesker var utstyrt med dommerklubbe, og protestsang var innøvd under overfarten. Alle Norges biskoper, mange prester, medlemmer i Changemaker, Fremtiden i våre hender, unge og gamle stod sammen på dekk for å synge ut om hva vi mener.

Jeg stod midt i folkemengden. Her kan du se den klare beskjeden Erik Solheim & Co fikk da de kom opp på dekk: 

Øyvind "Elg" Elgenes hadde skrevet en egen sang for anledningen, som ble fremført etter at talene og appellene var fremført. Her kan du høre hvordan det artet seg når noen hunder mennesker slo på dommerklubbene og Elg dro i gang "Climate Justice" låten:  

Tiden er inne for endring. Som FNs klimasjef Yvo de Boer sa på søndag: "Vi har 1 sjanse til å få til dette, og det er København".

Endringene som må komme innebærer at gamle måter å leve på, drive virksomheter på og lede land på må revurderes. Kanskje er det ikke lenger riktig å spise rødt kjøtt, kanskje er det ikke lenger riktig å fylle postkassene med adressert og uadressert reklame, og kanskje er det ikke lenger riktig å reise med privatfly når statsledere skal på tur utenlands.

Se også bloggposten: På med prislappen.

Les mer om: , ,

Si din mening (9)

 

På med prislappen

13. desember 2009

I bloggende stund sitter jeg i København. I formiddag hørte jeg på tidligere fredsprisvinner Desmond Tutu sin appell på Rådhusplassen. Han sa blant annet at utviklingsland må få mulighet til vekst og velstandsutvikling, men at veksten ikke kan skje på samme klimaskadelige måte som tilfellet har vært i de rike, vestlige landene.

Her er Desmond Tutu inne på et viktig poeng. Ut fra et rettferdighetshensyn så må utviklingsland gis mulighet til velstandsvekst. De rike landene, som har hovedansvaret for den klimakrisen verden nå opplever, må ta hovedregningen for å rydde opp i galskapen.

D_Tutu.jpg
You, yes, YOU by iLikespoons. Tilgjengelig under CC BY 2.0 Lisens


Tiden er inne for å få prislappen frem på CO2 og klimagassutslipp. Et prinsipp de fleste er enig i, er at forurenser skal betale. Dersom en virksomhet slipper ut kjemikaler i en fjord, så er det bedriften som har ansvar for å rense og betale kostnadene knyttet til skadevirkningene. Det tar vi som en selvfølge. Hvorfor er det da slik at alle kan slippe ut klimagasser uten at det skal koste noe særlig?

Den norske CO2 avgiften bør økes, og det bør innføres en global CO2 avgift som setter en prislapp på klimagassutslippene. Dersom klimakostnaden ble lagt inn på produkter og tjenester, ville forbruket bli dreid i mer klimavennlig retning.

Avgifter, kvotesalg osv, ville samtidig generere enorme inntekter som kunne brukes i finansiering av klimaprosjekter som er lønnsomme for miljøet, men som økonomisk sett ikke er lønnsomme og som derfor ikke vil kunne realiseres uten særskilt finansiering.

Forbruk og investeringer må dreies i klimavennlig retning. Vi har ikke noe annet valg. Den gode nyheten er at det fullt mulig å få til, men det vil koste. De varer og tjenester som medfører store klimagassutslipp vil bli dyrere.

En grønn og klimavennlig vekst innebærer at det må bli lettere og billiger å velge miljøvennlige produkter og løsninger, og det må bli dyrere å velge forurensende produkter og løsninger. Det må kort og godt bli billigere å være miljøvennlig og dyrere å forurense.

De fleste vil være enige i et slikt prinsipp. Men er vi fortsatt enige når en slik omlegging til mer klimavennlig forbruk betyr at det blir dyrere å kjøpe bensin, strøm og rødt kjøtt? 

Les mer om: , , ,

Si din mening (7)

 

Vi seiler i motvind fra nord

12. desember 2009

Den første dagen av Klimaseilasen til København og COP15 er i ferd med å gå mot slutten. Det har vært en spennende og lærerik dag.

Tidligere i kveld var jeg i en halvannen time lang klimadebatt med leder av Framtiden i våre hender, Arild Hermstad, og professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Arild Vatn. To kunnskapsrike og interessante mennesker. Selv om temaet vi diskuterte var likt, hadde vi forskjellige innfallsvinkel og veldig forskjellig ståsted. En spennende miks.

Noe av det jeg var opptatt av, er at det må være fokus på mulighetene, det personlige ansvaret og at man må gå fra ord til handling. Spørre seg selv om hva jeg, firmaet jeg jobber i og organisasjonen jeg er medlem av, kan gjøre for å redusere skadevirkningene av den globale oppvarmingen. Og handle ut fra det.

I tillegg må alle som kan, si klart ifra til politikerne og de som forhandler i København, om at tiden nå er overmoden for at det inngås en bindende, effektiv og rettferdig klimaavtale.

Copenhagen.jpg
Flooding through streets of copenhagen by ronniehall. Tilgjengelig under CC BY 2.0 Lisens

Nå som forhandlerne har lagt bak seg den første uken med klimaforhandlinger, ser ikke en avtale til å være kommet noe nærmere. Det er stor usikkerhet knyttet til om toppmøtet i det hele tatt vil resultere i en reell avtale.

Holdningen til de på Klimaseilasen synes klar, men det hjelper lite hva vi som sitter behagelig langt fra forhandlingsbordet mener. Det viktige er hva klimaforhandlerne og store land som Kina, USA, India og Brasil kommer frem til. Våger beslutningstakerne å ta de nødvendige avgjørelsene i København?

Vi får svaret om noen dager. I mellomtiden har jeg en følelse av at vi seiler i motvind fra nord.

Les mer om: , , ,

Si din mening (4)

 

laget av recommended norway as