16. august 2010
Det er nok mye sannsynlig at jeg ikke er best i byen når det gjelder søppelsortering og bevissthet i forhold til produkter med lite emballasje. Når jeg ser på søppelberget vi er i stand til å generere i egen husholdning, så håper jeg faktisk at det er mange som er bedre enn meg på akkurat dette. Den velkjente og tunge turen fra kjøkkenbenken til søppeldunkene på gårdsplassen blir foretatt urovekkende mange ganger i løpet av en helt ordinær uke.
Når jeg sitter og blar i årsrapporten til Grønt Punkt Norge så er det en mager trøst å se at jeg ikke er alene om å anskaffe og kaste en masse. Det er nemlig ikke bagatellmessige tall de opererer med når de oppsummerer emballasjen som er samlet inn i 2009. Eksempler kan være 19 252 000 kilo drikkekartonger og 111 920 000 kilo plastemballasje. Så kan en jo spekulere i det som ikke er samlet inn og kommer tillegg. Og dette er bare snakk om sortert emballasje gjennom én ordning. Når en tenker på alt det andre rasket en ikke gidder å sortere, og som kommunen ikke tar seg råd til å lage ordning for så er ikke dette noen lystig tanke.
”Overkill” av cell105. Tilgjengelig under C.C. License 2,0.
Joda, det begynner å komme forbrenningsanlegg og andre mer eller mindre lure løsninger som kan utnytte avfallet vårt på en mer bærekraftig måte, men det rokker ikke ved at dette må tas ved roten. Når en kjøper en liten dings, smeltet inn i et plastbrett (som for øvrig er umulig å få av), lagt i plastpose med glorete trykk, tullet inn i papp og papir tilsvarende et middels skogholt og uoppfordret puttet i en ny feit plastpose ved kassa så trenger en ikke mange vekttall for å forstå hvor elendet starter.
Samtidig som jeg som forbruker må ta større ansvar for å bli både flinkere til å redusere og sortere avfallet jeg gir ifra meg så MÅ produsenter ta sin del og ikke tvinge på meg unødvendig søppel. Stormberg er en produsent og en Grønt Punkt Partner. Det forplikter. Derfor har det vært tatt grep for redusert emballasje, og nye grep vil bli tatt. Her tar vi mer en gjerne imot tips fra deg om du har sett eller fått noe med Stormbergplagget som du kunne vært foruten. Jeg ser gjerne at vi kan redusere innrapportert avfall per plagg til Grønt Punkt neste år!
Se også bloggposten: ”Nå tar vi av undertøyet”
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: miljø, avfall, samfunnsansvar
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
7. juli 2010
Om det noen gang har vært lett å være forbruker så må det være bra lenge siden nå. Enten det dreier seg om hensyn til helse, miljø, klima, eller andre finurlige aspekter ved forbruket vårt så blir det stadig vanskeligere å forholde seg til de siste brennheite forskningsresultatene som skal kaste nytt lys over hva vi skal og bør forbruke. De lærde strides stadig vekk, og markedskreftene rår som aldri før.
Og en trenger ikke være trofast abonnent på Se & Hør for å få med seg at popstjerner og andre fagfolk på området til stadighet hjelper til å gjøre forvirringen total med sine mer eller mindre ukvalifiserte utsagn om matvaner og helsetips. I tillegg liker en å ha sin egen oppfatning av hva som er bra og dårlig. Ofte basert på egne erfaringer. Så når en selv er flasket opp på mors kjøttkaker i brun saus uten å ta nevneverdige skader av det så blir beslutningsgrunnlaget noe rufsete i møtet med bærekraftighet i alle ender.
”Eco cow” av rfc1036. Tilgjengelig under C.C. License 2,0.
Spesielt det å være en bærekraftig forbruker i dagligvareforretningen har vist seg å være en øvelse for spesielt interesserte. Dette topper seg med det c-momentet det er finne fram til de mest bærekraftige matvarene som skal i kurven. Økologisk, Fairtrade, Debio, Norsk, Frittgående, Grønn nøkkel og den øvrige jungelen av merker som skal stemme, men ikke minst valget av selve ingrediensen. Sist jeg sjekket var kaninfòr à la salat veldig hot mens kanibalmat á la biff var definitivt not. Jeg har visst ikke sjekket godt nok…
For nå er det nye opplysninger som stiller store spørsmålstegn ved hvor miljøvennlig det er å prioritere grøntfòr foran kjøtt. Det grønne alternativet er ikke lenger like grønt, og kua er ikke så dum som tidligere antatt. Det som derimot virker å være ganske sikkert er at kunstige tilsetningsstoffer i både det ene og det andre, eksempelvis kunstgjødsel, sprøytemidler og lignende, fortsatt er mindre bra å putte i gapet. Økologisk er med andre ord å foretrekke, men bør helst være fra nabogården for å ikke trekke opp CO2 utslippet unødig.
Så ser det ut til at vi er tilbake til mors hjemmelagde kjøttkaker og hagens poteter som beste alternativ likevel. Fortsatt forvirret? Jeg også, men setter min lit til at jeg klarer meg like greit med sunt bondevett som med McCartneys siste anbefalinger på miljøvennlig mat.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: forbruker, miljø, økologisk
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
3. juli 2010
Regjeringen har godkjent bygging av kraftlinjer og monstermaster i delvis uberørt Hardangernatur. Ut fra et miljø- og naturvernperspektiv, er dette en avgjørelse det virkelig er grunn til å beklage.
Jeg håper i det lengste at motstanden nå blir så sterk at det til slutt ikke blir noen utbygging.
Et interessant spørsmål nå er imidlertid om det forferdelige Hardangervedtaket kan bidra til en løsning for det som kanskje er den viktigste miljøkampen som utkjempes i Norge for tiden:
Se også bloggposten: Monstermillioner
Les mer om: hardanger, monstermaster, kraftutbygging, oljeutvinning, lofoten, miljø, regjeringen
Si din mening (6)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
13. juni 2010
Bli med meg en tur innom en av Stormbergs butikker og hør hvorfor butikkselgerne kler seg i trær.
Se også bloggposten: Du bare låner jorden til jeg blir voksen
Les mer om: bambus, bomull, miljø, klima
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
5. juni 2010
I dag er det Verdens miljøverndag, men hva vil det si? Hva er det? Denne dagen ble stiftet i 1972, og grunnen til at 5.juni ble valgt er fordi det var på denne dagen at den første FN konferansen om miljø ble åpnet i 1972.
Det å ha en egen dag for miljøvern burde ha vært unødvendig. Kanskje ikke i 1972, men i dag. Vi ser nå tydeligere konsekvensene av rovdriften på miljøet enn tidligere; dyrearter forsvinner, den globale oppvarmingen er i gang og ødeleggelser som følge av overhogst og oljeutslipp blir stadig mer synlige.
Vi mennesker skal utnytte hver eneste ressurs på jorda. Vi skal vende hver stein, se bak hvert tre og dykke ned i hvert dyp etter leting etter noe. Hva er dette noe som er så viktig at vi er villig til å ødelegge for våre barns etterkommere?
Ja, vi lever i et industrielt samfunn og vi krever stadig mer. Vi er bortskjemte. Så lenge vi har det bra nå, så er det likegyldig hva som skjer med jorda om 100 år. Dette er ikke holdningen til alle, men til skremmende mange. Verdens miljøverndag hjelper til med å sette fokus på dette.
FN har valgt 2010 til å være det internasjonale naturmangfoldåret. Verdenssamfunnet satte frist til 2010 for å stanse tapet av naturmangfold. Det har vi ikke greid. Presset ligger nå på verdens stater. Innen FNs internasjonale år for naturmangfold er omme, skal både Norge og det internasjonale samfunnet finne ut hvordan de skal stoppe utviklingen.
Så hva kan man gjøre? Hver enkelt person eller hvert enkelt bedrift kan alle bidra på sin måte. Stormberg har et samarbeid med Norges Naturvernforbund om å utvikle turtøy helt uten miljøgifter. Klær skaper store miljøutfordringer, og det er bare rett og rimelig at vi tar vår del av ansvaret. Foruten samarbeidet med Norges Naturvernforbund, har vi også klimanøytralisert virksomheten og alle produktene våre, og vi har et sterkt miljøengasjement.
Hvis alle slår av lyset i rommet de går ut av, vil det globalt sett spare verden for mye strøm. Med andre ord, alt nytter, så det å lene seg tilbake og si at "det hjelper ikke", er en unnskyldning som ikke holder lenger. Både små og store miljøtiltak er viktige.
Vi kan alle bidra. Miljø og klima er for viktig til å overlate til naboen eller til myndighetene.
I dag fyller jeg 40 år, og hvis jeg skulle ha et bursdagsønske i anledning verdens miljøverndag, så måtte det være at fokuset på miljø og klima blir like stort resten av årets dager, som på den 5. juni.
Ha en grønn og solrik dag, folkens! :-)
Les også bloggposten Om 50 år
Les mer om: miljø, naturvernforbundet, klimanøytral
Si din mening (3)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
13. april 2010
Jeg har i en tidligere blogg tatt til orde for at det bør bli lettere å få skattefordel som følge av grønne investeringer.
Årsaken er enkel. Skal verdenssamfunnet klare å løse vår tids største utfordring, klimakrisen, er vi nemlig helt avhengig av at næringslivet ta sin del av ansvaret ved å investere i nye miljøvennlige produkter og tjenester. Og det haster. Mange i næringslivet investerer allerede i grønn retning, men det går dessverre ikke fort nok. Derfor må myndighetene bidra til å stimulere denne prosessen. Det finnes flere måter å gjøre dette på, men jeg savner en sterkere diskusjon omkring fordelene ved å bruke avskrivninger for grønne investeringer.
"What subprime..." av woodlywonderworks. Tilgj. under C.C. License 2,0.
Tematikken miljø og skatt er ikke ny, ikke minst ble dette drøftet av grønn skattekommisjon i 1996. Sentralt den gangen sto likevel forsøket på å lage et system som gjorde at forurenser skulle betale. Her gjenstår det fortsatt mye.
I fjor fikk Senterpartiets forslag om et ”grønt skattefunn” fått noe medieoppslag – et forslag jeg synes virker veldig spennende. Både Høyre og Venstre har tidligere vært positive til grønne avskrivninger.
Også miljøorganisasjoner som Bellona og Fremtiden i våre hender har tatt opp spørsmålet om lavere skatt ved miljøinvesteringer, både for bedrifter og privatpersoner.
Hvor merkelig motstanden mot et tilsynelatende fornuftig tiltak kan slå ut, fikk Det Norske Veritas virkelig føle på kroppen i fjor. De fikk tvert nei på forslaget om skattefritak for et miljøfond som skulle finansiere miljøforbedringer hjemme hos selskapets ansatte. Det paradoksale er at hvis de hadde tatt med hele staben på teambuilding til Spania, ville både flyreise og hotellopphold kunne trekkes fra på skatten.
Jeg håper å få din hjelp til å bringe denne saken høyere opp på den politiske dagsorden. I første omgang kommer jeg til å ta den opp i strategisk råd for små- og mellomstore bedrifter, som ledes av nærings- og handelsminister Trond Giske. Dette er også et tema som kan være aktuell å ta opp i næringsministerens 2020-Gruppe.
Fint om du kan hjelpe meg med noe av følgende:
- Eksempler fra land hvor dette er innført og med gode resultater
- Argumentasjon på hvorfor dette er viktig (miljøgevinst, sysselsettingsgevist etc)
- Forslag til hvordan dette, på en enkel måte, kan innføres i Norge
Jeg venter i spenning….
Se også bloggposten: Hva er viktig for små- og mellomstore bedrifter?
Les mer om: politikk, skatt, grønn investering, miljø
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
25. mars 2010
Alle har vi fått reklame i postkassa, og mange av oss har irritert oss nok over det til å skaffe oss "Nei til reklame" klistremerket som vi pent har plassert MIDT på postkassa. Vet du hvor mange kg reklame du mottar hvert år? Og løper du ut og handler etter å ha kikket gjennom reklamen?
En mann i Porsgrunn var så irritert over mengden uønsket reklame han fikk, og samlet alt han fikk i løpet av et år. Det var 57 kg og 340 gram! Hvor mange kg det blir tilsammen i Porsgrunn, og hvor mange kg det blir tilsammen i Norge, er ikke bare urovekkende, det er rett og slett skremmende!
Flere og flere har fått tak i dette befriende klistremerket, undertegnede har hatt det en god stund. Men hva skjer? Jo, avisene har reklameinnstikk stadig vekk, så jeg slipper ikke unna allikevel. Nå kan jeg jo kutta ut avisen, jeg får jo alle nyhetene på nett, men det er noe med avisa til frokosten. Men jeg skal seriøst vurdere det.
I Stormberg har vi aldri sendt ut uadressert reklame, og vi har heller ingen planer om å fylle opp postkassene til nordmenn med papir (søppel) de ikke ønsker. Det er ikke noe problem å drive butikk allikevel. Stormberg har benyttet reklameformer som tv, annonser i aviser og magasiner og i den senere tiden er det de interaktive mediene som har fått de fleste reklamekronene.
Stormberg har siden startet i 1998 hatt et fokus på å redusere belastningen på miljøet. I den forbindelse har vi utviklet en klimahandlingsplan hvor vi har satt ned flere miljøtiltak som skal lette klimabelastningen. For markedsavdelingen har det blant annet betydd en endring i mediesammensetningen. Vi har gått mer og mer vekk fra printannonser, vi reklamerer ikke i gratisaviser og vi sender ikke ut uadressert reklame. Stormberg har hatt fokus på tv og interaktive medier istedetfor.
Og det fungerer! Stormberg har økt omsetningen betraktelig de siste årene, selv uten å fylle postkasser. Man må bare tenke litt alternativ. Vårt håp og vår oppfordring er at andre aktører tør og kan gjøre det sammen! La postkassene slippe unna uønsket reklame.
Se også bloggposten: Reklamemakernes retusjering av barn
Line Skaane, markedssjef Stormberg, @lineskaane
Les mer om: uadressert reklame, klimahandlingsplan, miljø
Si din mening (14)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
15. mars 2010
Hver fjerde nordmann sier de har problemer med å åpne dagligdags emballasje. Det utgjør hele 25% av Norges befolkning. I den forbindelse starter Revmatikerforbundet i dag en kampanje "Åpent for alle - folkeaksjonen for enklere emballasje".
Det er ulike grupper som har problemer med å åpne en del emballasje; de med revmatiske sykdommer, funksjonshemminger samt den økende gruppen av eldre. "- Det skal ikke være slik at revmatikere må vente besøk før de kan åpne skinkepakka", sier generalsekretær i Revmatikerforbundet Jack Skrolsvik.
Foruten problemet med å åpne produkter, er det heller ingen tvil om at emballasje skaper store mengder med avfall. I Stormberg har vi tatt av emballasjen for miljøet. Alt funksjonelt superundertøy, ullundertøy, boksershortser og andre undertøysprodukter vil fremover bli produsert uten forpakninger eller esker. Dette er tiltak som er i tråd med vårt mål om enklere emballasje. Emballasje er ofte unødvendig og i mange tilfeller er ingen emballasje det beste alternativet. Når miljøet samtidig tjener på det, mener vi helt klart at vi er på riktig vei.
Folkeaksjonen som lanseres idag, på den norske revmatikerdagen, er hovedsaklig rettet mot de som lager og produserer emballasje, samt de som kjøper det til bruk på sine produkter. Selv setter jeg alltid igjen skoesken i butikken når jeg kjøper sko, for jeg vil ikke ha den, og jeg er ikke den eneste. Kanskje på tide å tenke annerledes der også?
Se også bloggposten "Nå tar vi av undertøyet".
Line Skaane, markedssjef Stormberg, @lineskaane
Les mer om: revmatikerforbundet, emballasjeaksjon, miljø, forpakning, emballasje
Si din mening (3)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
27. desember 2009
Hvor langt kan en gå i å påstå noe uten at det grenser til en parodi? Og hvor langt fra virkeligheten kan en bevege seg uten at det blir et paradoks? Når et statlig organ går inn og regulerer ordbruk og avklarer begreper så kan en være ganske sikker på at noen har gått for langt.
Det var lite grenser for hva kreativiteten kom opp med av forslag på klimapåstander rundt om på ulike reklameplakater og produktomtaler. Både bensinbiler og bussturer ble fremstilt som riktig så miljøvennlig. Sammen med et virrvarr av ulike begreper og merkeordninger var arsenalet av villedende markedsføring bredt og solid i møte med potensielle kunder.
Heldigvis er det veldig mange oppegående og kunnskapsrike kunder der ute som har evnen til å skille klinten fra hveten, men vi er alle offer for reklamen i en eller annen grad og handler på bakgrunn av overbevisning. Her ble den skadelidende part klima og miljø, og i ytterste konsekvens kunden.
Å kalle seg eller sine produkter som noe så ambisiøst som klimanøytral bør forplikte. Det var det nok ikke alle som var like enige i, men Forbrukerombudet var veldig enig og tok grep. For å kunne kalle seg klimanøytral må en nå:
1. Forplikte seg til å beregne egne utslipp
2. Redusere egne utslipp etter en nærmere fastsatt og verifisert plan
3. Utarbeide klimaregnskap
4. Kjøpe sertifiserte klimakvoter for restutslippet
5. Være åpne på hvor store utslipp de har og hvor store klimakvoter de kjøper
6. Gjenta denne prosessen med jevne mellomrom
Stormberg er en klimanøytral virksomhet. Vi oppfyller kravene til Forbrukerombudet, og vi støtter initiativet som er nå er tatt for å rydde opp i jungelen av klimapåstander.
Re-configured car by sillygwailo. Tilgjengelig under CC License 2.0.
Å kjøpe seg klimakvoter for å kompensere for eget karbonavtrykk er et bra nest beste alternativ. At det blir et krav at en i tillegg må redusere egne utslipp etter en fastsatt plan er godt steg på veien til å nå det beste alternativet, nemlig å bli klimanøytral uten å måtte kompensere med kvoter. Vi i den vestlige verden som til de grader har vært med på den festen som har gått på hard bekostning av kloden vår, kan ikke fortsette å betale seg ut av problemene i det lange løp. Det må endring til.
Debatten rundt klimanøytralisering er derfor kjærkommen og nyttig for alle som har et genuint ønske om å endre egen virksomhet og påvirke samfunnet rundt seg til å gjøre det samme. Når det går så langt at det må statlig regulering til for å unngå ytterligere skade på klima og miljø så må de som blir hardt rammet av det se seg selv i speilet. Kanskje de får se en parodi?!
Det handler om varige verdier og en bærekraftig forvaltning av disse. Minner for ordens skyld om Brundtland kommisjonens definisjon om "en utvikling som møter dagens behov, uten å forringe kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov". Kortsiktige økonomiske hensyn kan ikke vike for langsiktige miljøhensyn. Fattigdom og miljø er to sider av samme sak.
Les mer om: klimakrisen, klimanøytral, forbrukerombudet, miljø
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
23. juni 2009
Hovefestivalen har profilert seg som en musikkfestival som er opptatt av miljø. De har bidratt til å sette klimautfordringen på dagsordren og fortjener honnør for det.
Hove har imidlertid også fått kritikk når det gjelder festivalens manglende oppfølging av miljøengasjementet, blant annet i forbindelse med forsøpling, avfallshåndtering, for lite satsing for gjenbruk og mangel på landskapsvern.
Den økte bevisstheten Hovefestivalen kan bidra med i forhold til klimakrisen, er uansett viktig. Jeg har i en tidligere bloggpost skrevet at jeg mener klimakrisen er vår tids største utfordring, og at klimatoppmøtet i København i desember trolig blir det viktigste klimatoppmøtet som vil foregå i min tid.
I år arrangerer Hovefestivalen klimadialog med støtte til FN kampanjen "Seal the deal", som er rettet inn mot Københavntoppmøtet. "Seal the deal" kampanjen krever konkret handling fra verdens ledere. Nå er det nok snakk. Tiden er inne for handling.
Representanter fra miljøvernorganisasjoner, politikk og næringsliv skal torsdag holde appeller fra flerbruksscenen og delta i dialogen. Jeg er bedt om å delta som næringslivets representant, og gleder meg til å være med på å "Seal the deal" på torsdag!
Du kan også være med og vise din støtte. Seal the deal her.
Les mer om: festival, miljø
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
23. juni 2009
Natur og Ungdom har valgt å legge ut Regjeringens miljøtroverdighet for salg på finn.no. Årsaken er løftebrudd og mangel på miljøsatsing i revidert nasjonalbudsjett. Prisen på troverdigheten er satt til 1 hel, norsk krone. Er ikke det for billig?
Norge, som betydelig oljeprodusent, ditto ansvar for klima og miljø, høyrøstet ”miljøforkjemper” internasjonalt og av mange beundret for sitt miljøengasjement, ser ikke ut til å ta opp hansken i klimakampen selv. For; utbygging av oljefelt, flere leteområder og flere letelisenser for olje kan vanskelig sees på som et godt miljøprosjekt.
Samtidig som konsesjonene for leting etter olje deles ut villig vekk så er det ikke funnet penger til å satse på allerede eksisterende vindkraftparker. At lille Stormberg nå øker satsingen på vindkraft mer enn den norske regjering, bør være et tankekors.
Skal Regjeringen få kjøpt tilbake miljøtroverdigheten sin så må det nok punges ut mer enn én krone til miljøsatsing, eller mer enn noen regnskogmilliarder for den saks skyld. Regjeringen bør se av klimaregnskapet sitt at de har tråkket feil og at avtrykket både er ubehagelig stort og lukter stramt av olje.
Les mer om: miljø, regjeringen
Si din mening (3)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
5. juni 2009
I dag er det verdens miljøverndag. Temaet for årets miljøverndag er Din planet trenger deg – gå sammen for å gjøre en innsats mot klimaendring.
Det er denne doble betydningen som er så viktig i klimakampen - at vi både som enkelpersoner og som selskaper har et ansvar for å bidra til å motvirke klimaendringene, men også at storsamfunnet gjennom internasjonale klimaavtaler setter nærmere rammer for hvordan vi bør opptre.
Jeg mener derfor at Robert F. Kennedy jr. derfor tar feil når han i Aftenposten uttalte at en internasjonal klimaavtale ikke er viktigst, men at markedet vil ordne opp i klimaendringene. Markedet har til nå vært helt håpløse i å håndtere jordas miljøproblemer. Vi har bare gått fra vondt til verre. Dagens sak om et selskap som ønsker å dumpe store mengder giftstoffer i Førdefjorden, er et godt eksempel på at markedet trenger strenge miljøreguleringer.
Samtidig kommer vi ikke utenom at markedet er en helt sentral aktør hvis vi skal få til endringer – og det er lyspunkter. Stadig fler bedrifter skjønner at de ikke kan sage av den grenen de sitter på.
I Stormberg har vi i mange år hatt et offensivt miljø- og klimaarbeid. Mange spennende tilbak er gjennomført, men mye gjenstår. Hva mener du vi kan gjøre bedre? Siden jeg selv har bursdag i dag, hadde jeg satt stor pris på slike gavetips:-)
Les mer om: miljø, klima
Si din mening (3)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
31. mai 2009
Det å være ute på tur er bra for kropp og sjel, og det er også bra for naturen.
Det at vi ferdes i skog og mark, på sjøen og på fjellet, betyr nemlig at at vi får et nærere forhold til naturen, og dermed også i større grad verner om den. Men ikke alt friluftsliv er like miljøvennlig...
Les mer om: miljø, tur
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post