23. juli 2010
Stormberg sin leverandør av strøm, Los og Agder Energi, spurte om jeg ville stille opp i en kampanje de skal kjøre overfor det internasjonale markedet når det gjelder kraftselskapets salg av fornybar energi.
Jeg stiller gjerne opp for å promotere fordelene med fornybar energi og strøm med opprinnelsesgaranti.
Produksjonen av videoen gav meg også en liten forsmak på hvordan det vil arte seg dersom denne bloggen en gang skal lages i en engelsk versjon..:-)
Se også bloggposten: Hjem til strømmen!
Les mer om: vindkraft, klimakrisen, fornybar energi, fjeldskår, agder energi, kraftselskap
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
15. mai 2010
I Norge har vi vindkraftverk som produserer strøm til ca 50 000 husstander. Danmark har 10 ganger så mye vindkraft, og Tyskland har 100 ganger så mye vindkraft som Norge.
Danmark er et geografisk lite land, likevel står vindkraften for 21 prosent av det private energiforbruket.
Selv om det blåser godt i Danmark, er det ikke tilgang på vind som gjør at Danskene har tatt i bruk vindkraft som en viktig energiressurs. Det er viljen til å satse på fornybar energi. Danskene kan ikke hvile seg på olje og gass slik som vi i altfor stor grad har gjort i Norge.
Jeg tenkte å formidle noen av mine synspunkter knyttet til vindkraft da jeg stod på dette jordet med danske vindmøller i bakgrunnen. Men som du kan høre, så ødela den sterke og energigivende vinden alle muligheter til å høre budskapet jeg forsøkte å formidle:-)
Det er på tide at Norge ser til Danmark og benytter de mulighetene vi har til å bygge ut vindkraftverk. I bloggposten Tøffe mål krever tøffe avgjørelser, har jeg skrevet om hvorfor vindkraft er så omstridt i Norge, og hva jeg tror må til for at det skal bli en offensiv norsk satsing på denne fornybare engergiressursen.
Se også bloggposten: Partiledere på kanten
Les mer om: vindkraft, klimakrisen, fornybar energi, politikk, danmark
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
8. april 2010
Klimatoppmøtet i København i fjor blir av mange omdømt fra COP-15 til FLOPP-15. Selv om det skjedde mye positivt på toppmøtet så floppet det i forhold til målsetningen om en bindende klimaavtale. I slutten av dette året får verdens ledere en ny sjanse i Mexico til å få dette til, bremse klimaendringene og gjenopprette noe av integriteten.
At det i det hele tatt blir et nytt toppmøte i Mexico allerede i år er positivt. Det betyr at verdens ledere mener det som skjedde i København er verdt å bygge videre på. En bindende avtale er dermed igjen innen rekkevidde, men da må det gjøres en ryddejobb i forkant. Kaoset som oppstod i København og forvirringen om hva som egentlig ble utfallet kan også hindre Mexicotoppmøtet i å bli suksess.
Mye av løsningen ligger i statslederes og politikeres vilje til å gå foran og vise at de mener alvor. Gjør de det så vil det være lettere for folk flest å forstå at dette er viktig og derfor få et sterkere trykk nedefra. Her gjelder også ledernes ledere (les: USA, Kina m. fl.). Barack Obama og Wen Jiabao sitter på store deler av løsningen og vil få med seg mange u-land og i-land om de greier å nærme seg hverandre.
”Nå eller aldri” ble sagt i forkant av COP-15. Hva bør sies i forkant av toppmøtet i Mexico? ”Aldri” er vel strengt tatt ikke noe alternativ. 2009 tikket inn som det nest varmeste året på jorden siden målingene startet. Det er faktum for både klimaskeptikere og klimaforkjempere. Jorda greier seg nok greit, men vår sivilisasjon står i fare om ikke Mexicotoppmøtet blir den suksessen verdens oljekarteller frykter.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: cop-15, klimakrisen, mexico, oljekartell
Si din mening (7)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
9. mars 2010
28. mars i fjor gikk Earth Hour av stabelen over hele verden. Dette var første gang Earth Hour ble gjennomført i Norge og resultatene var absolutt merkbare. Strøm tilsvarende over 5 millioner 40 watts lyspærer ble slukket bare i Norge. På verdensbasis var over 4000 byer i 88 land med på aksjonen. Sammen med flere hundre millioner mennesker, kommuner, bedrifter og organisasjoner slo også Stormberg av lysene i sine lokaler for å demonstrere engasjement for klimaet. Dette fikk varige endringer.
FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, sa at dette var tidenes største demonstrasjon av folkelig engasjement for klimaet.
Nå er det klart for et nytt løft for å engasjere til en innsats for klimaet. Earth Hour 2010 går av stabelen 27. mars fra klokken 20.30. Flere privatpersoner, bedrifter og organisasjoner skal da mobiliseres til å slukke lyset. I Norge deltok cirka 2 millioner mennesker i kampanjen i fjor. Målet denne gangen er en milliard deltakere på verdensbasis!
WWF er global arrangør og hovedorganisator for Earth Hour her i Norge. Du kan melde deg på her. I påvente av at verdens ledere skal ta det nødvendige ansvaret for å få på plass bindende klimaavtaler så blir det neste klimatoppmøtet hjemme hos deg selv lørdag den 27. mars. Slå av lysene. finn fram noen stearinlys, litt god sjokolade, kanskje et artig spill og gjør det hele til en hyggelig, annerledes og betydningsfull markering.
Her i Stormberg vil vi slukke lysene. I tillegg til at vi selvsagt slukker lysene i alle våre lokaler så slukker vi også lyset i vår nettbutikk under Earth Hour. Du kan selvsagt handle i nettbutikken, men belysningen er dempet frem til du skal handle, og tydelig preget av at vi slukker lysene i solidaritet med den klimautfordringen hele verden står overfor. Vi vil også markere Earth Hour i butikkene våre og for kundene som besøker oss der.
Dette kan du som privatperson, bedrift, organisasjon, kommune osv. være med på!
MELD DEG PÅ HER!
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: earth hour, klimakrisen, engasjement
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
27. februar 2010
Nærings-og handelsminister Trond Giske har satt ned en gruppe bestående av Kronprins Haakon og unge næringslivsledere. "2020 Gruppen" skal løfte blikket og ha fokus på fremtidig norsk verdiskapning. Hvilke næringer og hvilken teknologi kan Norge leve av i fremtiden?
Dagbladet omtaler Giskes initiativ på denne måten: "Medlem av Giskes supperåd - Kronprins Haakon og rike arvinger skal gi råd til næringsministeren".
Ikke er jeg noen rik arving, men jeg får trøste meg med at jeg i alle fall har blitt medlem av mitt første supperåd, i alle fall hvis jeg skal tro Dagbladets omtale:-)
Jeg har imidlertid tro på at dette blir noe helt annet enn et supperåd. Gjennom etableringen av "2020 Gruppen", viderefører næringsministeren Regjeringens gode tradisjon for samarbeid og kunnskapsutveksling. Det å lytte til andres meninger før avgjørelser skal tas, er en viktig lederegenskap.
Samtidig er det en like viktig lederegenskap å kunne ta avgjørelser, uten å ta hensyn til eventuelle råd man har fått. Det har både Giske og andre regjeringsmedlemmer i flere tilfeller vist at de har styrke til.
En slik lederegenskap er nyttig å ha når man forholder seg til et initiativ som "2020 Gruppen", for dette kan neppe sies å være et representativt utvalg fra næringslivet. Derfor vil det også være enklere for Giske å se bort fra synspunktene fra gruppen, dersom han ønsker det.
Waiting for soup.....by bookgrl. Tilgjengelig under C.C 2.0 lisens.
For min egen del vil jeg benytte arbeidet i gruppen til å få frem hvorfor jeg mener klimakrisen vil være den største utfordringen for næringslivet i fremtiden. Samtidig kan klimakrisen være en stor kommersiell mulighet. Et grønt og klimanøytralt næringsliv kan være starten på et nytt, norsk eksporteventyr.
Jeg vil også bruke muligheten til å utfordre deltakerne i gruppen til å jobbe for en mer fremtidsrettet og inkluderende rekrutteringspolicy. I Norge er det i dag flere titusener av mennesker med masse arbeidsevne og arbeidsvilje, som ikke får innpass på arbeidsmarkedet.
Når eldrebølgen for alvor skyller inn over det norske samfunnet, har næringslivet trolig ikke råd til å se bort i fra denne arbeidskraftreserven. Et mer inkluderende arbeidsliv, fordrer imidlertid at fremtidens ledere våger rekruttere på en annen måte enn gårsdagens og dagens ledere gjør.
Suppe eller ikke suppe. Jeg merker at jeg allerede gleder meg til å komme i gang med arbeidet i "2020 Gruppen"!
Se også bloggposten: Klimaspørsmålet til partilederne
Les mer om: næringsministeren, 2020gruppe, giske, verdiskapning, klimakrisen
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
24. februar 2010
Mandagmorgen har skrevet en interessant artikkel om masseinnvandring som følge av klimakrisen. Hvordan vil Norge se ut med 50 millioner innbyggere?
Vi er i dag cirka 4,7 millioner mennesker fordelt utover vårt 324 tusen kvadratkilometer store land. Til sammenligning har Bangladesh 156 millioner mennesker boende på sine 144 tusen kvadratmeter. Antall bangladeshere øker jevnt og trutt mens landet deres bare blir mindre og mindre på grunn av klimaendringene. Det må føre til konsekvenser et sted.
I fjor flyktet minst 25 millioner mennesker på grunn av klimaendringer. Livsgrunnlaget de hadde var ikke lenger der. Antall registrerte naturkatastrofer har doblet seg de siste tjue årene og gir akutte problemer for menneskene som bor i de områdene som blir rammet. Samtidig gjør de mer langsiktige klimaendringene gradvis situasjonen verre for mange av de menneskene som har minst ressurser å møte endringene med. De må tilpasse seg.
"Takir, Karakum" av flydime. Tilgjengelig gjennom C.C. License 2,0.
Sannsynligvis vil folk i første omgang flytte til sine nærområder fremfor å flytte veldig langt, men på lengre sikt, og avhengig av katastrofeomfanget kan det bli realistisk med en dramatisk økning av mennesker også i Norge. Dette er scenerier som få er villige til å ta på alvor og fronte i frykt for å bli stemplet som dommedagsprofeter. Dagens beredskapsplan i Norge tar høyde for 50,000 flyktninger og har skapt debatt. Hva da med 50 millioner flyktninger?
Ingen har sikre prognoser for hva konsekvensene av klimaendringene blir og hvordan dette vil påvirke befolkningen i verden, men når man ser antall klimaflyktninger som allerede ekisisterer i dag, så vil det være naivt av myndighetene å ikke håndtere dette på en offensiv måte. Alle land og folk må på en eller annen måte tilpasse seg situasjonen som kommer. Det er ikke noe nytt. Bare annerledes. Og en ytterligere motivasjon til å gjøre mer for å bremse klimaendringene.
Denne bloggposten er også publisert på Vår Land og verdidebatt.no
Se også bloggposten: En lenger vei å gå
Les mer om: klimakrisen, klimaflyktning, innvandring, befolkningsvekst
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
10. februar 2010
De aller fleste av oss er på en eller annen måte avhengig av en eller annen form for IT-utstyr. Det kan være PC’en Mac’en du jobber med hver dag, hele dagen. Eller det kan være mobiltelefonen du får et par meldinger på i løpet av dagen. Hele verden bruker stadig mer IT-utstyr og blir derfor en stadig viktigere faktor i vårt klima og miljø.
Det er anslått at den næringsrelaterte IT alene står for 2 % av verdens totale utslipp av CO2. Til sammenligning står luftfarten for noe av det samme utslippet. På toppen av det kommer alt det private forbruket. Da betyr det ikke så rent lite hva vi som privatpersoner og som næringsvirksomhet gjør når vi velger utstyr og løsninger som skal lette hverdagen vår. Det kan også lette CO2 utslippet på flere enn en måte.
"Grønn" av mortenjohs. Tilgjengelig under CC License 2.0
For selv om IT utgjør 2 % av verdens CO2 utslipp så vet en jo også at IT kan være med å redusere utslippene i andre sektorer. Det er tidligere anslått at moderne og grønn IT kan være med å redusere verdens utslipp med cirka 15 %. Smartere transport, mer effektive bygninger, smartere energibruk er noen av områdene som IT kan være med å gjøre noe positivt med.
En standard server har et energiforbruk som tilsvarer uslipp fra en liten bil. Selv om Stormberg er en relativt liten virksomhet så hadde dette noe å bety da vi byttet ut våre servere her i fjor. Klima og økonomi gikk hånd i hånd med en fornuftig løsning av vårt behov. Grønn innkjøpsguide og dyktige IT-folk gjør susen. Det er en investering på flere måter.
Og på privaten kan du sjekke ut Grønn Hverdags sider om du tilfeldigvis sitter og vurderer ny PC eller ny mobiltelefon. Du kan risikere å spare på det.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: it, klimakrisen, co2-utslipp
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
3. februar 2010
Vindkraft er omstridt i Norge, men et stort flertall av befolkningen er villig til å ha vindpark i sin egen hjemkommune. Allikevel viser det seg at mange prosjekter strander pga. lokaliseringsdebatter. Gjør vi ikke naturen en bjørnetjeneste ved å stadig legge hindre i veien for nye vindmøller?
At klimaendringene gjør stor skadevirkning på naturen er udiskutabelt. Fossil energi må erstattes av fornybar energi. Som en av verdens største vannkraftprodusenter ligger Norge godt an, men potensialet er så mye større. Med en bred utbygging av vindkraft kan vi fortsatt være en energieksportør når oljen erstattes av nye energikilder. I det geografisk svært avgrensede Danmark står vindkraft for 21% av privatforbruket.
I kampen for å beholde naturen vi nordmenn setter så høyt, må vi være villige til å inngå flere kompromiss. Kan det som ser ut til å være naturens fiende faktisk være dens beste venn? Jeg har stor sans for tankene til WWFs Rasmus Hansson, som mener at naturinngrep kan kompenseres ved å reparere naturskader andre steder.
Smøla wind farm #1 by Statkraft. Tilgjengelig under CC License 2,0.
Kampen mot klimaendringene og for miljøvern handler ikke bare om å være enige om de mange, mange gode og ukontroversielle tiltakene, men også om å gjennomføre tiltak som på ulike måter smerter. Og det handler om å prioritere hvilke tiltak som er mest effektive og som kan erstatte fossile energikilder. Det er lett å harselere over fokuset på fornybar energi, slik konsernsjef Helge Lund i StatoilHydro gjorde i et av sine forsvarsinnlegg for olje- og gassindustrien, men bransjen han representerer har en ganske kort skryteliste over effektive og gode tiltakt for å bremse klimaendringene. Reduksjon er ikke innovasjon!
Bloggposten er ikke tilsiktet en spesiell utbygging, men det er ment som en påminnelse om at vi må tåle ulemper for å gjøre verden litt grønnere og litt mer fremtidsrettet. Alle politiske partier sa i sist valgkamp at de ønsket satsning på grønn industri i Norge, men foreløpig har det vært veldig mye snakk og veldig lite konkret handling. Tøffe mål krever tøffe avgjørelser!
Se også bloggposten: Klimaspørsmålet til partilederne
Les mer om: vindkraft, vannkraft, klimakrisen, fornybar energi, politikk
Si din mening (8)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
31. januar 2010
Hvert år setter FN spesielt fokus på noen områder som krever ekstra oppmerksomhet. 2009 var året for forsoning, astronomi, naturfiber og læring om menneskerettigheter. 2010 er et år der det blir satt et ekstra fokus på deg. Det er året for biologisk mangfold og tilnærming mellom kulturer. Det betyr oppmerksomhet og fokus både på deg og alt det andre som utgjør vårt biologiske mangfold.
Mandag 1. februar åpnes den første internasjonale FN-konferansen om biologisk mangfold i Trondheim. Bakgrunnen er at naturen og mangfoldet rundt oss forfaller i stort tempo. En natur som vi avhengig av og ikke har greid å ta godt nok vare på.
FN sier at 2010 skal være en hyllest til livet på jorden og verdien det biologisk mangfoldet har for våre liv. Verden er invitert til å sette i gang tiltak i 2010 for å ivareta mangfoldet av liv på jorden.
"2010, Year of biodiversity" by Stefan. Tilgjengelig under CC License 2.0.
Som forvaltere av verdens naturmangfold har vi både ansvaret for den ødeleggelsen som skjer i stort tempo, men også muligheten til å beskytte det som er igjen. Men det krever innsats og vilje fra alle nivåer av myndigheter, skoler, kringkastere, media, kultur, samfunns- og næringsliv, og ikke minst Ola og Kari Nordmann.
Norge og EU har vedtatt å stoppe tap av biologisk mangfold i Europa innen 2010. Ifølge forskere er vi dessverre langt fra å nå det målet.
For ulike arter i jordklodens mangfold lever ikke isolert. Det er ett stort mangfold, og ikke mange små mangfold. Endret bruk av naturområder kan være en trussel mot plante- og dyrelivet. Klimaendringene vil føre til at levesteder endres. Da nytter det lite å sette i sving mange gode tiltak i den ene enden mens belastningen i den andre enden er uforandret eller økt. En samlet innsats må til.
4000 arter er på den norske rødlista, og over halvparten av disse er utrydningstruet. Endringen i bruk av arealer hvor arter oppholder seg er den viktigste årsaken sil at arter dør ut. Her må du, jeg, Jens Stoltenberg, Erik Solheim og alle andre ta ansvar og passe på at vi beholder så mange som mulig av de som er igjen og at Naturmangfoldsåret blir vendepunktet for utdøende arter.
Se også bloggposten: Om 50 år
Les mer om: klimakrisen, biomangfold, fn, biologisk mangfold, naturmangfoldsåret
Si din mening (7)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
6. januar 2010
Etter det som må betegnes som en skuffende klimaavtale i København, vil det være viktigere enn noen gang å ha fokus på klimaløsningene.
Jeg føler meg overbevist om at politikerne til slutt vil våge å fatte de nødvendige avgjørelsene, men jo lenger tid det tar, jo mer avhengige er vi av at klimaløsningene er mange, fleksible og effektive.
Besøket mitt på Bellona sin paviljong på Rådhusplassen i København var i så måte oppmuntrende og meget interessant. Her presenterte de nemlig de 101Solutions.
Her kan du se en samtale jeg hadde med Bellona sin nestleder Marius Holm om fokuset på klimaløsningene.
Se også bloggposten: En lenger vei å gå
Les mer om: cop-15, klimakrisen, bellona, københavn
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
29. desember 2009
Fra en tidligere dyster spådom om en halv meters økning av havnivået på grunn av issmelting antas det i ny rapport at dette blir 100 % mer dramatisk. Én meter, og i verste fall halvannen meter, antas havet å stige innen 2100. Det betyr at isen i Arktis, Antarktis, Grønland, Himalaya kan bli mer eller mindre historie.
Rapporten som ble presentert av verdens fremste is- og klimaforskere i København drar prognosene fra dramatisk til verre. Smelting av de store fastlandsisene er de som i hovedsak forårsaker havstigningen. Dette er jo i seg selv dramatisk, men de videre konsekvensene for menneskene som lever i områder som vil stå under vann kan være fatale.
"Save the bears" by azrainman. Tilgjengelig under CC Licence 2.0.
Jeg har tidligere blogget om hvor ulike forutsetninger verdens beboere har å møte klimaendringene med. De nye prognosene lysner ikke akkurat situasjonen til de mange av verdens fattigste som bor i utsatte områder ned mot havnivå. Samtidig vil en meter økning av havnivået føre til en såpass stor endring for veldig mange mennesker at ringvirkningene blir større og videre.
Det er interessant å merke seg at disse prognosene ikke baserer seg på beregninger av temperaturøkninger, men på fysiske målinger av isutviklingen. Spørsmålet er om vi og verdens ledere er i stand til å ta en slik rapport inn over seg. Københavnavtalen tyder ikke på det.
Dette er dramatisk. Nesten en surrealistisk tanke å tenke.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Se også bloggposten: En lenger vei å gå.
Les mer om: klimakrisen, cop-15, akrtis
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
27. desember 2009
Hvor langt kan en gå i å påstå noe uten at det grenser til en parodi? Og hvor langt fra virkeligheten kan en bevege seg uten at det blir et paradoks? Når et statlig organ går inn og regulerer ordbruk og avklarer begreper så kan en være ganske sikker på at noen har gått for langt.
Det var lite grenser for hva kreativiteten kom opp med av forslag på klimapåstander rundt om på ulike reklameplakater og produktomtaler. Både bensinbiler og bussturer ble fremstilt som riktig så miljøvennlig. Sammen med et virrvarr av ulike begreper og merkeordninger var arsenalet av villedende markedsføring bredt og solid i møte med potensielle kunder.
Heldigvis er det veldig mange oppegående og kunnskapsrike kunder der ute som har evnen til å skille klinten fra hveten, men vi er alle offer for reklamen i en eller annen grad og handler på bakgrunn av overbevisning. Her ble den skadelidende part klima og miljø, og i ytterste konsekvens kunden.
Å kalle seg eller sine produkter som noe så ambisiøst som klimanøytral bør forplikte. Det var det nok ikke alle som var like enige i, men Forbrukerombudet var veldig enig og tok grep. For å kunne kalle seg klimanøytral må en nå:
1. Forplikte seg til å beregne egne utslipp
2. Redusere egne utslipp etter en nærmere fastsatt og verifisert plan
3. Utarbeide klimaregnskap
4. Kjøpe sertifiserte klimakvoter for restutslippet
5. Være åpne på hvor store utslipp de har og hvor store klimakvoter de kjøper
6. Gjenta denne prosessen med jevne mellomrom
Stormberg er en klimanøytral virksomhet. Vi oppfyller kravene til Forbrukerombudet, og vi støtter initiativet som er nå er tatt for å rydde opp i jungelen av klimapåstander.
Re-configured car by sillygwailo. Tilgjengelig under CC License 2.0.
Å kjøpe seg klimakvoter for å kompensere for eget karbonavtrykk er et bra nest beste alternativ. At det blir et krav at en i tillegg må redusere egne utslipp etter en fastsatt plan er godt steg på veien til å nå det beste alternativet, nemlig å bli klimanøytral uten å måtte kompensere med kvoter. Vi i den vestlige verden som til de grader har vært med på den festen som har gått på hard bekostning av kloden vår, kan ikke fortsette å betale seg ut av problemene i det lange løp. Det må endring til.
Debatten rundt klimanøytralisering er derfor kjærkommen og nyttig for alle som har et genuint ønske om å endre egen virksomhet og påvirke samfunnet rundt seg til å gjøre det samme. Når det går så langt at det må statlig regulering til for å unngå ytterligere skade på klima og miljø så må de som blir hardt rammet av det se seg selv i speilet. Kanskje de får se en parodi?!
Det handler om varige verdier og en bærekraftig forvaltning av disse. Minner for ordens skyld om Brundtland kommisjonens definisjon om "en utvikling som møter dagens behov, uten å forringe kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov". Kortsiktige økonomiske hensyn kan ikke vike for langsiktige miljøhensyn. Fattigdom og miljø er to sider av samme sak.
Les mer om: klimakrisen, klimanøytral, forbrukerombudet, miljø
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
18. desember 2009
Obama har ankommet København og klimaforhandlingene er inne i sluttfasen. Det er fortsatt et håp om at resultatet blir en bindende, effektiv og rettferdig avtale som innebærer kutt i verdens utslipp av klimagasser. Det er imidlertid ikke bare det enkelte land som må kutte sin utslipp. Virksomheter som Stormberg har også ansvar for å jobbe aktivt for å redusere egne klimagassutslipp.
Det er viktig med ambisjoner. Det kan slå begge veier å flagge de høyt. Her i Stormberg har vi erfaringer med begge deler og velger å være modige med det vi holder på med. Derfor henger vi oss på Norsk Klimanettverk og aksjon 10:10; reduser klimaavtrykket i 2010 med 10%. Vi har gjennom klimaregnskapet forpliktet oss på å redusere avtrykket årlig, men nå går vi på en generell 10% reduksjon av Stormbergs avtrykk.
Gjennom ulike prosjekter og tiltak tenker vi å ta prosenter på både intern drift her i Norge og på kolleksjonen og det som skjer med plaggene før de når Norge. Samtidig som vi har et prosjekt på gang i forhold til alternativer til bomull skal sjefen selv, Steinar J. Olsen, kutte 25% av reisevirksomheten knyttet til foredrag og lignende.
10% her og 10% der, mange bekker og så videre. Eller i god Stormberg ånd: små tiltak er også store. Hvis flere har et konkret og målbart mål å jobbe mot så kan dette bli noe som virkelig monner. I Storbritannia har 35.000 enkeltpersoner og 2000 bedrifter og organisasjoner meldt seg på. Flere kjendiser er også med og løfter klimasaken. Dette bør være noe vi her oppi fjellrøysa Norge kan slå med god margin.
Det nærmer seg jul. Da er gaver fra og til veldig populært. Norsk Klimanettverk kaller 10:10 for årets bedriftsgave til seg selv. Tiltak som eksempelvis energieffektivisering og alternativer til reisevirksomhet kan fort bety økt likviditet. Det er ikke dumt. I tillegg kan PR-karmaen få seg et løft, og det kan fort være lønnsomt på litt sikt.
Av Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: klimakrisen, norsk klimanettverk, klimatiltak
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
14. desember 2009
Det var en morgen full av forventninger. Klimaseilasen med 1200 nordmenn ombord nærmet seg København. Mens sentrum har vært preget av demonstrasjoner, var havet utenfor København stille, vakkert og fredfylt.
Urolighetene i sentrum forteller imidlertid mer om fremtiden enn havet gjorde denne morgenen. Det tilsynelatende fredfylte havet vil om noen få tiår bli en rennende dødsfelle for millioner av mennesker. På grunn av klimakrisen og den globale oppvarmingen stiger allerede havet. Det er beregnet at for hver centimeter havet stiger, så vil 1 million mennesker bli drevet på flukt.
Norske kystbyer som Bergen vil oppleve at deler av byen vil bli liggende under havoverflaten. Land som Nederland vil kunne oppleve at størstedelen av landet vil ligge under havoverflaten om få tiår.
Land som Norge og Nederland har imidlertid kapital og kunnskap til i en viss grad å kunne beskytte seg mot havet som stiger. Lang verre blir det for utviklingsland å få samme beskyttelse. Spesielt alvorlig er det i lavtliggende land som Bangladesh og Tuvalu. Flere tusen øyer rundt om i verden vil helt forsvinne når effekten av den globale oppvarmingen for alvor setter inn.
I dag legger Støre og Gore frem en ny rapport som viser at havet vil kunne stige dobbelt så mye som tidligere antatt. Samtidig går klimaforhandlingene i København inn i den siste og avgjørende uken.
Her kan du se hvordan det artet seg på dekket noen få minutter før Klimaseilasen la til kai i København. Protestsangen, skrevet spesielt for anledningen av Øyvind "Elg" Elgenes, ble øvd inn.
Alle landets biskoper, medlemmer av Changemaker, Fremtiden i våre hender, Kirkens Nødhjelp, unge og gamle klimaengasjerte mennesker gjorde oss klare for å ta imot miljøvernminister Erik Solheim og representanter fra FN som skulle komme ombord da skipet la til hai. Kravet om at det nå må inngås en forpliktende, effektiv og rettferdig klimaavtale, skulle overleveres.
Se også bloggposten: På med prislappen.
Les mer om: cop-15, havet, klimakrisen, klimaseilas, københavn
Si din mening (6)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
10. desember 2009
Jeg sitter og reflekterer litt over gårsdagens Fashion Summit i København. Hva kan klesbransjen gjøre for klimaet? Hva tenker de virkelig store aktørene om samfunnsansvar, klimautfordringen og klesbransjen rolle i det hele? Det ble en interessant konferanse om interessante tema i en by som sydet av en miks av julestemning og klimaspørsmål.
Her var alt fra gigantiske Levi Strauss & Co og Gucci til lille Stormberg. Dessverre var ikke den geografiske spredningen på talere og deltakere like bra. Med den leverandørkjeden de fleste klesprodusenter har så er det viktig at utviklingslandene involvert er på banen og bidrar. Etter selv å ha besøkt leverandørene våre i Kina har jeg selv fått bekreftet at innspill fra tidlig i leverandørkjeden er viktig for å komme noen miljøvennlige hakk videre. Perspektivet fra sør fikk vi dessverre ikke.
Om deler av løsningen på redusert karbonavtrykk blir at vi blir gående i skjorter av strie og bukser av kaffigrut spørs kanskje, men alternativer til dagens bomullsdominerte kolleksjoner er nok en stor del av løsningen. Vi trenger ikke gå lenger enn å se på eget klimaregnskap for å se at dette setter et solid karbonavtrykk. Dette var også et av hovedtemaene på konferansen. Noen konkrete nyvinninger ble i liten grad nevnt, men fokuset var der. Og designkonkurransen hvor Kronprinsesse Mary av Danmark delte ut pris var basert på økologiske og/eller gjenbrukte tekstiler.
Noe av hovedbudskapet ble til slutt at det må være en helhjertet satsing på samfunnsansvar. Det innebærer en bærekraftig motebransje en bærekraftig mote. Bærekraftig mote må ikke være et alternativ, men moten selv. Samtidig må ting være enkelt og håndgripelig. Det ble etterlyst et ”bærekraft leksikon” som satte enkle standarder og definisjoner på hva som menes med bærekraftig mote. Kort og enkelt. Kunden gidder ikke lese en bok av en hang-tag.
Konklusjonen ble vel ingen fasit er på plass, men slagordet ”fashion takes action” ble tilsynelatende tatt seriøst av flere store motehus og andre aktører i bransjen. En god start. Så må vi i Stormberg gjøre vårt og kommunisere det ut til både kunder og leverandører; hva og hvem står bak den jakka og den fleecegenseren!
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: klimakrisen, cop-15, bomull
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
20. november 2009
Thomas Moen har utfordret bloggere til å lage en bloggpost med et bilde av hånden hvor vi skriver et budskap vi vil dele med verden.
Dette er mitt budskap til verden:
Klimatoppmøtet i København i desember, er trolig det viktigste toppmøtet jeg kommer til å oppleve i min tid. Tiden er overmoden for at verdens ledere viser handlekraft i forhold til den globale oppvarmingen.
Her kan du stemme på verden og for klimaet. Vote earth!
Les mer om: vote earth, cop-15, klimakrisen
Si din mening (5)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
10. november 2009
I bloggposten ”Skjerp dere” i våres ble det etterlyst vilje og handlekraft for å finne løsninger på klimautfordringen. COP-15 nærmer seg med stormskritt og lobbyvirksomheten går høyt i mange miljø. I hvert fall håper jeg at den gjør det. Spørsmålet er da om beslutningstakerne makter å høre på de som virkelig vil gjøre noe dramatisk bra for klimaet.
For nå åpnes bakdøra på gløtt i COP-15. Det signaliseres nå at det er mer og mer usikkert hvorvidt forhandlingene kommer i land i løpet av den uka toppmøtet varer. Det er først og fremst usikkerheten knyttet til utslippsreduksjonen i industriland og finansieringen av redusert utslippsvekst i utviklingsland som gjør at bakdøra nå settes på gløtt.
Foto: andrewpaulcarr @ flickr.com
Norge ønsker et COP-15.5 i 2010 for å ha en back-up i tilfelle treneringen i København lykkes. Samtidig som Norge kanskje skal ha skryt for alternativ og løsningsorientert tenkning så blir det litt panikkartet å i det hele tatt lansere en bakdør. Dette er en hastesak og bør bli behandlet deretter. Kanskje noe av Vatikanets møtemetoder kan være litt forbilledlig her; møtet varer til en endelig avgjørelse er tatt, og ingen forlater møtet før så er fakta.
Kan initiativer som Global Compact, Seal The Deal, The Copenhagen Communique og andre være tungen på vektskålen? Eller kanskje utstrakt bruk av sosiale medier? Korpset av vaktbikkjer nå i tiden fram mot toppmøtet kan vel neppe bli for stort. Det må skjerpings til i alle ender for å få dette på plass. Nå.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: cop-15, klimakrisen
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
6. november 2009
Hvordan høres ditt klimaengasjement ut? Klimaløftet gir deg nå muligheten til å komponere din egen klima-beat. Basert på hvilke klimavennlige tiltak du velger så får du din helt egen beat som reflekterer ditt klimaengasjement. Og husk at små engasjementer også er store og påvirker din melodi.
Klimaløftet er regjeringens satsing på klimainformasjon til befolkningen. Målet er å gi befolkningen kunnskap om klima og klimaendringer og gode råd om klimavennlige tiltak. Gjennom dugnadsinnsats inviteres alle til å bidra for å redusere klimagassutslippene. Samarbeidspartnere er bedrifter, kommuner, frivillige organisasjoner og alle som vil bidra i kampen for et mer klimavennlig samfunn.
Se her hva Miljøvernminister Erik Solheim sier om klimadugnaden:
Sentralt i kampanjen er å gi folk praktiske råd og tips til en mer klimavennlig livsstil. Gjennom kampanjen ”Lyden av et klimavennlig Norge” skal vi, folk flest, bli bevisst på at alle klimatiltak er viktige. Stormberg støtter opp om den felles dugnaden og utfordrer deg til å lage lyden av et klimavennlig Norge.
Klikk her for å komme igang:
Les mer om: klimakrisen, samfunnsengasjement, klimaløftet
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
2. september 2009
Det blir daglig skrevet mange spaltemeter om klimautfordringen og prognoser for hvilke konsekvenser vi nordboere kan vente oss ved ulike scenarioer. Men de mest sårbare for en klimakrise er de menneskene i verden som allerede har det tøffest og som har minst ressurser å sette inn for å demme opp for klimaendringer.
Det lever i dag cirka 1,4 milliarder mennesker på jorden som har 1,25 US dollar eller mindre om dagen å leve for. 70-80% av disse bor på landsbygda og er i stor grad avhengig av jordbruk. Noen steder i verden vil konsekvensene av en klimaendring være, i utgangspunktet, positive mens de andre steder vil være sterkt negative. Uansett retning så vil en endring i klimaet kreve en tilpasning for mennesker med knappe ressurser.
Foto: flickr.com
Kombinasjonen av svak økonomi og stor avhengighet av jordbruk vil føre til at verdens fattige sannsynligvis vil få smake klimaendringene i mye større grad enn i den vestlige verden. Det forplikter blant annet oss i Norge til å ta et skikkelig løft på bistand og handel med Afrika og utsatte land i Asia for å demme opp for ytterligere elendighet i en verdensdel preget av stor fattigdom. I disse tider er det fristende å skyve finanskrisen foran seg som argument mot økt bistand, men dette kan fort være å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Årets valg kan være første steg for å løfte flere ut av ekstrem fattigdom og begrense konsekvensene av klimaendringene.
Det er sagt at: ”Wars of nations are fought to change maps. But wars of poverty are fought to map change”. Klimaendringene vil forandre kartet i større eller mindre grad. Klimautfordringen og kampen mot fattigdom må derfor sees i sammenheng for å begrense de menneskelige lidelsene. Selv om Stormberg er en liten aktør i den store sammenhengen ser vi det som vår oppgave å gjøre verden til et litt bedre sted. En styrking av de vanskeligst stilte i verden vil være en god investering på både kort og lang sikt. For fattig og rik. Og handel er en av de viktigste verktøyene i en slik styrking.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg
Les mer om: klimaendringer, klimakrisen, fattigdom, handel
Si din mening (10)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
26. august 2009
Norske forskere har kommet fram med ny prognoser om klimaendringene, og de var som ventet ingen lystig lesning. Selv om det bare er prognoser og teorier så er det bekymringsverdig at klimamodellene viser såpass store endringer og konsekvenser i forhold til tidligere antatt.
For konsekvensene i et worst-case scenario er dramatiske. En temperaturøkning på opptil 4 grader celsius, økning av havnivået på opptil en meter og følgelig en totalt forandret situasjon på jorden er noen av konsekvensene forskerne fra Bjerknessenteret skisserer. Dette er betydelig mer enn det FNs Klimapanel tidligere har annonsert.
Samtidig som forskerne selv poengterer at det er en stor grad av usikkerhet knyttet til disse klimamodellene så er det en kjensgjerning at noe er på gang. Diskusjonene vil fortsette å gå høyt og lavt om hvorvidt dette stemmer og blir en realitet. Spørsmålet vil alltid være der; hva og hvor mye? Som forvaltere av kloden har vi uansett et ansvar for å se til at neste generasjon overtar noe bærekraftig de kan bygge videre på.
Så enten du er klimaforkjemper eller klimamotstander så vil det uansett være et mål å gjøre alle disse prognosene til skamme?!
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg
Les mer om: klimakrisen, klimaendringer
Si din mening (13)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
10. august 2009
Ekstremvær blir mye brukt som betegnelse når naturen slår seg løs og gjør store ødeleggelser. Vi ser stadig hyppigere oppslag verden over om nye rekorder på nedbør, vind og materielle ødeleggelser. Tusenvis av mennesker blir drevet på flukt fra sine hjemsteder som følge av naturødeleggelser.
Ekstremvær blir ikke lenger så ekstremt. Forbauselsen når det inntreffer blir ikke lenger like stor. I hvert fall ikke her oppe i det rike nord. Og kanskje ikke det er så rart siden vi ikke på langt nær merker det så godt som våre medmennesker nærmere ekvator, hverken fysisk, psykisk eller økonomisk for den saks skyld.
Flere og flere innser at klimakrisen vi står overfor materialiserer seg på flere måter og får i større eller mindre grad innvirkning på våre liv. Såkalt ekstremvær og naturkatastrofer har det nok vært til alle tider, men så raske endringer kan vanskelig sees på uten å trekke menneskelig påvirkning inn i ligningen.
Regjeringens håndtering av oljeboringssaken i Lofoten og Vesterålen viser likevel at ikke alle innser alvoret i like stor grad. Mange interesser står på spill og kampen er hard, men det langsiktige perspektivet bør være gjeldende. Noe annet er uansvarlig.
Klimakrisens faktiske virkninger vil få større og større konsekvenser også for oss nordboere. Her i Stormberg følger vi nøye med hvordan tyfonen Morakot får følger for våre leverandører på sør-øst kysten av Kina. Det tide for å vise solidaritet med de vanskeligere stilte i denne felles krisen!
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: klimakrisen, ekstremvær
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
18. juli 2009
Vi gjør oss stadig mer avhengige av elektrisitet. Samtidig sier klimaet tydelig ifra at noe er galt fatt. Hvorvidt lyset i nattbordslampen er driftet av et nedslitt kullkraftverk i Russland eller av ren vannkraft fra Alta begynner å bety ganske mye for mange forbrukere. Hvordan kan vi da sikre at strømmen vi bruker er så grønn som mulig?
vs 
Med mindre man har en egen vindmølle på taket eller minikraftverk i bekken så er det vanskelig å si med 100 % sikkerhet at man har grønn energi i kontakten. Det frie energimarkedet i Europa gjør at den strømmen vi benytter oss av her i Norge ikke nødvendigvis stammer fra egen, grønne energikilde. Men; ved å etterspørre grønn energi så er hver enkelt forbruker med å påvirke produksjonen av strøm i grønn retning.
Med Opprinnelsesgaranti garanterer kraftleverandøren at strøm tilsvarende det en har betalt for er produsert av fornybare energikilder. Ved å etterspørre energi med opprinnelsesgaranti er vi derfor med å påvirke produksjonen av energi i retning av mer fornybar energi. I områder hvor lokale løsninger som for eksempel fjernvarme er etablert så er opprinnelsesgaranti den beste løsningen for grønn energi.
Alle kraftleverandører skal kunne gjøre greie for hvor kraften de leverer kommer fra. Du og/eller din bedrift kan være med å øke etterspørselen etter grønn kraft i kontakten.
Stormberg kjøper kun strøm med opprinnelsesgaranti. Miljømessig bra, men valg av grønn kraft må ikke bli en sovepute i forhold til å redusere energiforbruket. En aktiv satsing på ENØK tiltak er fortsatt viktig for oss.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg
Les mer om: klimakrisen, fornybar energi, vannkraft
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
15. juli 2009
I forbindelse med bygging av svømmebasseng i hagen min, har jeg fått egen erfaring med jordvarme, eller geotermisk varme som det også kalles. Erfaringen er veldig positiv. Ja, jeg må vel si at jeg er nyfrelst på jordvarme.
Jeg bor i et 230 kvm stort hus i et boligområde like utenfor Kristiansand sentrum. Vi kjøpte huset for rundt 6 år siden, og oppvarming av huset var basert på elektrisitet, som så mange andre hus som ble bygd på 70-tallet. Det var ikke aktuelt å skulle basere også oppvarming av svømmebassenget på elektrisitet, og valget falt raskt på jordvarme som et godt alternativ.
Det skal ikke bores dypt før temperaturen i jordskorpa øker. Hjemme hos meg ble det boret to energibrønner à 150 meter. Det varme grunnvannet som hentes opp, har en jevn temperatur hele året. De to varmebrønnene med tilhørende varmepumper, gir en effekt på like over 20 kw, noe som er mer enn nok til å holde bassenget varmt de fleste av månedene bassenget er i bruk.
Varmepumpene går ikke bare på jordvarmen som tas opp. De trenger også elektrisitet, forøvrig levert av en kraftleverandør som gir opprinnelsesgaranti på strømmen. Det vil si at strømmen er produsert av 100 % fornybar energi.
Ulempen med å ta ut jordvarme på denne type små, private prosjekter, er at det blir kostbart i forhold til den energien som tas ut. For min del kostet de to brønnene med tilhørende utstyr og varmepumper, rundt kr 300 000,-. En investering man minst må ha en 15 års horisont på (avhengig av strømpris), dersom den skal forsvares rent økonomisk.
Miljømessig er imidlertid jordvarme lett å forsvare. Brønnene gir ren energi, en energi som ellers ikke ville vært brukt, og vi har til og med eget vann både til svømmebassenget og som drikkevann.
Til tross for dette, så vil bygging av svømmebasseng nok aldri bli noe godt miljøtiltak. Det beste for miljøet ville vært å ikke kjøpe svømmebasseng i det hele tatt. På samme måte som det mest miljøvennlige ville vært å ikke kjøpe båt, ikke kjøpe ny TV, ikke kjøpe flyreiser, ikke kjøpe papiraviser eller ikke kjøpe bil.
Det viktige er kanskje at når vi likevel bestemmer oss for å kjøpe produkter og tjenester, så er vi bevisste på å velge den løsningen som er mest mulig skånsom for miljøet.
O jord(varme) med din glede!
Les mer om: klimakrisen, fornybar energi
Si din mening (6)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
11. juli 2009
Fra 1. juli i år ble det forbudt å deponere nedbrytbart avfall i Norge. Det betyr at avfall som mat, papir, treverk og tekstiler ikke lenger skal ta opp plass på avfalldeponiene rundt om i landet.
Dette innebærer at 900.000 tonn avfall ikke lenger skal råtne på fyllingene våre og dette reduserer dermed det totale norske klimagassutslippet med 2,5 %! Et steg i riktig retning i disse klimakrise-tider.
Avfallet skal fra nå av gå til ulike former for gjenvinning. Det antas at 75 % av dette avfallet vil gå til energigjenvinning og 25 % til materialgjenvinning.
Her må vi som forbrukere være med å hjelpe til og ta grep for å få ut denne effekten. Så er det opp til myndighetene å få på plass de nødvendige løsningene for å få gjennomført ordningen. Det trengs kroner, ører og praktiske løsninger som gjør det lett for oss som forbrukere å gjøre oss nytte av dette.
Stormberg har i et par år allerede hatt en panteordning som har til hensikt å hindre at godt brukte Stormbergplagg skal havne på deponi og råtne. På den måten går vi enda et skritt og oppnår gjenbruk av klær, noe som gir en enda større reduksjon i klimagassutslipp.
Vi oppfordrer våre kunder til å bruke denne panteordningen og andre returordninger, som for eksempel Fretex, for å spare klimaet og glede andre mennesker.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg
Les mer om: avfall, panteordning, klimakrisen
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
25. juni 2009
Engasjementet sprer seg. Trykket øker. Isen smelter. Det nærmer seg et klimaks. Alt fra rockefestivaler til skomakere har fått med seg at nå er det noe på gang. Men hva er det?
Mark Twain sa en gang at: ”klima er det vi forventer, vær er det vi får”. Flere og flere mennesker og dyr rundt om på jorda er vitne til at forventningene våre ikke lenger blir innfridd. Rundt 30 millioner mennesker er allerede flyktninger fordi klimaet endrer seg fortere enn vi tilpasser oss. For hver centimeter havnivået stiger drives én million mennesker på flukt.
Seal the deal er derfor uhyre viktig for enkeltmennesker så vel som isbjørner. Det har potensialet for et gigantisk løft for:
Hove-festivalen er ikke bare musikk. Hove har også satt klima og Seal the deal på dagsordren. Du kan også være med på dette løftet og signere på din egen støtte.
Et klimaks i København i desember er uunngåelig. Statsledere fra hele verden samles for å enes om et felles løft. Dette er muligheten til å gjøre noe konkret for vår egen og våre etterkommeres framtid.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg
Les mer om: klimakrisen, seal-the-deal, flyktninger
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post