30. august 2010
For noen uker siden fikk jeg en hyggelig telefon fra SVs partikontor med spørsmål om jeg ville la meg intervjuet i forbindelse med SVs medlemsblad og spalten: ”Hvis jeg var Kristin”. En uvant tanke, og desto morsommere å skulle svare på spørsmålene.
Det nærmeste jeg kommer Kristin-settingen må vel være den journalisten som for noen år siden spurte meg hvordan de var å være leder for en SV bedrift som Stormberg. Den journalisten visste tydeligvis ikke at jeg i 10 år var Høyrepolitiker...
Kristin Halvorsen by SV. Tilgjengelig under C.C lisens.
Jeg forsøkte å svare etter beste evne. Her kan du hvordan intervjuet med medlemsbladet endte opp:
1. Hvorfor er det viktig at SV finnes?
SV har vært et modig parti og en viktig korreks til etablerte tankesett. Partiets fokus på solidaritet og klima gjør at SV vil spille en viktig rolle også i det fremtidige politiske landskapet.
2. Hva slags utfordringer har du til SV?
Partiet bør få like stor fokus på fattigdomsbekjempelse som partiet hadde i opposisjon.
3. Hvilken sak brenner du selv mest for?
Klimakrisen er vår tids største utfordring. I tillegg brenner jeg for at mennesker som ofte faller utenfor arbeidsmarkedet, skal få tilgang til arbeidmarkedet og den sjansen de fortjener.
4. Hva ville du gjort om du var Kristin Halvorsen for en dag?
Gjort det klart at SV ikke vil delta i en regjering som tillater oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen.
5. Hvilken politiker vil du helst stå fast i heisen med?
Jeg foretrekker som regel trappa, men om jeg likevel skulle stå fast i heisen med en politiker, ville jeg stått sammen med Erna Solberg.
6. Har du noe annet på hjerte?
I Regjering har SV en gyllen mulighet til å dreie samfunnet i en grønnere og mer klimavennlig retning. La rødt bli det nye grønt!
Også bloggposten: Klimaspørsmålet til partilederne
Les mer om: sv, høyre, klima
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
19. juli 2010
Lek med tall er ofte forbeholdt økonomiavdeling og ivrige selgere her på huset. Fasinasjonen har også nådd den lille CR-avdelingen i hjørnet, og etter nylig å ha mottatt slettekvitteringen på klimakvotene for Stormberg så ble det både interessant og litt sjokkerende å sette tall i litt ulike perspektiver. Ikke vitenskaplig vanntett, men noen rimelig tankevekkende indikasjoner.
Slettekvitteringen for klimanøytralisering av både drift og kleskolleksjonen i Stormberg lød på 3680 enheter, eller 3680 tonn CO2-ekvivalenter om du vil. Og det høres jo kanskje mye ut. Et gjennomsnittelig avtrykk fra en ganske normal nordmann er på i underkant av 10 tonn per år, eller cirka 27 kilo per dag. Det kan muligens høres lite ut, men 27 kilo er cirka like mye som en afghaner etterlater seg i løpet av et helt år! Uansett perspektiv hvilket perspektiv en ser det i er det en oppgang fra i fjor og noe vi absolutt må jobbe med å få ned.
”Soduko Rubix Cube” av Siomuzzz. Tilgjengelig under C.C. License 2,0.
Som innbyggere i verdens, såkalt, rikeste land har vi nordmenn en del å gå på i møte med klimautfordringene. Ikke minst når en trekker inn de store tungvekterne innen CO2 utslipp i landet vårt. Oljeraffineriet Mongstad slapp i fjor ut ikke mindre enn 1,5 millioner tonn. Og da er bare de direkte utslippene tatt med. Vi snakker likevel et utslipp tilsvarende 150.000 nordmenn og det dobbelte av hele Afghanistans befolkning. En tilsvarende utregning av Stormbergs direkte utslipp vil være cirka 40 tonn. Såkalt scope 1. Da skjønner vi litt av dimensjonene.
Norges ti største virksomheter på CO2 utslipp slapp ut hele 10,4 millioner tonn CO2 i 2009. Det er hele 20 % av Norges totale utslipp i 2009 på 50,8 millioner tonn CO2. At potensialet hos disse virksomhetene (hvor ni av ti tilhører petroleumsindustrien) er enormt, hersker det lite tvil om. En fullskala rensing av Mongstad, Kårstø og andre i verstingklassen kan ikke komme fort nok. Regjeringen må kjenne sin besøkelsestid her og rydde opp i allerede etablert rot før det i det hele tatt blir vurdert å bygge videre, i eksempelvis Lofoten og Vesterålen.
Men viktig; ”En god avgjørelse er basert på kunnskap og ikke på tall”. Platon.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: klima, tall, klimanøytral, lofoten, co2
Si din mening (3)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
13. juni 2010
Bli med meg en tur innom en av Stormbergs butikker og hør hvorfor butikkselgerne kler seg i trær.
Se også bloggposten: Du bare låner jorden til jeg blir voksen
Les mer om: bambus, bomull, miljø, klima
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
1. desember 2009
Stormberg har nå etablert en ladestasjon for el-biler og andre ladbare motorvogner. Du kan nå lade kjøretøyet ditt mens du handler på Fabrikkutsalget vårt i Kristiansand. Gratis! Hvem som helst kan komme og parkere på reserverte plasser og lade sin elektriske motorvogn ved våre lokaler.
Med hjelp fra Transnova og deres støtteordninger til ladestasjoner har vi etablert en ladestasjon ved vårt hovedkontor og fabrikkutsalg i Sørlandsparken. Transnova skal, med bakgrunn i Klimameldingen, administrere tilskuddsordningene fra Enova for redusert CO2-utslipp fra transportsektoren. Dette dreier seg foreløpig om tilskudd til ladepunkter.
Du finner ladestasjonen her: Stormberg Fabrikkutsalg i Barstølveien 44, 4636 Kristiansand.
Det er enkelt, miljøvennlig og du slår to fluer i en smekk; du handler mens du fyller ”drivstoff”. Vi håper nye og gamle kunder vil benytte seg av tilbudet og ta turen innom.
Kjør – lad – shop - kjør
Av Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg
Les mer om: klima, el-bil, samfunnsansvar
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
28. juli 2009
Det er fantastisk mye flott å se når man er ute på tur. I denne videobloggen går jeg forbi en vilter fjellelv med god vannføring. En flott naturopplevelse!
Et skår i gleden er det når jeg oppdager at noen har brukt elvekanten til dumping av masse avfall..
Minnekortet ble fullt på slutten av denne videbloggen, så siste del av siste setning ble beklageligvis kuttet. Setningen du ikke hørte var: "De fleste er nøye med å verne om naturen så godt de kan, men det er dessverre tydeligvis også enkelte som ikke har lært hvor søppelet skal kastes".
Les mer om: på tur, klima
Si din mening (9)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
27. juli 2009
Jeg har vært på Unge Venstres Sommerleir og fortalt om Stormbergs samfunnsengasjement. Det var en flott opplevelse å treffe de omkring 150 engasjerte og interesserte Unge Venstre medlemmene.
Her er en liten stemningsrapport fra like etter jeg var ferdig med presentasjonen.
Her kan du lese om FN initiativet Seal the Deal.
Les mer om: seal the deal, klima, samfunnsansvar
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
26. juli 2009
Jeg fikk "fem på" da jeg skulle ha min første tur med Buddy elbilen. Batterikapasiteten stod på 40 % da jeg kjørte fra jobb, og det skulle være mer enn nok for å komme de 1,3 milene hjem.
Slik gikk det ikke. Etter å ha kjørt 10 minutter på E18, med en maksfart på rundt 65 km/t, var batterikapasiteten nær null. Jeg måtte svinge av fra E18 og klarte heldigvis å komme inn i et boligområde før bilen stanset av seg selv.
Der fikk jeg skudd bilen til min 70 år unge mors leilighet, som for anledningen fungerte som min private ladestasjon.
Jeg fikk trimmet litt og lærte at med elbil så er små turer av og til for store..
Les mer om: klima, elbil
Si din mening (3)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
25. juli 2009
Det var masse smil og oppmerksomhet fra folk langs veien når jeg kom kjørende på den første turen i den lille Buddy elbilen. Hyggelig. Det var nesten som da jeg leide bobil og lærte at alle bobilførere vinker til hverandre når man passerer hverandre på veiene - som i en stor bobilfamilie.
Min første tur med elbil ble også lærerik. Jeg rullet ned bakkene uten å bruke "gass" pedalen, jeg kjørte saktere inn i rundkjøringene enn jeg pleier, jeg fikk kjøre gratis gjennom bomstasjonen og lå med god samvittighet i kollektivfeltet.
Turen ble lærerik også på andre måter. Noe uforutsett skjedde nemlig da jeg var kommet halvveis hjem..
Les mer om: klima, elbil
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
25. juli 2009
I vår bestilte jeg min første elbil, nærmere bestemt en Fiat Fiorino elbil. Dessverre så var det lang leveringstid på bilen. Da jeg gjennom Twitter fanget opp at det er mulig å leie elbil, så slo jeg til. Jeg har nå leid en Buddy elbil for noen måneder.
Jeg kjører ikke så mye bil i løpet av et år, men det blir stort sett bil til og fra jobb hver dag. Jeg har kommet til at jeg på disse småturene likegodt kan bruke elbil og på den måten redusere litt på mitt eget klimagass avtrykk. Alle monner drar.
Her er jeg på vei for å kjøre elbilen for aller første gang.
Les mer om: klima, elbil
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
8. juli 2009
For snart to uker siden sendte jeg en mail til ti kjente næringslivstopper og oppfordret de til å støtte Natur og Ungdom i det iherdige arbeidet organisasjonen gjør for miljø og klima.
Bakgrunnen for min mail var Natur og Ungdoms utspill om at de trengte "rike onkler og tanter" for å holde Lofoten og Vesterålen fri for oljeboring.
Et oljefritt Lofoten og Vesterålen er en av de viktigste miljøkampene som kjempes i Norge for tiden. Saken er kontroversiell, noe flere av de skarpe kommentarene jeg fikk på bloggposten "Davids kamp mot Goliat" er eksempler på. Det er helt tydelig ut fra enkelte av kommentarene at Stormberg har mistet noen kunder på at jeg har tatt et klart standpunkt i denne saken.
Det tåler vi. Jeg gir ikke min støtte til Natur og Ungdom for å få flere kunder. Jeg gjør det fordi det er riktig. Flere næringslivsfolk burde være opptatt av fremtidens miljø, og ikke bare bunnlinjen.
De ti rike næringslivstoppene som fikk mailen var: Ole Robert Reitan, Olav Thon, Ove Gusevik, Mille-Marie Treschow, Trond Mohn, Terje N Johanssen, Celina Midelfart, Erling Ølstad, Marius Varner og Petter Stordalen.
Årsaken til at jeg henvendte meg til nettopp disse ti næringslivstoppene, var at jeg vet de har et samfunnsengasjement, og at de dermed trolig ville tørre å ta et standspunkt i en kontroversiell miljøsak som denne.
Skuffelsen er derfor stor, når jeg nå må konstatere ingen av de ti vil støtte Natur og Ungdom i deres miljøarbeid.
Petter Stordalen (se mail) og Mille-Marie Treschow har sagt nei, og de åtte andre har ikke engang svart på mailen som ble sendt den 26. juni.
Responsen fra næringslivstopper syntes å være langt bedre da milliardæraksjonen for Frp startet. Da var ikke lommene tomme. Flere rikfolk stilte med økonomisk støtte og kampsakene var lavere utbytteskatt og fjerning av formuesskatten.
Celina Midelfart fortjener honnør for det klare standpunktet hun har tatt mot barnearbeid og utnyttelse av barn i u-land. Samtidig er det å si nei til barnearbeid et lett standpunkt å ta. Det er ukontroversielt. Ingen ønsker barnearbeid
Er det virkelig slik at rikfolk er såpass pinglete at de ikke våger å ta standpunkt i en kontroversiell miljøsak som oljeboring i Lofoten og Vesterålen? Eller er det slik at miljøsaker og klimakrisen ikke er viktig nok for norske rikinger? Eller er de gjerrige og kun opptatt av sin egen lommebok?
Si din mening og delta i debatten her.
Les mer om: klima, natur og ungdom
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
30. juni 2009
Det er sterke økonomiske krefter som presser på for å få lov til å starte oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen. Mange milliarder av kroner står på spill.
De økonomiske argumentene må imidlertid vike for det som bør være det aller viktigste argumentet, nemlig hensyn til miljø og klima. Klimakrisen er vår tids største utfordring, og det å åpne nye og sårbare områder for oljeutvinning, er ikke det vi trenger.
Natur og ungdom har hele tiden vært en uredd og klar stemme mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Men de har små resurser i forhold til de sterke økonomiske interessene som jobber for å få aksept for oljeutvinning i disse områdene.
Inspirert av Frp sin rikingaksjon, hvor millionærer og milliardærer støtter Frp med penger for å få redusert formue- og utbytteskatten, har derfor Natur og Ungdom startet kampanjen High5 for Lofoten og Vesterålen. Kampanjen kan følges gjennom Facebook, og her ser man at ungdom stiller opp og gir en femtilapp til Natur og Ungdom. Penger som utgjør en forskjell, for ved å støtte Natur og Ungdom får man mye miljø for pengene. Organisasjonen baseres på frivillighet og de har lave kostnader.
Likevel fremstår på mange måter Natur og Ungdom sin kamp mot oljeboring og de sterke økonomiske kreftene som ønsker utbygging i nord, som Davids kamp mot Goliat.
Stormberg ønsker å styrke Natur og Ungdom i den viktige kampen de kjemper for klimaet. Vi har derfor støttet de med kr 50 000,-. Jeg har samtidig sendt mail til 10 profilerte og samfunnsengasjerte næringslivsledere og oppfordret de til å støtte organisasjonen med tilsvarende beløp. Natur og Ungdom og sakene de kjemper for, fortjener å få støtte fra "rike onkel og tante" fra næringslivet.
Jeg har i en tidligere bloggpost kritisert mangelen på samfunnsengasjement fra mange næringslivsfolk.
Klimakrisen er langt viktigere enn lavere formue- og utbytteskatt. Støtte til Natur og Ungdom er en glimrende anledning for næringslivstopper å vise at de virkelig bryr seg om det miljøet vi alle er så avhengige av. De kan vise at Natur og Ungdom-rikinger ikke er som andre rikinger.
---
Se også bloggposten: Pinglete rikinger
Les mer om: klima, natur og ungdom
Si din mening (28)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
25. juni 2009
Nå er det gjort. Jeg har signert Seal the deal. Hove-festivalen satte FN kampanjen på dagsorden i forbindelse med en klimadialogen som ble arrangert på Hoves flerbruksscene.
Statsledere over hele verden har vist en imponerende evne til å legge penger på bordet og komme opp med offensive tiltak for å motvirke finanskrisa. Bare i USA er det hittil brukt 8 billiarder kroner, eller 8 000 milliarder kroner, på redningspakker.
Det er beregnet at det å gjennomføre Kyoto avtalen, totalt ville kostet rundt 10 billiarder kroner for alle verdens land...
Det som er viktig nå er at statsledere over hele verden viser samme vilje til å legge penger på bordet og ta nødvendige avgjørelser også for å motvirke effekten av den globale oppvarmingen. Klimakrisen er en større utfordring enn finanskrisen.
Statsledere og beslutningstakere over hele verden har under klimatoppmøtet i København i desember, mulighet til å vise at de har forstått alvoret. Det er dette Seal the deal kampanjen til FN går ut på. Kampanjen er et folkekrav om at det nå må vises handling i forhold til klimakrisen. Act now!
Her kan du vise din støtte. Seal the deal du også.
Les mer om: seal the deal, klima
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
14. juni 2009
Her er tre enkle og viktige tiltak vi alle kan ta tak i og gjøre for klimaet. Populært kalt de tre B’er:
- Bil – Hva kan du gjøre med transportvanene dine? Er det gode alternativer til bruk av bilen der du bruker den nå?
- Bolig – Kan du gjøre ting i boligen din for å spare? Kan du skru av lyset, skru ned varmen eller gjøre andre ting i boligen din?
- Biff – Kan du erstatte maten du nå spiser med mer økologisk mat?
Dette er tre områder som betyr noe for klimaet og som i tillegg vil spare deg for penger i mange tilfeller. Så er det også mulig du sender signaler til andre og er med å starte en trend for å spare penger og klima.
Stikk gjerne innom Grønn Hverdags nettsider og få mange flere enkle tips og råd om hvordan du kan spare både deg selv og klimaet på mange områder i hverdagen. Når du er hjemme, når du er på tur i skogen, når du griller eller når du på båttur om sommeren.
Lykke til!
http://www.flickr.com/photos/wiccked/51468832/sizes/o/
Les mer om: klima, sparetiltak
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
10. juni 2009
Overskriften er et barnesitat som vi i år bruker som et av flere trykk på en bambuskolleksjon vi har utviklet. Vi håper dette kan gi et lite bidrag til den oppmerksomheten som klimakrisen fortjener. For klimakrisen fortjener oppmerksomhet, mye oppmerksomhet.
Klimakrisen er vår tids største utfordring, og jeg tror klimatoppmøtet i København blir det viktigste klimamøtet jeg kommer til å oppleve i min tid.
Klimakrisen er likevel for viktig til at den kan overlates bare til politikere. Jeg som privatperson må ta min del av ansvaret, og jeg som ansatt i et selskap må også ta min del av ansvaret.
Tar privatpersoner, organisasjoner, bedrifter og politikerne de riktige avgjørelse, og går vi fra ord til handling, er det ennå tid til å begrense skadevirkningene av den globale oppvarmingen.
Hvor mye tid har vi på oss? Svaret finner du i den meget gode klimafilmen nedenfor..
Les mer om: klima, bambus, klimatoppmøte, valg09
Si din mening (15)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
8. juni 2009
I forbindelse med at den 8. juni er Verdens Havdag, ble det lansert en klimafilm som maler et dystert bilde av menneskers rovdrift på livet i havet.
Filmen "The end of the line" hevder ifølge VG nett at verden vil være tom for sjømat innen 2048. All fisk vil være borte om 40 år!
Nok et faretruende resultat av klimakrisen og menneskes rovdrift på miljøet.
Denne saken minner meg om et tankevekkende foredrag jeg en gang hørte fra en engelsk professor: "Om 50 år".
Les mer om: klima, rovdrift
Si din mening (22)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
6. juni 2009
Bomull er et naturprodukt, og dermed oppfatter mange bomull som et miljøvennlig stoff. Det er det dessverre ikke.
Både bomull dyrket på tradisjonelt vis og økologisk dyrket bomull, har mange uheldige miljømessige sider ved seg.
Stormberg jobber aktivt for å redusere forbruket av bomull, og her kan du høre om noen av de endringene vi gjør i denne forbindelse.
I en tidligere bloggpost, kan du lese mer om egenskapene bambus har.
Les mer om: bambus, etisk handel, klima
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
5. juni 2009
I dag er det verdens miljøverndag. Temaet for årets miljøverndag er Din planet trenger deg – gå sammen for å gjøre en innsats mot klimaendring.
Det er denne doble betydningen som er så viktig i klimakampen - at vi både som enkelpersoner og som selskaper har et ansvar for å bidra til å motvirke klimaendringene, men også at storsamfunnet gjennom internasjonale klimaavtaler setter nærmere rammer for hvordan vi bør opptre.
Jeg mener derfor at Robert F. Kennedy jr. derfor tar feil når han i Aftenposten uttalte at en internasjonal klimaavtale ikke er viktigst, men at markedet vil ordne opp i klimaendringene. Markedet har til nå vært helt håpløse i å håndtere jordas miljøproblemer. Vi har bare gått fra vondt til verre. Dagens sak om et selskap som ønsker å dumpe store mengder giftstoffer i Førdefjorden, er et godt eksempel på at markedet trenger strenge miljøreguleringer.
Samtidig kommer vi ikke utenom at markedet er en helt sentral aktør hvis vi skal få til endringer – og det er lyspunkter. Stadig fler bedrifter skjønner at de ikke kan sage av den grenen de sitter på.
I Stormberg har vi i mange år hatt et offensivt miljø- og klimaarbeid. Mange spennende tilbak er gjennomført, men mye gjenstår. Hva mener du vi kan gjøre bedre? Siden jeg selv har bursdag i dag, hadde jeg satt stor pris på slike gavetips:-)
Les mer om: miljø, klima
Si din mening (3)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
1. juni 2009
Debattene omkring klimakrisen, global oppvarming, menneskeskapte klimaendringer, naturvern osv, kan fort bli så kompliserte at mange velger å distansere seg fra disse viktige problemstillingene.
Jeg anser meg selv for å være mer en middels interessert i miljø- og klimaspørsmål, men likevel er det mye jeg ikke forstår av ordbruken og problemstillingene som reises.
Men jeg forstår at debatten om naturvern er for viktig til at jeg kan tillate å distansere meg, og jeg forstår at naturvern også kan være veldig enkelt...
Les mer om: naturvern, klima
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
24. mai 2009
"Dersom alle insekter skulle bli utryddet fra jordens overflate, ville alt liv på jorda være borte om 50 år. Dersom alle mennesker skulle bli utryddet fra jordens overflate, ville alt liv blomstre om 50 år."
Dette sitatet fra en engelsk professor, gir et interessant perspektiv på oss mennesker. Vi ser gjerne på oss selv som jordens redningsmenn, mens det i realiteten er vi som kan være i ferd med å ødelegge klimaet og jorden...
Les mer om: videoblogg, klima
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
13. mai 2009
(Foto: http://www.flickr.com/photos/hcseidelin)
Naturvernforbundet har nå endelig fått medhold i at papirkatalogen av Gule Sider er reklame. Jeg har tidligere spurt om vi virkelig trenger denne lenger, og jeg har hittil ikke sett et godt argument. Trekker papirkjempen fra 1920-tallet sitt siste åndedrag?
Utviklingen har løpt fra de trykte oppslagsverkene, og det har de fleste utgiverne fått med seg. Det er derfor underlig at Eniro, utgiveren av Gule Sider, ikke tilpasser seg. Andre oppslagsverk kan vi la være å kjøpe, men denne kommer vi altså ikke utenom.
Klimahandlingsplanen til Stormberg gir klare føringer som gjør det umulig å forsvare oppføring i en katalog som stort sett går rett til resirkulering. Når forbrukerombudet nå stanser utsendelsen til de som har reservert seg mot reklame, har miljøkampen gått ett skritt fremover.
Les mer om: forsøpling, klima
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
16. april 2009
Politikere over hele verden har vist imponerende handlekraft og brukt billiarder av kroner for å motvirke Finanskrisen. Tiden er overmoden for at de viser samme handlekraft i forhold til vår tids største krise: Klimakrisen. Frem til nå har politikere vært mer opptatt av posisjoner og å unngå upopulære tiltak, enn av å løse Klimakrisen. De må skjerpe seg!
Tirsdag denne uken ble det kjent at 9 av 10 klimaeksperter som skal til klimatoppmøtet i København i desember i år tror temperaturene vil øke mer enn 2 grader. De fleste tror en økning på 4-5 grader er mer sannsynlig. En slik situasjon vil skape store problemer for vann- og mattilførsel, føre til økt havnivå, oversvømmelse for flere hundre millioner boliger og ødelegge for plante- og dyreliv.
Jeg er engstelig for at politikerne som skal til toppmøtet ikke helt skjønner alvoret i situasjonen og at de igjen vikler seg inn i et spill om posisjoner. Hver og en av oss bør nå derfor kontakte de beslutningstagerne som skal til klimatoppmøtet og kreve med høy røst at de må gjøre alt de kan for at møtet tar de riktige beslutningene. Jeg vurderer selv å dra til København for å fotfølge prosessen og si klart i fra ovenfor de som trår feil.
For meg har denne saken nemlig to sider. For det første vil det ikke være mulig å drive butikk på en død planet. Selv en temperaturøkning på 2 grader vil få negativ effekt for de fabrikkene som produserer turtøy for Stormberg. Det andre, og viktigste, er at jeg vil se mine barn og barnebarn i øynene og si at jeg gjorde mitt for å gi dem en klode som også de kan leve på og av.
Les mer om: klima, valg09
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
13. april 2009
Noen bryr seg ikke om klimakrisen, noen føler en viss uro og noen er redd for at kloden skal gå under. Kloden klarer seg nok greit, men hva med menneskeheten?
Fokuset på verdens miljøutfordringene har gått i bølger. Fra skoletiden min på åttitallet husker jeg at miljø var blant toppsakene i de fleste skolevalgene. Miljøproblemene har ikke forsvunnet de siste 20 årene, men det har debatten og fokuset på miljøutfordringene - i alle fall i store perioder. Heldigvis har klimakrisen kommet på dagsorden igjen de siste årene. Det er på høy tid!
Noen bryr seg ikke, noen føler en viss uro, noen er redd for at kloden skal gå under. Jeg er ikke redd for klodens undergang. Den vil klare seg noen hundretusen år til. Jeg er redd for menneskehetens undergang. Store og alvorlige ord, men det er det klimakrisen dreier seg om.
Den menneskeskapte globale oppvarmingen er i gang. Konsekvensene begynner vi å se i form av mer ekstremvær, lengre tørkeperioder og oversvømmelser. Innen år 2100 kan havet stige med mellom en halv og en meter. Verden vil i løpet av noen tiår kunne få flere hundre millioner klimaflyktninger. Den globale oppvarmingen, hovedsakelig skapt av de rikel landende, vil i første omgang gå mest ut over de fattige landene.
Vi har kommet så langt i prosessen at vi ikke kan hindre global oppvarming. Men vi kan redusere økningen i den globale oppvarmingen ved å ta de riktige valgene. Med vi mener jeg enkeltpersoner, bedrifter, organisasjoner og myndigheter.
Klimakrisen er ikke noe som kan overlates til myndigheter eller til naboene. Jeg må også ta de riktige valgene.
Les mer om: klima
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
5. april 2009
For et par år siden leste jeg syv aviser daglig. I dag er jeg nede i tre, og færre blir det. Årsaken til at Stormberg har redusert avisannonseringen og kuttet all annonsering i gratisaviser er ikke tilfeldig.
Det overrasker meg ikke at vi ser flere og flere eksempler på avisdød. Finanskrisen har nok fått fart på prosessen, men endringen som har vært i folks medievaner begynte å gå opp for annonsørene også før Finanskrisen startet. Avisene får svi.
Newspaper by just.Luc. Tilgjengelig under C.C lisens.
VG melder om at de kutter Søndagsmagasinet, Aftenposten skal spare 150 millioner og noen vil ta betalt for innhold som fram til nå har vært gratis.
I forbindelse med utarbeidelse av Stormbergs Klimahandlingsplan for halvannet år siden, tok vi en avgjørelse om at vi kutter all annonsering i gratisaviser og gratismagasiner. Vi besluttet også og betydelig redusere all printannonsering, og øke tilsvarende på TV og Web.
De økonomiske resultatene har så langt vært meget gode. Vi har økt omsetningen og lagt bak oss vårt hittil beste år. I tillegg har vår endrede bruk av annonsekronene også vært en miljømessig god avgjørelse. Vi bidrar ikke lenger til at gratisaviser folk ikke har bedt om, dumper ned i postkassene. Vår reduserte printannonsering betyr også færre kroner til aviser som folk må kjøpe.
Med avisenes enorme papirforbruk og lite miljøvennlige distribusjon (primært bil og fly), vil det miljømessig være positivt at det blir færre aviser. La de dyktige journalistene heller jobbe med videreutvikling av nettavisene som produkt. Det er der de vil treffe sine lesere i fremtiden.
Noen mener at de største, riksdekkende avisene vil klare seg godt dersom de evner å omstille seg. Jeg er ikke så sikker på det. Størrelse er ikke det samme som kvalitet.
Jeg tror det blir de avisene og mediehusene som klarer å gi best kvalitet og innhold til leseren som vil overleve. De beste lokalavisene, de beste regionalavisene og de beste riksdekkende avisene vil også være her når avislandskapet om noen år er totalt forandret.
Ryktene om avisenes død er derfor ikke betydelig overdrevet, bare litt overdrevet.
Innhold er avgjørende. Derfor er ikke uten videre Dagbladets redesign et skritt i riktig retning. Fokus må være innhold. Det er innholdet jeg som leser er opptatt av.
Flere tradisjonelle avishus har laget meget gode nettaviser, men kreativiteten i forhold til å ta betalt for deler av produktet har vært for liten. Gi gratis tilgang til nyheter og stoff det er stor konkurranse på, slik at nettstedet får trafikk. Ta betalt for det nettavisen er best på. Kvalitet er vi villig til å betale for, og det er ikke bare fotball som utløser betalingsvilje hos den vanlige leser.
Annonsørenes overførsel av annonsekroner fra print til nettavisene bør også være et viktig bidrag til overlevelse i fremtiden. Med alle de millionene som bare lille Stormberg bruker hos nettaviser i år, så har i alle fall gitt vårt bidrag til at enkelte kan øke sine inntekter.
Les mer om: stormberg, klima, media
Si din mening (13)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
3. april 2009
Gule Sider og Eniro følger tydeligvis ikke med i klima-timen. Hadde de gjort det, ville de ikke hatt en policy på å tvinge kunder til å kjøpe oppføring i en papirkatalog som stort sett havner i søppelkassene.
De aller fleste av oss bruker internett og mobiltelefonen for å finne telefonnumre. Det er enkelt, det er effektivt og - ikke minst - det er miljøvennlig. I Stormberg har vi en klimahandlingsplan som gjør det umulig å forsvare oppføring i en katalog som stort sett går rett til resirkulering. Vi ble derfor overrasket når utgiveren av Gule Sider, Eniro, ikke hadde produkter tilpasset denne virkeligheten.
Kjøper man oppføring i Gule Siders nettutgave blir man automatisk oppført i papirkatalogen. Velger man å ikke stå oppført i papirkatalogen, må man allikevel betale for å stå der. Vi valgte å takke nei til videre annonsering og bransjeoppføring på Gule Sider nettutgave, når det ble klart at en forutsetning for å kjøpe nettjenestene var at man også betalte for oppføring i papirkatalogen. Eniro har ikke fulgt med i utviklinga, og de ønsker tydeligvis å tviholde på gamle privilegier.
Tidligere i år ble det kjent at Telefonkatalogen i papirutgave heretter må bestilles. Vi håper at dette også blir tilfellet med Gule Sider og de andre telefonkatalogene. Når selskapet selv ikke tar virkeligheten innover seg, må andre fortelle dem ett og annet om å redusere miljøbelastningen.
Les mer om: klima, stormberg
Si din mening (5)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post