9. juni 2010
Områdene rundt fabrikken så heller støvete og rotete ut. Kjøkkenet var sjabert og spisesalen ville jeg ikke sittet i, og enda mindre spist maten min i. Og arbeiderne på fabrikken ville da heller ikke bruke det selv heller. Fabrikkledelsen skyldte på eiere og dårlig økonomi. Vel har Stormberg vært kunder på fabrikken i en årrekke, men noe diktering av hva og hvordan er selvsagt ikke aktuelt.
Etter flere ulike unnskyldninger og lite syn for de rådende forhold på første besøk forandret det seg til at det kanskje var muligheter for å gjøre enkelte, billige tiltak for å bedre forholdene. Så; på det siste besøket var plassen rundt fabrikken ryddigere, kantinen ryddet bedre, og veggene pusset og klare for maling. Og det på en fabrikk som kun er leid og ikke eid av de som har tatt tak. Det ser og høres kanskje ikke allverdens imponerende ut, vi har nok sett mer revulosjonerende endinger tidligere, og det ser ikke strøkent ut enda, men prosessen i forkant og stoltheten fabrikkledelsen viste for forbedringene gav meg godfølelsen og en god indikator på at tålmodig og kontinuerlig arbeid med etisk handel nytter.
Før: Nå:
Foto: Stormberg AS
Den siste turen til Kina viste glimt av at det nytter å satse på etisk handel. Mens de første besøkene mine på fabrikkene bærer preg av ”turisme”, hilserunde og et forsøk på å svelge alle inntrykkene fra en fremmed kultur og ukjente mennesker så begynner en nå etter flere besøk for alvor å knytte den nødvendige kontakten som må til for å få til noe. Det gjenkjennende nikket, smilet og håndtrykket som kreves for å få samarbeidet og villigheten på gli er i ferd med å komme på plass. Etisk handel er hverken en akademisk turnøvelse eller et komplisert e-postforhold. Det er relasjoner, kunnskap og dialog.
Se også bloggposten: "Gjesteblogger: Jakten på løsninger"
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: kina, etisk handel, cr
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
19. mai 2010
Jeg har nylig returnert fra en tur til Kina og besøk hos flere av våre leverandører. Denne turen gav litt andre kommentarer på blokka sammenlignet med tidligere turer. Det er ting som tyder på at tekstilbransjen i Kina står ved et veiskille som er litt begge deler for oss kunder og forbrukere. Kanskje vi også er i ferd med å nærme oss et veiskille?!
Klær og tekstiler har i lengre tid vært billig i Norge og Vesten. Den billige arbeidskraften i Kina og andre land i Østen har gjort det mulig for oss å kjøpe og forbruke mye klær. Vi tar oss i å forvente veldig lave priser på klær produsert utenfor Europa. Samtidig har arbeiderne i tekstilbransjen i Kina vært en av de lavest lønnede. Det ser det nå ut til at de vil gjøre noe med. Det må vi ta konsekvensen av.
Etter ferien i forbindelse med kinesisk nyttår i februar opplevde enkelte fabrikker å savne opptil 40% av arbeidsstokken de hadde før ferien begynte. Det er passe dramatisk når ordreboka for mange er full. Dette er spesielt gjeldende på fabrikker hvor mange av arbeiderne kommer fra landsbygda og inn mot byene for å jobbe på fabrikkene. Nye betingelser i landbruket, svake lønninger i tekstilbransjen og ettbarnspolitikken kan være noen av årsakene til at arbeiderne ikke ønsker å komme tilbake.
Foto: Stormberg AS
Når en familie ikke får mer en ett barn å forsørge med et landbruk som har fått gunstigere betingelser i senere tid så er 60 timers uke bak en relativt dårlig symaskin ikke like attraktivt. Fabrikker som har hatt en stor andel unge ansatte fra landsbygda sier at de unge nå vil reise mer rundt og oppleve Kina. Det finansierer de ved å jobbe rundt på ulike fabrikker. Gjennomtrekken er dermed sikret.
Det tvinger seg fram en bedring i lønn- og velferdsordninger for å gjøre tekstilfabrikkene mer attraktive. Det tvinger fram høyere priser hos oss i Stormberg og andre som handler med Kina. Og til slutt og rest må alle vi som handler klær produsert i Kina finne oss i at de kinesiske arbeiderne vil nærme seg vårt lønnsnivå bittelittegrann og betale en høyere pris for jakka og fleecegenseren. Samtidig står Stormbergs visjon dønn fast; Turglede til alle!
Se også bloggposten: "Nå vil vi opp og fram"
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: kina, etisk handel, cr, finanskrise
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
23. mars 2010
Flere og flere kinesere ser nå ut til å kreve en større del av kaka. De vil opp og fram, og ikke lenger jobbe i jobber som ikke betaler nok for den arbeidskraften de kan tilby. Det høres helt opp til steinrøysa her nord. Prisene går opp samtidig som leveringsdyktigheten er mer ustabil. Det gir også utfordringer i forhold til å vedlikeholde riktig etisk handel i en bransje med sylskarp konkurranse.
Vi får meldinger om at noen steder har en tredel av arbeidsstokken ikke kommet tilbake på jobb etter endt ferie i forbindelse med kinesisk nyttårsferie. Det er mye og mange mennesker som forårsaker en akutt mangel på arbeidskraft mange steder. Dette reflekterer bare det som har vært ventet en stund; et større krav om økt levestandard. På tross av de utfordringene dette medfører for blant annet oss i Stormberg, så hilser vi utviklingen og lønnsøkningen velkommen og tar det som et positivt tegn i arbeidet med etisk handel.
"Empty chairs 7" av Bjørn Giesenbauer. Tilgj. under C.C. License 2,0.
Fabrikkportene er noen steder tapetsert med jobbtilbud. Den akutte mangelen på arbeidskraft vil naturligvis føre til økte kostnader på arbeidskraft. Noen mener dette kan løses ved hjelp av mer teknologi og økt konkurransekraft. Andre mener minstelønna må opp for å løse situasjonen. ”Ja takk, begge deler” har vel sjelden passet bedre. Teknologien trenger seg mer og mer på, og nå ser det ut til at lønna må opp for å unngå en skikkelig nød i de mest lavtlønte bransjene.
Det kan altså se ut til at det går mot nye tider for både oss og fabrikkene i Kina. Fremmedarbeiderne fra landsbygda som har spilt en så viktig rolle for flere bransjer vil ikke lenger reise lenger enn langt for å jobbe for lønninger som ikke møter et levelønnskrav. I tillegg til en utvikling på teknologi og lønn må kanskje fabrikkene se på lokasjoner og muligheter for etablering i mer rurale strøk. Her i Stormberg vil vi uansett merke endringer på både godt og vondt, som følge av den menige kinesers krav om å nærme seg vår levestandard. Og våre og andres kunder vil på et eller annet tidspunkt få kjenne at det er noen andre som også vil ha en bit av velferdskaka.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: kina, etisk handel, arbeidskraft
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
2. februar 2010
Finanskrise eller ikke; Kinas mål om en årlig vekst i økonomien på 8 % går foreløpig strykende. Landet med ca 1,4 milliarder mennesker er avhengige av en formidabel vekst for å beholde en sosial stabilitet. Selv om vekstraten i befolkningen er på godt under 1 % så er de kinesiske ambisjonene for eget land enorme. Og når verdens eldste sivilisasjon setter seg slike mål så har resten enhver grunn til å følge med.
Siste kvartal i 2009 gav en vekst i brutto nasjonalprodukt på 10,7 %. Totalt for hele 2009 ble veksten på 8,7 %. Finanskrisen som slo inn i 2008 har rammet Kina. Det har vi merket her på Stormberg også, men sammenlignet med en del andre land så viser disse tallene at Kina ikke er blant de hardest rammede. Noe av grunnen til at Kinas økonomi fortsatt brøler til verden er en rekke tiltakspakker som myndighetene har satt i verk for å fortsette veksten. Det siste er innstramning på tilgangen til lån.
"Hear Me Roar" by thirtyfootscrew. Tilgjengelig under C.C. License 2.0.
Det betyr at Kina seiler opp til å overta Japans rolle som verdens nest største økonomi, bare slått av USA. Kinas vekst og økonomi har enorme ringvirkninger for resten av verden. For den norske eksportindustrien blir det hevdet at den kinesiske utviklingen i økonomien er viktigere enn kronekursen. Det blir derfor spennende å se om trenden fortsetter i 2010, eller om myndighetenes tiltak gir uante konsekvenser i økonomien.
Stormberg har hele sin produksjon i Kina. Vi er derfor også svært opptatt av hvordan makroøkonomien beveger seg. Ikke bare hva arbeideren på fabrikken i Ningbo får i lønningsposen sin. Det henger derimot sammen. Uansett er det spennende å følge Midtens rike i dets ferd mot verdens ledende supermakt.
Se også bloggposten: Lønn eller levelønn?
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: kina, finanskrise
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
26. januar 2010
Den som er ekstra stor må være ekstra snill. Stormberg blir større og større år for år. Heldigvis. Det betyr at Stormberg på noen områder må vise litt ekstra hensyn. Samtidig må en innse at også Stormberg er en relativt liten bedrift i andre sammenhenger. Det er en utfordring når en skal ivareta en etisk riktig handel og få med våre leverandører å utvikle dette.
For å ta mest mulig hensyn til leverandører og arbeidere i Kina har vi nå innført interne retningslinjer for hvor stor del av produksjonen Stormberg skal ha hos en leverandør. Vi ønsker hverken å ha en for stor, eller en for liten del av den totale produksjonen hos noen av våre leverandører. Slik håper vi at både Stormberg og våre leverandører skal bli mindre sårbare.
Vi ønsker ikke å ha mer enn 65 % av den totale produksjonskapasiteten. Dette gjør vi for ikke å gjøre fabrikken for sårbare for eventuelle endringer. Vi har erfart at leverandører veldig sjelden sier nei til en ordre. Hvis det samtidig er en fabrikk med relativt liten kapasitet som stadig leverer kvalitet kan andelen Stormberg-ordrer utgjøre så mye at sårbarheten blir stor ved en eventuell kansellering eller lignende. Det ønsker vi ikke.
Bilde fra Ninghai Lixing Knitwear
Nedover ønsker vi ikke å samarbeide med fabrikker hvor vi har mye under 10 % av den totale produksjonskapasiteten. Vi tror at Stormberg har noe å tilføre mange fabrikker i Kina. Det være seg arbeidsforhold, arbeiderrettigheter, menneskerettigheter og annet. Samtidig har vi mye å lære av våre leverandører. Ved å være en kunde med en viss størrelse vil ha lettere for å ha en god dialog på dette.
Dette er retningslinjer som er lagt inn i vår interne ”Code of Conduct” for hvordan vi skal strebe etter en mer etisk handel. Vi er der ikke enda, og har en utfordring i å følge med på dette, men målsetningen er nå satt som vi kan jobbe etter. Har andre erfaringer på dette så hører jeg gjerne fra dere!
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: etisk handel, kina, rettigheter
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
4. januar 2010
Vi her i Stormberg har i årevis prøvd å få stadig større gjennomslag for en etisk riktig handel hos våre leverandører i Kina. Noen steg videre har vi kommet, men en kan av og til bli noe frustrert over mangel på engasjement og forståelse for etisk handel og samfunnsansvar hos våre venner i Øst. Men så var det problemstillingen med å se flisen i sin brors øye, og ikke bjelken i sitt eget.
Her i Norge setter vi oss fort opp på vår høye hest og proklamerer at vi har patent på både etikk og samfunnsansvar. Det må vi slutte med. Forskning viser nemlig at holdningene til samfunnsansvar hos norske bedriftsledere ikke er særlig bedre enn hos kinesiske bedriftsledere. Medarbeidernes ve og vel er ofte ikke høyere på agendaen her på berget enn på tekstilbedrifter i Kina.
Bildet er fra Kalida Clothing Factory i Ningbo.
Mens norske bedriftsledere la mer vekt på menneskerettigheter enn sine kinesiske kolleger ifølge en forskningsrapporten fra UiS, så var de kinesiske mer bevisste på samfunnsansvar som satsingsområde. Interessant er det at det å begrense miljøskader faktisk er noe både norske og kinesiske er enige om er viktig. Etisk handel og samfunnsansvar blir nok definert litt forkskjellig av og til, men engasjementet er der.
Etter at jeg har jobbet med etisk handel i snart ett år her i Stormberg har jeg sett at mye av forbedringspotesialet i dette arbeidet ligger i egen organisasjon og hvordan vi gjør saker og ting. Nå tror jeg absolutt at vi i Norge har noe å lære våre kinesiske samarbeidspartnere, men når verdens eldste eksisterende sivilisasjon sier og gjør noe så kan det være lurt å lytte og se, og i mange tilfeller, også lære.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: etisk handel, kina, samfunnsansvar, etikk
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
1. oktober 2009
Hvordan er tilstanden hos arbeidere i et land som er verdensmestere i dødsstraff, holder en 72. plass på verdens korrupsjonsliste og stadig kjenner gufset av formann Maos brutale styre? Forventningene burde ikke være skyhøye når en drar på en besøksrunde hos et utvalg av fabrikker og leverandører.
Jeg er nå vel tilbake etter en rekke fabrikkbesøk på sørøstkysten av Kina og inntrykkene fra fabrikkene sitter enda frisk i minnet. Som jeg har nevnt tidligere så er det flere ting å sette fingeren på, men helhetsinntrykket av fabrikkene er positivt. Fabrikkene har ulik størrelse og karakter, men har også en del fellestrekk som viser at de ikke reflekterer de grelle bildet mange av oss har av arbeidsforholdene i Kina.
Stemningen er hektisk, men stort sett positiv. Ofte spilles det musikk over høytaleranlegget mens symaskinene går på full pedal og de ler litt av den høye hvite mann som er innom for å se. Det klippes, sys, trykkes og pakkes i et imponerende tempo. Temperaturen er i overkant høy for en nordboer noen breddegrader syd for sitt rette element. Vifter og airconditionen jobber på spreng for å gjøre det så komfortabelt som mulig for de som sitter og syr.
Jeg har generelt stor tro på førsteinntrykk. I møte med fabrikkene, de som driver og de som syr og sjauer har disse i hovedsak vært gode. Ved de få tilfellene hvor førsteinntrykket har vært under pari så har det da også endt med at vi har gått i dialog med ledelsen for forbedringer. I tillegg kommer det generelle påtrykket på etisk handel og gode arbeidsforhold. Flere og flere ser at dette vises på bunnlinjen. Uten skikkelig betaling og behandling beholder de ikke habil arbeidskraft. Kvaliteten på produkt og levering blir deretter og kunder forsvinner. God etikk er i ferd med å bli god butikk.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg
Les mer om: etisk handel, kina
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
22. september 2009
I skrivende stund befinner jeg meg i Kina. Sammen med en kollega prøver vi å finne løsninger. Å handle med Kina innebærer en rekke utfordringer på både kinesisk og norsk side. Det er utfordringer med kultur, kommunikasjon, etikk, miljø, smak, behag og en hel del saker og ting jeg fortsatt prøver å få hodet rundt. Noen svar har vi fått, og nye spørsmål har oppstått.
Reisen startet i Shanghai og skal etter planen ende i Guangzhou før jeg setter kursen hjemover igjen. Målet med reisen er å møte med leverandører, agenter, og fabrikker som jobber for Stormberg og prøve å finne løsninger på utfordringer i samarbeidet vårt. Som CR Ansvarlig blir det et spesielt fokus på etiske og miljømessige utfordringer. Noen vil kanskje kalle det inspeksjon, men det er i realiteten en jakt etter løsninger.
Joda, man trenger ikke vekttall i HMS for å se at det mangler ett og annet av skilting og førstehjelpsutstyr i noen av fabrikklokalene. Og fagorganiseringen er jo sterkt begrenset i Midtens Rike og så videre. Men totalt sett er de besøkte fabrikkene betydelige bedre enn det bildet som ofte blir tegnet av uverdige forhold i lavkostland. Og ganske mange av de utfordringene som ligger der kan påvirkes av oss; kunden i høykostland.
Ingen av fabrikkene oppfyller Stormbergs etiske retningslinjer hundre prosent. Grunnene til det er mange, men uvitenhet er ofte et nøkkelord. Løsningen ligger derfor i mange tilfeller i kommunikasjon og vilje til endring. Kan Stormberg endre sine innkjøpsrutiner for å skape mer forutsigbarhet? Hva kan fabrikken gjøre for å gjøre kantineforholdene for de ansatte mer trivelige?
Det er utrolig spennende å høre leverandørens perspektiv på saker vi sliter med og oppdager på besøkene. Selv om Stormberg er en liten kunde i den store sammenhengen så er det hyggelig å registrere at vi nyter respekt og blir lyttet til på grunn at vårt fokus på aspekter som går utover profitt og design. Og nettopp fokus på disse problemstillingene er nok hovedoverskriften på løsningene som er funnet. Tror fortsatt vi kan gjøre verden litt bedre!
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg
Les mer om: kina, etisk handel
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
13. juli 2009
Gro Harlem Brundtland har sagt at ”Alt henger sammen med alt”. Alle teoriene om finanskrisens årsaker viser at dette også gjelder for denne krisen. Og nå bekrefter finanskrisens konsekvenser igjen at vi lever i en sammensatt og kompleks global landsby.
Det kommunistiske Kina prøver etter beste evne å holde konsekvensene i sjakk og resten av verden utenfor. Opptøyene i Xinjiang er et utslag av sosial uro som følge av forskjellsbehandling og lite fordelaktig fordeling av ressurser mellom kinesiske folkegrupper. De demokratiske mangler som den eventyrlige økonomiske veksten til nå i stor grad har greid å kompensere for, er i ferd med å komme til overflaten.
Tekstilindustrien som en arbeidsintensiv industri, merker i stor grad konsekvensene av finanskrisen. Nylig hadde Stormberg besøk av representanter fra en av våre Kina produsenter. De antok at nærmere 20 % av tekstilfabrikkene i den provinsen de holder til i, Jiangsu, hadde gått konkurs som følge av finanskrisen. Mens arbeidsledigheten totalt i urbane områder nærmer seg 5 %, er den på landsbygda nærmere 20 %.
Arbeidsledighet er et onde i seg selv og gir seg mange utslag. Sammen med regionale forskjeller og gamle konflikter som lurer under overflaten, kan dette bli en eksplosiv miks å håndtere for kinesiske myndigheter.
Et ettpartisystem vil aldri bli stabilt siden det mangler legitimitet, men den kinesiske regjeringen har lang erfaring med å slå ned, kontrollere og isolere konflikter internt.
Kanskje finanskrisens forlengede arm i en stadig mer globalisert verden kan være det som skal til for å åpne Kina?
---
Se også bloggposten "Kostbare opptøyer i Kina", og debatten den har skapt.
Les mer om: finanskrisen, arbeidsledighet, kina
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
8. juli 2009
I gårsdagens bloggpost fortalte jeg om SOS barnebyen i Urumqui som vi har samarbeidet med siden 2002, og at vi var urolige for situasjonen til de omkring 130 barna som bor der.
Vi hadde ikke fått svar på status til barna under opptøyene i området, men Stormberg har nå fått mail fra SOS barnebyer med informasjon om at barna ikke er blitt rammet av opptøyene i Xinjiang provinsen.
Utdrag fra mailen mottatt fra SOS barnebyer: Etter samtale med barnebyen, har vi blitt gjort oppmerksom på at barnebyen ligger tilstrekkelig langt unna opptøyene til at den ikke er berørt, og heller ikke i fare slik situasjonen nå ligger an. Generelt er det slik at barnebyene skjermes i slike konflikter, i og med at vi legger stor vekt på nøytralitet og god kontakt med alle lag av lokalbefolkningen der vi har barnebyer.
Her ser du 7 år gamle Yu Yungfeng. Ett av de foreldreløse barna som bor i denne SOS barnebyen.
Selv om vi i denne omgangen puster lettet ut på vegne av SOS barna, så er vi på ingen måte beroliget. Opptøyene i nordvest Kina gir all grunn til bekymring.
Se også bloggposten Kostbare opptøyer i Kina.
Les mer om: kina, opptøyer, xinjiang, sos barnebyer
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
7. juli 2009
Opptøyene i den nordvestlige provinsen Xinjiang koster dyrt. Hvor mange mennesker som har betalt med livet er usikkert, men noe i nærheten av 200 er sannsynligvis ikke overdrevet. Over 1000 personer er skadet i møtet med opprørspolitiet.
Kommunikasjonslinjene med omverden blir sabotert etter beste evne av kinesiske myndigheter og gjør det vanskelig å få et reelt bilde av situasjonen.
Minoritetsbefolkningen i Kina, uigurene, har i lang tid følt seg undertrykt av majoritetsbefolkningen, han-kineserne. Mange uigurer har blitt arrestert, og grepet fra myndighetenes side har generelt blitt strammere siden opptøyene i forbindelse med Tibet i fjor. Beskyldninger om terrorisme og separatisme er grunnlaget for de sterke virkemidlene for å slå ned opptøyene.
Stormberg har siden 2002 samarbeidet med SOS barnebyer og hatt et delfinansieringsansvar for deres barneby i Urumqui, som ligger i den provinsen hvor det nå er opptøyer.
Vi følger derfor utviklingen tett og er bekymret for situasjonen til de rundt 130 barna som bor der. Vi har tatt kontakt med SOS barnebyer for å få en statusrapport, men det har foreløpig ikke lyktes å få noe informasjon fra barnebyen.
Urolighetene som nå pågår i norvest Kina viser at den kinesiske mangelen på demokrati, respekt for menneskerettigheter og siste periodes mangel på sunn økonomisk vekst, kan gi katastrofale følger.
Jeg skrev tidligere i år på denne bloggen: Klarer ikke verdenssamfunnet raskt å bidra til en sunn økonomisk vekst i Kina, er faren for sosial opprør faretruende nær. Det vil ramme oss alle.
Vi er nå meget urolige for situasjonen. Vil opptøyene spre seg til andre deler av Kina, og hvor mange flere mennesker vil bli drept og skadet?
Kommunikasjonens og globaliseringens makt og påvirkningsevne blir bekjempet etter beste evne fra kinesisk side, men stadig lykkes mennesker med å få ut viktig informasjon via Twitter, Facebook, telekom og andre medier.
Les mer om: kina, opptøyer, xinjiang, sos barnebyer
Si din mening (14)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
21. april 2009
Begrepet minstelønn er mye brukt av foretak som har, eller prøver å ha et fokus på etisk handel. Det offisielle minstemålet for lønn i lavkostland er for lite å leve av for en gjennomsnittelig familie. Det må betales en lønn folk kan leve av. Men hva betyr egentlig levelønn?
Levelønn er lønn som dekker de grunnleggende behov en familie har slik som mat, rent vann, husrom, klær, utdanning for barna, grunnleggende helsestell og mulighet til sparing eller takle uforutsette utgifter.
Siden gapet mellom minstelønn og faktisk lønn er såpass graverende er det ikke nok og bare å oppfordre til bot og bedring. Konkrete krav må stilles, både til egen virksomhet og policy og til produsent og leverandør
Et levelønnsprinsipp innebærer for Stormbergs del at egen praksis og policy skal merkes hos syersken ved fabrikken i Kina. Økte priser SKAL bidra til økt lønn til de som jobber på gulvet og ikke bare til fetere lederlønninger. Lønnen skal være fair. En lønn som ikke gir grunnlag for et verdig liv er ikke fair.
Det norske tekstilmarkedet, med Varner-Gruppen, HM og Voice Norge i spissen, var i 2007 på NOK 24,5 mrd. Resultatgraden for de største aktørene var på over 10 %. De har råd til å betale en lønn som fabrikkarbeiderne kan leve av, men de gjør det ikke.
Hva tror du må til for at Varnergruppen, HM og de andre store aktørene skal betale en rettferdig lønn til fabrikkarbeidere i lavkostland?
Les mer om: levelønn, kina, etisk handel, stormberg
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post