8. april 2010
Klimatoppmøtet i København i fjor blir av mange omdømt fra COP-15 til FLOPP-15. Selv om det skjedde mye positivt på toppmøtet så floppet det i forhold til målsetningen om en bindende klimaavtale. I slutten av dette året får verdens ledere en ny sjanse i Mexico til å få dette til, bremse klimaendringene og gjenopprette noe av integriteten.
At det i det hele tatt blir et nytt toppmøte i Mexico allerede i år er positivt. Det betyr at verdens ledere mener det som skjedde i København er verdt å bygge videre på. En bindende avtale er dermed igjen innen rekkevidde, men da må det gjøres en ryddejobb i forkant. Kaoset som oppstod i København og forvirringen om hva som egentlig ble utfallet kan også hindre Mexicotoppmøtet i å bli suksess.
Mye av løsningen ligger i statslederes og politikeres vilje til å gå foran og vise at de mener alvor. Gjør de det så vil det være lettere for folk flest å forstå at dette er viktig og derfor få et sterkere trykk nedefra. Her gjelder også ledernes ledere (les: USA, Kina m. fl.). Barack Obama og Wen Jiabao sitter på store deler av løsningen og vil få med seg mange u-land og i-land om de greier å nærme seg hverandre.
”Nå eller aldri” ble sagt i forkant av COP-15. Hva bør sies i forkant av toppmøtet i Mexico? ”Aldri” er vel strengt tatt ikke noe alternativ. 2009 tikket inn som det nest varmeste året på jorden siden målingene startet. Det er faktum for både klimaskeptikere og klimaforkjempere. Jorda greier seg nok greit, men vår sivilisasjon står i fare om ikke Mexicotoppmøtet blir den suksessen verdens oljekarteller frykter.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: cop-15, klimakrisen, mexico, oljekartell
Si din mening (7)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
6. januar 2010
Etter det som må betegnes som en skuffende klimaavtale i København, vil det være viktigere enn noen gang å ha fokus på klimaløsningene.
Jeg føler meg overbevist om at politikerne til slutt vil våge å fatte de nødvendige avgjørelsene, men jo lenger tid det tar, jo mer avhengige er vi av at klimaløsningene er mange, fleksible og effektive.
Besøket mitt på Bellona sin paviljong på Rådhusplassen i København var i så måte oppmuntrende og meget interessant. Her presenterte de nemlig de 101Solutions.
Her kan du se en samtale jeg hadde med Bellona sin nestleder Marius Holm om fokuset på klimaløsningene.
Se også bloggposten: En lenger vei å gå
Les mer om: cop-15, klimakrisen, bellona, københavn
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
29. desember 2009
Fra en tidligere dyster spådom om en halv meters økning av havnivået på grunn av issmelting antas det i ny rapport at dette blir 100 % mer dramatisk. Én meter, og i verste fall halvannen meter, antas havet å stige innen 2100. Det betyr at isen i Arktis, Antarktis, Grønland, Himalaya kan bli mer eller mindre historie.
Rapporten som ble presentert av verdens fremste is- og klimaforskere i København drar prognosene fra dramatisk til verre. Smelting av de store fastlandsisene er de som i hovedsak forårsaker havstigningen. Dette er jo i seg selv dramatisk, men de videre konsekvensene for menneskene som lever i områder som vil stå under vann kan være fatale.
"Save the bears" by azrainman. Tilgjengelig under CC Licence 2.0.
Jeg har tidligere blogget om hvor ulike forutsetninger verdens beboere har å møte klimaendringene med. De nye prognosene lysner ikke akkurat situasjonen til de mange av verdens fattigste som bor i utsatte områder ned mot havnivå. Samtidig vil en meter økning av havnivået føre til en såpass stor endring for veldig mange mennesker at ringvirkningene blir større og videre.
Det er interessant å merke seg at disse prognosene ikke baserer seg på beregninger av temperaturøkninger, men på fysiske målinger av isutviklingen. Spørsmålet er om vi og verdens ledere er i stand til å ta en slik rapport inn over seg. Københavnavtalen tyder ikke på det.
Dette er dramatisk. Nesten en surrealistisk tanke å tenke.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Se også bloggposten: En lenger vei å gå.
Les mer om: klimakrisen, cop-15, akrtis
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
18. desember 2009
Jeg har nettopp hørt Obama sin tale sent fredag kveld. Presidenten er klar på at det fortsatt er en lang vei å gå. Det har han utvilsomt rett i. Spørsmålet er om vi nå faktisk har en lenger vei å gå enn vi trodde før klimatoppmøtet startet...
Den såkalte 25-landsgruppa ble i sluttfasen enig om en klimaavtale i København. En avtale er bedre enn ingen avtale, men er Københavnavtalen god nok?
Vi får en klimaavtale fra Københavntoppmøtet som ikke er juridisk bindende. Avtalen stadfester målet om at den globale oppvarmingen ikke skal overskride 2 grader, men det er ikke oppnådd enighet om hvilke tiltak og utslippskutt som skal iverksettes for å nå målet om maks 2 grader. Københavnavtalen er åpenbart ikke god nok, og langt fra det vi hadde grunn til å håpe på.
Kyotoavtalen var en juridisk bindende avtalen. Målene og forpliktelsene i Kyoto avtalen er ikke oppnådd. Københavnavtalen blir ikke engang en juridisk bindende avtale, og da er det vanskelig å skulle se at landene vil føle seg mer forpliktet til å følge opp målsettingen angitt her.
It's a long way... by Gerrit Wenz. Tilgjengelig under CC License 2.0.
Obama var i kveld klar på at det ikke var oppnådd enighet om hvilke tiltak som skal iverksettes for å nå målet om begrensing av den globale oppvarmingen. Presidenten lener seg på vitenskapen og sier at verden trenger teknologisk gjennombrudd for å nå målet om maks 2 graders global oppvarming. Dette er ansvarsfraskrivelse fra verdens mektigste mann. En tåkelegging for å bortforklare de åpenbare svakhetene med avtalen, og det faktum at de ikke klarte å bli enig om forpliktende tiltak.
Det er i dag teknologi tilgjengelig som kan begrense den globale oppvarmingen. Finanskrisen og påfølgende gigantiske krisepakker fra blant annet USA, viser at det også er penger tilgjengelig når viljen er tilstrekkelig.
Verden er ikke avhengig av nye teknologiske gjennombrudd for å begrense den globale oppvarmingen. Verden er avhengig av politiske ledere som våger å gå foran og ta upopulære, men nødvendige avgjørelser. Avgjørelser som blant annet innebærer at det må bli dyrere for forbrukere og virksomheter å forurense, og billigere å velge miljøvennlige produkter og tjenester.
Verden har nødvendig teknologi og kapital for å begrense den globale oppvarmingen, men Københavnavtalen har vist at vi foreløpig ikke har ledere som har vilje til å bli enige om hvem som skal ta regningen og belastningen.
Den svake avtalen i København innebærer at det vil ta lenger tid før tilstrekkelige utslippskutt iverksettes. Den globale oppvarmingen vil fortsette, og det vil bli enda vanskeligere å redusere skadevirkningene av den globale oppvarmingen.
Noen mener København er et skritt i riktig retning. Det hjelper lite når veien nettopp er blitt så mye lenger å gå.
***
Se også bloggposten: Dødsfelle.
Les mer om: klimaavtale, cop-15, rettferdig
Si din mening (9)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
17. desember 2009
Nyhetsstrømmen fra København synes som en endeløs rekke av negativitet. Demonstrasjoner, arrestasjoner, krig i gatene, sammenbrudd i forhandlingene, diktatordikt osv.
Ledere og forhandlere fra alle verdensdeler gir uttrykk for at de ønsker en effektiv klimaavtale som kan begrense skadevirkningene av den globale oppvarmingen, men det synes umulig å bli enig om hvem som skal betale prisen og ta hovedbelastningen.
For hver dag toppmøtets forhandlingsslutt nærmer seg, så virker det som om klimatoppmøtets nederlag blir mer og mer realistisk. Men dette er ikke tiden for nederlag. Verdens ledere må bli enige. Og de må bli enige nå.
Som Desmond Tutu sa når jeg hørte han i København på søndag: Vi trenger en juridisk bindende avtale i København - enten blir vi alle vinnere eller så blir vi alle tapere.
Etter Desmond Tutu sin appell, kom et rockeband på scenen. 78 åringen var i kjempeform og kom ut igjen på scenen for å danse sammen med bandet. Her kan du se hvordan det så ut fra min plass bak i folkemengden. Du ser den dansende erkebiskopen i høyre bildekant.
Jeg velger å la meg smitte av tidligere fredsprisvinner Desmond Tutu sin optimisme og glede, og jeg fortsetter å tro på en effektiv, rettferdig og bindende klimaavtale i København.
Les mer om: cop-15, rettferdig, københavn
Si din mening (8)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
16. desember 2009
Det var masse mennesker og et yrende liv da jeg ankom København sentrum. Flere tusen var samlet i den folkemengden jeg var i, men i motsetning til det inntrykket jeg fikk når jeg lastet ned siste nytt fra norske nettaviser, så var de sentrumsområdene jeg var i, preget av rolige demonstrasjoner og markeringer. Mye synlig politi bidro godt til det.
Grimstad TenSing kor, for anledningen i klimanøytrale Stormbergjakker, holdt varmen med sang og dans på Rådhusplassen.
Som seg hør og bør på denne tiden, var det plassert et stort juletre på Rådhusplassen i København. Dette juletreet skulle man ikke gå rundt, men derimot sykle rundt. I god klimatoppmøteånd gav syklene energi til lysene på juletreet.
Se også bloggposten: Dødsfelle.
Les mer om: cop-15, rettferdig, klimaseilas, københavn
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
15. desember 2009
Da Klimaseilasen la til kai i København, kom miljøvernminister Erik Solheim og representanter for FN ombord. Kravet fra de 1200 nordmennene på dekk om at det nå må inngås en forpliktende, effektiv og rettferdig klimaavtale, ble overlevert.
Flere hundre mennesker var utstyrt med dommerklubbe, og protestsang var innøvd under overfarten. Alle Norges biskoper, mange prester, medlemmer i Changemaker, Fremtiden i våre hender, unge og gamle stod sammen på dekk for å synge ut om hva vi mener.
Jeg stod midt i folkemengden. Her kan du se den klare beskjeden Erik Solheim & Co fikk da de kom opp på dekk:
Øyvind "Elg" Elgenes hadde skrevet en egen sang for anledningen, som ble fremført etter at talene og appellene var fremført. Her kan du høre hvordan det artet seg når noen hunder mennesker slo på dommerklubbene og Elg dro i gang "Climate Justice" låten:
Tiden er inne for endring. Som FNs klimasjef Yvo de Boer sa på søndag: "Vi har 1 sjanse til å få til dette, og det er København".
Endringene som må komme innebærer at gamle måter å leve på, drive virksomheter på og lede land på må revurderes. Kanskje er det ikke lenger riktig å spise rødt kjøtt, kanskje er det ikke lenger riktig å fylle postkassene med adressert og uadressert reklame, og kanskje er det ikke lenger riktig å reise med privatfly når statsledere skal på tur utenlands.
Se også bloggposten: På med prislappen.
Les mer om: klimaseilas, cop-15, rettferdig
Si din mening (9)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
14. desember 2009
Det var en morgen full av forventninger. Klimaseilasen med 1200 nordmenn ombord nærmet seg København. Mens sentrum har vært preget av demonstrasjoner, var havet utenfor København stille, vakkert og fredfylt.
Urolighetene i sentrum forteller imidlertid mer om fremtiden enn havet gjorde denne morgenen. Det tilsynelatende fredfylte havet vil om noen få tiår bli en rennende dødsfelle for millioner av mennesker. På grunn av klimakrisen og den globale oppvarmingen stiger allerede havet. Det er beregnet at for hver centimeter havet stiger, så vil 1 million mennesker bli drevet på flukt.
Norske kystbyer som Bergen vil oppleve at deler av byen vil bli liggende under havoverflaten. Land som Nederland vil kunne oppleve at størstedelen av landet vil ligge under havoverflaten om få tiår.
Land som Norge og Nederland har imidlertid kapital og kunnskap til i en viss grad å kunne beskytte seg mot havet som stiger. Lang verre blir det for utviklingsland å få samme beskyttelse. Spesielt alvorlig er det i lavtliggende land som Bangladesh og Tuvalu. Flere tusen øyer rundt om i verden vil helt forsvinne når effekten av den globale oppvarmingen for alvor setter inn.
I dag legger Støre og Gore frem en ny rapport som viser at havet vil kunne stige dobbelt så mye som tidligere antatt. Samtidig går klimaforhandlingene i København inn i den siste og avgjørende uken.
Her kan du se hvordan det artet seg på dekket noen få minutter før Klimaseilasen la til kai i København. Protestsangen, skrevet spesielt for anledningen av Øyvind "Elg" Elgenes, ble øvd inn.
Alle landets biskoper, medlemmer av Changemaker, Fremtiden i våre hender, Kirkens Nødhjelp, unge og gamle klimaengasjerte mennesker gjorde oss klare for å ta imot miljøvernminister Erik Solheim og representanter fra FN som skulle komme ombord da skipet la til hai. Kravet om at det nå må inngås en forpliktende, effektiv og rettferdig klimaavtale, skulle overleveres.
Se også bloggposten: På med prislappen.
Les mer om: cop-15, havet, klimakrisen, klimaseilas, københavn
Si din mening (6)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
13. desember 2009
I bloggende stund sitter jeg i København. I formiddag hørte jeg på tidligere fredsprisvinner Desmond Tutu sin appell på Rådhusplassen. Han sa blant annet at utviklingsland må få mulighet til vekst og velstandsutvikling, men at veksten ikke kan skje på samme klimaskadelige måte som tilfellet har vært i de rike, vestlige landene.
Her er Desmond Tutu inne på et viktig poeng. Ut fra et rettferdighetshensyn så må utviklingsland gis mulighet til velstandsvekst. De rike landene, som har hovedansvaret for den klimakrisen verden nå opplever, må ta hovedregningen for å rydde opp i galskapen.
You, yes, YOU by iLikespoons. Tilgjengelig under CC BY 2.0 Lisens
Tiden er inne for å få prislappen frem på CO2 og klimagassutslipp. Et prinsipp de fleste er enig i, er at forurenser skal betale. Dersom en virksomhet slipper ut kjemikaler i en fjord, så er det bedriften som har ansvar for å rense og betale kostnadene knyttet til skadevirkningene. Det tar vi som en selvfølge. Hvorfor er det da slik at alle kan slippe ut klimagasser uten at det skal koste noe særlig?
Den norske CO2 avgiften bør økes, og det bør innføres en global CO2 avgift som setter en prislapp på klimagassutslippene. Dersom klimakostnaden ble lagt inn på produkter og tjenester, ville forbruket bli dreid i mer klimavennlig retning.
Avgifter, kvotesalg osv, ville samtidig generere enorme inntekter som kunne brukes i finansiering av klimaprosjekter som er lønnsomme for miljøet, men som økonomisk sett ikke er lønnsomme og som derfor ikke vil kunne realiseres uten særskilt finansiering.
Forbruk og investeringer må dreies i klimavennlig retning. Vi har ikke noe annet valg. Den gode nyheten er at det fullt mulig å få til, men det vil koste. De varer og tjenester som medfører store klimagassutslipp vil bli dyrere.
En grønn og klimavennlig vekst innebærer at det må bli lettere og billiger å velge miljøvennlige produkter og løsninger, og det må bli dyrere å velge forurensende produkter og løsninger. Det må kort og godt bli billigere å være miljøvennlig og dyrere å forurense.
De fleste vil være enige i et slikt prinsipp. Men er vi fortsatt enige når en slik omlegging til mer klimavennlig forbruk betyr at det blir dyrere å kjøpe bensin, strøm og rødt kjøtt?
Les mer om: cop-15, rettferdig, klimaseilas, københavn
Si din mening (7)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
12. desember 2009
Den første dagen av Klimaseilasen til København og COP15 er i ferd med å gå mot slutten. Det har vært en spennende og lærerik dag.
Tidligere i kveld var jeg i en halvannen time lang klimadebatt med leder av Framtiden i våre hender, Arild Hermstad, og professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Arild Vatn. To kunnskapsrike og interessante mennesker. Selv om temaet vi diskuterte var likt, hadde vi forskjellige innfallsvinkel og veldig forskjellig ståsted. En spennende miks.
Noe av det jeg var opptatt av, er at det må være fokus på mulighetene, det personlige ansvaret og at man må gå fra ord til handling. Spørre seg selv om hva jeg, firmaet jeg jobber i og organisasjonen jeg er medlem av, kan gjøre for å redusere skadevirkningene av den globale oppvarmingen. Og handle ut fra det.
I tillegg må alle som kan, si klart ifra til politikerne og de som forhandler i København, om at tiden nå er overmoden for at det inngås en bindende, effektiv og rettferdig klimaavtale.
Flooding through streets of copenhagen by ronniehall. Tilgjengelig under CC BY 2.0 Lisens
Nå som forhandlerne har lagt bak seg den første uken med klimaforhandlinger, ser ikke en avtale til å være kommet noe nærmere. Det er stor usikkerhet knyttet til om toppmøtet i det hele tatt vil resultere i en reell avtale.
Holdningen til de på Klimaseilasen synes klar, men det hjelper lite hva vi som sitter behagelig langt fra forhandlingsbordet mener. Det viktige er hva klimaforhandlerne og store land som Kina, USA, India og Brasil kommer frem til. Våger beslutningstakerne å ta de nødvendige avgjørelsene i København?
Vi får svaret om noen dager. I mellomtiden har jeg en følelse av at vi seiler i motvind fra nord.
Les mer om: cop-15, rettferdig, klimaseilas, københavn
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
12. desember 2009
Det er ikke lenger noe tvil om at den globale oppvarmingen er i gang. I store deler av verden begynner vi allerede å se konsekvensene i form av mer ekstremvær, lengre tørkeperioder og oversvømmelser.
I 2008 var det omkring 20 millioner klimaflyktninger i verden, og i løpet av noen tiår vil antall klimaflyktninger kunne vokse til flere hundre millioner.
Klimakrisen krever endring, og den krever praktisk handling. Det er brukt mange ord på å beskrive klimakrisen. Fokus fremover må være praktisk handling for å redusere skadevirkningene av klimakrisen. Og næringslivet må ta sin del av ansvaret for å redusere den globale oppvarmingen.
I Klimahandlingsplanen Stormberg utarbeidet for et par år siden, og som revideres flere ganger årlig, har vi beskrevet de konkrete tiltakene som vi jobber med for å redusere vårt klimaavtrykk.
På rask en tur innom Konseptbutikken vår i Oslo, på vei til Klimaseilasen med kurs for København og COP 15, kan du høre meg fortelle om en helt ny og praktisk endring Stormberg gjør fra nyttår blant annet for å redusere vårt klimaavtrykk. Denne endringen er besluttet for kort tid siden, og har frem til nå ikke vært kjent.
Les mer om: cop-15, konseptbutikk, klimaseilas, københavn
Si din mening (1)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
12. desember 2009
Første reiseetappe til København og COP15 startet tidlig lørdag morgen på togstasjonen. Med Rod Stewart og Sailing som dukket opp på iPoden var stemningen satt for dagen.
Når jeg skriver denne bloggposten sitter jeg på en humpete tog til hovedstaden og Klimaseilasen til København. Framtiden i våre hender og Kirkens Nødhjelp har tatt initiativ til Klimaseilasen, som blir Norges største klimamarkering i forbindelse med COP 15.
Jeg har brukt et par timer av togturen til å gjøre de siste forberedelsene til klimasamtalen jeg skal være med på ombord sammen med leder av Framtiden i våre hender, Arild Hermstad, og professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Arild Vatn.
Temaet klimasamtalen skal dreie seg om er "Må vi skape et nytt økonomisk system for å løse klimakrisen?". Et spennende utgangspunkt for den som skal representere næringslivet blant de tre:-)
Mens bloggposten gjøres ferdig leser jeg på VGnett at det er på plass over 50 000 klimademonstranter i København sentrum i dag. Et godt tegn på det folkelige engasjementet for det som kan bli vår tids viktigste klimatoppmøte.
Les mer om: cop-15, klimaseilas, tog, københavn
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
10. desember 2009
Jeg sitter og reflekterer litt over gårsdagens Fashion Summit i København. Hva kan klesbransjen gjøre for klimaet? Hva tenker de virkelig store aktørene om samfunnsansvar, klimautfordringen og klesbransjen rolle i det hele? Det ble en interessant konferanse om interessante tema i en by som sydet av en miks av julestemning og klimaspørsmål.
Her var alt fra gigantiske Levi Strauss & Co og Gucci til lille Stormberg. Dessverre var ikke den geografiske spredningen på talere og deltakere like bra. Med den leverandørkjeden de fleste klesprodusenter har så er det viktig at utviklingslandene involvert er på banen og bidrar. Etter selv å ha besøkt leverandørene våre i Kina har jeg selv fått bekreftet at innspill fra tidlig i leverandørkjeden er viktig for å komme noen miljøvennlige hakk videre. Perspektivet fra sør fikk vi dessverre ikke.
Om deler av løsningen på redusert karbonavtrykk blir at vi blir gående i skjorter av strie og bukser av kaffigrut spørs kanskje, men alternativer til dagens bomullsdominerte kolleksjoner er nok en stor del av løsningen. Vi trenger ikke gå lenger enn å se på eget klimaregnskap for å se at dette setter et solid karbonavtrykk. Dette var også et av hovedtemaene på konferansen. Noen konkrete nyvinninger ble i liten grad nevnt, men fokuset var der. Og designkonkurransen hvor Kronprinsesse Mary av Danmark delte ut pris var basert på økologiske og/eller gjenbrukte tekstiler.
Noe av hovedbudskapet ble til slutt at det må være en helhjertet satsing på samfunnsansvar. Det innebærer en bærekraftig motebransje en bærekraftig mote. Bærekraftig mote må ikke være et alternativ, men moten selv. Samtidig må ting være enkelt og håndgripelig. Det ble etterlyst et ”bærekraft leksikon” som satte enkle standarder og definisjoner på hva som menes med bærekraftig mote. Kort og enkelt. Kunden gidder ikke lese en bok av en hang-tag.
Konklusjonen ble vel ingen fasit er på plass, men slagordet ”fashion takes action” ble tilsynelatende tatt seriøst av flere store motehus og andre aktører i bransjen. En god start. Så må vi i Stormberg gjøre vårt og kommunisere det ut til både kunder og leverandører; hva og hvem står bak den jakka og den fleecegenseren!
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: klimakrisen, cop-15, bomull
Si din mening (2)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
4. desember 2009
Her er jeg på en liten ferjetur i Norge:-) Om noen dager til kan du bli med meg på en ferjetur til utlandet:
Se også gjestebloggposten: Klima(x)
Les mer om: cop-15, kilmakrisen
Si din mening (3)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
2. desember 2009
Håpet om en verdensomspennende og bindende klimaavtale i København kan være i ferd med å renne ut. Selv om bakdøra er åpen mer enn på gløtt, så betyr likevel dette toppmøtet utrolig mye. Obama kommer, Merkel kommer, Sarkozy kommer, Solheim kommer, Bellona kommer, aktivister kommer. Det kommer i det hele tatt en masse mennesker som vil sette fokus på klimautfordringen. Og forhåpentligvis blir det fokus på muligheter i stedet for hindringer.
Det er fort gjort å henge seg på krisemaksimeringen og se alle hindringene som ligger både foran problemet og løsningen. En krisemaksimering kan nok i noen tilfeller være nyttig for å få folk til å våkne og ta tak, men jeg har i det lengste tro på at det er løsningsorienteringen som driver verden fremover. Det kan også klimadebatten ta til seg. Klimautfordringen er her. Hvilke muligheter gir det oss?
On top of the world av Collin Key. Tilgjengeling under CC by 2.0 lisens.
Uansett utfall i København og eventuelle påfølgende forhandlinger i 2010 så vil vi se en forandring i klimaet. Små eller store. Dette gir oss muligheter som ikke tidligere har vært der. Og ikke minst muligheten til å tenke nytt. Mennesket er nå en gang skrudd sammen slik at det er nøden som lærer naken kvinne å spinne. Nå må noe skje, og nå vil noe skje.
Dessverre gjør den skjeve fordelingen på jorden at vi har ulike ressurser å sette inn i disse mulighetene. Mange mennesker kommer materialistisk sett veldig mye dårligere ut av det enn andre. Dette er en utfordring i seg selv. Både for vi som har og de som ikke har. Men vi har alle evner og talenter med en utrolig kapasitet om den blir sluppet løs. Og den kraften må brukes på mulighetene. Klimamulighetene.
Les mer om: klimakrise, cop-15, muligheter
Si din mening (4)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
23. november 2009
Stormberg har gjort det. Faktisk har nærmere fire hundre tusen gjort det. Vi har signert FNs underskriftskampanje inn mot klimatoppmøtet i København; Seal the Deal. Det er viktig at det brede lag av samfunnet viser sin støtte og oppfordring til det som kan bli en av historiens aller viktigste og mest omfattende avtaler.
Selv om du og jeg kan og bør gjøre vårt for å støtte en solid avtale og ta vår del av ansvaret i den, så er det nå en gang slik at det er våre nasjonale ledere som har ansvaret for å sette signaturen og sette den ut i live. Ansvaret og konsekvensene forbundet med å signere, eventuelt ikke signere, er formidable. Det er tid for signering av Seal the Real Deal.
Norge får i mange internasjonale fora skryt og anerkjennelse for sitt arbeid for klima og miljø. Det kan nok være mer eller mindre fortjent i en del sammenhenger, og det sier kanskje mer om de som ser opp til Norge enn det Norge egentlig gjør på miljøområdet.
Den norske regjeringens oppvarming til klimatoppmøtet ved å innføre avgift på biodiesel, kan på mange måter sammenlignes med idrettutøvere som røyker rullings før konkurranse. Det blir veldig feil.
Vi er allerede på ganske tynn is og enkelte er veldig avhengig av at COP-15 munner ut i en avtale som resulterer i en verdensomspennende dugnad verden neppe har sett maken til.
Vi blir ofte omtalt som dessertgenerasjonen. Det betyr ikke at skåla skal være slikket når neste generasjon tar over. Selv om håpet om en avtale innen bommen går ned i København 18. desember svinner dag for dag, så har såpass mange sentrale aktører uttalt at dette er the Real Deal, at håpet om at det er noe igjen til våre etterkommere fortsatt lever.
Les mer om: cop-15, klimakrise, seal the deal
Si din mening (12)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
20. november 2009
Thomas Moen har utfordret bloggere til å lage en bloggpost med et bilde av hånden hvor vi skriver et budskap vi vil dele med verden.
Dette er mitt budskap til verden:
Klimatoppmøtet i København i desember, er trolig det viktigste toppmøtet jeg kommer til å oppleve i min tid. Tiden er overmoden for at verdens ledere viser handlekraft i forhold til den globale oppvarmingen.
Her kan du stemme på verden og for klimaet. Vote earth!
Les mer om: vote earth, cop-15, klimakrisen
Si din mening (5)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
19. november 2009
Klimatoppmøtet i København (COP-15) nærmer seg, og i tråd med tidligere spådommer falmer håpet om å få plass en endelig avtale under toppmøtet. Statsminister Jens Stoltenberg innfører avgift på biodiesel og får miljøbevegelsen til å raser, miljøvernminister Erik Solheim sier han føler seg alene når han snakker om klima, og enkelte internasjonale ledere sår tvil om hvorvidt de kommer til å stille på toppmøtet.
Dette er et urovekkende utgangspunkt for vår tids viktigste klimatoppmøte. Ingen av oss har i det lange løp råd til å la dette renne ut i sanden, selv om vi i den vestlige verden på kort sikt står noe bedre rustet til å møte en økt klimakrise.
Store deler av Afrika, Asia og Latin-Amerika vil kunne oppleve en reduksjon i avlingene sine på mellom 20 og 40 prosent ved en temperaturøkning på ”bare” to grader. Landene sør for Sahara vil bli hardest rammet siden produksjonen der i stor grad er regn matet. Disse landene er da også noen av verdens fattigste slik situasjonen er nå. Årsakene til fattigdommen er sammensatt, men mangel på handel med Vesten under rettferdige vilkår er èn av årsakene. Og da i hovedsak med grunnleggende råvarer.
Foto: Kenya... by Zoriah. Tilgjengelig under CC by 3.0 lisens.
FNs generalsekretær har uttalt at det er en grunnleggende forutsetning for matsikkerhet i verden at det er klimasikkerhet. Selv om klimaet har endret seg siden tidenes morgen så har det vært i et tempo som har gitt rom for tilpasning. Nå går det fort og fortere om det ikke kommer på plass en avtale som bremser opp klimaendringene. Vi her oppe i nord kan nok i en periode kjøpe oss ut av enkelte av problemene, men de vil sannsynligvis innhente oss på lengre sikt.
Etterpillet etter COP-15 blir graverende uansett utfall. Over en milliard mennesker på jorden er ifølge verdens matvareprogram (WFP) underernærte. Tusenårsmålet om å halvere andelen av underernærte fra 1990 til 2015 ligger nå langt unna. Andelen fattige økte faktisk i 2008 som følge av økte matvarepriser.
En ond sirkel som raskt spinner videre om ikke verdens ledere vil det annerledes.
Les mer om: cop-15, klimakrise, fattigdom
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post
10. november 2009
I bloggposten ”Skjerp dere” i våres ble det etterlyst vilje og handlekraft for å finne løsninger på klimautfordringen. COP-15 nærmer seg med stormskritt og lobbyvirksomheten går høyt i mange miljø. I hvert fall håper jeg at den gjør det. Spørsmålet er da om beslutningstakerne makter å høre på de som virkelig vil gjøre noe dramatisk bra for klimaet.
For nå åpnes bakdøra på gløtt i COP-15. Det signaliseres nå at det er mer og mer usikkert hvorvidt forhandlingene kommer i land i løpet av den uka toppmøtet varer. Det er først og fremst usikkerheten knyttet til utslippsreduksjonen i industriland og finansieringen av redusert utslippsvekst i utviklingsland som gjør at bakdøra nå settes på gløtt.
Foto: andrewpaulcarr @ flickr.com
Norge ønsker et COP-15.5 i 2010 for å ha en back-up i tilfelle treneringen i København lykkes. Samtidig som Norge kanskje skal ha skryt for alternativ og løsningsorientert tenkning så blir det litt panikkartet å i det hele tatt lansere en bakdør. Dette er en hastesak og bør bli behandlet deretter. Kanskje noe av Vatikanets møtemetoder kan være litt forbilledlig her; møtet varer til en endelig avgjørelse er tatt, og ingen forlater møtet før så er fakta.
Kan initiativer som Global Compact, Seal The Deal, The Copenhagen Communique og andre være tungen på vektskålen? Eller kanskje utstrakt bruk av sosiale medier? Korpset av vaktbikkjer nå i tiden fram mot toppmøtet kan vel neppe bli for stort. Det må skjerpings til i alle ender for å få dette på plass. Nå.
Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Les mer om: cop-15, klimakrisen
Si din mening (0)
Del på
Facebook,
Twitter,
E-post